Føler meg ikke hjemme i huset vårt

[AnonymBruker]

Vi kjøpte hus for 3 år siden. Liker huset godt. Men jeg klarer ikke få den hjem- følelsen. Trives jo, er ikke det. Tror en del av grunnen er at jeg syns jeg bor for langt unna familien min. Tenker hele tiden på hvordan det ville vært å bodd nærmere dem. Har så lyst å kjøpe huset til besteforeldrene mine, men samboer vil ikke. 

Skjønner jeg må slutte tenke sånn, men klarer bare ikke. Klarer ikke være lykkelig her, selv om alt ligger til rette for det.

Noen andre som føler det sånn? 

Anonymkode: 7e642...cdb

[Krist1an]

Fikk du ingen gode råd i den forrige tråden din?

[AnonymBruker]

Et hus er "et hus". Det blir et hjem når du trives ellers, og kjenner deg trygg.

Er det andre ting i livet ditt som ikke er bra, som for eksempel forholdet til mannen din? Jeg tror at om alt ellers er "på plass" ville du lettere trives. Virker som det er ting, annet enn huset, som ikke er ok.

Du har jo muligheten til å flytte fra huset og nærmere familien din. Spørsmålet er om mannen din blir med på lasset, eller om du kan klare deg uten ham.

 

Anonymkode: 8e04b...61e

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Et hus er "et hus". Det blir et hjem når du trives ellers, og kjenner deg trygg.

Er det andre ting i livet ditt som ikke er bra, som for eksempel forholdet til mannen din? Jeg tror at om alt ellers er "på plass" ville du lettere trives. Virker som det er ting, annet enn huset, som ikke er ok.

Du har jo muligheten til å flytte fra huset og nærmere familien din. Spørsmålet er om mannen din blir med på lasset, eller om du kan klare deg uten ham.

 

Anonymkode: 8e04b...61e

Han blir ikke med nå. Det vet jeg. Jeg føler liksom jeg blir dratt i 2 retninger. Vet foreldrene mine sitter alene, men jeg er her. Besøker de jo, føler jeg aldri lander noe sted. Og tenker hele tiden hvor mye lettere ting hadde vært om jeg var nærmere, hvordan ting kunne vært. 

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (2 timer siden):

Han blir ikke med nå. Det vet jeg. Jeg føler liksom jeg blir dratt i 2 retninger. Vet foreldrene mine sitter alene, men jeg er her. Besøker de jo, føler jeg aldri lander noe sted. Og tenker hele tiden hvor mye lettere ting hadde vært om jeg var nærmere, hvordan ting kunne vært. 

Det er det som gjøt at du ikke lander. At du ikke tar dn endelig beslutning, men drar det ut. Hvis du vil flytte nærmere er det forståelig, men du velger da bort mannen. Ta et valg og kutt ambivalensen.

Anonymkode: f0262...355

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er det som gjøt at du ikke lander. At du ikke tar dn endelig beslutning, men drar det ut. Hvis du vil flytte nærmere er det forståelig, men du velger da bort mannen. Ta et valg og kutt ambivalensen.

Anonymkode: f0262...355

Er det jeg ikke klarer. Vil være sammen med han, men vet ikke hvordan jeg skal slå meg til ro med å bo 2 timer unna. Og ja  vet det ikke er så langt  

[AnonymBruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg bodde mange år sammen med eksmannen min i en annen by. Klarte aldri å slå rot. Ble ikke ordentlig lykkelig før jeg flytta hjem til hjembyen. Ser jo i retroperspektiv at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde det bra med eksmannen..

Anonymkode: e2c51...277

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg bodde mange år sammen med eksmannen min i en annen by. Klarte aldri å slå rot. Ble ikke ordentlig lykkelig før jeg flytta hjem til hjembyen. Ser jo i retroperspektiv at hovedgrunnen var at jeg ikke hadde det bra med eksmannen..

Anonymkode: e2c51...277

Ts her. Klarer heller ikke slå rot her. Og det er nok også fordi jeg føler ting mangler i forholdet. 

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (13 minutter siden):

Er det jeg ikke klarer. Vil være sammen med han, men vet ikke hvordan jeg skal slå meg til ro med å bo 2 timer unna. Og ja  vet det ikke er så langt  

Kan du få hjelp av noen? Gå til privat psykolog for å rydde i tankene? Når du ikke klarer å ta et valg vil det slite på deg. Prøv å gi deg selv en tidsfrist, og om du fortsatt føler det samme da så flytter du. 

Anonymkode: f0262...355

[AnonymBruker]

På tide å kutte navlestrengen og bli et selvstendig individ.

Anonymkode: a4182...ec8

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan du få hjelp av noen? Gå til privat psykolog for å rydde i tankene? Når du ikke klarer å ta et valg vil det slite på deg. Prøv å gi deg selv en tidsfrist, og om du fortsatt føler det samme da så flytter du. 

Anonymkode: f0262...355

Kan jo sikkert kontakte en psykolog. Klarer ikke si høyt for meg selv at det er her jeg skal bo. 

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (58 minutter siden):

Kan jo sikkert kontakte en psykolog. Klarer ikke si høyt for meg selv at det er her jeg skal bo. 

Da må du jobbe med det eller flytte.

Anonymkode: f0262...355

[AnonymBruker]

Du sier i en bisetning at det mangler noe i forholdet. Høres ut som du bruker dette med bosted som en potensiell vei ut? 

Det er lov å gå ut av et forhold uten andre grunner enn at du har lyst til det. Dersom forholdet ikke er bra for deg, så skal du ikke være der. Og da er det kanskje lettere å flytte nærmere foreldrene dine? 

Anonymkode: bdef1...7f9

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier i en bisetning at det mangler noe i forholdet. Høres ut som du bruker dette med bosted som en potensiell vei ut? 

Det er lov å gå ut av et forhold uten andre grunner enn at du har lyst til det. Dersom forholdet ikke er bra for deg, så skal du ikke være der. Og da er det kanskje lettere å flytte nærmere foreldrene dine? 

Anonymkode: bdef1...7f9

Det er ikke det at forholdet er dårlig. Men vi har sjelden sex, og jeg savner den nærheten. 

Har egentlig følt jeg ikke har "lov" til å gå ut av forholdet uten grunn, for alle rundt meg sier han er en så fin person, som jo er helt sant. 

2 timer er jo egentlig ikke langt. Kan være jeg overdriver 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Anonym-bruker said:

2 timer er jo egentlig ikke langt. Kan være jeg overdriver 

Det er veldig sant. Det kunne vært vesentlig lenger reisetid!

Anonymkode: fb5f8...67a

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (13 minutter siden):

Det er ikke det at forholdet er dårlig. Men vi har sjelden sex, og jeg savner den nærheten. 

Har egentlig følt jeg ikke har "lov" til å gå ut av forholdet uten grunn, for alle rundt meg sier han er en så fin person, som jo er helt sant. 

2 timer er jo egentlig ikke langt. Kan være jeg overdriver 

Et forhold skal ikke være "egentlig ikke dårlig". Det skal være bra. Du har absolutt rett til å gå selv om andre sier at han er en fin person. Andre er ikke i forholdet. Partneren din skal være et stort pluss i hverdagen din, ikke en gammel vane eller noen som bare er der. Han skal bidra positivt til livet ditt. Det finnes utallige mennesker som er bra personer, men som ikke er rett partner for oss. 

Jeg mistenker at dersom du var strålende fornøyd med mannen og forholdet så hadde ikke de to timene vært et problem. 

Anonymkode: bdef1...7f9

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Et forhold skal ikke være "egentlig ikke dårlig". Det skal være bra. Du har absolutt rett til å gå selv om andre sier at han er en fin person. Andre er ikke i forholdet. Partneren din skal være et stort pluss i hverdagen din, ikke en gammel vane eller noen som bare er der. Han skal bidra positivt til livet ditt. Det finnes utallige mennesker som er bra personer, men som ikke er rett partner for oss. 

Jeg mistenker at dersom du var strålende fornøyd med mannen og forholdet så hadde ikke de to timene vært et problem. 

Anonymkode: bdef1...7f9

Nei, det har du nok helt rett i. Jeg hadde nok ikke tenkt sånn om jeg følte alt var bra.