Avlive min aller beste men nervøse venn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tenkte å lage en egen tråd på hvordan jeg har det, da det er få slike tråder der ute; det å avlive din aller beste, men nervøse og frykt-aggressive venn (hund) på 3 kg.

Jeg fikk henne da hun var valp, og allerede på 12.ukers kontrollen fikk jeg beskjed om at hun var svært bestemt/uregjerlig av veterinæren, og at "denne kommer du til å få MYE jobb med!" i den negative retningen. Dette var min første hund, og det var derfor vanskelig for meg å se hva som er normalt eller unormalt når det gjelder lynne og oppførsel hos små valper. (jeg må påpeke at jeg har vært på vanvittig mange kurs, lest mange timer selv, valpesosialisering og hos hundetrener opp igjennom). Jeg fikk tildels trent henne til å tolerere det meste og hun rakk å bli stilt ut i konkurranse før det gikk totalt nedover!....

For alt startet med helsa hennes. Hun har hatt dårlig helse med multiple operasjoner og behandlinger, og det gjør at hun er skeptisk mot alt som kan minnes om en "undersøkelse" av henne. Om noen plukker på pelsen, tilnærmer seg henne forsiktig etc så knurrer hun eller trekker seg unna. Jeg kan med god samvittighet si at hun knurrer på meg hver eneste dag med både lyd og glefsing hvis hun blir dirigert i huset. Feks når hun må i gangen for å gå tur, blir bedt om å bevege seg fra ett rom til et annet etc og slik har det vært i årevis.

I dag er hun 8 år. Selv om jeg har vasket, gredd, klippet klør i alle år, ukentlig(!) så hater hun det fremdeles. Knurrer, flekker tenner og "tygger" på hendene mine såpass at det er vondt i mange tilfeller. Hun er i dag bare trygg på 2 andre mennesker foruten våres husholdning...

Det som har vært mest utfordrende er den akselereringen hun har fra glad til gal! Hun har ingen lunte, og det verste er at hun biter det som er rundt seg når det koker over (Som en tenåring som blir så forbanna at han slår i veggen og tenker ikke over hva han gjør) Dette hvis hun ser katt, bil i fart, fugler etc. Det går helt i svart! og da må man holde hendene unna for hun tar tak i det som er nærmest (takk gud for at hun bare rekker 25cm over bakken)...

Hun har dog ALDRI bitt noen mennesker eller andre dyr foruten mine hender. Da i tilfeller der hendene mine har vært rundt hodet på henne hvis hun har utagert mot feks en kjørende bil eller hun virkelig har fått nok av at jeg grer pelsen hennes.  Det har da endt med mange blodblemmer og små skrubbsår på fingertuppene. Jeg vil ikke vite tanken på hva dette kunne ha vært om hun hadde vært 30kg tyngre...

Så de siste årene har jeg hatt svært lite besøk her jeg bor. Hun er trygg på 2 stk, og det er dem som også pleier å passe henne en sjelden gang. Men jeg føler hver gang på redsel da jeg lar dem passe henne, i frykt at hun skal skade noen da dem har henne (selv om dette er lite sannsynlig da dem kjenner henne godt og ikke har henne med  andre folk). Hver gang min samboer skal ha besøk, får jeg også hetta. Jeg føler jeg MÅ være tilstede eller ta med meg hunden slik at det er "trygt" for besøkende å komme (høres ut som en drapsmaskin på mange titalls kg, men det at hun skulle raspe noen i huden er en person for mye! og det som er så ironisk med henne er at hun gjerne sitter i sofaen OPPÅ gjestene å vil ha kos.. men tar dem tak i henne, holder henne fast etc vil hun bli livredd og glefse..)

Jeg har lenge tenkt at nok er nok, men nå er det virkelig nok. Jeg har tatt kontakt med veterinær angående avliving og det er veldig sårt... Sånn sett er det god terapi å skrive dette, da jeg ser hvor crazy mitt hunds liv og mitt er da jeg oppsummerer det i denne posten. Jeg er utrolig livredd for at hun skal bite noens hender hvis dem klapper henne "feil" eller at hun skal utagere mot noe rart og bite noen som har hendene i nærheten av henne. Og angsten for at hun skal skade noen er det som har gjort meg sliten nok til å ta den endelige avgjørelsen....

Uansett hvor rar hun er er jeg uendelig glad i henne. Jeg har brukt vanvittig mye penger på å holde henne i livet gjennom mye sykdom, og nå skal jeg gjøre det stikk motsatte. Bruke penger på å avlive henne   og det at hun er så nervøs og redd gjør at hun er svært avhengig av meg. Så slikt sett føler jeg at jeg sviker henne skikkelig.. Men jeg veit jeg gjør det rette....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 55f3b...0cb

[AnonymBruker]

Har du prøvd å gi godbit for hver gang hun må gjøre noe som er ubehagelig for henne? Klippe negler feks, å få en godbit per negl når hun ikke utagerer. Hun forbinder nok en del ting med smerte, er det sannsynlig at hun oppfører seg slik fordi hun har smerte? Ellers er ikke knurring noe dumt, det er bare en advarsel. De som trener bort knurringen får en hund som går rett på biting. Husk at hunder speiler en selv så om du er stressa så blir hun det også osv. Se på fra bølle til bestevenn, der er en som er så redd for shäferen skal utagere at han nettopp utagerer. Hadde det vært meg hadde jeg nok bare tatt det helt med ro og skjermet henne på egne rom før besøk. Om det er slik at du ønsker å gå gjennom det kan du sjekke om noen vil overta henne først. 

Anonymkode: 3555f...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har du prøvd å gi godbit for hver gang hun må gjøre noe som er ubehagelig for henne? Klippe negler feks, å få en godbit per negl når hun ikke utagerer. Hun forbinder nok en del ting med smerte, er det sannsynlig at hun oppfører seg slik fordi hun har smerte? Ellers er ikke knurring noe dumt, det er bare en advarsel. De som trener bort knurringen får en hund som går rett på biting. Husk at hunder speiler en selv så om du er stressa så blir hun det også osv. Se på fra bølle til bestevenn, der er en som er så redd for shäferen skal utagere at han nettopp utagerer. Hadde det vært meg hadde jeg nok bare tatt det helt med ro og skjermet henne på egne rom før besøk. Om det er slik at du ønsker å gå gjennom det kan du sjekke om noen vil overta henne først. 

Anonymkode: 3555f...510

Jeg har prøvd alle de gode tingene du nevner der, og det er egentlig på den måten hverdagen går best for oss. Vi bruker godbiter ved kamming av pels, klør, fra rom til rom etc! Og godbiter ved bil/fugl. Men problemet er at noen ganger så rekker ikke jeg å agere før det flyr en fugl over hodet på oss, eller at hun er helt i hundre etter mange biler eller fugler etter hverandre    Eller at jeg lugget litt ekstra den ene gangen jeg kammet. Men ja, det er godt at hun knurrer! For hun gir mange gode tegn før hun tygger til. Det er slikking rundt munn, gjesping og gjentagende at hun rister seg for å fjerne stress når situasjonen roer seg…. 
 

men det er klart at hun er svært usikker og bekymrer seg og hun forbinder nok mye av det med smerte. Men det virker som hun aldri blir trygg på å bli håndtert noen gang, og det selv av meg som er tettest på henne 🥲

 

Ja, stemmer! Jeg så den episoden faktisk ❤️Og jeg husker så godt at hundetreneren spurte han, om hunden ville bite/agere mot han, hvis han korrigerete/tok hendene oppi situasjoner der hunden agerte. Og da sa han nei! Og hun «det var bra! For ellers hadde vi hatt en stort problem» eller lignende. Og min hund gjør nettopp det 😩 og da følte jeg at situasjonen min var ennå mer vanskelig 🥲

 

vil takke deg for svaret på innlegget mitt 💓

Anonymkode: 55f3b...0cb

[AnonymBruker]

Så utrolig vondt å lese da jeg føler du beskriver min situasjon. 
forskjellen er at min hund er på ca 20 kg og har dermed større skadepotensiale, og hun er kun 2,5 år 😢 

Anonymkode: 9668d...1cd

[AnonymBruker]

Det står stor respekt av å klare å ta et valg som er til det beste for en hund man er så glad i, TS ❤️ Om hunden ikke har det bra, så vet du hva du bør gjøre. Dersom du føler at du har forsøkt alt, så er det faktisk lov å la henne gå. Som dyreeier er det alltid det rette å sette dyret foran egne følelser. Samt andre menneskers trygghet. Selv om hun aldri har bitt noen før, kan det virke som at det er en reell risiko i fremtiden. 

Anonymkode: 4a4d5...704

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan med god samvittighet si at hun knurrer på meg hver eneste dag med både lyd og glefsing hvis hun blir dirigert i huset. Feks når hun må i gangen for å gå tur, blir bedt om å bevege seg fra ett rom til et annet etc og slik har det vært i årevis.

I dag er hun 8 år. Selv om jeg har vasket, gredd, klippet klør i alle år, ukentlig(!) så hater hun det fremdeles. Knurrer, flekker tenner og "tygger" på hendene mine såpass at det er vondt i mange tilfeller.

Det finnes helt andre måter å gjøre dette på enn å "dirigere" hunden fra rom til rom og å tvinge henne til å klippe klør osv. Dette har helt klart gjort hunden mer nervøs, ikke mindre. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet altså, de fleste vet ikke bedre.
Slik kan det gjøres, dette kalles klassisk motbetinging:

 

Istedenfor å forsøke å få hunden til å flytte seg fra et rom til et annet med tvang, så lokker du med godbiter og belønner med godbiter når dere kommer dit. F.ex. om man skal ha en hund ned fra sofaen, så jager man den ikke ned, og man drar den ikke ned heller, det kan hunden oppleve som et angrep faktisk. Det man gjør er å kaste en godbit på gulvet, og vips - hunden er på gulvet. Og så belønner man for å holde seg der:

Slik kan man få hunder til å gjøre noe de ikke liker, man endrer holdningen deres: 

Her trener de på veterinærundersøkelse: 

Man kan også lære hunden å ha på munnkurv om det er fare for at den biter: 

 

 

Anonymkode: 09059...a7e

[AnonymBruker]

❤️ Du har prøvd alt, og gjort så mye, men det virker som hun er veldig traumatisert av operasjonene og det er ikke til å stikke under en stol at noen hunder er faktisk utrolig vanskelige - og det er ikke ALLTID eieren det er noe feil med, noen ganger er hunden bare ikke egna til å leve et liv med mennesker, og når det er den situasjonen de må befinne seg i så ender man av og til opp som her, hvor det beste for hunden faktisk er å bli avlivet. Det høres ikke ut som et godt liv for verken hunden eller deg, og at du har forsøkt så mange år, og har et så reflektert forhold til dette viser at dette er riktig avgjørelse, samme hvor vondt det er. 

Du må tenke på alt du har gjort for at hun skal ha det bra, og hvor bra hun faktisk har hatt det på tross av alle disse traumene. Så er det kanskje på tide for at hun får hvile litt tidligere enn hva hun kanskje naturlig hadde gjort, men et langt liv med store traumenter er ikke godt. 

Mange klemmer til deg og din bestevenn ❤️ 

Anonymkode: 46cb7...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, stemmer! Jeg så den episoden faktisk ❤️Og jeg husker så godt at hundetreneren spurte han, om hunden ville bite/agere mot han, hvis han korrigerete/tok hendene oppi situasjoner der hunden agerte. Og da sa han nei! Og hun «det var bra! For ellers hadde vi hatt en stort problem» eller lignende. Og min hund gjør nettopp det 😩 og da følte jeg at situasjonen min var ennå mer vanskelig 🥲

Dette stemmer ikke nødvendigvis. Jeg har ikke sett den episoden, fordi serien er rett og slett ikke min favoritt. Jeg hadde selv en nervøs hund som jeg til slutt valgte å omplassere pga min egen kroniske sykdom som gjorde meg ute av stand til å bruke mye tid på å trene med henne. Men det jeg lærte ved å ha henne, er at man aldri egentlig trenger å "korrigere". Man hindrer hunden i å utagere ved fysiske stenglser som avstand, dører osv., og så trener man bort adferden mens man unngår triggerne. Korrigering er ikke nødvendig, og noen hunder tar det ekstremt dårlig også, så derfor har hundetrenere måttet gjøre ting på en annen måte, slik som du ser Sophia Yin og Chirag Patel gjør over. 
Og du har heller ingen alvorlig situasjon med en så liten hund, det er veldig begrenset hva hun kan gjøre mot noen.

Anonymkode: 09059...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det finnes helt andre måter å gjøre dette på enn å "dirigere" hunden fra rom til rom og å tvinge henne til å klippe klør osv. Dette har helt klart gjort hunden mer nervøs, ikke mindre. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet altså, de fleste vet ikke bedre.
Slik kan det gjøres, dette kalles klassisk motbetinging:

 

Istedenfor å forsøke å få hunden til å flytte seg fra et rom til et annet med tvang, så lokker du med godbiter og belønner med godbiter når dere kommer dit. F.ex. om man skal ha en hund ned fra sofaen, så jager man den ikke ned, og man drar den ikke ned heller, det kan hunden oppleve som et angrep faktisk. Det man gjør er å kaste en godbit på gulvet, og vips - hunden er på gulvet. Og så belønner man for å holde seg der:

Slik kan man få hunder til å gjøre noe de ikke liker, man endrer holdningen deres: 

Her trener de på veterinærundersøkelse: 

Man kan også lære hunden å ha på munnkurv om det er fare for at den biter: 

 

 

Anonymkode: 09059...a7e

TS sier at hun har gått på utallige kurs med hunden. Hun har sikkert fått mange gode tips og lært mye. At du sender noen YT klipp blir nok bare en repetisjon av hva de har vært igjennom, øvd på, men som ikke har funka. Selv om du sikkert mener det godt, er det åpenbart at TS har mye kunnskap om hundehold ref. HI. 

Anonymkode: 46cb7...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så utrolig vondt å lese da jeg føler du beskriver min situasjon. 
forskjellen er at min hund er på ca 20 kg og har dermed større skadepotensiale, og hun er kun 2,5 år 😢 

Anonymkode: 9668d...1cd

så vondt å høre!!💔Og det jeg kan si tilbake til deg er at du virkelig ikke er alene om å ha-og føle det slik. Det er beintøft!!! Og jeg tror ingen veit hvordan det føles før man står i noe slikt 😢

 

…men igjen! Du er ikke alene 🥲💔

Anonymkode: 55f3b...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har prøvd alle de gode tingene du nevner der, og det er egentlig på den måten hverdagen går best for oss. Vi bruker godbiter ved kamming av pels, klør, fra rom til rom etc! Og godbiter ved bil/fugl. Men problemet er at noen ganger så rekker ikke jeg å agere før det flyr en fugl over hodet på oss, eller at hun er helt i hundre etter mange biler eller fugler etter hverandre    Eller at jeg lugget litt ekstra den ene gangen jeg kammet. Men ja, det er godt at hun knurrer! For hun gir mange gode tegn før hun tygger til. Det er slikking rundt munn, gjesping og gjentagende at hun rister seg for å fjerne stress når situasjonen roer seg…. 
 

men det er klart at hun er svært usikker og bekymrer seg og hun forbinder nok mye av det med smerte. Men det virker som hun aldri blir trygg på å bli håndtert noen gang, og det selv av meg som er tettest på henne 🥲

 

Ja, stemmer! Jeg så den episoden faktisk ❤️Og jeg husker så godt at hundetreneren spurte han, om hunden ville bite/agere mot han, hvis han korrigerete/tok hendene oppi situasjoner der hunden agerte. Og da sa han nei! Og hun «det var bra! For ellers hadde vi hatt en stort problem» eller lignende. Og min hund gjør nettopp det 😩 og da følte jeg at situasjonen min var ennå mer vanskelig 🥲

 

vil takke deg for svaret på innlegget mitt 💓

Anonymkode: 55f3b...0cb

Ønsker bare å betrygge deg med at du har en liten hund, og selv om det værste som kan skje er at hun biter, så berolig deg selv med at OM det skjer så vil hun ikke gjøre stor skade. Det ville potensielt nettopp vært et stort problem OM hun var en shäfer. Hadde bare tatt henne ut av de situasjonene som gir deg bekymring ved å skjerme henne på egne rom/bur ved besøk. På den måten vil du slippe bekymringer og høye skuldre. Ikke la fremmede få hilse, hilsing på tur er uansett en uting. Min får heller ikke det. Ved å ta henne ut av situasjonene vil ikke det som du er redd for heller skje. Du kjenner henne best til å lese kroppspråket hennes til å ikke presse på når hun er nær grensen sin ved å trekke henne bort ved antydning til at grensen er nådd. Fugler og biler får en jo ikke gjort så mye med annet enn å gå der det er mindre av det. Min kan klikker på forbigående hunder og når begeret er fult så går rullgardinen ned og jeg får ikke kontakt. Da plukker jeg hun bare opp, snur oss fra situasjonen og går motsatt vei. Slipper henne ned når hun har roet seg og den andre hunden er utenfor «intimsonen» hennes. Jeg har selv en liten hund, og hun har ressursforsvar og kan glefse om jeg tar fra henne noe hun vil ha for seg selv. Når vi er hjemme er det jo lettest å bytte til noe annet, men på tur må jo en bare reagere kjapt så hun ikke får et bein fast ned i halsen. Da kan hun glefse etter meg, og da brøler jeg bare tilbake og setter henne på plass på den måten. Jeg har god erfaring med å bare bruke stemmen/lyder. Da demper hun seg. Vet hun at du er sjef? Ellers hadde jeg bare prøvd å roe ned. La hun få være i de rommene, ikke prøv å styr hvor hun skal være, her kan min bestemme selv hvor hun vil være, men jeg lar hun ofte få trekke seg tilbake på et annet rom ved besøk. Plukker hun bare opp og går til gangen om vi skal på tur feks. Børsting tar vi ved behov og jeg vet faktisk om en hund som klipper negler ved veterinærbesøk i bedøvelse da det ble for traumatisk for han. Gå mye på grus ol så files de naturlig også ned selv. La hun få grave i sand på stranda osv.

Jeg ønsker bare med dette å si at jeg har heller ingen perfekt hund, men jeg gjør bare det beste på hennes premiss. Tviler noen hunder er perfekte, noen har bare fått mindre å jobbe med enn andre. 

Anonymkode: 3555f...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det finnes helt andre måter å gjøre dette på enn å "dirigere" hunden fra rom til rom og å tvinge henne til å klippe klør osv. Dette har helt klart gjort hunden mer nervøs, ikke mindre. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet altså, de fleste vet ikke bedre.
Slik kan det gjøres, dette kalles klassisk motbetinging:

 

Istedenfor å forsøke å få hunden til å flytte seg fra et rom til et annet med tvang, så lokker du med godbiter og belønner med godbiter når dere kommer dit. F.ex. om man skal ha en hund ned fra sofaen, så jager man den ikke ned, og man drar den ikke ned heller, det kan hunden oppleve som et angrep faktisk. Det man gjør er å kaste en godbit på gulvet, og vips - hunden er på gulvet. Og så belønner man for å holde seg der:

Slik kan man få hunder til å gjøre noe de ikke liker, man endrer holdningen deres: 

Her trener de på veterinærundersøkelse: 

Man kan også lære hunden å ha på munnkurv om det er fare for at den biter: 

 

 

Anonymkode: 09059...a7e

TS her  

 

Mange fine snutter for hvordan man skal få hunden til å assosiere noe negativt til positivt ved hjelp av godbiter! Og det er noe vi har brukt i alle år med henne. Ved bruk av hundesele (den går fint på nå i dag, såfremt vi ikke tukler for lenge med den) og hun beveger seg tålig greit fra rom til rom! Men noen dager går det mer trått enn andre. Og det er konstant jobb!

Men problemet for meg som eier er at jeg ALDRI kan helt stole på henne som hund. Det er dét som gjør meg urolig, stresset og nervøs da hun omgås andre mennesker. Og selv om størrelsen hennes redder henne, er jeg fortsatt livredd for at dette skal skje mot barn etc. 

Heldigvis er hun ikke slik type aggressiv som hundene er i de klippene her! Men hun kan fort snerre/glefse og bite for varsel i hender hvis hun føler seg for ukomfortabel! Aldri angrep mot ansikt/armer etc. Så takk gud for det 🤯

 

Så ja. Jeg er bare veldig sliten av dette hundeholdet 😢 Og det å ha en slik nervøs/redd hund kan aldri kureres helt bort. Det er slitsomt å tilpasse hele hverdagen sin rundt hunden, om hva den tolererer og ikke tolerere. Det er ikke godt for noen av oss 💔 På et tidspunkt tror jeg ting er nok, og jeg er der nå. 7 år er lenge for den som veit 😕 
 

Det vil ALDRI passe meg å gi henne bort til andre eller sende vekk «problemet» til noen. Det synes jeg ikke man skal med slike type hunder 😕 Hun er svært avhengig av meg og jeg skal være der til the bitter end. 
 

 

Anonymkode: 55f3b...0cb

[AnonymBruker]

Du har stått i dette i 8 år nå, I tillegg til sykdommer og diverse.

Jeg tenker at du kan kaste inn lua med god samvittighet. Du har prøvd alt, du har jobbet. Noen hunder er rett og slett ikke til å redde, og som du sier, det er ikke godt for en hund å gå rundt nervøs og redd hele tiden. Så mye stress har også en negativ effekt på kroppen, så du kan regne med at hun vil slite mer med helsa når hun blir litt eldre. Jeg er også enig i at du ikke kan omplassere henne. Da plasser du problemet over på noen andre, og der vil ikke være godt for hunden din heller. 

Hun har fått 8 gode år hos en dedikert eier. Om du føler at tiden er inne nå, så er den det. Døde hunder lider ikke. 

Du har all min sympati for hva du har slitt med, og for avgjørelsen du må ta nå. 

Anonymkode: aa37c...0bb

[AnonymBruker]

Hei TS

dette var trist lesing.

Jeg skjønner du har gjort så godt du kan disse 8 åra, men samtidig sier du at du ikke hadde erfaring med hund da du fikk en krevende hund. Derfor lurer jeg på om du har vurdert omplassering til noen som virkelig KAN hund, framfor avling ? 

Anonymkode: b709e...7ae

[17.11]

Det er utrolig vondt det du står i, men jeg tror du har tatt riktig valg ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her  

 

Mange fine snutter for hvordan man skal få hunden til å assosiere noe negativt til positivt ved hjelp av godbiter! Og det er noe vi har brukt i alle år med henne. Ved bruk av hundesele (den går fint på nå i dag, såfremt vi ikke tukler for lenge med den) og hun beveger seg tålig greit fra rom til rom! Men noen dager går det mer trått enn andre. Og det er konstant jobb!

Men problemet for meg som eier er at jeg ALDRI kan helt stole på henne som hund. Det er dét som gjør meg urolig, stresset og nervøs da hun omgås andre mennesker. Og selv om størrelsen hennes redder henne, er jeg fortsatt livredd for at dette skal skje mot barn etc. 

Heldigvis er hun ikke slik type aggressiv som hundene er i de klippene her! Men hun kan fort snerre/glefse og bite for varsel i hender hvis hun føler seg for ukomfortabel! Aldri angrep mot ansikt/armer etc. Så takk gud for det 🤯

 

Så ja. Jeg er bare veldig sliten av dette hundeholdet 😢 Og det å ha en slik nervøs/redd hund kan aldri kureres helt bort. Det er slitsomt å tilpasse hele hverdagen sin rundt hunden, om hva den tolererer og ikke tolerere. Det er ikke godt for noen av oss 💔 På et tidspunkt tror jeg ting er nok, og jeg er der nå. 7 år er lenge for den som veit 😕 
 

Det vil ALDRI passe meg å gi henne bort til andre eller sende vekk «problemet» til noen. Det synes jeg ikke man skal med slike type hunder 😕 Hun er svært avhengig av meg og jeg skal være der til the bitter end. 
 

 

Anonymkode: 55f3b...0cb

Skjønner. Og jeg vet, det er slitsomt over tid, til slutt klarer man ikke mer.

Anonymkode: 09059...a7e

[AnonymBruker]

Kjære deg, dette er ikke din feil.

en valp som viser slik gemytt kommer av arv og har ingenting med at du var uerfaren. Vi er ofte opptatt av hunders fysiske helse, men oppdrettere har MYE å gå på når det gjelder det psykiske. 
dessuten vil det også i stor grad være noe i hunden din som gjorde at hun ikke tålte all stresset med operasjonene, mange andre ville klart det helt fint - igjen, ikke din feil. 

Jeg har stått i utrolig lik situasjon som deg, og jeg ventet bare på at hunden skulle bite eller ta livet av noe. Begeret rant over da hun gikk til angrep på en valp (avverget det). Nok var nok. Ikke alle hunder har livets rett. Vi fikk en ny hund etterhvert og nå kan vi puste igjen. Det er bananas hvor mye jeg egentlig fant meg i og unnskyldte, mens nå ser jeg hvordan hundehold egentlig skal være.

En hund sim stresser så mye som din gjør og utagerer i den grad har det ikke bra. Hverken med deg eller noen andre. Jeg synes du virker som en utrolig flott og forsvarlig hundeeier som ser at avlivning er riktig utvei. Omplassering av en slik hund blir å dytte «problemet» videre på noen andre, og det er heller ikke noe godt for hverken deg eller hunden.

❤️

Anonymkode: 65491...e6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei TS

dette var trist lesing.

Jeg skjønner du har gjort så godt du kan disse 8 åra, men samtidig sier du at du ikke hadde erfaring med hund da du fikk en krevende hund. Derfor lurer jeg på om du har vurdert omplassering til noen som virkelig KAN hund, framfor avling ? 

Anonymkode: b709e...7ae

TS her ☀️

Jeg har bare hatt én hund! Og det er denne hunden i 8 år, og kan dermed ikke si jeg har så mye annen erfaring enn det. Men det er klart at jeg har lest meg grådig opp, gått på utallige kurs (Valpekurs,unghundekurs, passeringskurs, utstillingskurs, hunder med atferdsvansker-kurs og privattimer, sosialisering etc). Så per dags dato vil jeg påstå at jeg er god på hunder med problemer! For det er alt jeg har hatt å fordype meg i alle disse årene faglig. Det eneste jeg ikke veit noe om er et helt normalt hundehold. For det rakk jeg bare i første leveåret hennes før det gikk strakt nedover med operasjoner etc   til da var hun utstillingshund og oppførte seg tildels eksemplarisk (selv om stell var noe hun mislikte da og) 

 

Så det skal mye til for at jeg skal oppdage noe nytt jeg ikke har prøvd eller forstått..

men

jeg skal ALDRI ha hund igjen, da jeg ser hvor enormt ansvar man har da ting ikke går helt slik det skal! Og at det kan gå galt med typiske «førstegangshunder» (hater den betegnelsen), men lynnemessig skal hun være en enkel hund og ikke en hund med aggressivitet/modighet som lynne ( som det feks kan være hos typisk chihuahua) 

Anonymkode: 55f3b...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her ☀️

Jeg har bare hatt én hund! Og det er denne hunden i 8 år, og kan dermed ikke si jeg har så mye annen erfaring enn det. Men det er klart at jeg har lest meg grådig opp, gått på utallige kurs (Valpekurs,unghundekurs, passeringskurs, utstillingskurs, hunder med atferdsvansker-kurs og privattimer, sosialisering etc). Så per dags dato vil jeg påstå at jeg er god på hunder med problemer! For det er alt jeg har hatt å fordype meg i alle disse årene faglig. Det eneste jeg ikke veit noe om er et helt normalt hundehold. For det rakk jeg bare i første leveåret hennes før det gikk strakt nedover med operasjoner etc   til da var hun utstillingshund og oppførte seg tildels eksemplarisk (selv om stell var noe hun mislikte da og) 

 

Så det skal mye til for at jeg skal oppdage noe nytt jeg ikke har prøvd eller forstått..

men

jeg skal ALDRI ha hund igjen, da jeg ser hvor enormt ansvar man har da ting ikke går helt slik det skal! Og at det kan gå galt med typiske «førstegangshunder» (hater den betegnelsen), men lynnemessig skal hun være en enkel hund og ikke en hund med aggressivitet/modighet som lynne ( som det feks kan være hos typisk chihuahua) 

Anonymkode: 55f3b...0cb

Hei igjen,

jeg skjønner du har gjort det du kan, men tror du det er noe mulighet for at noen med mer erfaring kan komme lenger enn det du har gjort ? Jeg mener ikke at du ikke har gjort det du kan, tvert i mot, men å ta livet av en hund er drastisk..
Bare se på det hundeprogrammet på nrk hvor det var problemhunder med eiere som hadde lest seg opp og prøvd absolutt alt. Med riktig veiledning og noen omplasseringer ble det helt andre hunder..

det kan være verdt et forsøk før den avlives ..

Anonymkode: b709e...7ae

[Tabris]

Jeg forstår deg godt, TS. Jeg jobber som instruktør og har hatt mange privattimer hjemme hos folk. Jeg har møtt mange usikre hunder og de fleste av dem kan det jobbes med og de blir betydelig bedre.

Men jeg har også møtt dem som er så redde i så mange situasjoner at eier må legge om hele hverdagen etter hunden. Uansett hvor mye eier trener og jobber så blir det knapt bedre. De hundene finnes. 

Èn ting er hvor mye dette krever av eier og hvor sliten man kan bli, en annen ting er hundens livskvalitet. Man kan trene og tilrettelegge mye, men til syvende og sist så må man også tenke på hvordan hunden har det oppi dette. Hvilken livskvalitet har en hund som føler på den type redsel så og si daglig? Og gjerne også flere ganger daglig for de som er redde og utagerer på tur?

Du tar også opp et viktig poeng ang hvor krevende det kan være. Jeg har vært hjemme hos folk som bare ønsket seg en familiehund og turkamerat og som endte opp med utfordringer som krever daglig jobbing og mye innsats over lang tid. Det var ikke derfor de fikk seg hund.

Slike hunder er også vanskelig å omplassere. De fleste har ikke den kunnskap som skal til for å trene på en hund med så mye redsel. Og de som har dem kompetansen vet hvor mye jobb det er og vil derfor som regel ikke overta en slik hund.

Alt dette gjør at jeg kjenner jeg er irritert på oppdrettere som ikke fokuserer på gemytt og mentalitet når de avler, bare på utstillingsresultater eller "hun er så søt og er frisk for hun har ikke trengt å være hos dyrlegen enda". Småhunder som bjeffer og glefser blir ledd bort fordi "de tror de er tøffe" også avles de på.

Du har min sympati, TS. ❤️ 

Endret 17. mars 2023 av Tabris