Taushetsplikten til helsepersonell

[Amanlis]

I sommer var foreldrene mine involvert i en ulykke, og faren min lå på intensivavdelingen på det lokale sykehuset. Der blei vi møtt av et enestående personale, de var helt fantastiske, men i ettertid opplever jeg at en av sykepleierne hilser på meg hvis jeg er f.eks i butikken. Det er forsåvidt hyggelig det, men når hun kommer sammen med andre voksne reagerer jeg. Det er jo da naturlig at de hun går sammen med spør hvem jeg er... Oh hun har jo taushetsplikt.

Hadde det vært en akutt alvorlig sykdom hvor det ikke var skrevet om i aviser, lokale som nasjonale, og lest opp på riksdekkende TV hadde det liksom vært en ting.

Er dette lov?

Yrkesetisk synes jeg det blir helt feil.

Mulig jeg er litt sår, men det burde vel vært slik at det var jeg som hilste først om jeg ville hilse?

[Dagoberta]

Mener å ha hørt at de fleste helsearbeidere følger regelen om at de hilser hvis pasienten/pårørende hilser først, sånn at de vet at det er greit.

Men om det er en formell regel eller en uskreven en som de kan velge om de vil følge, vet jeg ikke :klø:

Jeg synes ihvertfall det er feil å hilse om de ikke vet at de er i orden.

[Gjest gjest1]

Jeg har jobbet i flere år innen attføring, og har selvfølgelig hatt taushetsplikt. Når jeg møter tidligere brukere på gaten lar jeg det være opp til dem om de vil hilse eller ikke. Hilser de så hilser jeg selvfølgelig tilbake, og vil de slå av en liten prat så er det helt i orden. Men det er ikke opp til meg å avgjøre om det er ønskelig med kontakt eller ikke.

[Gjest christineemily]

Har jobbet både på sykehjem og i boliger med psykisk utviklingshemmede, m.m. - derav mange pårørende. Jeg lar alltid det være opp til brukere eller pårørende om de vil hilse! Normal folkeskikk det!

Fastlegen min møter jeg til på til stadighet, han hilser konsekvent ikke. Det ville jeg da sett på som helt unaturlig om han gjorde!

Endret 30. desember 2005 av christineemily

[Gjest vimse]

I mitt arbeid med brukere/pasienter har det også vært denne uskrevne regelen om at vi ikke hilser før brukeren/pasienten har hilst først. Synes det er det mest riktige å gjøre.

[Gjest Dalwhinnie]

Da jeg jobbet i helsevesenet var den uskrevne regelen at evt hilsing var opp til pasienten, noe vil fikk klar beskjed om som studenter. Tok aldri initiativet til å hilse selv.

[Gjest Pecado]

Der jeg jobber vet jeg mange som hilser på pasientene. Men jeg gjør det ikke, dersom de ikke hilser først.

[Gjest Gjest]

Jeg torr kirurgen min ville ha hilst dersom jeg møtte på han, noe annet ville jeg synes var rart, men så har han hatt mye med meg å gjøre også da

Fastlegen min hilser, men han er også kunde hos mamma i hennes butikk.

Sykepleiere jeg har hatt med å gjøre har også hilst.

Så en av legene fra Riksen på Ikea her i høst, han hilste ikke. Vet ikke om han så meg, men...

Selv har jeg også jobbet steder det er taushetsplikt, og jeg har alltid latt det være opp til de om de hilser. Det har de alltid gjort, det er foreldre og barn, ville vært rart om de ikke hilste. Men har jeg sett de først har jeg latt som jeg har vært litt opptatt og så hilst når de har hilst

[c",)]

Jeg jobber som hjelpepleier, og hilser kun på pasienter/ pårørende hvis de først hilser på meg. Tror også at taushetsplikten er noe de fleste overholder.

[Væren]

Jeg trodde også det var en regel at det var opp til de pårørende/pasienten selv å hilse først. Det er nok godt ment, men som du påpeker, så kan det bli et forklaringsproblem hvis man er sammen med andre.

I ytterste konsekvens vil dette jo være et slags brudd på taushetsplikten.

[Gjest gjest1]

Jeg er sykepleier og har jobbet mange steder, både i psykatri og somatikken. Møter mange klienter/brukere/pasienter, men hilser aldri hvis de ikke hilser først. Er jeg sammen med noen når vedkommende hilser sier jeg bare at jeg kjenner personen i jobbsammenheng.

Dette er en vanlig regel som man lærer når man er innenfor helsevesenet.

[Mini_me]

Selv om sykepleieren hilser når hun er sammen med andre, betyr ikke det at hun bryter taushetsplikten..

Er det naturlig å forklare de en er sammen med hvem en hilser på til enhver tid?

[Gjest gjest1]

Er det naturlig å forklare de en er sammen med hvem en hilser på til enhver tid?

←

Når jeg er sammen med folk som kjenner meg godt, er det normalt at de spør hvem det er hvis noen ukjente hilser på meg. Jeg gjør også det når jeg jeg sammen med mine nærmeste.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt problemet om sykepleier,legen,etc.hilser jeg.

Bare hyggelig det.

[Gjest Gjesta]

Jeg ville syns det var rarere om fastlegen min ikke hilste, enn om hun hilste. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å si at det var legen min heller. Og om jeg skulle treffe på psykologen min kunne hun godt hilst, bare koselig det. Om jeg gikk sammen med noen jeg ikke ville skulle vite hvem hun var hadde det da ikke vært noe problem å si at det var en nabo, en fra jobben, en mamma kjente eller hva som helst..............................

[Gjest Gjesta]

Det må da være helt i orden å si hei? Ingen tar skade av at et vennlig menneske signaliserer gjenkjennelse og gjensynsglede.

Om man begynner å snakke om årsaken til at et ansikt er kjent går man imidlertid over streken.

[Gjest Hippopotamus]

Jeg jobbet på sykehjem i mange år, og pleide ikke å hilse på pårørende dersom de ikke hilste først, fordi jeg hadde fått beskjed om dette.

Det at jeg ikke viste gjenkjennelse resulterte i en del sure/fornærma pårørende som syntes det var uhøflig, og til og med en klage på meg til ledelsen... Tror mange pårørende synes det er frekt at en person de har nær kontakt med kanskje daglig, bare overser dem.

[Gjest barne- og familiemedister]

For å forebygge diskusjoner av denne typen hilser jeg aldri på dem jeg har hatt overnattingsbesøk av i jobbsammenheng hvis ikke de hilser på meg først.

[Gjest vimse]

Selv om sykepleieren hilser når hun er sammen med andre, betyr ikke det at hun bryter taushetsplikten..

Er det naturlig å forklare de en er sammen med hvem en hilser på til enhver tid?

←

Nei, man bryter ikke taushetsplikten når man hilser, det er det som kan komme i etterkant, som kan føre til at man bryter taushetsplikten.

Og, jo, min erfaring er at man forklarer hvem man hilser på hvis man møter noen som er ukjent for de andre.

Det må da være helt i orden å si hei? Ingen tar skade av at et vennlig menneske signaliserer gjenkjennelse og gjensynsglede.

Om man begynner å snakke om årsaken til at et ansikt er kjent går man imidlertid over streken.

←

Det er i orden at man sier hei, poenget er om når man skal si hei, før eller etter at bruker/pasient/klient sier hei. Min erfaring er at flere av mine brukere/pasienter ikke ønsker å vedkjenne seg meg, eller mine kollegaer, fordi de kan få spørsmål fra sine omgivelser om hvem vi er. Det er mange som ikke ønsker å fortelle omgivelsene sine at de får hjelp fra det offentlige, fordi det er en del av deres totale private sfære. Det er så mange elementer som ligger i forkant av det å skulle ta i mot hjelp, og mange kan tro at det oppfattes negativt i omgivelsene at man faktisk tar i mot hjelp, slik at de dermed ikke ønsker at andre skal vite om det.

[Amanlis]

Takker for mange fornuftige svar.

Det virker som om dere som jobber innenfor helsevesenet har tenkt rundt dette, og det er bra.

Har selv jobbet innenfor boveilingstjenesten og forholder meg til pårørende på samme måte som det nevnes her. Jeg hilser aldri først dersom jeg treffer brukerne sammen med sine pårørdende, eller om jeg treffer pårørende alene.