Kjærlighetssorg og jul

[Gjest Ulykkelig]

39 år, flere barn, sørget og sørget i flere måneder. Eksen koser seg og ler, går ut, i det hele tatt, ser ut til å ha det bra, etter 10 års samboerskap og brudd. Jeg får ikke puste, sove, le, nyte livet... Jeg prøver veldig hardt, men det vil ikke ta slutt. Hjeeeeeeeeeelp!!! Noen som kan hjelpe??

[Gjest Gjest]

Puste får du da tydligvis ellers hadde du neppe kunne skrevet innlegg her.

Det hjelper ikke så sitte å dvele med det som har vært. Du må bare gå videre med livet ditt uten han. Gå ut og treff venner, eller meld deg inn i en forening. Det kan ikke være bra for barna å se at du går rund som en zombie fordi du har kjærlighetssorg.

[Cata]

Hvis du ikke har kjent noen som helst bedring i situasjonen i de månedene som har gått, så går det jo an å ta en tur til legen. Kanskje finnes det en sorggruppe du kan delta i, eller du kan få noen timer med en psykolog eller evt. få skrevet ut antidepressiva for en periode?

[Gjest Gjest]

Puste får du da  tydligvis ellers hadde du  neppe  kunne  skrevet innlegg  her.

←

[Gjest Ulykkelig]

Takk for hyggelig innlegg...

[Gjest Gjest]

39 år, flere barn, sørget og sørget i flere måneder. Eksen koser seg og ler, går ut, i det hele tatt, ser ut til å ha det bra, etter 10 års samboerskap og brudd. Jeg får ikke puste, sove, le, nyte livet... Jeg prøver veldig hardt, men det vil ikke ta slutt. Hjeeeeeeeeeelp!!! Noen som kan hjelpe??

←

Hvis du har sørget i flere mnd uten at du har kommet noe videre, burde du ta en tur til fastlegen din. At du ikke får puste kan være angst. Jeg opplevde det samme selv etter et samlivsbrudd. Følte at noen stod på brystet mitt og jeg klarte ikke å få nok luft. Fikk antidepressive og angstdempende hos legen som jeg brukte et par mnd for å komme over det verste.

[Gjest Ulykkelig]

Hvordan var det da du sluttet med medisinene da? Ting må jo på en måte bearbeides eller hva? Har du barn? Tror kanskje det er angst ja...

[Gjest Gjest]

Hvordan var det da du sluttet med medisinene da? Ting må jo på en måte bearbeides eller hva? Har du barn? Tror kanskje det er angst ja...

←

Jeg fikk Sobril og Stemetil. De til sammen gjør at jeg slapp å ha vondt i brystet og jeg hyperventilerte ikke lenger. Ettersom tiden gikk, følte jeg at jeg ikke trengte dem lenger. Legen ville gi meg mer, men jeg ville prøve å klare meg uten. Liker ikke å ta så mye tabletter. Var dessuten redd for å bli avhengig. Så jeg sluttet når jeg følte meg klar for det. Trappet ned slik at jeg tok mindre og mindre. Etterhvert tok jeg ingen, men hadde med meg i vesken slik at hvis jeg følte at angsten kom snikende når jeg var på en restaurant eller ute å handlet, så tok jeg en eller en halv.

På den måten kuttet jeg til slutt helt ut.

Jeg har barn, ja. Da dette stod på som verst, bodde de hos mine foreldre slik at jeg fikk tid til meg selv. Det var bare snakk om en ukes tid. Da jeg fikk tablettene, gikk det fint.

[Gjest Gjest]

Kjære deg.. man må bare godta at man skal sørge i flere måneder... Det er bare sånn det er... Du må godta at livet ikke smiler til deg for tiden, og du vil ha det vondt.. Jeg forstår hvordan du har det.. jeg har selv opplevd det. Ble brudd i august og jeg har hatt noen jævlige måneder.. Måneder med mareritt, pustevansker pga angst for fremtiden alene, appetittløshet, SORG rett og slett.. Men..jeg ser lysere på livet nå.. det GÅR over.. du må bare ta tiden til hjelp.. du får gradvis appetitten tilbake og du tar deg selv i å smile oftere og oftere.. heldigvis er vi mennesker laget sånn..

Jeg har hatt noen tunge dager nå i jula..litt tilbakefall av sorgen.. dette er nok fordi julen er en tid hvor følelsene florerer og er en litt spesiell tid.. Jeg kvir meg enormt til nyttårsaften...raketter på himmelen har alltid fått frem spesielle følelser i meg, jeg kommer til å tenke enormt mye på han..det vet jeg. *sukk*

[Wonderwoman]

Prøv å omgi deg med mennesker som bryr seg om deg. Skjønner hvordan du har det. Om du trenger medisin i en overgangsfase, så ta dem. Etterhvert blir alt lettere. Ingen er verdt å gå til grunne for. Lev for barna dine. Jeg er sikker på at du kan finne noen som vil bety noe for deg, selv etter dette.