Panikk etter positiv test

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, håper dere har en fin kveld 

Fikk min første positive test i går, og kjenner at panikken bare breeeer om seg nå! Barnet er på alle måter ønsket, tror jeg bare har en frykt for hvordan livet vil bli og at alt er i ferd med å forandre seg drastisk, både for meg og samboeren og den utrolig snille bikkja vår.

Vi har også nylig kjøpt en leilighet med bare et soverom og ikke så alt for stor plass, og må nok regne med å bo der i noen år før vi får solgt og kjøpt noe større og mer passende. Kjenner bare så inderlig at jeg skulle ønske jeg var ferdig med studiene, at jeg hadde en fast jobb og større leilighet.. Samtidig så er det ingen krise heller, kan vel godt hende hormoner gjør det enda mer overveldende 

Hvordan reagerte dere på deres første positive test? Trodde jeg kom til å bli utelukkende lykkelig og glad, men er mest bare redd 

Anonymkode: 7251a...8c2

[AnonymBruker]

Gratulerer! Regner med dere var prøvere

Anonymkode: 5aff7...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gratulerer! Regner med dere var prøvere

 

Anonymkode: 5aff7...5c5

Tusen takk! 💕 Jo vi var det, det gikk litt fortere enn jeg så for meg da

Anonymkode: 7251a...8c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei alle sammen, håper dere har en fin kveld 

Fikk min første positive test i går, og kjenner at panikken bare breeeer om seg nå! Barnet er på alle måter ønsket, tror jeg bare har en frykt for hvordan livet vil bli og at alt er i ferd med å forandre seg drastisk, både for meg og samboeren og den utrolig snille bikkja vår.

Vi har også nylig kjøpt en leilighet med bare et soverom og ikke så alt for stor plass, og må nok regne med å bo der i noen år før vi får solgt og kjøpt noe større og mer passende. Kjenner bare så inderlig at jeg skulle ønske jeg var ferdig med studiene, at jeg hadde en fast jobb og større leilighet.. Samtidig så er det ingen krise heller, kan vel godt hende hormoner gjør det enda mer overveldende 

Hvordan reagerte dere på deres første positive test? Trodde jeg kom til å bli utelukkende lykkelig og glad, men er mest bare redd 

Anonymkode: 7251a...8c2

Helt normal reaksjon  Jeg var kjempe stressa de første dagene selvom barnet var planlagt 🙈 Ville ikke bekymret meg for plassen , vi samsover enda og barnet er 2 år❤️ Har eget barnerom men aldri sovet der. Mange som samsover og det er ikke noe negativt med å dele soverom. Barnet kan også sove i egen seng på deres rom om dere ikke ønsker samsoving. 

Anonymkode: 4db11...273

[-Turtle]

Vi hadde prøvd i ett år så barnet var absolutt ønsket 🧡 men jeg kjente også på et vidt spekter av følelser da jeg stod der med positiv test! Det blir jo en stor omveltning i livet og man kan liksom ikke bare angre etter en stund 😅 men du og du for en berikelse det er når barnet er født 😍 4mnd nå og jeg har tidvis absolutt hatt lyst til å pakke henne inn der hun kom fra 🤣 men stort sett er det veldig fint 🧡

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar, dere. Setter veldig stor pris på det nå 💕 Godt å høre at dette er helt normalt, fikk roet meg ned litt nå  

Anonymkode: 7251a...8c2

[AnonymBruker]

Vi prøvde en stund før det klaffet og har veldig lyst på barn. Vi var på ultralyd i uke 14 her om dagen og selv om det var helt fantastisk var det også skremmende. Litt sånn: "Oj,Nå skal vi ta vare på dette fosteret for resten av livet!"😅 

Anonymkode: f273d...be6

[AnonymBruker]

Lykke til med baby ❤️ Så koselig! Alt rundt er bagateller du finner utav.

Anonymkode: d7e96...68a

[AnonymBruker]

Med de to eldste var jeg bare glad. Med tredje barnet kjente jeg litt panikk, ble iskald og skalv. Det var en veldig stor beslutning av oss å prøve på et tredje barn, og med positiv test var det plutselig en reell situasjon og ingen vei tilbake. Hun kom flere år etter de to eldste og var veldig ønsket, men faktum var jo at det ville kreve mer ressurser med tre barn enn med to. 

Dette går nok helt fint. Vi har yngste på 1,5 år på vårt soverom enda og hun samsover med oss mesteparten av natten. Lekene hennes har vi i stuen. Av erfaring er det fint å ha barnets leker i stuen de første årene ettersom barnet vil være der de voksne er og barnet uansett må passes på. Det som krever plass er utstyr til barnet, så der er det lurt å tenke gjennom innkjøp og oppbevaring.

Gratulerer og lykke til!

 

Anonymkode: 3a071...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lykke til med baby ❤️ Så koselig! Alt rundt er bagateller du finner utav.

Anonymkode: d7e96...68a

Ikke fullført studier. Ingen fast jobb. Og ønske om større plass. Er ikke bagateller... 

Anonymkode: 6a8b0...955

[AnonymBruker]

Hvorfor ventet dere ikke med prøvingen når det stresser deg at så lite er på plass?

Ellers går det fint med et soverom de første årene og jeg regner med det fortsatt er ok ordninger for studenter som får barn.

Anonymkode: 389f3...daf

[AnonymBruker]

Førstemann var veldig ønsket, så jeg reagerte selvsagt med sjokk men mest glede. Husker hver gang jeg var i bilen alene måtte jeg bare si det høyt for meg selv mange ganger.

Andremann var ikke planlagt. Da jeg testet var den ikke svak rosa som førstemann men to røde streker, jeg skalv og tenkte bare hva i alle dager gjør vi nå. Selv om det egentlig ikke var noen krise, vi ønsket en til om ikke lenge men der og da var det et sjokk. Det gikk nesten en halv uke før jeg fortalte det til komme de tobarnsfar, fordi jeg kjente at jeg bare måtte fordøye det litt selv. Samtidig fikk jeg tid til å lufte det litt slik at han slapp å sitte med et like stort sjokk som meg.

Anonymkode: 706b0...f04

[Lorieen]

Det er normalt å kjenne på slike følelser. Livet endres på alle plan. Gratulerer med graviditeten! 

[AnonymBruker]

Jeg brøt totalt sammen pga timing.

Gleden kom forsiktig ettersom ukene gikk. Iblandet mye panikk og undring😂

Anonymkode: ab6ef...39d

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger. 

Christina82, mod

[frøkna]

Gratulerer så mye! 

Leilighet med ett soverom er null problem. Kunne ønske jeg visste det da jeg ble gravid 😅 første jeg gjorde var å selge 2- romsen og kjøpe en 3- roms. Rommet til babyen brukes som lager for esker vi enda ikke har pakket ut av, hehe. Og det var super stress å selge/ kjøpe/ flytte mens jeg var gravid. 

Jeg hadde jo ting på stell, men kjente på mange av de samme følelsene du beskriver så er nok ganske så normalt. Livet forandres jo for alltid ❤️ dere har masse å glede dere til! 

[Plomm]

Min sønn er 7 mnd og jeg har fremdeles tidvis panikk for fremtiden 😅men kjærligheten og gleden er mye større, og det går bra! Vi prøver på nr 2 allerede og jeg er redd for det også, men ønsket er større enn frykten (eller er den det?😅).. Er ikke rart man er redd, det er et stort ansvar og verden føles plutselig mye skumlere ut. Barnet mitt er det mest dyrebare jeg har, selvsagt er jeg redd. Og det er tider man sårt savner alenetid, men de er bare små en periode før mamma er teit. Så det er en slags trøst