Hvordan ville du ha oppført deg til sønn som prøver å velge deg bort?

[AnonymBruker]

Vår sønn på 25 fikk kjæreste for et par år siden. Og etter den tid har de naturligvis brukt mindre tid på oss foreldre (vi er skilt). De bruker mye tid med hennes foreldre, som jeg kan forstå. Men nå er det blitt mer og mer tydelig at de bevisst prøver å kutte oss ut. Slik som at de i fjor inviterte alle tre foreldrepar i bursdag hos seg, mens vi i år ikke ble invitert i bursdag til han i det hele tatt, selv om han feiret med hennes foreldre. Det er mange ting som har endret seg, slik som at de før kom ofte på besøk og vi inviterte de like mye som vi fortsatt gjør, men nå kommer de sjeldent/aldri. Ikke tar de initativ selv og det hender bare i blant at han kommer, men ikke henne. Har snakket litt med min eksmann om dette og han/de erfarer det samme og er bekymret. Men hva er rette måten å gjøre ting på? Skal man si noe, eller la han få tid og se an selv hva som skjer?

Anonymkode: c7bcf...28c

[stan]

Dere bør snakke med ham. 

[AnonymBruker]

Dere burde se innover og forsøke å kartlegge om dette har noe med hvordan dere er å gjøre. Så burde dere snakke med sønnen deres, uten å være anklagende eller kreve noe som helst. 

Anonymkode: 1220d...b91

[Gjest WhisperingWind]

Hvordan var forholdet deres før han traff damen? 

Var dere tett? 

[AnonymBruker]

La han få styre dette selv. Det er ikke sikkert det er noe personlig mot dere engang. Jeg feiret min bursdag med typens familie og ikke min egen, det var helt tilfeldig at det ble en casual middag hos svigers den dagen, og jeg syns ikke det var vits å feire to ganger og heller ikke å gjøre det til en stor greie å invitere til storselskap med begge familier. Jeg tenker at dere kanskje overreagerer og analyserer dette mye mer enn dere trenger og at fraværet er mye myntet på tilfeldigheter. Om det ikke er myntet på tilfeldigheter så blir det uansett ikke bedre av at dere klandrer han for å ikke ta med dama mere på besøk. For alt dere vet kanskje hun har angst eller går på dansetrening og at det er når hun gjør egne aktiviteter at han tar seg turen til dere.

Anonymkode: 34db7...6ac

[ESFP]

Snakke sammen er en god start. Fortel ham at du har merket at det er en endring og at du lurer på om det er bevisst eller ubevisst. Si gjerne at du er litt lei det for dette og at du er redd for å miste kontakten. Fortel ham hvilket forhold du ønsker å ha til ham, hvor ofte du ønsker å møtes osv, og spør ham om han er interessert i det samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår sønn på 25 fikk kjæreste for et par år siden. Og etter den tid har de naturligvis brukt mindre tid på oss foreldre (vi er skilt). De bruker mye tid med hennes foreldre, som jeg kan forstå. Men nå er det blitt mer og mer tydelig at de bevisst prøver å kutte oss ut. Slik som at de i fjor inviterte alle tre foreldrepar i bursdag hos seg, mens vi i år ikke ble invitert i bursdag til han i det hele tatt, selv om han feiret med hennes foreldre. Det er mange ting som har endret seg, slik som at de før kom ofte på besøk og vi inviterte de like mye som vi fortsatt gjør, men nå kommer de sjeldent/aldri. Ikke tar de initativ selv og det hender bare i blant at han kommer, men ikke henne. Har snakket litt med min eksmann om dette og han/de erfarer det samme og er bekymret. Men hva er rette måten å gjøre ting på? Skal man si noe, eller la han få tid og se an selv hva som skjer?

Anonymkode: c7bcf...28c

Bekymret trenger dere jo ikke å være. Det er jo ikke farlig å bruke tid med svigers. At dere er lei dere for det kan dere jo bare si til han. Men et tips; hvis dere maser av typen «å vi ser dere aldri» «nå var der veldig lenge siden sist» etc så er det bare irriterende. 

Anonymkode: a80d3...502

[AnonymBruker]

Er det mulig at hun gjør alt arbeidet med selskaper og derfor ikke ønsker å stelle for 4 ekstra personer? 

Anonymkode: 32091...9b9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kan prøve å snakke med han om det, men å gjøre det til en stor greie eller å anta at det er bevisst, synes jeg ikke er greit.

Her i familien er det ganske likt. Jeg snakker en del med min familie, de er ofte her og vi er en sjelden gang hos dem. Vi har ikke særlig besøk eller er ikke ofte hos hans foreldre (de er og skilt), og mye av grunnen til dette er fordi jeg ikke orker å ta på meg alt ansvaret ved å ha besøk og å dra på besøk betyr alltid overnatting (lang reiseveg, spesielt med unger som haater å kjøre bil/tog).

Når vi får besøk, må jeg være den som tar initiativ, altså mase på samboer, samt den som rydder, ordner, serverer, og rydder igjen. Samt at ungene henger på meg (de er inne i en bare-mamma-funker periode for tiden), så da må jeg også sitte med besteforeldrene slik at de får vært med barnebarna. Det er rett og slett slitsomt med besøk fra andre enn min familie, jeg forventer nada av samboer når jeg inviterer min familie.

Hans familie gjorde en stor greie ut av det og mente det var personlig, noe det såklart ikke var, så nå er det en rar stemning mellom oss hver gang vi møtes. 

Anonymkode: 93770...e9a

[AnonymBruker]

Jeg sier som de andre, tok han initiativ før da? Altså han, ikke hun? Inviterte han dere, lagde avtaler, lagde maten, hadde rydda, kom på besøk til dere uten at dere inviterte, ringte han dere før og har sluttet med det nå? Kan du ikke bare snakke med ham og si det som det er, du savner mer tid med HAM, og bare gå ut fra at det er tankeløshet og travel hverdag som er grunnen, ikke et bevisst valg? 
 

Anonymkode: c3137...7cf

[AnonymBruker]

Kanskje du og din eksmann burde tatt dere en felles prat med sønnen deres og høre hvordan det går med han?

Er ikke sikkert det er verre enn at sønnen deres er tiltaksløs og overlater til kjæresten å arrangere bursdagen hans osv. der hun holder seg til sine. Men dere bør jo undersøke at han ikke blir isolert fra egen familie av kjæresten. 

Anonymkode: 1e8f7...4df

[Perle]

Gratulerer, du har en sönn. Du vet, disse hvis er Såååå enkle å oppdra kontra döttre.Altså, sönnen din driter i alt dette, han er helt likeglad og vil ikke ha noe "mas". 

Du forstår, at om noe skal feires eller markeres er det hans samboer som må ordne med slike ting. at hun tilter mot sin egen famile er er ganske naturlig. Du fårt jo spörre dette guttebarenet ditt da, hvorfor han ikke stiller istand og sender ut invitasjoner? 

 

Endret 16. mars 2023 av Perle

[GammelKaktus]

De kompisene jeg kjenner som er i forhold har ikke et problem med å bevare forholdet til sine foreldre på samme måte som sine koner, men de har jo et godt forhold i bunn til sine foreldre  og har fått det "inn" at familie kommer først. Har dere hatt et tett forhold før han traff kjæresten så er det jo rart at dere ikke blir mer prioritert nå, men har dere ikke hatt det før så er det jo heller ikke rart at dere ikke blir prioritert nå. Dere må jo nesten prate med sønnen deres om dette, for han har jo kanskje ikke tenkt på dette heller.

[Andro]

Jeg ville ha tatt en prat med ham på tomannshånd. Sagt at jeg la merke til at de trakk seg mer tilbake, at det var litt sårt, men at jeg respekterer valgene deres. Jeg ville også hørt om det var bra med ham, eller om han ble presset av dama til å ha mindre med sine egne å gjøre. Han kan rett og slett være offer for psykisk mishandling, fra en partner som ønsker å isolere ham, for å kunne manipulere ham i fred.
Dessverre kan det også hende at det er fordi du/dere har en intimiderende eller lite kul adferd, så de heller vil være mer i fred for dere.
Folk må ikke være så redd for å prate direkte med familien sin når de lurer på noe. Sønnen din kan si mye klokere ting om dette enn det kjerringene på Kvinneguiden kan. Det er han som kjenner dere, og det er han som kjenner kona si.
Min eksmann pusha på for at jeg skulle ha mindre med mine foreldre å gjøre, og jeg opplevde det som en form for trakassering, men jeg er stri og jeg dreit i om han ble sur.

[AnonymBruker]

Andro skrev (28 minutter siden):

Jeg ville ha tatt en prat med ham på tomannshånd. Sagt at jeg la merke til at de trakk seg mer tilbake, at det var litt sårt, men at jeg respekterer valgene deres. Jeg ville også hørt om det var bra med ham, eller om han ble presset av dama til å ha mindre med sine egne å gjøre. Han kan rett og slett være offer for psykisk mishandling, fra en partner som ønsker å isolere ham, for å kunne manipulere ham i fred.
Dessverre kan det også hende at det er fordi du/dere har en intimiderende eller lite kul adferd, så de heller vil være mer i fred for dere.
Folk må ikke være så redd for å prate direkte med familien sin når de lurer på noe. Sønnen din kan si mye klokere ting om dette enn det kjerringene på Kvinneguiden kan. Det er han som kjenner dere, og det er han som kjenner kona si.
Min eksmann pusha på for at jeg skulle ha mindre med mine foreldre å gjøre, og jeg opplevde det som en form for trakassering, men jeg er stri og jeg dreit i om han ble sur.

Dette var da voldsomt. Menn er ofte dårlige på å ta kontakt. Dersom jeg ikke minner min mann på det så ser vi ALDRi hans familie. Kun min.  For der tar jeg selv initiativ. Nå skal det sies at min manns familie bare inviterer når det er store bursdager etc. så vi hører lite fra dem

Anonymkode: a80d3...502

[Eva00]

Ville også snakket med han om det, kanskje også prøvd å skape en god/bedre relasjon til svigerdatteren. Invitere henne på lunsj alene og slike ting. 
Hadde heller ikke hatt problemer med å si det som de er til min sønn, at jeg blir lei meg, at jeg savner han og spurt om de er noe jeg kan gjøre for at man kan tilbringe mere tid i lag. 

[Andro]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette var da voldsomt. Menn er ofte dårlige på å ta kontakt.

Ikke denne mannen. Han har endret adferd. Det kan være at han har fått andre interesser, men det kan også bety noe illevarslende. Derfor er det veldig lurt å gi ham mulighet til å snakke, og være direkte i talemåten.

[AnonymBruker]

Vi opplevde det samme, min mann og jeg (ikke skilt) opplevde det samme når sønnen vår ble samboer. I de fleste tilfelle var det kun hennes familie som både kom på besøk og fikk besøk. 
 

Etter en fin og egentlig litt trist samtale kom det frem at hennes familie legger beslag på de unge. Faren er psykisk syk i perioder, og da kreves det mye kontakt. Min sønn bryr seg ikke, men blir så klart sliten av dette og ikke minst å se hvor sliten samboeren ble. 
 

nå har det gått et par år siden vi snakket, og ting har blitt mye bedre heldigvis. 
 

Ta praten og forsøk å finne ut av det ❤️

Anonymkode: 5cbbd...486

[shakini]

Det samme skjedde med broren min da han fikk seg kjæreste. Da han, etter mange år, slo opp viste det seg at hun hadde vært utrolig usikker og kontrollerende og kun hatt fokus på seg selv og sitt. Det er skikkelig trist å tenke på i ettertid hvordan hun fjerna alt som var «hans» i livet hans. Venner, hobbier, familie - alt som ikke gjorde at hun ikke var hovedfokus hadde visst ført til konflikter mellom dem.

Endret 17. mars 2023 av shakini

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Dere burde se innover og forsøke å kartlegge om dette har noe med hvordan dere er å gjøre. Så burde dere snakke med sønnen deres, uten å være anklagende eller kreve noe som helst. 

Anonymkode: 1220d...b91

Dette. Min mann har så og si kuttet ut sin mor, og hun skylder selvfølgelig på meg og sier at det er min feil.

 

Sannheten er at hun ikke har vært en god mor under oppveksten hans, og har hatt en oppførsel etter jeg kom inn i bildet som han ikke er interessert i å ha noe med å gjøre. Han har innsett dette etter han ble far selv, det har satt henne og oppveksten i ekstra perspektiv for han.

 

Men det er såklart veldig lett å skylde på kona, altså meg, for da slipper hun jo å se på seg selv og sin rolle i hvordan ting har blitt.

Anonymkode: 1539d...ffe