4 år med mareritt-hvordan få styrke til å forsette som alenemor?

[AnonymBruker]

Etter 4 år som alenemor er jeg sliten. Ikke på grunn av være alenemor, men alt i rundt. Jeg missunner de som «bare» kan være foreldre. Så enkelt! (ironi her selvfølgelig).

4 år kort oppsumert: alenemor fra 30 dager etter fødsel, svært dårlig i lang tid etter fødsel, ammeproblemer, forstoppelse i flere år hos barnet, et barn som aldri har klart seg alene i 2 minutter dag og natt, ikke sovet en natt på fire år, sterke senskader etter korona x3, mistet alle oppsparte midler og eiendeler i samlivsbrudd, flere dødsfall i nær familie, trusler, avhør, anmeldelser, rettsak, psykisk vold, telefonterror, voldsalarm og besøksforbud av barnefar, selvmordsvakt, kronisk hodepine/migrene sammenhengende hver dag i 3 år, oppkast hver dag, sykehusinnleggelser, jobb og utdanning, null avlastning fra barn. 

Jeg har gått på høygir i 4 år. Sjalu på aleneforeldre som «bare» har barnet å konsentrere seg om. Sjalu x1000 på foreldrene som er sammen om barna. Jeg har ikke fått nyte 1 minutt av småbarnslivet enda, det som alltid har vært min store drøm. Kanskje det blir, en gang. Heldigvis har jeg gitt barnet mitt all tid og krefter, og jeg har vært en god mor for henne. Skjermet henne for alt. Hun vet hun er elsket, og hun har fått alt hun trenger. Jeg selv derrimot. Helt ødelagt (når barnet ikke ser på). Tar meg sammen med hun tilstedet. Tar meg sammen på jobb etter våkennatt med politiavhør, en eks som har hold meg våken hver helg i 4 år. Skjuler alle spor før barnet våkner, av hva eks har gjort uvelkommen i huset vårt. Jeg er sliten. Vil bare ha 1 normal dag, bare oss 2. Vil bare ha barnet å tenke på, slippe alle traumer og stress fra fortiden. 

Hva gjør dere når dere føler dere brukt opp? Har jeg rett til å kalle meg sliten? (Har ikke sagt at jeg er sliten høyt, og føler ikke at jeg har rett til å klage. Det kunne vært værre). 

Anonymkode: d7a78...65d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at du har holdt ut og klart alt dette! Du har min sterkeste medfølelse. Bare det å ha kronisk hodepine/migrene er jo nok, men du har også så mye mer å utholde. 

Du har all rett til å si at du er sliten. 

Hva med å be om avlastning fra kommunen?

Anonymkode: a212a...d46

[AnonymBruker]

Du må kontakte barnevernstjenesten og få avlastning. 

At barnet ikke merker at du er utslitt og sliter med alt du har vært gjennom er en illusjon du forteller deg for å holde deg oppreist. 

Håper selvsagt du har tett kontakt med lege og psykolog. Få hjelp slik at barnet ikke blir psykisk syk som voksen. 

Anonymkode: 853be...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du må kontakte barnevernstjenesten og få avlastning. 

At barnet ikke merker at du er utslitt og sliter med alt du har vært gjennom er en illusjon du forteller deg for å holde deg oppreist. 

Håper selvsagt du har tett kontakt med lege og psykolog. Få hjelp slik at barnet ikke blir psykisk syk som voksen. 

Anonymkode: 853be...1f1

Og du kan slutte å spå diagnoser over internett🙄

Anonymkode: 4ad14...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har jeg rett til å kalle meg sliten? (Har ikke sagt at jeg er sliten høyt, og føler ikke at jeg har rett til å klage. Det kunne vært værre). 

Si meg, hva tror du egentlig ordet sliten betyr siden det henger så høyt å skulle kalle seg sliten? Sliten er jo bare fornavnet for deg nå, du er over i dønn utslitt for lengst. 
 

Det du skal gjøre er å få time hos fastlegen, lese opp det du har skrevet her, og be om å få snakke med psykolog hvis du ikke allerede er hos en psykolog. Hvis du allerede går til psykolog, les opp dette til ham/henne. 

Har noen sett på muligheten for fotlenke til eksen i forbindelse med besøksforbudet, så det går en alarm og politiet drar ut for å stoppe ham hvis han kommer nærmere deg enn X antall km? Det blir stadig mer brukt i de alvorlige tilfellene som dette høres ut til å være. 

Anonymkode: 4ad14...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Si meg, hva tror du egentlig ordet sliten betyr siden det henger så høyt å skulle kalle seg sliten? Sliten er jo bare fornavnet for deg nå, du er over i dønn utslitt for lengst. 
 

Det du skal gjøre er å få time hos fastlegen, lese opp det du har skrevet her, og be om å få snakke med psykolog hvis du ikke allerede er hos en psykolog. Hvis du allerede går til psykolog, les opp dette til ham/henne. 

Har noen sett på muligheten for fotlenke til eksen i forbindelse med besøksforbudet, så det går en alarm og politiet drar ut for å stoppe ham hvis han kommer nærmere deg enn X antall km? Det blir stadig mer brukt i de alvorlige tilfellene som dette høres ut til å være. 

Anonymkode: 4ad14...2c6

Og du - this too shall pass. En dag blir det bedre. Hold ut! 

Anonymkode: 4ad14...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter 4 år som alenemor er jeg sliten. Ikke på grunn av være alenemor, men alt i rundt. Jeg missunner de som «bare» kan være foreldre. Så enkelt! (ironi her selvfølgelig).

4 år kort oppsumert: alenemor fra 30 dager etter fødsel, svært dårlig i lang tid etter fødsel, ammeproblemer, forstoppelse i flere år hos barnet, et barn som aldri har klart seg alene i 2 minutter dag og natt, ikke sovet en natt på fire år, sterke senskader etter korona x3, mistet alle oppsparte midler og eiendeler i samlivsbrudd, flere dødsfall i nær familie, trusler, avhør, anmeldelser, rettsak, psykisk vold, telefonterror, voldsalarm og besøksforbud av barnefar, selvmordsvakt, kronisk hodepine/migrene sammenhengende hver dag i 3 år, oppkast hver dag, sykehusinnleggelser, jobb og utdanning, null avlastning fra barn. 

Jeg har gått på høygir i 4 år. Sjalu på aleneforeldre som «bare» har barnet å konsentrere seg om. Sjalu x1000 på foreldrene som er sammen om barna. Jeg har ikke fått nyte 1 minutt av småbarnslivet enda, det som alltid har vært min store drøm. Kanskje det blir, en gang. Heldigvis har jeg gitt barnet mitt all tid og krefter, og jeg har vært en god mor for henne. Skjermet henne for alt. Hun vet hun er elsket, og hun har fått alt hun trenger. Jeg selv derrimot. Helt ødelagt (når barnet ikke ser på). Tar meg sammen med hun tilstedet. Tar meg sammen på jobb etter våkennatt med politiavhør, en eks som har hold meg våken hver helg i 4 år. Skjuler alle spor før barnet våkner, av hva eks har gjort uvelkommen i huset vårt. Jeg er sliten. Vil bare ha 1 normal dag, bare oss 2. Vil bare ha barnet å tenke på, slippe alle traumer og stress fra fortiden. 

Hva gjør dere når dere føler dere brukt opp? Har jeg rett til å kalle meg sliten? (Har ikke sagt at jeg er sliten høyt, og føler ikke at jeg har rett til å klage. Det kunne vært værre). 

Anonymkode: d7a78...65d

Kjære deg, du må jo få hjelp! Livet ditt høres høres traumatisk ut slik det er nå og det vil smitte over sterkt på barnet. Har du vurdert feks et besøkshjem for den lille? Slik at du kan hente deg litt inn? Finnes sikkert mange andre avlastningstilbud. Du må bare tørre å be om hjelp❤️

Anonymkode: 8fc81...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Og du kan slutte å spå diagnoser over internett🙄

Anonymkode: 4ad14...2c6

Jeg spår ikke diagnoser. Jeg opplyser at å vokse opp med foreldre som lever under så mange belastninger som TS gjør har økt sjanser for å bli syk som voksen. 

Det er ganske velkjent kunnskap som er lett tilgjengelig. Et barn merker om mor er f.eks dissosiert, overveldet, utbrent eller deprimert, selv om kanskje alle andre ville sett bare masken. Det er fordi barn er prisgitt mor for å regulere andre følelser. 

Å tro at et lite barn kan vokse opp med at mor blir utsatt for grov vold uten å ta skade av det er kunnskapsløst og naivt. Å være vitne (selv om man ikke husker det) til vold mellom foreldre er enda en risikofaktor for utvikling av psykisk lidelse som voksen. 

Grunnen til at jeg sier det er ikke for å skamme TS, men fordi hun tydelig fornekter det og det kommer til å skade barnet. Det er naturlig at hun fornekter, hun gjør så godt hun kan i en helt forjævlig situasjon. Men det er i slike situasjoner man må lene seg på sikkerhetsnettet. 

Har du ellers noe å komme med? 

Anonymkode: 853be...1f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er ganske velkjent kunnskap som er lett tilgjengelig. Et barn merker om mor er f.eks dissosiert, overveldet, utbrent eller deprimert, selv om kanskje alle andre ville sett bare masken. Det er fordi barn er prisgitt mor for å regulere andre følelse

jeg tenkte på dette da ts fortalte at barnet ikke har sovet hel natt på 4 år. Barnet merker mors stress og angst. tS, be om hjelp, du skal ikke måtte stå i dette alene. Har du søsken eller foreldre som kan hjelpe?

Anonymkode: 52d49...284

[Gjest WhisperingWind]

Du kontakter alt og alle for hjelp og avlastning. Jeg ville startet med barnevernet. De kan hjelpe med Weekend familie og noen som kan ha barnet i deler av ferier. 

Du er utbrent. Ikke sliten. 

Og det er noe du bør ta seriøst og gjøre noe med NÅ. For utbrenthet er forvarsel på depresjon og angst som kan sette seg dypt. 

Du burde nok også oppsøke psykolog for å bearbeide mye av dette. 

Og ungen vet. Tro meg. Jeg visste at min mor ikke var "normal" fra jeg var 3 år. Barn plukker opp energi og følelser mye sterkere enn du tror. 

Så for både deg og ungens skyld søker du hjelp i dag. Ikke vent. 

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du står i, har gjort det selv. Og vil bare si at det ble bedre. Mye bedre. Barna mine er voksne nå, velfungerende, igang med solide universitetsutdannelser. Jeg har fått mitt eget liv tilbake. Det er sant at this too shall pass. I mellomtiden må du høre på rådene om å søke hjelp. Barnevernet stilte opp for meg med avlastningshjem, og en dyktig fastlege har vært en god samtalepartner som også sykmeldte meg ved et par anledninger.

Anonymkode: a744c...fd9

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet hva du står i, har gjort det selv. Og vil bare si at det ble bedre. Mye bedre. Barna mine er voksne nå, velfungerende, igang med solide universitetsutdannelser. Jeg har fått mitt eget liv tilbake. Det er sant at this too shall pass. I mellomtiden må du høre på rådene om å søke hjelp. Barnevernet stilte opp for meg med avlastningshjem, og en dyktig fastlege har vært en god samtalepartner som også sykmeldte meg ved et par anledninger.

Anonymkode: a744c...fd9

❤️

[Eva-Lena]

Herlighet, at du er sliten forstår jeg veldig godt. Jeg ble sliten bare aV å lese om dine utfordringer.

Jeg vil faktisk anbefale deg en sykmelding. Vis dette du har skrevet til fastlege og si du ikke klarer mer og at du trenger ro.

 

[AnonymBruker]

Hvordan kommer eksen seg inn i boligen din om natten??? Du skriver at du må fjerne spor etter han inne før barnet våkner om morgenen. Du slipper han vel ikke inn? Du har byttet låser så han ikke kommer seg inn selv?

Ring politiet neste gang han dukker opp og skrik.

Anonymkode: a9511...7c5

[AnonymBruker]

1. Sykmelding så du kan hvile mens barnet er i bhg.

2. Skaff avlastning.  I Oslo kan du bruke avlastningstilbudet Rødhette, homestart finnes flere steder i landet, i verste fall ber du barnevernet om avlastning 

3. Psykolog, familievernkontoret, krisesenter, JURK, Aleneforeldreforeningen, søk støtte hos alle som kan hjelpe deg med å komme deg ut av den fastlåste situasjonen med ex'en din

Anonymkode: a22b9...be1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

jeg tenkte på dette da ts fortalte at barnet ikke har sovet hel natt på 4 år. Barnet merker mors stress og angst. tS, be om hjelp, du skal ikke måtte stå i dette alene. Har du søsken eller foreldre som kan hjelpe?

Anonymkode: 52d49...284

Jeg tenker det samme i tillegg til at du kanskje burde sjekke henne for allergier... her var det melkeproteinallergi.  Kan du gjøre noe for at dere har det roligere? Jeg tenker at dere først og fremst må bli kvitt stress pga barnefar. Dette er ikke holdbar og han har ikke lov til det. Anmeld ham hver gang han gjør noe slikt. Har dere mulighet til å flytte på dere slik at det blir vanskeligere for ham, eller bo nærmere familien din?

Anonymkode: 16c97...be0

[Nagini]

At du fortsatt står oppreist er utrolig beundringsverdig! For en fantastisk mamma datteren din har vært så heldig å få ❤️ Ta kontakt med fastlege, få deg en sykemelding og start der. Be om avlastning! 

[AnonymBruker]

Jeg står i en situasjon knyttet til barna som er tilsvarende mentalt krevende. Sender deg en klem ❤️

Anonymkode: 8d18b...0d6

[shakini]

On 3/15/2023 at 1:47 AM, AnonymBruker said:

Jeg spår ikke diagnoser. Jeg opplyser at å vokse opp med foreldre som lever under så mange belastninger som TS gjør har økt sjanser for å bli syk som voksen. 

Det er ganske velkjent kunnskap som er lett tilgjengelig. Et barn merker om mor er f.eks dissosiert, overveldet, utbrent eller deprimert, selv om kanskje alle andre ville sett bare masken. Det er fordi barn er prisgitt mor for å regulere andre følelser. 

Å tro at et lite barn kan vokse opp med at mor blir utsatt for grov vold uten å ta skade av det er kunnskapsløst og naivt. Å være vitne (selv om man ikke husker det) til vold mellom foreldre er enda en risikofaktor for utvikling av psykisk lidelse som voksen. 

Grunnen til at jeg sier det er ikke for å skamme TS, men fordi hun tydelig fornekter det og det kommer til å skade barnet. Det er naturlig at hun fornekter, hun gjør så godt hun kan i en helt forjævlig situasjon. Men det er i slike situasjoner man må lene seg på sikkerhetsnettet. 

Har du ellers noe å komme med? 

Anonymkode: 853be...1f1

Kjære kjipe menneske. Når man kommer over folk som er utslitt og fortvilte, skal man tenke på hva man sier og hvordan. Du gjør deg mange stygge antagelser om TS og situasjonen hennes. Denne familien er helt klart i en sårbar situasjon og var jeg deg hadde jeg derfor forsøkt å tenke som en forsvarlig voksen og ikke sagt ting som kunne få TS til å synke enda dypere ned i kjelleren. Det føles kanskje digg ut for deg å komme med strenge pekefingre til folk som ligger nede, men jeg tror ikke det hjelper så mye. 
 

Jeg er forsåvidt helt enig i at TS trenger hjelp, men jeg får inntrykk av at det er hun som har det værst i denne situasjonen - ikke barnet. Dessuten synes jeg det er helt sykt imponerende å stå i dette så lenge uten å klappe fullstendig sammen!

Jeg heier på TS og håper hun finner en løsning på situasjonen sin. Kanskje kunne du alliert deg med noen foreldre i barnehagen, snakket med kommunen eller barnevernet om avlastning? 

[AnonymBruker]

shakini skrev (3 minutter siden):

Kjære kjipe menneske. Når man kommer over folk som er utslitt og fortvilte, skal man tenke på hva man sier og hvordan. Du gjør deg mange stygge antagelser om TS og situasjonen hennes. Denne familien er helt klart i en sårbar situasjon og var jeg deg hadde jeg derfor forsøkt å tenke som en forsvarlig voksen og ikke sagt ting som kunne få TS til å synke enda dypere ned i kjelleren. Det føles kanskje digg ut for deg å komme med strenge pekefingre til folk som ligger nede, men jeg tror ikke det hjelper så mye. 
 

Jeg er forsåvidt helt enig i at TS trenger hjelp, men jeg får inntrykk av at det er hun som har det værst i denne situasjonen - ikke barnet. Dessuten synes jeg det er helt sykt imponerende å stå i dette så lenge uten å klappe fullstendig sammen!

Jeg heier på TS og håper hun finner en løsning på situasjonen sin. Kanskje kunne du alliert deg med noen foreldre i barnehagen, snakket med kommunen eller barnevernet om avlastning? 

Og jeg tenker at når man har vært sterk så lenge som TS og endelig åpner seg at det er viktig at noen sier at dette er langt utenfor normalen og at det er viktig både for henne og også barnet å søke hjelp. 

Det er også lett å tenke at man ikke fortjener hjelp, som TS sier så lurer hun på om det er greit å være sliten. Da tenker jeg at kanskje det å innse at om ikke for seg selv, så søk hjelp for barnet. Som definitivt tar skade av at mor er i en ekstremt belastende situasjon. Å søke hjelp er sterkt. 

Jeg er uenig i at jeg gjør meg en eneste stygg antagelse. Jeg tar på fulle alvor at hun gjennom 4 år har vært i en vedvarende og voldsom krise. Det er ikke negative aspekter ved henne, men hennes situasjon. Da trenger man hjelp og støtte. 

Forsvarlige voksne våger å si sannheten. Sannheten er at TS har tålt alt for mye og stått i for mye alene. Det er ikke rart hun er sliten, og både hun og barnet fortjener hjelp og støtte i denne situasjonen. Forsvarlige voksne og foreldre skal ikke fornekte at kriser går utover barns psykiske helse og se gjennom fingrene fordi mor selv fornekter. 

Anonymkode: 853be...1f1