Jeg får jo ALDRI tid til barnet lengre

[AnonymBruker]

Jeg synes det er forferdelig!

Lille startet i barnehage for 1 mnd siden, og jeg synes overgangen har vært forferdelig tung. Jeg føler aldri jeg får noe tid med barnet mitt lengre, og der gjør så vondt.

Jeg vekker henne rundt 7 for stell og påkledning, slik at vi er ute av døren til 07.30. Så er vi ikke hjemme igjen før nærmere 16.30. Da må jeg rett i middagslaging som tar sin tid. Når vi er ferdige med middag et det rett i badekaret, før hun legger seg rundt 18.30/19.00. 

Jeg føler jeg ikke får tid til å se og ordentlig kose meg med barnet mitt lengre. Alt er bare stress og sammensurium av plikter. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker være lengre

Er det virkelig slik det skal være? Det føles bare så utrolig feil for meg! Jeg føler oppriktig at jeg svikter barnet mitt!

Anonymkode: 18a15...95a

[AnonymBruker]

Ja sånn er det 😅

Må nyte helgen og timene i hverdagen til det fulle🥰

Anonymkode: f13ff...82b

[AnonymBruker]

Jepp. Slik er samfunnet lagt opp. Jeg var helt fortvilt selv med yngste. Den eldste fikk jeg som student. Jeg var fattigere, men rik på tid. Det føltes bedre ut.. 

Du produserer unger som staten oppdrar...eller oppbevarer. 

Anonymkode: 51709...532

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er forferdelig!

Lille startet i barnehage for 1 mnd siden, og jeg synes overgangen har vært forferdelig tung. Jeg føler aldri jeg får noe tid med barnet mitt lengre, og der gjør så vondt.

Jeg vekker henne rundt 7 for stell og påkledning, slik at vi er ute av døren til 07.30. Så er vi ikke hjemme igjen før nærmere 16.30. Da må jeg rett i middagslaging som tar sin tid. Når vi er ferdige med middag et det rett i badekaret, før hun legger seg rundt 18.30/19.00. 

Jeg føler jeg ikke får tid til å se og ordentlig kose meg med barnet mitt lengre. Alt er bare stress og sammensurium av plikter. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker være lengre

Er det virkelig slik det skal være? Det føles bare så utrolig feil for meg! Jeg føler oppriktig at jeg svikter barnet mitt!

Anonymkode: 18a15...95a

Vi justerer arbeidstidene for å få mer tid sammen med barnet. Dere har veldig lange dager borte fra barnet. Jeg opplever at mange forsøker å få til kortere dager når barna er så små.

Men et tips, dropp middag. Hvis barnet legger seg kl 1830 så bruk heller kvelden på å tilberede morgendagens middag som du varmer opp når du kommer hjem. Da slipper du å bruke den dyrbare tiden med barnet på matlaging.

Anonymkode: d4743...3e4

[Hensatt]

Finne deg en jobb der du slutter tidligere, lavere stilling e.l så du får mer fritid. Det er ditt valg. Du får aldri denne småbarnstiden igjen og plutselig er barnet 18 og flyttet ut...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes det er forferdelig!

Lille startet i barnehage for 1 mnd siden, og jeg synes overgangen har vært forferdelig tung. Jeg føler aldri jeg får noe tid med barnet mitt lengre, og der gjør så vondt.

Jeg vekker henne rundt 7 for stell og påkledning, slik at vi er ute av døren til 07.30. Så er vi ikke hjemme igjen før nærmere 16.30. Da må jeg rett i middagslaging som tar sin tid. Når vi er ferdige med middag et det rett i badekaret, før hun legger seg rundt 18.30/19.00. 

Jeg føler jeg ikke får tid til å se og ordentlig kose meg med barnet mitt lengre. Alt er bare stress og sammensurium av plikter. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker være lengre

Er det virkelig slik det skal være? Det føles bare så utrolig feil for meg! Jeg føler oppriktig at jeg svikter barnet mitt!

Anonymkode: 18a15...95a

Bor du og barnefar sammen?  Vet det er noen som løser det (hvis man har fleksibel arbeidstid) ved at en av foreldrene begynner veldig tidlig på jobb (gjerne kl 7) så man kan hente tidlig i barnehagen. En venninne av meg som er aleneforsørger og hun gikk ned i 80 % stilling, så hun hadde kortere arbeidsdager. Men er selvsagt ikke alle som har muligheten til det. 

Anonymkode: 051ac...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg synes det er forferdelig!

Lille startet i barnehage for 1 mnd siden, og jeg synes overgangen har vært forferdelig tung. Jeg føler aldri jeg får noe tid med barnet mitt lengre, og der gjør så vondt.

Jeg vekker henne rundt 7 for stell og påkledning, slik at vi er ute av døren til 07.30. Så er vi ikke hjemme igjen før nærmere 16.30. Da må jeg rett i middagslaging som tar sin tid. Når vi er ferdige med middag et det rett i badekaret, før hun legger seg rundt 18.30/19.00. 

Jeg føler jeg ikke får tid til å se og ordentlig kose meg med barnet mitt lengre. Alt er bare stress og sammensurium av plikter. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker være lengre

Er det virkelig slik det skal være? Det føles bare så utrolig feil for meg! Jeg føler oppriktig at jeg svikter barnet mitt!

Anonymkode: 18a15...95a

Mulig å korte ned dagene litt? Ta noe permisjon/ gå ned i stillingsprosent f. eks. Endre jobbtider. 
 

Her leverer far sent de dagene han har senvakt, jeg henter tidlig hver dag. Ellers vet jeg om flere som har tatt 1 dag i uken med permisjon/ fri fra jobb for å være hjemme med barna 

Anonymkode: 4dcdd...8e7

[AnonymBruker]

Ville droppet bading hver kveld i hvertfall. Og byttet på å lage middag sånn at den andre kan tilbringe tid med barnet 

Anonymkode: 8d6f4...807

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en veldig overgang for de aller fleste i starten. Det å gå fra å være sammen med dem 24/7, til å plutselig bare få litt tid morgen og kveld.

Antagelig vil dette gå seg litt til over tid. Både at dere  venner dere til at det er sånn det er, og at barnet faktisk blir edre og kan være lengre våkent.
Og dere har jo helger og ferier.

Og når du har så lite tid med barnet. Prøv å gjøre "pliktene" til kosetid.
Bad og leggerutiner kan være veldig koselige de, om man som voksen går inn i det med fokus på å være tilstede i øyeblikket og forsøke å gjøre det så koselig som mulig.
Alt annet i hus og hjem får du stresse med når barnet sover. Det er jo åpenbart en del timer  igjen hver kveld der barnet sover.

Ellers er det jo selvfølgelig en mulighet å se på måter for å få din arbeidsdag kortere. Kan du og mannen veksle på å hente og levere? At den som leverer leverer litt senere, men jobber senere, og at den som henter reiser grytidlig på jobb og henter tidlig. Da blir det mer tid til kos. Selv om ikke all kos er med deg som mamma.
Alternativt, kan du jobbe noe redusert en periode?
 

Anonymkode: 08d5e...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er forferdelig!

Lille startet i barnehage for 1 mnd siden, og jeg synes overgangen har vært forferdelig tung. Jeg føler aldri jeg får noe tid med barnet mitt lengre, og der gjør så vondt.

Jeg vekker henne rundt 7 for stell og påkledning, slik at vi er ute av døren til 07.30. Så er vi ikke hjemme igjen før nærmere 16.30. Da må jeg rett i middagslaging som tar sin tid. Når vi er ferdige med middag et det rett i badekaret, før hun legger seg rundt 18.30/19.00. 

Jeg føler jeg ikke får tid til å se og ordentlig kose meg med barnet mitt lengre. Alt er bare stress og sammensurium av plikter. Jeg er ikke den mammaen jeg ønsker være lengre

Er det virkelig slik det skal være? Det føles bare så utrolig feil for meg! Jeg føler oppriktig at jeg svikter barnet mitt!

Anonymkode: 18a15...95a

Dessverre er det sånn ja. Jeg ønsket meg i utgangspunktet en barneflokk, men da jeg opplevde det sånn med førstemann ( som også ble den eneste), så orket jeg ikke tanken. Så ikke vitsen med å ha flere barn som jeg skulle se et par timer før leggetid før jeg sendte de i barnehagen og dro på jobb i 8 timer selv. 

Har ingen trøstens ord dessverre. Min er tenåring nå, men det sitter ordentlig i hvor vondt jeg synes dette var. 

Anonymkode: ed469...bb0

[AnonymBruker]

https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/yf/norsk-overlegeforening/tips-og-rad/arbeidsliv/rett-til-redusert-arbeidstid-arbeidsmiljoloven/

Anonymkode: 0dc29...70a

[AnonymBruker]

Arbeidere som føder nye arbeidere. Dette er livet ditt nå TS. Det handler ikke om deg eller barnet. Det er ikke ment at dere skal kose dere. Dere skal jobbe og betale skatt. Frem til du er så utslitt at du må søke uføretrygd. Det skal du hetses for, for du bidrar ikke lengre med arbeidskraft og skatt. 

Anonymkode: 18b67...85f

[AnonymBruker]

Jeg har tre små og har jobbet 70 % siden førstemann ble født. Synes personlig det er mer enn nok både mtp eget overskudd og tid med barna, så jeg skjønner godt at du er fortvilet med en så travel hverdag hele uka. Trapp ned hvis du har mulighet

Anonymkode: 89489...cd8

[AnonymBruker]

Blizz1 skrev (6 timer siden):

Finne deg en jobb der du slutter tidligere, lavere stilling e.l så du får mer fritid. Det er ditt valg. Du får aldri denne småbarnstiden igjen og plutselig er barnet 18 og flyttet ut...

Helt riktig! Dagens mødre må tørre å prioritere barnet. Det går fint an å senke forbruket en periode. 

Anonymkode: 07d77...77b

[AnonymBruker]

Her tok vi til sammen et års ulønnet permisjon, til tross for at vi har lave inntekter. Absolutt verdt det!

Anonymkode: 07d77...77b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt riktig! Dagens mødre må tørre å prioritere barnet. Det går fint an å senke forbruket en periode. 

Anonymkode: 07d77...77b

Hva med dagens fedre?

Anonymkode: 4287c...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med dagens fedre?

Anonymkode: 4287c...0fe

Bla, bla... Så kjedelig å høre dette standardsvaret. Det er mødrene som diskuterer her. Og det er barnets beste som bør være i fokus! Og barnets beste er ikke å ha lange dager i barnehagen som ettåring. Vi delte ulønnet permisjon likt, men det er ofte mor som kjenner på det største behovet.

Anonymkode: 07d77...77b

[AnonymBruker]

Slutt å klage og voks opp. 

Anonymkode: 6765d...990

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har mulighet til kortere dager i bhg, ville jeg droppet badekar hver kveld - da går kveldsstellet mye fortere. Du kan også forberede middag etter at barnet er lagt seg. Da sparer du mye tid dagen etter.

Anonymkode: 5c6c7...224

[Mrs.Under]

Ser at du har fått mange gode tips her allerede, men vil gjerne komme med mitt også. Jeg var alene med mitt barn fra hun begynte i barnehage, og dagene ble slik som hos deg.

Jeg gjorde følgende: Middag ble tilberedt dagen før, helst av en slik art at den bare kunne varmes i ovnen når vi kom hjem. Mens dette skjedde hadde vi litt tid sammen. Etter middag var det fullt fokus på henne, ryddet ikke av bord eller kjøkken. Det tok jeg etter leggetid. Droppet badekar i ukedager, vask med klut er tilstrekkelig med mindre ungen er skikkelig skitten av sand el. På den måten fikk vi omtrent drøye to timer med kvalitetstid sammen. Husk at måltid sammen også er god tid for samvær. Det blir enklere når hun blir større, men nå, ja, jeg skjønner at det føles tungt, men hold ut!