Når bør jeg si at det er slutt med en samboer?

[AnonymBruker]

Hei. Skal prøve å holde dette så kort som mulig. Jeg har planlagt å flytte fra min samboer, men sliter litt med å faktisk fortelle han dette og være ærlig på at jeg ikke er lykkelig i forholdet vårt. 
 

Kontekst: Vi er begge i sent 20-årene. Vært samboere i 5 år og sammen som partnere i 7 år.
 

Han har mer eller mindre bare blitt som en tenåringsgutt og jeg er hans masete mamma. Han nekter å få seg jobb, gamer fra han står opp til han legger seg, er sta på å gjøre husarbeid (om jeg er HELDIG så støvsuger han kanskje 1 gang i året), sover hele dagen og er oppe hele natta, og vil aldri finne på noe lenger. 
 

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt. Jeg har mine negative sider og. Blant annet er ikke jeg så veldig gira på sex som han (men vi hadde jo sex før det gikk veldig skeis. Typ 4 ganger i uka mens han ville ha hver dag, men dette var før han ble arbeidsledig). Jeg er også i en jobb jeg mistrives sterkt i og det kan gjøre meg litt småirritert/nedfor og dermed ikke den «beste» kjæresten. Har nå sagt opp denne jobben heldigvis. Blant annet så har sexlysten min dødd litt etter litt etter han sa opp jobben sin og sa han skulle forbli arbeidsledig. Jeg har alltid gjort alt husarbeid alene, men nå ballet det seg på enda mer da han sluttet å jobbe. Han vasker aldri opp etter seg, kaster brukte sigaretter i hele leiligheten selv når han VET vi ikke kan røyke inne (han røyker ute når jeg er våken, men ganske sikker på når jeg legger meg at han da bare driter i det), og han etterlater sine brukte papirlommetørkler til meg for å plukke opp. Jeg har til og med kjøpt han en søppelbøtte han kan ha under pulten sin, men den blir aldri brukt…

Han har også sagt rett ut at han ikke ønsker å gå ut med meg lenger. Vi var aldri mye ute fra før, men nå er jeg bare direkte lei meg. Før kunne vi gå på kino, spise ute, ta oss en gåtur, picnic etc. et pr ganger i måneden. Nå får jeg han ikke engang med ut i butikken. En gang foreslo jeg om vi skulle gå på kino og se en film, og han sa rett ut at «hvorfor skulle jeg gå ut med DEG?». Det såret. Han er heller aldri spesielt støttende når jeg har en vanskelig dag. 
 

Masse andre ting også, selvfølgelig. Men dette er det viktigste.

Jeg har egentlig allerede mentalt gjort det slutt. Jeg har som sagt, sagt opp jobben min og har ordnet med midlertidig bosted hos familie før jeg kan få råd til noe eget. Problemet er at denne familien bor langt unna og jeg har ikke lappen, så alt av flytting må jeg gjøre selv gradvis med flere «helgeturer» til hjembyen via buss på nesten 6 timer per vei. 
 

Nå er problemet å faktisk bare SI at det er slutt. Han virker ikke som han har peiling på hvor lite jeg har lyst til å være i dette forholdet som det er nå. Spurte han rett ut for noen måneder siden om han var fornøyd i dette forholdet og han sa ja. Jeg valgte bare ikke å svare… 

Jeg har 2 uker igjen hos arbeidsplassen min før jeg flytter. Jeg vet ikke om jeg burde si det nå, eller vente til dagen jeg faktisk flytter ut. Sist jeg prøvde å flytte ut ble han så sint at han knuste flere gjenstander i huset, bannet og var fysisk mot meg… så da valgte jeg å bli, bare for å roe han ned. Men jeg klarer ikke mer og er litt redd for at han reagerer på samme måte. 
 

Hva tenker dere? Burde jeg si noe nå snart? Eller vente til dagen kommer hvor jeg offisielt drar? Føles så feil å lyve til han at jeg pakker kofferter og bagger bare for en helgetur når jeg egentlig er i en helt annen prosess (selv om, det ser ikke engang ut som han registrerer at ting gradvis forsvinner i leiligheten heller).

Anonymkode: 70ffa...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei. Skal prøve å holde dette så kort som mulig. Jeg har planlagt å flytte fra min samboer, men sliter litt med å faktisk fortelle han dette og være ærlig på at jeg ikke er lykkelig i forholdet vårt. 
 

Kontekst: Vi er begge i sent 20-årene. Vært samboere i 5 år og sammen som partnere i 7 år.
 

Han har mer eller mindre bare blitt som en tenåringsgutt og jeg er hans masete mamma. Han nekter å få seg jobb, gamer fra han står opp til han legger seg, er sta på å gjøre husarbeid (om jeg er HELDIG så støvsuger han kanskje 1 gang i året), sover hele dagen og er oppe hele natta, og vil aldri finne på noe lenger. 
 

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt. Jeg har mine negative sider og. Blant annet er ikke jeg så veldig gira på sex som han (men vi hadde jo sex før det gikk veldig skeis. Typ 4 ganger i uka mens han ville ha hver dag, men dette var før han ble arbeidsledig). Jeg er også i en jobb jeg mistrives sterkt i og det kan gjøre meg litt småirritert/nedfor og dermed ikke den «beste» kjæresten. Har nå sagt opp denne jobben heldigvis. Blant annet så har sexlysten min dødd litt etter litt etter han sa opp jobben sin og sa han skulle forbli arbeidsledig. Jeg har alltid gjort alt husarbeid alene, men nå ballet det seg på enda mer da han sluttet å jobbe. Han vasker aldri opp etter seg, kaster brukte sigaretter i hele leiligheten selv når han VET vi ikke kan røyke inne (han røyker ute når jeg er våken, men ganske sikker på når jeg legger meg at han da bare driter i det), og han etterlater sine brukte papirlommetørkler til meg for å plukke opp. Jeg har til og med kjøpt han en søppelbøtte han kan ha under pulten sin, men den blir aldri brukt…

Han har også sagt rett ut at han ikke ønsker å gå ut med meg lenger. Vi var aldri mye ute fra før, men nå er jeg bare direkte lei meg. Før kunne vi gå på kino, spise ute, ta oss en gåtur, picnic etc. et pr ganger i måneden. Nå får jeg han ikke engang med ut i butikken. En gang foreslo jeg om vi skulle gå på kino og se en film, og han sa rett ut at «hvorfor skulle jeg gå ut med DEG?». Det såret. Han er heller aldri spesielt støttende når jeg har en vanskelig dag. 
 

Masse andre ting også, selvfølgelig. Men dette er det viktigste.

Jeg har egentlig allerede mentalt gjort det slutt. Jeg har som sagt, sagt opp jobben min og har ordnet med midlertidig bosted hos familie før jeg kan få råd til noe eget. Problemet er at denne familien bor langt unna og jeg har ikke lappen, så alt av flytting må jeg gjøre selv gradvis med flere «helgeturer» til hjembyen via buss på nesten 6 timer per vei. 
 

Nå er problemet å faktisk bare SI at det er slutt. Han virker ikke som han har peiling på hvor lite jeg har lyst til å være i dette forholdet som det er nå. Spurte han rett ut for noen måneder siden om han var fornøyd i dette forholdet og han sa ja. Jeg valgte bare ikke å svare… 

Jeg har 2 uker igjen hos arbeidsplassen min før jeg flytter. Jeg vet ikke om jeg burde si det nå, eller vente til dagen jeg faktisk flytter ut. Sist jeg prøvde å flytte ut ble han så sint at han knuste flere gjenstander i huset, bannet og var fysisk mot meg… så da valgte jeg å bli, bare for å roe han ned. Men jeg klarer ikke mer og er litt redd for at han reagerer på samme måte. 
 

Hva tenker dere? Burde jeg si noe nå snart? Eller vente til dagen kommer hvor jeg offisielt drar? Føles så feil å lyve til han at jeg pakker kofferter og bagger bare for en helgetur når jeg egentlig er i en helt annen prosess (selv om, det ser ikke engang ut som han registrerer at ting gradvis forsvinner i leiligheten heller).

Anonymkode: 70ffa...311

Jeg tenker han selv har tatt vekk ansvaret ditt for å avslutte på en "voksen" måte. Når han allerede en gang har tydd til vold, så kan du ikke risikere å bli utsatt for det flere ganger. Har man krysset en slik grense, så kan man gå lenger neste gang om man ikke har jobbet med seg selv og forstått hvorfor man tillot seg det.

Det eneste jeg ville hatt problemer med i ditt tilfelle var betaling av husleie. Jeg ville strukket meg langt for å betale ut vanlig oppsigelsestid. Dvs at om du flytter ut før april, så ville jeg betalt min del ut mai. Men jeg vet jo ikke hvordan dere har fordelt utgifter og hvordan dere bor.

Anonymkode: 72b09...129

[Andro]

Jeg er lei meg for at du opplever det han utsetter deg for, men glad for at du har bestemt deg for å flytte.
I en normalsituasjon ville jeg sagt at du bør si det så fort som mulig, men siden han har utagert tidligere så er det like greit å vente til du flytter. Brudd er en risikosituasjon. Er det noen du kan alliere deg med, som kan være der den dagen du tar ut dine siste ting og drar? I det minste noen som du kan alliere deg med, og som er en kort tur unna dersom du ringer etter hjelp?

[AnonymBruker]

Har du lappen? Venner/familie som kan komme å hjelpe deg? Jeg ville rett og slett bare leid flyttebil og flyttet ut alle tingene mens han sov, i og med at han har vært voldelig. Leier dere? Gi isåfall utleier beskjed om at du betaler din del ut oppsigelsen, så du ikke får noe trøbbel med dem. 

Anonymkode: a0a2d...f24

[Hareena]

Hvis det er mulig tenker jeg det er best du sier ifra omtrent idet du går ut døra for siste gang. Når du har funnet deg i så mye destruktiv atferd over så lang tid er jeg fryktelig redd du er av typen som kan finne på å bli værende enda en stund av grunner vi utenforstående ikke kan begripe. 
 

[Hareena]

Andro skrev (5 minutter siden):

Er det noen du kan alliere deg med, som kan være der den dagen du tar ut dine siste ting og drar?

Veldig godt råd, synes jeg.

[AnonymBruker]

I og med at han reagerte med sinne og vold sist så ikke si noe før dagen du skal flytte, og bare kan ta sakene dine og flykte så fort han reagerer sånn igjen. Du kan også rådføre deg med voldslinjen volinjen.no på telefon 116006 

Lykke til ❤️❤️❤️💪

Anonymkode: a5e15...67f

[Btw]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Sist jeg prøvde å flytte ut ble han så sint at han knuste flere gjenstander i huset, bannet og var fysisk mot meg… så da valgte jeg å bli, bare for å roe han ned. Men jeg klarer ikke mer og er litt redd for at han reagerer på samme måte. 
 

Hva tenker dere? Burde jeg si noe nå snart? Eller vente til dagen kommer hvor jeg offisielt drar? Føles så feil å lyve til han at jeg pakker kofferter og bagger bare for en helgetur når jeg egentlig er i en helt annen prosess (selv om, det ser ikke engang ut som han registrerer at ting gradvis forsvinner i leiligheten heller).

Anonymkode: 70ffa...311

Uff og uff. Dette høres riktig ille ut kjære deg....  

Jeg hadde pakket sakene mine og stukket av i stillhet for min egen sikkerhet og lagt igjen en lapp med "ikke kontakt meg"

Har dere felles leiekontrakt? 

 

❤️

 

Endret 15. mars 2023 av Btw

[Snublefot62]

Hvem står på leieavtalen?

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. 
 

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du lappen? Venner/familie som kan komme å hjelpe deg? Jeg ville rett og slett bare leid flyttebil og flyttet ut alle tingene mens han sov, i og med at han har vært voldelig. Leier dere? Gi isåfall utleier beskjed om at du betaler din del ut oppsigelsen, så du ikke får noe trøbbel med dem. 

Anonymkode: a0a2d...f24

Jeg har ikke lappen og ingen venner i nærheten. Jeg flyttet fra alt og alle for han… Vi har heldigvis fortsatt kontakt, og jeg tror på at de ville ha hjulpet om jeg spurte, men blir litt upraktisk for dem å kjøre i 12+ timer for meg så jeg spør ikke. 

 

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker han selv har tatt vekk ansvaret ditt for å avslutte på en "voksen" måte. Når han allerede en gang har tydd til vold, så kan du ikke risikere å bli utsatt for det flere ganger. Har man krysset en slik grense, så kan man gå lenger neste gang om man ikke har jobbet med seg selv og forstått hvorfor man tillot seg det.

Det eneste jeg ville hatt problemer med i ditt tilfelle var betaling av husleie. Jeg ville strukket meg langt for å betale ut vanlig oppsigelsestid. Dvs at om du flytter ut før april, så ville jeg betalt min del ut mai. Men jeg vet jo ikke hvordan dere har fordelt utgifter og hvordan dere bor.

Anonymkode: 72b09...129

Vi har 3 mnd oppsigelsestid så jeg skal betale for min leie i den neste måned og han får beholde depositumet som er 3 måneders leie. Litt usikker på hvor mye han får tilbake mtp røykinga… Men kort fortalt han får penger av faren sin hver måned, så jeg forlater ikke han med ingenting. Han har rike foreldre, som lett kan betale han en vanlig månedslønn for å gjøre ingenting  (sånn seriøst… de betaler han mer enn det jeg tjener på min jobb i måneden). Vi har alltid fordelt alt likt utenom mat (og personlige gjenstander). Han har spandert mye mat på meg de siste årene og, sånn av dagligvarer og takeout. Utenom det er alt 50/50. 
 

Men vet heller ikke hvordan jeg skal ta det opp med huseier. Han er veldig hyggelig, men også ekstremt firkantet. Skal bare forklare at jeg flytter ut og betaler som sagt min del av leie for måneden etterpå, og at han må forholde seg til min (eks) samboer fra nå av. Håper det går greit i alle fall.

Anonymkode: 70ffa...311

[AnonymBruker]

Det beste er om du kan få ut hele flyttelasset i én omgang, og at du har med deg hjelp/muskler/vakt mens du tar ut tingene. Jeg ser for meg at når du stikker med første lasset, så ødelegger han resten av tingene dine mens du er borte.

Anonymkode: 2803c...5d9

[Andro]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Men vet heller ikke hvordan jeg skal ta det opp med huseier. Han er veldig hyggelig, men også ekstremt firkantet. Skal bare forklare at jeg flytter ut og betaler som sagt min del av leie for måneden etterpå, og at han må forholde seg til min (eks) samboer fra nå av. Håper det går greit i alle fall.

Si opp skriftlig du, og be huseier om å sette opp en ny avtale med bare samboerens navn på avtalen.

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Skal prøve å holde dette så kort som mulig. Jeg har planlagt å flytte fra min samboer, men sliter litt med å faktisk fortelle han dette og være ærlig på at jeg ikke er lykkelig i forholdet vårt. 
 

Kontekst: Vi er begge i sent 20-årene. Vært samboere i 5 år og sammen som partnere i 7 år.
 

Han har mer eller mindre bare blitt som en tenåringsgutt og jeg er hans masete mamma. Han nekter å få seg jobb, gamer fra han står opp til han legger seg, er sta på å gjøre husarbeid (om jeg er HELDIG så støvsuger han kanskje 1 gang i året), sover hele dagen og er oppe hele natta, og vil aldri finne på noe lenger. 
 

Jeg er selvfølgelig ikke perfekt. Jeg har mine negative sider og. Blant annet er ikke jeg så veldig gira på sex som han (men vi hadde jo sex før det gikk veldig skeis. Typ 4 ganger i uka mens han ville ha hver dag, men dette var før han ble arbeidsledig). Jeg er også i en jobb jeg mistrives sterkt i og det kan gjøre meg litt småirritert/nedfor og dermed ikke den «beste» kjæresten. Har nå sagt opp denne jobben heldigvis. Blant annet så har sexlysten min dødd litt etter litt etter han sa opp jobben sin og sa han skulle forbli arbeidsledig. Jeg har alltid gjort alt husarbeid alene, men nå ballet det seg på enda mer da han sluttet å jobbe. Han vasker aldri opp etter seg, kaster brukte sigaretter i hele leiligheten selv når han VET vi ikke kan røyke inne (han røyker ute når jeg er våken, men ganske sikker på når jeg legger meg at han da bare driter i det), og han etterlater sine brukte papirlommetørkler til meg for å plukke opp. Jeg har til og med kjøpt han en søppelbøtte han kan ha under pulten sin, men den blir aldri brukt…

Han har også sagt rett ut at han ikke ønsker å gå ut med meg lenger. Vi var aldri mye ute fra før, men nå er jeg bare direkte lei meg. Før kunne vi gå på kino, spise ute, ta oss en gåtur, picnic etc. et pr ganger i måneden. Nå får jeg han ikke engang med ut i butikken. En gang foreslo jeg om vi skulle gå på kino og se en film, og han sa rett ut at «hvorfor skulle jeg gå ut med DEG?». Det såret. Han er heller aldri spesielt støttende når jeg har en vanskelig dag. 
 

Masse andre ting også, selvfølgelig. Men dette er det viktigste.

Jeg har egentlig allerede mentalt gjort det slutt. Jeg har som sagt, sagt opp jobben min og har ordnet med midlertidig bosted hos familie før jeg kan få råd til noe eget. Problemet er at denne familien bor langt unna og jeg har ikke lappen, så alt av flytting må jeg gjøre selv gradvis med flere «helgeturer» til hjembyen via buss på nesten 6 timer per vei. 
 

Nå er problemet å faktisk bare SI at det er slutt. Han virker ikke som han har peiling på hvor lite jeg har lyst til å være i dette forholdet som det er nå. Spurte han rett ut for noen måneder siden om han var fornøyd i dette forholdet og han sa ja. Jeg valgte bare ikke å svare… 

Jeg har 2 uker igjen hos arbeidsplassen min før jeg flytter. Jeg vet ikke om jeg burde si det nå, eller vente til dagen jeg faktisk flytter ut. Sist jeg prøvde å flytte ut ble han så sint at han knuste flere gjenstander i huset, bannet og var fysisk mot meg… så da valgte jeg å bli, bare for å roe han ned. Men jeg klarer ikke mer og er litt redd for at han reagerer på samme måte. 
 

Hva tenker dere? Burde jeg si noe nå snart? Eller vente til dagen kommer hvor jeg offisielt drar? Føles så feil å lyve til han at jeg pakker kofferter og bagger bare for en helgetur når jeg egentlig er i en helt annen prosess (selv om, det ser ikke engang ut som han registrerer at ting gradvis forsvinner i leiligheten heller).

Anonymkode: 70ffa...311

Sånn jeg leser dette er det alt slutt bare at ingen har sagt det rett ut

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for gode svar. 
 

Jeg har ikke lappen og ingen venner i nærheten. Jeg flyttet fra alt og alle for han… Vi har heldigvis fortsatt kontakt, og jeg tror på at de ville ha hjulpet om jeg spurte, men blir litt upraktisk for dem å kjøre i 12+ timer for meg så jeg spør ikke. 

 

Vi har 3 mnd oppsigelsestid så jeg skal betale for min leie i den neste måned og han får beholde depositumet som er 3 måneders leie. Litt usikker på hvor mye han får tilbake mtp røykinga… Men kort fortalt han får penger av faren sin hver måned, så jeg forlater ikke han med ingenting. Han har rike foreldre, som lett kan betale han en vanlig månedslønn for å gjøre ingenting  (sånn seriøst… de betaler han mer enn det jeg tjener på min jobb i måneden). Vi har alltid fordelt alt likt utenom mat (og personlige gjenstander). Han har spandert mye mat på meg de siste årene og, sånn av dagligvarer og takeout. Utenom det er alt 50/50. 
 

Men vet heller ikke hvordan jeg skal ta det opp med huseier. Han er veldig hyggelig, men også ekstremt firkantet. Skal bare forklare at jeg flytter ut og betaler som sagt min del av leie for måneden etterpå, og at han må forholde seg til min (eks) samboer fra nå av. Håper det går greit i alle fall.

Anonymkode: 70ffa...311

Er du bosatt i Bergensregionen nå? 

[AnonymBruker]

Skal ta det praktiske først:

- Du sier du bor langt unna venner og familie, og ikke har lappen - har du råd til å betale flyttefirma? Det er GRISEDYRT, men trolig må det til om du skal ha med deg alt av dine ting. De aller fleste familiemedlemmer hjelper jo til når det er krise. Faren min kjørte 12 timer EN vei, for å hjelpe meg å flytte en gang.

- Om flyttefirma/familie er uaktuelt: Kan du selge store deler av tingene dine? MÅ du ha med deg alt? 

___

Så det litt mer forholdsrelaterte:

- Kjenner noen i hans familie eller vennekrets deres situasjon? Er det noen der du kan få støtte?

- Om du er helt alene og ingen kan være der for deg når du trenger det mest, så ville jeg faktisk si at det er gyldig å slå opp skriftlig. Men jeg fraråder det, da det ofte skaper mer dritt i ettertid. 

Anonymkode: d572c...4a2

[AnonymBruker]

Få hjelp av familien eller venner, eller lei flyttebyrå. Koster bare noen tusen. Tror jeg betale par tusen for flyttebyrå sist. Var innenfor samme by da, så koster nok litt mer når det er par timer unna. Men ville si at det er verdt det i denne sammenheng. 

Anonymkode: 71a99...990

[AnonymBruker]

Du må jo ha fått noen venner der i løpet av 5 år? Evt en eller flere fra jobben din som kan være der sammen med deg når du går ut døra? 
 

I ditt tilfelle ville jeg ikke sagt noe før jeg gikk ut døra for siste gang. 
 

Huseier ville jeg hatt skriftlig dialog med sånn at du har det dokumentert.

Anonymkode: 09509...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Sist jeg prøvde å flytte ut ble han så sint at han knuste flere gjenstander i huset, bannet og var fysisk mot meg… så da valgte jeg å bli, bare for å roe han ned. Men jeg klarer ikke mer og er litt redd for at han reagerer på samme måte. 

Anonymkode: 70ffa...311

Hva betyr dette avsnittet? 

Helt konkret, uten å legge på for at det skal virke enda mer alvorlig enn det er. Hva mener du med at var fysisk mot deg.... 

Og sist, men ikke minst. Er det han som er den voldelige i forholdet, eller er det gjensidig? Er forholdet slik at dere får det verste ut av hverandre, eller kun den ene parten som tenderer til å være stygg?

Anonymkode: 74f42...956

[Juniper]

Kjære TS. 
En av de beste tingene med KG er at innimellom så er det folk her inne som faktisk trår til og hjelper medmennesker.

Hvis du er villig til å fortelle ca hvor i landet du bor, så kan det være noen er villig til å hjelpe deg. Personlig har jeg stilt opp med bil og hjulpet folk å flykte før, og det kan godt hende jeg gjør det igjen. Vet det er flere som tenker sånn. 

Masse lykke til!