hvis dere er/har blitt tjukke

[Gjest megafet]

Min sa det. 20 kg for sent. :grine2:

Hva med deres menn? Sier de i fra?

[Gjest Gjest_Gurine_*]

Min sa i fra og jeg ble ikke sur for det. Det er ikke alltid man legger merke tildet selv og samboeren skal jo være ens nærmeste fortrolige og må kunne si fra om sånt uten at det blir ramaskrik.

[Gjest Spacegirl]

Min sa ikke noe. Men jeg skulle ønske at noen hadde sagt ifra, for det tok lang tid før jeg selv innså hvilken vei det gikk.

[Gjest gjest]

min sa heller ikke noe.kanskje fordi vektøkninga var i forbindelse med graviditet.uansett,var like feit et år etter,dvs 40 kg for mye.

men i en krangel fikk han jammen sagt hva han mente:"din feite jævel!"

det svei noe jævlig.ble slutt en tid etter det.nå har jeg gått ned og er slankere enn jeg noen gang har vært.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt dere som er bitre på samboer eller andre som ikke sa ifra før. har dere ikke et speil? Merker dere ikke det på klærne?

Som en sa.. han sa ifra 20 kilo for seint! Skjønner at 5 kilo fra eller til kan komme snikende. men 20 kilo???

Jeg tror det er lettere å havne i den fella at man legger på seg når man er i et forhold. Da er det liksom ikke så viktig å slanke seg kanskje. Som single er man kanskje mer var på hvordan man ser ut. For alle vil jo se "best mulig ut" for å øke sine sjangser på kjøttmarkedet.

[Gjest gjest]

Jeg skjønner  ikke  helt  dere  som er bitre på samboer eller andre som  ikke sa  ifra  før.  har dere  ikke et speil? Merker dere  ikke det på klærne?

Som en sa.. han sa ifra 20 kilo for seint! Skjønner at 5 kilo  fra eller til  kan  komme snikende. men 20 kilo???

Jeg tror det er lettere å havne i den  fella at man legger  på seg når man er i et forhold. Da er det liksom  ikke så viktig å slanke seg kanskje. Som single er man kanskje mer var på hvordan man ser ut. For alle vil jo se "best mulig ut" for å øke sine sjangser på kjøttmarkedet.

←

nei,det er ikke rart at du ikke skjønner;overvekt er ganske komplekst.

dessuten kommer kiloene snikende,man ser at man har blitt tjukk,men prøver så godt man kan å gjøre det beste ut av det,med klær osv.

samtidig som frustrasjonen stiger av hele situasjonen.for meg var det sånn:i morgen er det slutt,nå må jeg ikke spise noe.helt sykt selvfølgelig.

heldigvis åpnet jeg meg for fedon og dr.phil,mine to helter som har hjulpet meg til å gå ned 40 kg,og bli der.

det gjelder å ha riktig verktøy som jeg ser det.mange vet rett og slett for lite om mat og helse.

[Gjest Spacegirl]

Det er egentlig ganske utrolig at man kan gå så mye opp i vekt uten å egentlig merke det selv. Jeg hadde litt spiseforstyrrelser da jeg var i tenårene, og jeg har alltid følt meg feit. Selv da jeg var på grensen til mager. Så da jeg begynte å legge på meg, så jeg ikke noe annet i speilet enn det jeg alltid ser. At jeg var feit. Etterhvert så merket jeg jo at jeg måtte opp i størrelse da jeg skulle handle klær, men den vissheten om at jeg begynte å bli feit, skjøv jeg langt bak i hodet og nektet meg selv å tenke på det. 30 kilo seinere måtte jeg bare innse at nå var jeg faktisk skikkkelig tjukk, men da ga jeg på en måte opp og trøstespiste bare enda mer. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle klare å ta tak i dette. Men på en eller annen måte klarte jeg det. Antagelig fordi jeg ble lei av å hate kroppen min, og av å føle meg så stygg at jeg vegret meg for å gå ut døra. Så nå er jeg nesten nede på idealvekta igjen, og i framtiden skal jeg være mye mer obs når det gjelder dette. Det er mye lettere å gjøre noe med det når det bare er 5 kilo som skal bort, enn om man nekter å innse fakta og lar det gå så langt at det faktisk blir helseskadelig.

Og bare så det er sagt: Jeg er absolutt ikke bitter på kjæresten. Han visste at jeg hadde, og alltid har hatt, komplekser rundt kropp og vekt, og var nok redd for å gjøre det verre ved å si noe om vekta mi.

[Hu i Svingen]

Ja, eksen passet på å si fra til meg. Alltid på en fin måte faktisk. Men nå har jeg aldri lagt på meg så fryktelig mye heller, det meste var vel 14 kg over idealvekt (og det var før jeg ble sammen med eksen). Synes definitivt det er lov å si fra, så lenge det er med fintfølelse - og IKKE i en krangel.

[Gjest Varg-Menja]

Min sier seg enig dersom jeg spør, og det faktisk er tilfellet. Men den ene gangen jeg synes jeg la på meg syntes ikke han det ble for mye, så han sa ingenting før jeg kommenterte det selv. Det kan vel også være noe av grunnen til at de ikke har sagt fra før, de har rett og slett en annen grense for hva som er "mye" enn vi selv har.

[Gjest Gjest]

Min sier dessverre aldri i fra!!

[Gjest Piper]

Jeg klarer fint å se min egen vektøkning, og behøver ikke at noen andre forteller meg om det. Det er temmelig tåpelig å si at man ikke ser det selv, for det gjør man. At man lukker øynene for det og helst ikke vil se det, er en helt annen sak, men man klarer fint å se det selv.

Hadde min mann forlatt meg på grunn av at jeg la på meg, så kunne han fint bare gått. Jeg ville ikke delt livet mitt, med en så overfladisk person. Så nei, min mann ahr ikke sagt noe om vektøkningen min, for jeg er gammel nok til å klare å se det selv.

[Gjest Piper]

Min sa ikke noe. Men jeg skulle ønske at noen hadde sagt ifra, for det tok lang tid før jeg selv innså hvilken vei det gikk.

←

Så andre må passe på deg, for at du ikke skal gå opp i vekt? Er ikke det å legge litt vel mye ansvar over på andre, og frita deg selv for å ta ansvar for din egen kropp og helse?

[Gjest Spacegirl]

Så andre må passe på deg, for at du ikke skal gå opp i vekt? Er ikke det å legge litt vel mye ansvar over på andre, og frita deg selv for å ta ansvar for din egen kropp og helse?

←

Selvfølgelig er dette mitt ansvar, og jeg legger heller ikke skylden på noen andre enn meg selv. Det jeg mente var bare at jeg hadde blitt glad dersom noen hadde gjort meg oppmerksom på hva som skjedde med kroppen min, eller riktigere; hva jeg gjorde med kroppen min, i en periode der jeg var så oppslukt av min egen psyke pga psykisk sykdom, at jeg omtrent ikke enset hva som skjedde i den fysiske verden.

Desverre var dette et ansvar jeg ikke klarte å ta, men det er like fullt mitt ansvar. Og selv om jeg ikke klarte det da, så tar jeg fullt ut ansvar for min egen helse, og min egen kropp, nå.

[Hu i Svingen]

En ting er om man klarer å ta ansvar for egen fysikk, en annen ting er at det kan være en pådriver til å skjerpe seg når noen faktisk sier fra.

[Gjest Gjest_lisemor_*]

Jeg har lagt på meg 20 kg med bakgrunn i medisiner for psykiske problemer.

Jeg har aldri spist så lite og aldri vært så aktiv men det hjelper ikke.

Enkelte medisiner gjør at en legger på seg uansett.

Skremmende, og veldig frustrerende.

[miss]

Han har sagt i fra JA på en litt fin måte....

Ser kiloene fort på meg sier han,2-3 kg er nok til å se det!!

Og jeg merker det!Akuratt nå har jeg det sånn etter julekiloene og føler meg ikke vel!!!

Men sier ikke noe når jeg går ned og føler meg bra!!! Og det er irriterende!!!

[Gjest Gjest]

Så andre må passe på deg, for at du ikke skal gå opp i vekt? Er ikke det å legge litt vel mye ansvar over på andre, og frita deg selv for å ta ansvar for din egen kropp og helse?

←

Du har jammen en skarp tunge! Synes kjærester kan passe litt på hverandre uten at det skal framstilles som om man ikke klarer å ta vare på seg selv!

[Gjest Pecado]

Innmari deilig å være singel. Ete hva man vil, velte seg i egne kilo uten noen som kommenterer.

[Gjest Gjest]

Du har jammen en skarp tunge! Synes kjærester kan passe litt på hverandre uten at det skal framstilles som om man ikke klarer å ta vare på seg selv!

←

Men sier den stakkars samboern noe så får han jo gjennomgå

Det er nok at tråder inne på samliv hvor dama er snurt pga at mannen har kommentert kroppen hennes.

[Gjest gjesta]

- Min ex likte bare "beinrangel" og det greidde jeg aldri å bli. Derfor er jeg sjeleglad at han er ex, og at jeg nå lever mitt eget liv som normalt slank, hverken feit eller tynn.

Det kommer an på måten det sies på, hvilke idealer man har osv.- Jeg hadde aldri akseptert at noen skreik "feite kjerring" til meg under en krangel......det kan jo være flere grunner til at man har lagt på seg,: medisinbruk, fått barn osv.

Hvis man selv plages av for mange kilo, så reduseres jo livskvaliteten, og det vil til syvende og sist gå utover samboeren. Men jeg nekter å slanke meg til beinrangel fordi samboeren liker det best. Da finner jeg heller en annen som godtar meg slik jeg er, selv om jeg ikke har "modell-mål".