Gjest familie Skrevet 29. desember 2005 #1 Skrevet 29. desember 2005 Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Mine besteforeldre er ganske gamle. De bor for seg selv med min onkel som leieboer. Han er forresten en stakkarslig person som dessverre antagelig ikke hadde klart seg selv. Han er for lat til å jobbe og lever på sosialtrygd. Det er jo ikke noe problem når han kan leve på sine foreldre. Han betaler ikke husleie og han henter mat hos dem. Min bestemor har hatt en del helseplager de siste årene og har ikke så lett for å gå lenger. Hun trenger derfor mye hjelp. Min bestefar er også gammel og klarer ikke lenger å bære henne og hjelpe henne så mye som før. Min onkel bare kjefter. Hun får ikke lov å spise ting som han mener ikke er bra. Og han kritiserer henne hvis hun ikke har sminket seg en dag. Da gjør han narr av henne. Min bestefar er også veldig negativ hvis hun går for sent over gulvet eller bruker for lang tid. Da river han henne i armene eller slår etter henne for å klapse henne slik at hun skal gå fortere. Dette skjer når vi også er til stede (resten av familien). Jeg har til og med sett min bestemor sitte å spise kake i et bursdagsbesøk hvorpå min onkel tok fra henne fatet fordi han mente at hun ikke burde spise kake! Da eksploderte jeg og sa at det fikk jaggu være grenser! Hun er voksen og kan bestemme selv hva hun vil spise. Hun er ikke dement eller noe. Det er bena og ryggen hun har hatt problemer med. Det verste er at han også tar ifra henne medisiner som legen har sagt at hun må ta. For min onkel mener at det ikke er bra å ta medisiner.. Denne julen havnet min bestemor på sykehus. Pga ryggen. Hun sa da at hun ikke vil hjem igjen. Og det skjønner jeg godt. Vi i familien har forsøkt i lang tid å få dem til å selge huset for å kjøpe en leilighet på ett plan slik at de slipper trapper. Hun er positiv til det, mens min bestefar hyler og banner for dette. Vi fikk legen på sykehuset til å innkalle til møte for å forklare dem at de ikke lenger kan bo som de gjør, men da stilte ikke min bestefar opp på møtet. Tidligere har vi søkt om (og fått) hjemmehjelp til dem, men da ringte min bestefar og avbestilte det fordi han ikke vil ha fremmede i huset. Han er paranoid og tror at alle bare er ute etter å stjele. Dessuten er alt farlig. Man kan ikke spise røkt laks, eller kjøtt. Han spiser bare skive med sukker på. Da min bestemor var på sykehuset hadde hun bare fått med seg et skjørt. Dermed måtte vi hente mer klær til henne hjemme. Da fikk vi sjokk! Der var ingen rene klær. I skapet lå der skitne truser med urin og mye annet ekkelt. De klærne som var vasket var også skitne fordi min bestefar ikke liker å bruke strøm, så når han setter på vaskemaskinen, så bare setter han den på skylling. Dermed blir ingen klær rene. Alt på kjøkkenet er skittent. Alle glassene har fettrand osv. fordi han ikke vil bruke oppvaskmaskinen. Han bare skyller glassene. Er det noen som vet hva vi kan gjøre? De kan ikke leve slik lenger. Vi får ikke komme inn å vaske for min onkel går rundt og skriker og håner og skjeller oss ut. Når vi har kommet hjem, ringer han og skikanerer oss. Jeg vet jo at det er fordi han er redd for at vi skal klare å få dem til å flytte i en seniorbolig for da må han flytte et annet sted. Han skremmer også min bestemor og sier at hvis hun flytter så kommer hun til å dø fordi hun har så dårlig helse. Han gjør alt for å mele sin egen kake. Dette er også vanskelig fordi ene dagen er min bestemor enig om å flytte, den neste dag har hun ombestemt seg. Noen med erfaring? Hvor kan vi henvende oss? Det virker som at så lenge de ikke samtykker, så er det ingenting vi kan gjøre.
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2005 #2 Skrevet 29. desember 2005 Det må vel være noen i kommunen du kan ta opp dette med? Ingen skal behøve å leve sånn.
Gjest familie Skrevet 29. desember 2005 #3 Skrevet 29. desember 2005 Det virker som om man trenger samtykke fra mine besteforeldre til alt. At man ikke kan tvinge hjelp på noen.
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2005 #4 Skrevet 29. desember 2005 Bestemora di trenger ihvertfall å snakke med en sosionom eller en eldrekonsulent for å fortelle hvordan hun har det. Kanskje hun kan få seg en trygdebolig?
Cata Skrevet 29. desember 2005 #5 Skrevet 29. desember 2005 Vanskelig å gi råd. Det å tvinge hjelp på noen som ikke vil ha det, er i utgangspunktet ikke lett. Men samtidig kan jo ikke besteforeldrene dine ha det sånn stort lenger heller. Kanskje du kunne tatt en prat med fastlegen? Har bestefaren din alltid vært slik, eller kan det være at han holder på å bli senil? En annen mulighet kan være å snakke med folkene på hjemmehjelpskontoret. Kanskje de vet hvor du kan henvende deg?
Gjest familie Skrevet 29. desember 2005 #6 Skrevet 29. desember 2005 Min bestefar har alltid vært slik, men har blitt værre nå fordi han også har vondt. Han også sliter litt med helsen, men vil ikke innrømme det. Nå har jeg snakket med kommunen og de sier at det ikke er noe å gjøre dersom de ikke samtykker. Det eneste de kan gjøre er å prøve å påvirke dem gjennom den sykepleieren som skal gå å gi min bestemor medisiner. For nå har de ihvertfall klart å få til at noen skal komme hjem til dem å se at medisinene virkelig blir tatt. I morgen skulle jeg få snakke med dem som har vært der i dag. Da får jeg prøve å fortelle dem litt mer om problemet og håpe at de kan gjøre noe.
Gjest christineemily Skrevet 30. desember 2005 #7 Skrevet 30. desember 2005 Ta kontakt med en sosionom i komunen, bestill time på trygdekontoret og på komunens forvaltningskontor, forhør deg også med en advokat som kan noe om reglene på dette spesifikke området.
Gjest vimse Skrevet 30. desember 2005 #8 Skrevet 30. desember 2005 Det at en fra hjemmesykepleien nå daglig får inpass for å se at bestemor tar sine medisiner er jo et viktig skritt videre! Ofte kan det være vanskelig for et hjelpeapparat å få innpass i et hjem, mange som ikke ønsker hjelp m.m. Det er vanskelig for kommunen å tilby hjelp uten samtykke, reglementet er sånn, fortrinnsvis til gode for brukere av de ulike tjenestene, men desverre så kan det ende opp med de som burde hatt hjelp. Mitt råd til deg er å ta kontakt med de personene som er viktig for å ivareta dine familiemedlemmers helse, slik som primærlege og evt andre behandlere osv. I kommunene finnes det også konsulenter som kommer på hjemmebesøk for å kartlegge behov osv, det er jo også verd et forsøk. Når det gjelder din onkel, som du sier har en noe ufin oppførsel her. Jeg tror, det kan være viktig å ikke glemme denne mannen oppi alt også. Du sier selv i første innlegg at han antagelig ikke ville klart seg selv, og da bør det vel være nærliggende at han også har behov for hjelp?
ceca Skrevet 30. desember 2005 #9 Skrevet 30. desember 2005 Da jeg jobbet i hjemmesykepleien hadde vi et lignende tilfelle. Men der var vi inne i bildet for åhjelpe mannen. Mye av tienbrukte vi på å støtte kona. Barna var og bekymret for moren sin. Hun fikk tilbud om eldre-leilighet, men turde ikke pga mannen sin. Etter et havt år tok hun imot tilbudet, og hun blomstret opp. Hun besøkte sin man hver dag, men dro når det ikke var koselig lenge, Dermed måtte mannen og skjerpe seg ovenfor henne, for at besøkne skulle vare. Kanskje en ide? Onkelen din burde dine foreldre, eller du snakke med noen i kommunen om, og høre om han evt. kunne få en sosial-leilighet. Dette kan begrunnes med at foreldrene hans er gamle, og han er blitt en belastning for dem ,men dette ønsker de ikke å si selv ! Ingen trenger å leve slik, men man venner seg gjerne til ting/oppførsel, og ser det ikke selv før senere. Eller man er redd for konsekvensene og det nye/ukjente, og velger å leve med det vanlige, om enn vonde. Godt dere ser dette, og gjør noe med det. Lykke til! klem ceca
Gjest Ananas Skrevet 30. desember 2005 #10 Skrevet 30. desember 2005 Bestefaren din tror jeg ikke du kan gjøre noe for å hjelpe. Hvis han har vært slik hele livet kommer han neppe til å forandre seg nå. Det du kan gjøre med bestemora di foruten å gi henne daglig støtte og hjelp i den grad du orker og det er mulig, er å gjøre det lettere for henne å flytte, og å hjelpe henne i å se fordelene med det. Det kan være utrolig kjipt og slitsomt å være tilskuer til at folk man er glad i gjør utrolig dumme ting. Jeg har etterhvert tatt innover meg at jeg har begrensa makt over og ansvar for andre enn meg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå