Føler du på bitterhet når det gjelder noe i livet? At du ble sviktet av kjæreste, venner familie?

[AnonymBruker]

Var det en spesielle hendelse eller flere hendelser?

Anonymkode: 0012e...b00

[AnonymBruker]

Jeg er bitter på barndommen min og mangel på kjærlighet fra foreldre. Kort fortalt har det gitt meg borderline personlighetsforstyrrelse og rusproblemer. Jeg er edru nå, men det har vært en helsikes vei dit. Jeg kommer nok aldri til å bli helt psykisk frisk. 

Anonymkode: 1fb62...9b2

[AnonymBruker]

Jeg er bitter på at psykisk syke foreldre ga meg kompleks dissosiativ lidelse. Blir nok aldri frisk jeg heller. Utallige tapte livsmuligheter og svært innskrenket livsutfoldelse.  Jeg er bitter på hvor dårlig traumehjelpe det er i Norge og at det er helt tilfeldig hvorvidt man får god, omfattende og langvarig nok hjelp. Jeg er bitter på ar jeg nok aldri kan ansees som noe annet enn en taper i samfunnets øyne. ....

Men ellers er alt greit 

Anonymkode: 6a5db...c2b

[AnonymBruker]

Det eneste jeg er bitter for er at jeg ble hos en ekskjæreste som utsatte meg for psykisk vold i flere år. Bitter på meg selv. Det ødela mange år av livet mitt. 

Anonymkode: d74ec...1b0

[GammelKaktus]

Nei, egentlig ikke, hadde ikke ting vært som de var så hadde jeg ikke hatt det livet og det barnet jeg har i dag. Så jeg er fornøyd med resultatet, kan egentlig ikke klage når sluttresultatet er så bra.  Dessuten kommer man ingen vei med bitterhet da blir ting bare enda verre for man henger seg fast i en hengemyr man sliter med å komme seg ut av, få ting som er mer resultatløst enn bitterhet.

[AnonymBruker]

Jeg er bitter på en masse ting mannen har gjort mot meg. 

Anonymkode: 5c23d...345

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig vært en del bitter for mye fra barne-og ungdomstida men har etterhvert innsett at man er sin egen lykkes smed.
Bitterhet bringer ikke noe godt med seg. Man har alle forskjellig utgangspunkt og alt i alt er jeg ekstremt heldig som ble født i dette landet slik at jeg faktisk klarte meg så godt som jeg gjorde til tross for tingene som skjedde. 

Anonymkode: bfe8d...90d

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 210b3...b74

[Andro]

Mange har gjort meg grov urett, men jeg kan ikke si at jeg er bitter. På en annen side så er det noen jeg ikke sørger over...

Det er en del hendelser og personer jeg tenker på med vemod, og nærmest en sorg over at de ikke var den de gav seg ut for - eller den jeg trengte. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært ganske bitter, men i det jeg begynte å forsøke å ta ansvar for eget liv så forsvinner den og friheten kommer sakte, men sikkert.

Anonymkode: 02667...970

[Hippogriff]

Jeg er ikke bitter. Men jeg skulle ønske jeg var i stand til å stole fullt ut på et annet menneske. Det er en livssorg at jeg har mistet den evnen i løpet av livet. 

[AnonymBruker]

Overhodet ikke, ser aldri bakover. Lever i nuet, og innså allerede som barn at vi bare er mennesker. Dvs. at en blir utsatt for en del random crap, som det ikke er konstruktivt å bruke tid på.

Anonymkode: dffe4...d1f

[AnonymBruker]

Ja, mine foreldre skulle aldri hatt barn. Måten de oppdro oss på gjorde oss til perfekte målskriver for overgrep og narsissistiske forhold. Jeg har en bitterhet mot en tapt barndom og et preget voksenliv. I dag klarer jeg meg fint, men det har kostet mye.

Anonymkode: 63278...2ae

[AnonymBruker]

Jeg er bitter over hvordan foreldrene mine har behandlet meg i barndommen, de lærte meg at jeg ikke er viktig og at det jeg føler er feil. Jeg har slitt med egen identitet og kontakt med følelsene mine. Jeg har også akseptert å bli dårlig behandlet av kjærester i årevis.  Har slitt lenge og sliter i dag med dårlig helse. Jeg ønsker ikke å være bitter så jeg må finne en slags aksept og gå videre, fokusere på alt det gode i livet.

Anonymkode: 17a1b...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Var det en spesielle hendelse eller flere hendelser?

Anonymkode: 0012e...b00

Jeg er bitter på min eks fordi han ofte ville vi skulle ta noen turer alene uten barna. Vi hadde noen få turer innenlands og utenlands. Lengste turen var en uke uten barna.

Så ble de store nok til at de fint ville klart seg hjemme alene uten barnepass. Da dro han sin kos og ferierte med nye dama og hennes barn istede.

Jeg har alltid vært tilstede for våre barn da de vokste opp. Hadde selvsagt barnepass om vi var borte en helg eller bedt i bryllup og annen fest.

Jeg er bitter på at han klaget over st jeg var så hønemor som gjorde at jeg frivillig var hjemme med barna, så han kunne dra på fest. Når han da til slutt ikke ville leve sånn lenger, så sim skrevet levde han heller dette livet med ei annen og hennes barn i flere år.

Nå har han atter ei ny dame og dyrker hennes voksne barn og barnebarn før våres barn og barnebarn.

Hadde han enda latt være å dyrke disse barna til disse kjærester kunne jeg fint levd med det. Jeg har skikkelig bitre tanker om han og at det går utover hans egen familie..

Jeg kommer aldri til å forstå dette og kommer aldri til å tilgi sånn oppførsel. Kunne skrevet sikker minst 2 bøker om hvordan han var og hva han har sagt og gjort etter vi skiltes.

Anonymkode: 5a85f...365

[AnonymBruker]

Jeg er bitter for ungdomstiden hvor jeg hadde det ganske jævlig. Hadde ingen venner og var fryst ute. På ungdomsskolen var det bare snakk om å overleve fra dag til dag. Jeg er også bitter over min dysfunksjonelle familie. Far som alltid var sint og søsken som behandlet meg som dritt. 

Anonymkode: d6a8e...58c

[AnonymBruker]

Kanskje litt bitter for at ting ikke er som jeg skulle ønske på grunn av at jeg har blitt påvirket av oppveksten min og at det skal følge meg hele livet. At jeg nå ikke egentlig har noe og må ha hjelp av Nav.

Så jobber jeg mot å få det bedre, men ofte tenker jeg at det er en vits. Samtidig ønsker jeg heller ikke å gi opp. Jeg er heller ikke så ung så har liksom ikke masse tid til å finne ut av ting føler jeg, men jeg ser jo at ting går fremover. Jeg er allikevel redd for at jeg skal ødelegge det på grunn av dårlige reaksjonsmønster og evne til å ta dårlige valg hele tiden.

Jeg er også litt bitter på en eks som påvirket meg så ekstremt mye og har gjort meg redd for å få ny kjæreste. Han dro meg ned, var ekstremt egoistisk, ignorerte meg og var generelt en dårlig kjæreste. Skulle ønske at jeg hadde gått lenge før.

Anonymkode: 278aa...166

[AnonymBruker]

Jeg er bitter. Jeg tror hvertfall at jeg er det. Jeg er blitt gjort mye urett mot, av mine egne og av min manns familie. Jeg er kommet dit at jeg unngår svigermor. Jeg vil egentlig ikke ha noe med henne å gjøre, hun har sviktet oss på det groveste slik jeg ser det. Jeg vil ikke ta igjen med henne, jeg vil bare stenge henne ute fra mitt liv. MEN så er det mannen og barna da ... Ikke bare til å smelle igjen døra for henne da. 

Og det er bittert å ha nødt til å være i familie med noen du egentlig vil at bare skal seile sin egen sjø .

Anonymkode: 8f8f6...a3c

[AnonymBruker]

Jeg er bitter for at jeg valgte feil mann.

Datet mannen og en annen i starten, før jeg såklart tok et valg på et tidspunkt. De siste 15 årene har vært preget av dårlig forhold, dårlig kommunikasjon, dårlig økonomi. Eneste positive er de tre barna.

Hadde jeg visst hvordan ting ble hadde jeg satset på han andre, det tror jeg hadde gitt et mer stabilt liv.

Anonymkode: 60b31...42a

[Monolita]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er bitter på min eks fordi han ofte ville vi skulle ta noen turer alene uten barna. Vi hadde noen få turer innenlands og utenlands. Lengste turen var en uke uten barna.

Så ble de store nok til at de fint ville klart seg hjemme alene uten barnepass. Da dro han sin kos og ferierte med nye dama og hennes barn istede.

Jeg har alltid vært tilstede for våre barn da de vokste opp. Hadde selvsagt barnepass om vi var borte en helg eller bedt i bryllup og annen fest.

Jeg er bitter på at han klaget over st jeg var så hønemor som gjorde at jeg frivillig var hjemme med barna, så han kunne dra på fest. Når han da til slutt ikke ville leve sånn lenger, så sim skrevet levde han heller dette livet med ei annen og hennes barn i flere år.

Nå har han atter ei ny dame og dyrker hennes voksne barn og barnebarn før våres barn og barnebarn.

Hadde han enda latt være å dyrke disse barna til disse kjærester kunne jeg fint levd med det. Jeg har skikkelig bitre tanker om han og at det går utover hans egen familie..

Jeg kommer aldri til å forstå dette og kommer aldri til å tilgi sånn oppførsel. Kunne skrevet sikker minst 2 bøker om hvordan han var og hva han har sagt og gjort etter vi skiltes.

Anonymkode: 5a85f...365

Kjenner meg igjen. Høres litt ut som du kanskje sliter med å stille krav/sette grenser overfor andre. Har i hvert fall vært i den fellen selv. At jeg ikke klarte å stå opp for meg selv. Da kan man fylle et helt hav med ting å være bitter for.