Burde jeg slå opp?

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg er inne i vårt niende år sammen. Vi blir 28 år, og begge er i fast jobb. Vi eier egen leilighet, og har alt i alt et fint og stabilt samliv som vi begge trives godt i. Jeg opplever dog noen utfordringer. Jeg har et sterkt ønske om å bli forlovet. Vi snakker sjeldent om temaet ekteskap og barn, men vi vet begge to at det er noe vi ønsker. Likevel opplever jeg å bli avfeid når jeg snakker om forlovelse. Det er blitt et vondt og sårt tema, spesielt når alle rundt oss planlegger sine bryllup. Jeg har ikke behov for et stort og påkostet bryllup, noe han er klar over. Vi ønsker begge to å vente med barn en del år til. Nå er jeg usikker på om jeg burde bli i forholdet, eller bryte ut. Har dere noen råd? 

Anonymkode: 63dd0...db7

[AnonymBruker]

Min personlige mening er at dersom han oppriktig ikke ønsker å gifte seg så er det noe man må respektere. Dersom han ikke ønsker barn så er det helt legitim grunn til å gå dersom du ønsker det. Jeg hadde ikke gått fordi min mann ikke ønsket å gifte seg dersom vi ellers hadde det fint og hadde bygget opp et liv sammen.

Anonymkode: 7aee3...7ed

[AnonymBruker]

I vår tid gir det nok mer mening å gifte seg etter man har fått barn for å sikre felles barn, da ekteskap bare kompliserer brudd unødig om der ikke er barn i bildet. Så kanskje fokusere på om han ønsker barn (med deg) eller ikke? 

Anonymkode: dfc9d...4df

[Gjest Karoline___]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I vår tid gir det nok mer mening å gifte seg etter man har fått barn for å sikre felles barn, da ekteskap bare kompliserer brudd unødig om der ikke er barn i bildet. Så kanskje fokusere på om han ønsker barn (med deg) eller ikke? 

Anonymkode: dfc9d...4df

Takk for et godt svar. Jeg har ikke noe hastverk med selve ekteskapet, men ønsker forlovelsen. Det hører kanskje med i vår parhistorie at det er jeg som har tatt initiativ til både samboerskap og leilighetskjøp. Ønsket om at han skal ta neste steg er derfor ekstra sterkt. 

Endret 16. mars 2023 av Karoline___

[Perle]

Ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min personlige mening er at dersom han oppriktig ikke ønsker å gifte seg så er det noe man må respektere. Dersom han ikke ønsker barn så er det helt legitim grunn til å gå dersom du ønsker det. Jeg hadde ikke gått fordi min mann ikke ønsket å gifte seg dersom vi ellers hadde det fint og hadde bygget opp et liv sammen.

Anonymkode: 7aee3...7ed

Takk for svar. Vi ønsker begge å gifte oss, det er derfor jeg reagerer på at han avfeier prat om forlovelse. 

Anonymkode: 63dd0...db7

[Hannah80]

Hadde ikke kjæresten/samboeren min ville giftet seg etter NI år sammen, så hadde det vært takk og farvel, for min del..

[anon01]

Jeg klarer ikke å svare på om dere burde slå opp alene på grunn av at han ikke har fridd til deg.

Men om dette er ekstremt viktig for deg, såpass viktig at du ønsker heller å finne noen andre så du kan få forlovet deg asap, så har du vel svaret her selv?.

 

Har du eventuelt pratet med typen din om dette? På hvor han står, hva han ønsker fremover, hva han ser for seg fremover i forholdet? Har han noen forklaring på hvorfor han ikke har satt seg ned på kne? 

 

Er det en mulighet at DU frir?  

 

 

[AnonymBruker]

anon01 skrev (Akkurat nå):

Jeg klarer ikke å svare på om dere burde slå opp alene på grunn av at han ikke har fridd til deg.

Men om dette er ekstremt viktig for deg, såpass viktig at du ønsker heller å finne noen andre så du kan få forlovet deg asap, så har du vel svaret her selv?.

 

Har du eventuelt pratet med typen din om dette? På hvor han står, hva han ønsker fremover, hva han ser for seg fremover i forholdet? Har han noen forklaring på hvorfor han ikke har satt seg ned på kne? 

 

Er det en mulighet at DU frir?  

 

 

Takk for fint svar. Det er jeg som har tatt initiativ til både samboerskap og leilighetskjøp. Det er også jeg som stort sett booker reiser, hoteller og middagsreservasjoner. Derfor er det viktig for meg at det er han som tar initiativ til det neste store steget i vårt samliv. Det har jeg også uttrykt til ham. 

Anonymkode: 63dd0...db7

[Fant80]

Nå respekterer jeg at du eller dere ønsker å gifte dere. Men helt oppriktig. Dersom en person i forholdet ikke ønsker dette,og den andre ser på dette som utrolig viktig,så er det jo egentlig bare å gå fra hverandre med en gang. For den andre parten er jo giftemål tydeligvis ikke viktig,noe jeg deler. Synes ordningen er utdatert,og direkte pinlig sett i statistisk sammenheng. Veldig flott at noen ønsker å vise sin kjærlighet til hverandre og alt det der,men når en part ikke er interessert.... 

Giftemål kompliserer ekstremt mye i dagens samfunn. Man går fra hverandre nesten uansett. Ikke skyt meg. Se bare på statistikken. 

[anon01]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk for fint svar. Det er jeg som har tatt initiativ til både samboerskap og leilighetskjøp. Det er også jeg som stort sett booker reiser, hoteller og middagsreservasjoner. Derfor er det viktig for meg at det er han som tar initiativ til det neste store steget i vårt samliv. Det har jeg også uttrykt til ham. 

Anonymkode: 63dd0...db7

Slik du beskriver det, så virker typen din som en av de som kanskje sliter litt med å gjøre tanken til handling?

Jeg forstår at det er viktig for deg, men forstår typen din det? Forstår han at "hey, jeg kan miste denne flotte dama som tar masse tak for at vi skal ha det hyggelig sammen, om jeg ikke får fingeren ut av ræva mi snart?"

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (10 minutter siden):

Hadde ikke kjæresten/samboeren min ville giftet seg etter NI år sammen, så hadde det vært takk og farvel, for min del..

Samme her.

Men enda viktigere er det at når ts snakker om deres fremtid sammen, da blir hun avfeid.

Det hadde vært kroken på døren for meg.

I tillegg virker det som om ts er motoren i dette forholdet, han gjør ingen innsats for å drive det fremover, tar ikke ansvar.

Jeg hadde gått om han ikke ville begynne å snakke fremtid på en seriøs måte, og også ta ansvar for forholdet. Men, når han ikke har gjort det til nå tviler jeg sterkt på at han kommer til å endre seg. Han synes å ta ts for gitt. Og når han avfeier hennes behov for å snakke om felles fremtid, da respekterer han henne ikke.

Anonymkode: e1744...1fd

[AnonymBruker]

Er det eneste problemet forlovelse? 

Beklager, men hvis det er det: Få deg en reality check. Jeg kommer selv fra to forhold med alvorlig mishandling, og forlovelse og bryllup er ikke alt i livet. Jeg regner også med det er mulig å få til på et vis. Hvis det er det eneste problemet er du faktisk utrolig heldig. Mener det ikke for å være kjip på noen som helst måte, men man kan kanskje miste litt gangsynet i eget liv noen ganger?

Anonymkode: fb474...5e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det eneste problemet forlovelse? 

Beklager, men hvis det er det: Få deg en reality check. Jeg kommer selv fra to forhold med alvorlig mishandling, og forlovelse og bryllup er ikke alt i livet. Jeg regner også med det er mulig å få til på et vis. Hvis det er det eneste problemet er du faktisk utrolig heldig. Mener det ikke for å være kjip på noen som helst måte, men man kan kanskje miste litt gangsynet i eget liv noen ganger?

Anonymkode: fb474...5e8

Hei! Takk for fint svar. Så leit å høre at du har hatt fæle forhold. Det unner jeg ingen. Når det er sagt ønsker jeg ikke at fravær av mishandling skal være målestokken i mine forhold. Så får jeg heller bli sett på som kravstor. 
I mitt forhold er det viktig at det er samboer som tar neste steg, da jeg ha initiert både samboerskap og leilighetskjøp. Problemet er også at prat om dette blir avfeid. Dette er på ingen måte sammenlignbart med mishandling, men det føles uansett ikke noe bra. 
Unner deg det beste framover!❤️

Anonymkode: 63dd0...db7

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som han er sikker på en fremtid med deg. Typisk menn, de vil alltid se om gresset er grønnere på andre siden. Noe annet typisk fra begge kanter er at man vokser veldig mye fra 20-30 år og det er sannsynlig at dere har vokst i forskjellig retning og ikke er rett for hverandre lenger uansett. Snakk med han om dette og si at hvis han ikke er sikker på ekteskap med deg så får dere være ærlige om det og slå opp så begge kan finne kjærligheten på ny med ny gnist med en annen, istedet for å være sammen fem år til av vane og slå opp da selvom man egentlig kjente allerede nå at forholdet kanskje ikke var rett lenger 

Anonymkode: ca724...d90

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei! Takk for fint svar. Så leit å høre at du har hatt fæle forhold. Det unner jeg ingen. Når det er sagt ønsker jeg ikke at fravær av mishandling skal være målestokken i mine forhold. Så får jeg heller bli sett på som kravstor. 
I mitt forhold er det viktig at det er samboer som tar neste steg, da jeg ha initiert både samboerskap og leilighetskjøp. Problemet er også at prat om dette blir avfeid. Dette er på ingen måte sammenlignbart med mishandling, men det føles uansett ikke noe bra. 
Unner deg det beste framover!❤️

Anonymkode: 63dd0...db7

Hvis han avfeier deg når du hinter om forlovelse , er det vel svært liten sannsynlighet for at han vil ta initiativet til det. 

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (1 minutt siden):

Hvis han avfeier deg når du hinter om forlovelse , er det vel svært liten sannsynlighet for at han vil ta initiativet til det. 

Det er et veldig godt poeng. Takk!❤️

Anonymkode: 63dd0...db7

[AnonymBruker]

Jeg tror mange tenker at forlovelse er utgått på dato, og litt sånn smør på flesk. 
Vet jo om folk som har vært forlovet halve livet og thats it. 
Hvis alt annet er bra og mannen også ønsker barn så burde du slå deg til ro. 
Men det at du skal bestemme alt kan være at mannen har fått et behov for å følge sine egne ønsker omsider= forlovelse frister ikke 

Anonymkode: 7e7f3...4e8

[PM75]

Det er nok på tide med en prat om fremtiden og høre om han faktisk er innstilt på forpliktelse i form av ekteskap og barn. Siden du har tatt initiativ og fikset alt med samboerskap og leilighet, så er spørsmålet om han faktisk ønsker mer eller om han bare henger med fordi det er behagelig og enkelt at du ordner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Min samboer og jeg er inne i vårt niende år sammen. Vi blir 28 år, og begge er i fast jobb. Vi eier egen leilighet, og har alt i alt et fint og stabilt samliv som vi begge trives godt i. Jeg opplever dog noen utfordringer. Jeg har et sterkt ønske om å bli forlovet. Vi snakker sjeldent om temaet ekteskap og barn, men vi vet begge to at det er noe vi ønsker. Likevel opplever jeg å bli avfeid når jeg snakker om forlovelse. Det er blitt et vondt og sårt tema, spesielt når alle rundt oss planlegger sine bryllup. Jeg har ikke behov for et stort og påkostet bryllup, noe han er klar over. Vi ønsker begge to å vente med barn en del år til. Nå er jeg usikker på om jeg burde bli i forholdet, eller bryte ut. Har dere noen råd? 

Anonymkode: 63dd0...db7

Ja, du burde slå opp her

Anonymkode: e24c0...2b2