Datter 11 år fortalte om begynnende selvskading, hva gjør vi nå?

[AnonymBruker]

Datter på snart 12 år fortalte i går at hun hadde vært hos helsesykepleier med venninne den dagen fordi hun har skåret seg selv. Hun viste frem endel små kutt på armene. Hun klarer ikke sette ord på hva det gjør at hun har behov for å kutte seg. 
 

Dette setter selvsagt igang mange tanker og behov for svar. Hva er psykiske vansker, tunge tanker på vei inn i puberteten, hun er tidlig moden, fikk mens i fjor sommer og har interesser innen bøker og tv/ film som er ment for eldre ungdommer. Pappaen mener bøker innen japansk manga og andre ungdomsbøker samt SoMe kan være medvirkende grunn til dette. Føler de omhandler destruktive tanker og fokus på vanskeligheter. Så på et vis tenker jeg han delvis har rett, men at dette ikke er hele forklaringen. 
 

Hun har en tendens til å se de negative i ting og kan kritisere meg for å ikke gjøre ditt og datt og ikke være god nok. Hun er utadvent, får lett kontakt med mennesker. Er aktiv i ulike aktiviteter så sitter ikke bare på rommet, selv om det selvsagt er noe av det også. 
 

Noen som har vært gjennom det samme, som kan komme med råd. Vil støtte henne og gi hjelp, men ønsker ikke å oppdra ut av skyld heller, finne balansen. 

Anonymkode: 130b4...528

[AnonymBruker]

Selvskading er ofte et uttrykk for vonde følelser som ikke får utløp på annet vis. Det kan være vanskeligheter med å sette ord på følelsene og selvskading gir et fysisk uttrykk for psykiske vansker. Det kan også være et kontrollert uttrykk. 
 

Hun trenger nok å snakke for å hindre selvskadingen. SoMe er sjeldent bra for den psykiske helsen. 

Anonymkode: 9cded...ac2

[solflekken]

Snakk med datteren din, legen og kanskje til og med psykolog

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvskading er ofte et uttrykk for vonde følelser som ikke får utløp på annet vis. Det kan være vanskeligheter med å sette ord på følelsene og selvskading gir et fysisk uttrykk for psykiske vansker. Det kan også være et kontrollert uttrykk. 
 

Hun trenger nok å snakke for å hindre selvskadingen. SoMe er sjeldent bra for den psykiske helsen. 

Anonymkode: 9cded...ac2

Dette er nok korrekt og beskrivende. Men, føler at jeg som mamma overtenker og blir snakkende «så vidt» ikke om kun følelser. Hun har ny avtale med helsesykepl neste uke, bør jeg ta kontakt med henne? TS

Anonymkode: 130b4...528

[Kaisada]

Ok, du må begynne med å validere de følelsene hun får utløp for når hun kutter seg. 

"Ja jeg skjønner at du kutter deg for da skapes adrenalin og du føler stress forsvinner fra kroppen. 

Men i det lange løp gjør det ikke så godt for deg selv å kutte seg, kom så skal jeg vise deg noen andre metoder du kan få utløp for stress og uro".

Lag en spilleliste på Spotify el og finn frem til sanger sammen som gjør henne glad. Noen sanger med gode minner el. Den kan hun sette på når hun kjenner en trang til å skade seg. 

Finn frem en yoga-video med stressmestring som tema. 

Maling og tegning av følelser og sinnstemninger. Gjerne til musikk. 

Fysisk aktivitet, matlaging el.

Endret 15. mars 2023 av Kaisada

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (6 minutter siden):

Ok, du må begynne med å validere de følelsene hun får utløp for når hun kutter seg. 

"Ja jeg skjønner at du kutter deg for da skapes adrenalin og du føler stress forsvinner fra kroppen. 

Men i det lange løp gjør det ikke så godt for deg selv å kutte seg, kom så skal jeg vise deg noen andre metoder du kan få utløp for stress og uro".

Lag en spilleliste på Spotify el og finn frem til sanger sammen som gjør henne glad. Noen sanger med gode minner el. Den kan hun sette på når hun kjenner en trang til å skade seg. 

Finn frem en yoga-video med stressmestring som tema. 

Maling og tegning av følelser og sinnstemninger. Gjerne til musikk. 

Fysisk aktivitet, matlaging el.

Takk for tips. Det er jo mange timer hun er hjemme etter skolen før vi kommer fra jobb så har ikke kontroll hele veien. Men skal koble meg mer på for samtaler og alternativer til å få ut følelser. Kan ikke helt skjønne hva hun opplever som så vanskelig, men forhåpentligvis klarer hun etterhvert å sette ord på det. TS

Anonymkode: 130b4...528

[AnonymBruker]

ABUP så fort som mulig

Anonymkode: a8d90...c7b

[AnonymBruker]

Eller ABUP ambulant team

 

Anonymkode: a8d90...c7b

[AnonymBruker]

Rettelse ABUP akutt ambulan team

Anonymkode: a8d90...c7b

[AnonymBruker]

Har hun tilgang til tiktok? Hvis ja, så burde det forbys. 

Anonymkode: 2bc73...885

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 12 selv. Og jeg tenker kanskje at første ting jeg ville gjort er å finne ut om dette er noe hun gjør fordi hun føler på ting, eller om dette er noe hun gjør fordi hun har sett noen gjøre det - og så bare følger hun strømmen/prøver å være kul. 

 

Da jeg var 12 var det en stor greie at vi skulle ta overdose med sovetabletter. Ingen av oss var spesielt lei oss. Det var bare noe som føltes kult ut. 🤯 

Det var en fase, som ga seg av seg selv.   Selvfølgelig hadde profesjonelle oppdaget at dette var en del av prepubertens dumskap. Men poenget mitt er at våre foreldre hadde aldri grunn til å være bekymret. 

Det er ikke sikker trådstarter trenger å være så bekymret. 

 

(Jeg mener ikke at trådstarter ikke skal trykke på den store røde knappen. Jeg prøver bare å si at det kan være at det er mer uskyldig enn hun frykter)

Anonymkode: 2f751...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har hun tilgang til tiktok? Hvis ja, så burde det forbys. 

Anonymkode: 2bc73...885

Nei, sier nei til TikTok selv om hun har spurt og mast lenge. Men tror de finner mye på Youtube derfra uansett! TS

Anonymkode: 130b4...528

[AnonymBruker]

Du bør faktisk kontakte fastlegen for hastetime og be om henvisning til ABUP eller ABUP akutt ambulante team. Kanskje det foregår noe du ikke har fanget opp.

Anonymkode: a8d90...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ei datter på 12 selv. Og jeg tenker kanskje at første ting jeg ville gjort er å finne ut om dette er noe hun gjør fordi hun føler på ting, eller om dette er noe hun gjør fordi hun har sett noen gjøre det - og så bare følger hun strømmen/prøver å være kul. 

 

Da jeg var 12 var det en stor greie at vi skulle ta overdose med sovetabletter. Ingen av oss var spesielt lei oss. Det var bare noe som føltes kult ut. 🤯 

Det var en fase, som ga seg av seg selv.   Selvfølgelig hadde profesjonelle oppdaget at dette var en del av prepubertens dumskap. Men poenget mitt er at våre foreldre hadde aldri grunn til å være bekymret. 

Det er ikke sikker trådstarter trenger å være så bekymret. 

 

(Jeg mener ikke at trådstarter ikke skal trykke på den store røde knappen. Jeg prøver bare å si at det kan være at det er mer uskyldig enn hun frykter)

Anonymkode: 2f751...0bf

Du skriver mye av det jeg selv tenker, og jeg føler rød knapp og BUP er i voldsomste laget, i alle fall enn så lenge. Hun gikk til helsesykepl med ei venninne og synes det var dumt de ikke kunne gå sammen neste gang også. Venninnen har ei venninne som har en søster som selvskader og har tenkt på selvmord fortalte hun meg. Så mulig en viss smitteeffekt tenker jeg. 
 

Jeg er selv pedagog så føler hun som yngre har blitt møtt på følelser og blitt sett. Sliter nok med at alt skal analyseres og kritiseres jeg da, slik det blir i SoMe - filmer, sanger, oppførsel etc. Uvant for min generasjon. Hun kritiserer oss for å være kjedlige, snakke for lite sammen mm. Jeg og mannen er begge introverte og liker stillhet, og må ikke snakke for å ha det fint. TS

Anonymkode: 130b4...528

[AprilLudgate]

Selvskading er jo en måte å få ut følelser på - så en åpenbar ting er jo å gå henne et sted å lære seg det å håndtere komplekse følelser.

Altså psykolog.

Så hadde jeg snakket med henne om at i en periode fremover så blir det ikke type scrolling på sosiale medier som TikTok/Insta osv.

Ikke for å straffe, men det er lett å virre seg inn på kontoer som har ganske heftig innhold. For eksempel egne kontoer med selvmord som tematikk. Når man har det dårlig blir denne type ting veldig lett å trekkes til, og man vet det smitter. 
 

Ikke all selvskading og annen destruktiv atferd kommer fra noe eksternt. 
 

Men det kommer uansett tilfelle fra at man trenger regulere intense følelser. Her som det å føle/påføre smerte. 

Kjenner flere som gjorde det i ungdommen, det gikk over - men felles for alle var manglende evne til å regulere det mest komplekse. 

Så jeg hadde begynt med psykolog, ikke avkrevd at det må ha en spesifikk grunn - at målet med psykolog er å øve på ulike måter å bearbeide de følelsene på. Så satt noen grenser på sosiale medier og holde fokus på andre ting hun liker å gjøre. 
 

Målet må jo være at hun lærer seg å ta tak i ting - ikke bare flytte den synlige selvskadingen over på overdreven trening for eksempel. Poenget skal ikke være at hun nå skal «skjerpe seg», men øve på ulike måter å møte det vanskelige på. 

 

[Gjest Anonymus Notarius]

Selvskading er ikke nødvendigvis uttrykk for store psykiske vansker. Det hender ikke så sjelden at det er en smitteeffekt, enten fra andre ungdommer (du nevner jo søstera til venninna) eller fra populærkultur og sosiale medier. Dette trenger altså ikke nødvendigvis bety at datteren din har det veldig vanskelig. Det kan også være et uttrykk for at hun kjeder seg, vil ha oppmerksomhet osv. (spesielt med tanke på det du skriver om at hun synes dere foreldrene er "kjedelige").

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (10 minutter siden):

Selvskading er ikke nødvendigvis uttrykk for store psykiske vansker. Det hender ikke så sjelden at det er en smitteeffekt, enten fra andre ungdommer (du nevner jo søstera til venninna) eller fra populærkultur og sosiale medier. Dette trenger altså ikke nødvendigvis bety at datteren din har det veldig vanskelig. Det kan også være et uttrykk for at hun kjeder seg, vil ha oppmerksomhet osv. (spesielt med tanke på det du skriver om at hun synes dere foreldrene er "kjedelige").

Er nok en kombinasjon: av kultur og internett, informasjon fra venner, en tendens til å fokusere på det som er vanskelig i stedenfor å se hva hun får til og hva hun har i livet sitt av positive ting. Snakket om det i går da hun åpnet seg; at puberteten spesielt og livet generelt er utfordrende for alle, motstand er noe alle opplever selv om det ikke er synlig for andre. 
 

Tenker jeg kontakter helsesykepleier på skolen for å dele mine tanker og inngang til dette. TS

Anonymkode: 130b4...528

[AnonymBruker]

Som andre skriver, dette trenger ikke handle om noe annet enn å utforske noe spennende, ja faktisk en «mote». Da jeg var på den alderen var det flere jenter som prøvde å besvime. Puberteten er en periode der mange prøver ut de store følelsene og søker drama.

Så det første jeg ville gjort var å sette en stopper for dette. Si at hun rett og slett ikke får lov (det er vel det du ville gjort med andre farlige ting?). Forklar at hvis dette fortsetter så vil det kunne skape problemer for henne senere.Si at hvis hun føler for å gjøre det igjen eller har vonde følelser så ringer hun deg, så kommer du hjem med en gang. 

Si også at dette skal dere først prøve å løse selv, men hvis det ikke går, så blir det psykiater og full pakke. Hun må forstå at dette ikke er noe man flørter med.

Anonymkode: d3fd5...011

[AnonymBruker]

Dette bør du ta på alvor og ikke bare følge tips om yoga og spillelister og div andre forslag du får her på forumet. Ta tak i dette så fort som mulig.

Veldig bra at hun selv fortalte det til dere, det tyder på trygge rammer i hjemmet som gjør at hun føler seg trygg nok til å fortelle. Det er et godt utgangspunkt

Selv om kuttene nå er små så betyr det ikke at det ikke er så alvorlig. Det er starten på selvskading, en måte å håndtere vonde følelser på. Hun får utløp for psykisk smerte/uro via konkret fysisk smerte. Det kan såklart være at hun har venninner som selvskader seg og hun blir påvirket av de, men hva som ligger i bunnen for at hun har begynt å kutte seg vet dere ikke,  så værsåsnill å ikke avblås det som en fase.

Datteren vår begynte også å kutte seg på samme alder, ikke dype kutt, men nok til at hun blødde. Dagen etter at det kom frem så ringte jeg fastlege og fikk kjapt time til han. Han igjen henviste henne til Bup. Der gikk hun i samtaleterapi ganske lenge, og det var flere ting som lå bak. Bl.a en ADD-diagnose (nå kalles vel alle de tidligere typene bare for ADHD, men før så var det delt inn i ulike kategorier. Jenta vår har ADD -uoppmerksom type) som ikke var blitt fanget opp pga hun var farlig sterk, hadde venner, stabilt hjem. Men hun var/er ikke motorisk hyperaktiv; hennes hyperaktivitet ga utslag i indre uro og håndtering av følelser. I tillegg kom det frem av klassemiljøet var ikke så godt som vi trodde. Selv om hun hadde venner så var det klikker og ei «Queen bee»-jente som regjerte og det var mye utestenging. I tillegg større og større faglig press, noe som ble vanskelig å henge med på pga den indre uroen og all den energien hun brukte for å holde fokus og henge med

Flink-pike-syndrom er et begrep som mange jenter lider av. De skal gjøre det bra faglig og på fritidsaktiviteter, de skal venner og være sosiale, de skal etterhvert som de vokser til være opptatt av utseende, sminke, klær….være attraktive. Og det begynner tidligere og tidligere. Jeg vet om flere jenter som begynner på p-piller i 12/13-årsalderen, flere jenter i klassen til datteren min fikk eldre kjærester og debuterte seksuelt siste året på barneskolen. Ikke nødvendigvis av egen vilje, men for å være kule og for at det var forventet av de

Det et et enormt press nå for tiden, og det er mye takket våre sosiale medier og den verdenen våre barn vokser opp i… Da jeg var 12 år så hadde jeg ikke interesse for gutter på den måten. De var kompiser som jeg sparket fotball og hadde snøballkrig med

Så værsåsnill å ta tak i selvskadingen og skaff henne profesjonell hjelp. Ikke prøv å ordne opp i det selv. Kontakt lege og få henne henvist. Jobb etterhvert sammen med Bup når dere får verktøyene dere trenger for å hjelpe henne. Vis henne at dere tar henne på alvor og fortsett å gi henne de trygge rammene hjemme

Anonymkode: 30ea6...0e5

[AnonymBruker]

Ta det på alvor . Jeg tror mange foreldre tenker at dette er smitteeffekt, men det kan hende at søker sammen fordi de har det vanskelig. 

Jeg bagatellisere og tenkte selv at dette var en slags "mote" måte å reagere på da en SV mine døtre gjorde dette. Jeg angrer bittert på at jeg ikke kastet meg over den røde knappen den gang da. Alt som skjedde siden kunne vært unngått. 

 Dessuten: Nå begynner jobben. Jeg har 4 døtre, og fra 11/ 12, da begynner jobben. Hør på hva datteren din sier og snakk sammen! Få nesa ut av mobilen og snakk sammen, le sammen, gjør ting sammen. 

Anonymkode: 31177...fa7