Hvorfor mener en del at organiserte fritidsaktiviteter er skadelig for barn?

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men da er det vel bare å melde seg på fotballaget da?

Anonymkode: 45b57...216

Alle har vel ikke lyst til å gå på fotball?

Min sønn spilte både håndball og fotball, likte i utgangspunktet idrettene, men slutta etter hvert fordi det ble så stort fokus på å være god. Han følte han ikke var flink nok. En stor del av grunnen til dette var de overivrige foreldrene som stod på sidelinja ved hver eneste trening og brølte. Nesten hver gang noen misset en ball, fikk vedkommende kommentarer fra disse foreldrene på sidelinja. "Nei, men du må jo ta den da!" "Der hadde du sjansen!" osv. Sønnen min mistrivdes med dette, ettersom han bare ville spille for gøy, ikke fordi han hadde ambisjoner om å bli en stjerne... 

 

For å svare på spørsmålet så tror jeg ikke organiserte fritidsaktiviteter er skadelige for barn. Det har vel heller ingen påstått. Men dagens barn har veldig gjennomorganiserte dager, og det er mye som tyder på at dette skader deres psykiske helse. Det er viktig for barn å få ha uorganisert fritid, og lik det eller ei, men spilling (gaming) kan inngå i dette. 

[AnonymBruker]

Mine barn har vært med på organiserte aktiviteter siden de var 4 år (allidrett og ev dans) etterhvert litt ulike ting tilsammen 3-5 økter or uke. (noen dager dobbelt) Det er tidspunktet for trening som er utfordrende, ikke mengden på aktiviteter. Oppmøte 16.30 eller 17.00.   Alt løste seg med en gang barna sluttet på SFO. Har to år mellom så de sluttet samtidig. Ene etter 3. klasse og andre etter 1. klasse. Utrolig så mye tid ungene gikk når de var ferdig på skolen 1245 og det tok 10 minutter hjem. Hadde gjerne noen med hjem eller var ute. De lagde seg mat selv og vi måtte ikke stresse hjem for å få i de mat etter SFO.   Ungene har elsket å ha noe utenom skolen. Den ene har alle vennene sine der og trener 3 dager i uka og den andre har ingen av skolevennene der og trener likevel 4 dager i uka nå med tre ulike grupper. De er nå tenåringer og kan lage seg mat selv og ta bussen om vi ikke rekker hjem (3. km uten ordentlig sykkelsti til trening) I tillegg trener de 1-2 dager på treningsstudio.

De ble i perioder pushet litt, det er opp og ned i hverdagen med alt, men eldstemann er på 10 året på samme aktivitet trives fortsatt. Kompisene drar fortsatt innimellom på en bane, de drar på slalåm i helgene. Men covid gjorde noe med de- de sitter mer hjemme og prater hverandre enn å møtes på senteret for  å henge. 

Lekser,det var mer lekser på barneskolen for mine og eldste i 10. har ingen lekser- rekker alt på skolen, kun litt øving til prøver.  Yngste gjorde alle lekser før kl 14. hver dag, eldste ville ha selskap etter middag.  Jeg syntes det var bra de hadde leselekser og smartøving lekser i matte hver dag, repetisjon må til, på samme måte som å trene kun 1 dag i uka har liten effekt når de er små- glemmer så lett. 

At foreldre synes lekser og barnas aktiviteter er pyton får de ta på egen kappe, men ikke overfør det til barna. Jeg hjelper gledelig med lekser- synes masse fag er spennende og gøy å se hva barna lærer. All idrett barna driver med har vært spennende- heg har kunnet sette meg inn i ting og sett barna utvikle seg og føle mestring. samtalene i bilen til/fra trening og kamp har også bært koselige med og uten venner i baksetet. 1-1 oppmerksomhet uten at søsken hører kan være bra. 

Flere foreldre bør jobbe med sin egoistiske innstilling om hva som DE synes er gøy.

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men da er det vel bare å melde seg på fotballaget da?

Anonymkode: 45b57...216

Hva med de som ikke kan spille  eller som ikke liker fotball. Ikke alle elsker å løpe etter  en ball vet du. 

Anonymkode: cd54b...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva med de som ikke kan spille  eller som ikke liker fotball. Ikke alle elsker å løpe etter  en ball vet du. 

Anonymkode: cd54b...e76

Det er mange barn som ville klart seg godt og begynt å like det om de i starten bare fikk litt ekstra øving ved å spille ball litt i hagen/banen utenom den ene treningen i uka.  Foreldrenes holdning til spillet har også mye å si. De som har eldre søsken på aktiviteten har enda større fordeler. Min yngste sto på sidelinjen på alle storebrorens treninger og kamper for å sparke ball.  Eldste begynte å interessere seg for ball senere enn kompisene og har aldri helt tatt de igjen, men trives for det. Yngste har vært på kretsuttak. 

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er mange barn som ville klart seg godt og begynt å like det om de i starten bare fikk litt ekstra øving ved å spille ball litt i hagen/banen utenom den ene treningen i uka.  Foreldrenes holdning til spillet har også mye å si. De som har eldre søsken på aktiviteten har enda større fordeler. Min yngste sto på sidelinjen på alle storebrorens treninger og kamper for å sparke ball.  Eldste begynte å interessere seg for ball senere enn kompisene og har aldri helt tatt de igjen, men trives for det. Yngste har vært på kretsuttak. 

Anonymkode: c90e6...14a

Det kommer med jevne mellomrom innlegg her om hvor plagsomt det er med alle disse dårlige spillerne på fotballagene, så det er ganske åpenbart at å melde alle på laget ikke er en løsning som fungerer. 

Anonymkode: 176fd...635

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det kommer med jevne mellomrom innlegg her om hvor plagsomt det er med alle disse dårlige spillerne på fotballagene, så det er ganske åpenbart at å melde alle på laget ikke er en løsning som fungerer. 

Anonymkode: 176fd...635

Men man kan vel ikke forvente å være en del av et fotballmiljø om man ikke går på fotball. For det var jo problemstillingen her.

Anonymkode: 45b57...216

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Alle har vel ikke lyst til å gå på fotball?

Min sønn spilte både håndball og fotball, likte i utgangspunktet idrettene, men slutta etter hvert fordi det ble så stort fokus på å være god. Han følte han ikke var flink nok. En stor del av grunnen til dette var de overivrige foreldrene som stod på sidelinja ved hver eneste trening og brølte. Nesten hver gang noen misset en ball, fikk vedkommende kommentarer fra disse foreldrene på sidelinja. "Nei, men du må jo ta den da!" "Der hadde du sjansen!" osv. Sønnen min mistrivdes med dette, ettersom han bare ville spille for gøy, ikke fordi han hadde ambisjoner om å bli en stjerne... 

 

For å svare på spørsmålet så tror jeg ikke organiserte fritidsaktiviteter er skadelige for barn. Det har vel heller ingen påstått. Men dagens barn har veldig gjennomorganiserte dager, og det er mye som tyder på at dette skader deres psykiske helse. Det er viktig for barn å få ha uorganisert fritid, og lik det eller ei, men spilling (gaming) kan inngå i dette. 

Jeg gamer selv jeg, så det er ikke gamingen som er problemet, men heller sosiale medier. Det er vel ingen her som på alvor mener at det er fornuftig bruk av tid eller oppbyggende eller positivt på noen som helst måte at barna våre kopierer dansevideoer på tik tok eller ser på influensere som tjener penger på intetsigende fjas? At unger i fullt alvor sier at de skal bli youtubere eller influencere, og derfor ikke trenger å gjøre det bra på skolen?

Anonymkode: 45b57...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som jeg skrev, jeg mener at fritidsaktiviteter er viktigere enn frilek. Frilek fungerer kun godt for de som har gode venner og et stort sosialt nettverk. For de som ikke har dette, så blir den uorganiserte fritiden en klamp om foten, hvor de da blir sittende hjemme foran en skjerm, eller må aktiviseres av foreldrene.

Jeg ser jo også at frileken spesielt blant litt eldre barn(typ 10 år og oppover), ofte ikke er så positiv. Mye henging ute uten mål og mening, lekeslåssing etc. Da vil jeg si at positive fritidsaktiviteter som fotball og speideren har mer for seg...

Anonymkode: 45b57...216

Grunnen til at de blir sittende passiv foran skjerm eller må aktiviseres av foreldrene er nettopp at ungene er så vant til å 'bli organisert' av voksne at de ikke har lært å finne på noe annet enn skjerm selv. Løsningen på dét er neppe enda mer organisert aktivitet, men heller å begrense skjermtiden, trekke seg tilbake og la dem finne på noe selv.

Anonymkode: 4e832...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Grunnen til at de blir sittende passiv foran skjerm eller må aktiviseres av foreldrene er nettopp at ungene er så vant til å 'bli organisert' av voksne at de ikke har lært å finne på noe annet enn skjerm selv. Løsningen på dét er neppe enda mer organisert aktivitet, men heller å begrense skjermtiden, trekke seg tilbake og la dem finne på noe selv.

Anonymkode: 4e832...17a

Men ikke alle tror det er pga organiserte aktiviteter at det er slutt på frilek ei heller skjermtid. Har ikke foreldre lært barna å være ute, men foretrekker selv å være inne- hvorfor da forvente at barna gjør noe annet. 

Man kan ikke bare si til barna lek og ikke gitt de verktøyene til å gjøre det.  Noen vil si at SFO er bra for der er det frilek, andre vil hevde at det tapper barna for energi. Barn er ulike. 

Egne barn har vært ute i skog og mark i noen år - og noen årstider. Jeg var ikke ute hele tiden om vinteren jeg heller, men husker hvordan vi telte ned til mars når veiene kanskje var bare nok til å hoppe tau/strikk/paradis. Jeg bodde i boligstrøk med masse barn i ulike aldre. Vi gjør ikke det og det er ingen i umiddelbar nærhet- alle er yngre.  

På vintrene satt vi mye inne og så på video og tv/dataspill. Jeg er født midt på 70-tallet, men hadde alt dette fra jeg var 7-8 år samt kabel/parabol.   Forskjellen var at vi kom hjem tidlig på skolen. Jeg hadde dagmamma 1-2 klasse og var sååå fornøyd når jeg på slutten av 2. klasse fikk nøkkel for å være alene hjemme. Noen dager kom jeg hjem før 12 til og med. Når mine foreldre kom hjem kl 17 så hadde jeg mye tid for meg selv.  Nå tør ikke foreldre gi barna samme frihet.  

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Som jeg skrev, jeg mener at fritidsaktiviteter er viktigere enn frilek. Frilek fungerer kun godt for de som har gode venner og et stort sosialt nettverk. For de som ikke har dette, så blir den uorganiserte fritiden en klamp om foten, hvor de da blir sittende hjemme foran en skjerm, eller må aktiviseres av foreldrene.

Jeg ser jo også at frileken spesielt blant litt eldre barn(typ 10 år og oppover), ofte ikke er så positiv. Mye henging ute uten mål og mening, lekeslåssing etc. Da vil jeg si at positive fritidsaktiviteter som fotball og speideren har mer for seg...

Anonymkode: 45b57...216

Det er jo fordi disse barna ikke KAN leke lenger. Ja det er mer positivt med frilek enn organisert aktivitet. Forskere ser jo at barn som er for vant til organisering omtrent bare blir stående å stirre i luften om de ikke bli organisert av en voksen. Klart det ikke er sunt. 

Anonymkode: f1ee1...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er jo fordi disse barna ikke KAN leke lenger. Ja det er mer positivt med frilek enn organisert aktivitet. Forskere ser jo at barn som er for vant til organisering omtrent bare blir stående å stirre i luften om de ikke bli organisert av en voksen. Klart det ikke er sunt. 

Anonymkode: f1ee1...2a9

Frilek må jo gjerne være med noen. Det er jo ikke organisering som har gjort at frlek ikke finnes, men at det er færre arenaer for frilek. Frilek og organisert trening er ikke nødvendigvis dikotomier.

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ikke alle tror det er pga organiserte aktiviteter at det er slutt på frilek ei heller skjermtid. Har ikke foreldre lært barna å være ute, men foretrekker selv å være inne- hvorfor da forvente at barna gjør noe annet. 

Man kan ikke bare si til barna lek og ikke gitt de verktøyene til å gjøre det.  Noen vil si at SFO er bra for der er det frilek, andre vil hevde at det tapper barna for energi. Barn er ulike. 

Egne barn har vært ute i skog og mark i noen år - og noen årstider. Jeg var ikke ute hele tiden om vinteren jeg heller, men husker hvordan vi telte ned til mars når veiene kanskje var bare nok til å hoppe tau/strikk/paradis. Jeg bodde i boligstrøk med masse barn i ulike aldre. Vi gjør ikke det og det er ingen i umiddelbar nærhet- alle er yngre.  

På vintrene satt vi mye inne og så på video og tv/dataspill. Jeg er født midt på 70-tallet, men hadde alt dette fra jeg var 7-8 år samt kabel/parabol.   Forskjellen var at vi kom hjem tidlig på skolen. Jeg hadde dagmamma 1-2 klasse og var sååå fornøyd når jeg på slutten av 2. klasse fikk nøkkel for å være alene hjemme. Noen dager kom jeg hjem før 12 til og med. Når mine foreldre kom hjem kl 17 så hadde jeg mye tid for meg selv.  Nå tør ikke foreldre gi barna samme frihet.  

Anonymkode: c90e6...14a

Frilek trenger ikke bety å være ute. Det handler kun om at barna får rom til å følge egne ideer og impulser uten at aktiviteten settes i gang eller følges opp av voksne. Når et barn på eget initiativ tar frem lego eller tegnesaker fordi barnet fant på at det vil bygge eller tegne, går dette inn under begrepet 'frilek'.

Barn er blitt mye mindre i stand til dette de siste årene, og jeg tenker det er dels på grunn av at de lever i en organisert hverdag fra de begynner i barnehage rundt 1 år gamle, dels på grunn av den store tilgjengeligheten til passiv underholdning (skjerm) og dels fordi store deler av fritiden deres består av organiserte aktiviteter. 

Anonymkode: 4e832...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Frilek må jo gjerne være med noen. Det er jo ikke organisering som har gjort at frlek ikke finnes, men at det er færre arenaer for frilek. Frilek og organisert trening er ikke nødvendigvis dikotomier.

Anonymkode: c90e6...14a

Nei. Frilek er når barn finner på noe de har lyst til å gjøre helt uten voksen input. Hoppe tau alene, bygge lego alene, tegne alene, klatre i trær alene, bygge hus i sandkassa alene, alt dette er frilek dersom barnet får mulighet til å lære og rom til å komme på det selv. 

Voksenstyrt organisert aktivitet hemmer barns evne til å selv komme på noe å gjøre.

Anonymkode: 4e832...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei. Frilek er når barn finner på noe de har lyst til å gjøre helt uten voksen input. Hoppe tau alene, bygge lego alene, tegne alene, klatre i trær alene, bygge hus i sandkassa alene, alt dette er frilek dersom barnet får mulighet til å lære og rom til å komme på det selv. 

Voksenstyrt organisert aktivitet hemmer barns evne til å selv komme på noe å gjøre.

Anonymkode: 4e832...17a

Barn får jo ikke lyst til å hoppe tau, tegne, sandkassa om ikke foreldre har vist de hvordan man gjør tingene og det er lettere å få lyst om man er fler. Av mine to er yngste veldig god til å leke selv, for det var jo et eldre søsken der hele tiden man kunne ta etter.  Vil heller si at når alle holder seg til seg selv og at alt holder med kjernefamilien så får man færre impulser.  Få barn er som Pippi og tenker at dette har jeg aldri prøvd før- det jeg klare (les gjøre).  Det var de eldre nabobarna som lærte meg det meste, jeg må lære mine barn.  Da er det ikke de voksenstyrte aktivitetene sin skyld at mine barn ikke har eldre barn å lære av. For gjett hva- jeg lærte ikke bort mye til yngre- for de var ikke der når vi lekte.  

Anonymkode: c90e6...14a

[viren]

Det er barn som har så mange organiserte aktiviteter at de blir utbrente eller får panikkangst. Det er ikke de organiserte aktivitetene som er problemet, det er når det blir for mange av dem. Alle trenger ro og egentid, også barn. Jeg får helt vondt i meg når jeg ser hvor galt det kan gå når foreldre har presset alt for mye på ungene sine.

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gamer selv jeg, så det er ikke gamingen som er problemet, men heller sosiale medier. Det er vel ingen her som på alvor mener at det er fornuftig bruk av tid eller oppbyggende eller positivt på noen som helst måte at barna våre kopierer dansevideoer på tik tok eller ser på influensere som tjener penger på intetsigende fjas? At unger i fullt alvor sier at de skal bli youtubere eller influencere, og derfor ikke trenger å gjøre det bra på skolen?

Anonymkode: 45b57...216

Nei, det har jeg ikke sagt heller. Det var bare noen som mente at gaming var så negativt, derfor påpekte jeg at det er en del av frileken (i hvert fall for større barn/ungdom).

Sosiale medier bør man være så restriktiv man kan med, men det er ikke lett. Ungene mine fikk ikke sosiale medier før de var 13, jeg syntes det var mer enn tidlig nok, men da hadde alle andre i klassen hatt det i flere år allerede... Skulle gjerne holdt dem unna til de var 18, jeg, men man kan ikke gjøre ungene sine til skolens raringer heller.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gamer selv jeg, så det er ikke gamingen som er problemet, men heller sosiale medier. Det er vel ingen her som på alvor mener at det er fornuftig bruk av tid eller oppbyggende eller positivt på noen som helst måte at barna våre kopierer dansevideoer på tik tok eller ser på influensere som tjener penger på intetsigende fjas? At unger i fullt alvor sier at de skal bli youtubere eller influencere, og derfor ikke trenger å gjøre det bra på skolen?

Anonymkode: 45b57...216

joda, vi hermet mye på 80-tallet også, men hadde ikke like mange å herme etter. Hadde Grand Prix videoer (norsk, svensk og internasjonal)  og musikkvideoer på kabel og Topp og Det Nye blader hvor vi hermet etter stil og dansing.  Da jeg var 8-10 år var Carola stor og husker enda hvor mye jeg ønsket meg sånne høyvannsbukser hun hadde i en Grand Prix et år. Husker også hvor mye tøystykker jeg hadde i håret for å være som Dollie deLux.      Vi spilte inn sanger vi lagde på kassett og de som hadde videokamera filmet oss. Har brukt timesvis med å holde på med hår på badet og lære oss danser.   Mye mer tilgjengelig idag, ja, men lite forskjellig fra egen oppvekst.     Venner ville ikke bli influensere, men når jeg ser i gamle vennebøker/skoledagbøker så ville venner bli kjendiser/popstjerne da også, de ville ha «enkle» penger.  Hadde Youtuber vært noe da hadde barn drømt om det.      

 Så var det tv. Noen hadde foreldre som ikke tillot å se på tv sent. Du var litt ut om du ikke så ukens Dynastiet eller Falcon Crest.  Det var færre ting å samle seg om, men det ble tydeligere om du ikke hang med.. Når det gjaldt klær så var det færre alternativ… Husker Isba og Dockside sko, Levis og Ballgenser og de koster like mye idag som da.. 

Nå er det ikke noe som alle gjør likt, flere alternativer, men forstår presset mange steder. Av en eller annen grunn har kullene til mine barn mindre klespress, for alle jentene har ikke juicybukser eller Air Force sko eller Douchebag som på kullene under/mellom.

 

 

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

viren skrev (1 time siden):

Det er barn som har så mange organiserte aktiviteter at de blir utbrente eller får panikkangst. Det er ikke de organiserte aktivitetene som er problemet, det er når det blir for mange av dem. Alle trenger ro og egentid, også barn. Jeg får helt vondt i meg når jeg ser hvor galt det kan gå når foreldre har presset alt for mye på ungene sine.

Skulle skrive omtrent det samme, men du kom meg i forkjøpet.

Når folk sier et barn har en organisert aktivitet hver ukedag, kjenner jeg at jeg blir svimmel selv. Jeg er relativt introvert, så jeg hadde blitt stresset om jeg etter en lang arbeidsdag skulle omgås (masse) andre mennesker hver eneste dag på fritiden også. Jeg regner med det finnes barn som har det slik, også.

Anonymkode: dcedf...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skulle skrive omtrent det samme, men du kom meg i forkjøpet.

Når folk sier et barn har en organisert aktivitet hver ukedag, kjenner jeg at jeg blir svimmel selv. Jeg er relativt introvert, så jeg hadde blitt stresset om jeg etter en lang arbeidsdag skulle omgås (masse) andre mennesker hver eneste dag på fritiden også. Jeg regner med det finnes barn som har det slik, også.

Anonymkode: dcedf...128

Mine er introverte men elsker å trene og har bedt om flere treninger/aktiviteter.  Men så gikk de lite på SFO så har hatt masse energi. Så det å være introvert behøver ikke bety at ikke masse aktiviteter passer.   Med tanke på hvor mye aktiviteter/treninger mine unger har hatt de siste 12 årene så er det ikke mye barna pushes og de får «ødelegge» for andre med å sjelden dukke opp på treninger, men kamper skal de spille like mye uten å ha fått med seg det andre har øvd masse på. Å ilke klare mer enn 1 av 2 treninger i uka er ikke overorganisert hverdag. Det er mer å oppfordre til latskap. Yngste er 36 på laget. I dag var de 18 på trening, på mandag var de de 14.  Har aldri vært mer enn 26-27 på trening…

 

 

Anonymkode: c90e6...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine er introverte men elsker å trene og har bedt om flere treninger/aktiviteter.  Men så gikk de lite på SFO så har hatt masse energi. Så det å være introvert behøver ikke bety at ikke masse aktiviteter passer.   Med tanke på hvor mye aktiviteter/treninger mine unger har hatt de siste 12 årene så er det ikke mye barna pushes og de får «ødelegge» for andre med å sjelden dukke opp på treninger, men kamper skal de spille like mye uten å ha fått med seg det andre har øvd masse på. Å ilke klare mer enn 1 av 2 treninger i uka er ikke overorganisert hverdag. Det er mer å oppfordre til latskap. Yngste er 36 på laget. I dag var de 18 på trening, på mandag var de de 14.  Har aldri vært mer enn 26-27 på trening…

 

 

Anonymkode: c90e6...14a

Ja, det passer for dine barn. Det passer ikke for alle barn. Alternativet til organisert aktivitet er ikke bare å se på en skjerm eller å ligge som et slakt inne.

Anonymkode: dcedf...128