Ta pause fra mannen? Hvordan gjennomføre i praksis med unger, hus, logistikk?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvordan vi kan få det til. Skal jeg leie meg et sted? Flytte hjem til mamma? Skal ungene bo hjemme i huset med faren så lenge? Da «rømmer» jeg jo bare fra virkeligheten…?

Hvordan kan man ta en pause for å vite om man virkelig ønsker å slå opp med samboeren?

Anonymkode: 535bd...8e3

[AnonymBruker]

Det ville jeg ikke gjort, det blir veldig forvirrende for ungene. Når en forelder "flytter ut" så bør det være gjennomtenkt og endelig, ikke at man kanskje kommer tilbake kanskje ikke. Da bør dere heller bo sammen, gå i parterapi og ha egentid hver for dere for å tenke nøye gjennom hva dere ønsker. Først når dere vet hva det blir, så involveres barna i avgjørelsen. 

Anonymkode: e62ce...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det ville jeg ikke gjort, det blir veldig forvirrende for ungene. Når en forelder "flytter ut" så bør det være gjennomtenkt og endelig, ikke at man kanskje kommer tilbake kanskje ikke. Da bør dere heller bo sammen, gå i parterapi og ha egentid hver for dere for å tenke nøye gjennom hva dere ønsker. Først når dere vet hva det blir, så involveres barna i avgjørelsen. 

Anonymkode: e62ce...d6b

Separasjon fungerer jo sånn for de som er gift…?

Anonymkode: 535bd...8e3

[Friluftsmann70]

Jeg tror ikke jeg hadde akseptert at min kone flytter ut for å tenke seg om. Da hadde det vært fint ferdig. 

Tror mer på dialog og kommunikasjon,  og kanskje få hjelp av parterapaut eller sexolog.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Separasjon fungerer jo sånn for de som er gift…?

Anonymkode: 535bd...8e3

Man må være separert et år før man kan ta ut skilsmisse. Dette er ment som en tid skal kunne ta en endelig beslutning ja. Men det fungerer jo ikke sånn i praksis når man har barn. Altså når man har bestemt seg for å gå fra hverandre som gifte, så er man som regel ferdig med hverandre selv om man ikke er endelig skilt. Man involverer ikke unger i en slik prosess. 

Anonymkode: e62ce...d6b

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke du kan gjøre når du har barn. Dere må enten jobbe med det sammen, eller så må du ta en endelig beslutning.

Anonymkode: 022b6...311

[AnonymBruker]

Har vurdert pause fra mannen, men ikke gjennomført ennå. Om jeg en dag gjør det, kjører vi nok "alt som normalt" i heimen. Men da hadde jeg vært mye på farten, forsøkt å holde kommunikasjon med han på et minimumsnivå, og evt hatt en periode med åpent forhold, og skaffet meg en kjæreste på si.

Hadde ikke involvert ungene før det var absolutt helt slutt. Tenk å dra dem gjennom den sorgen, og så finner dere ut at dere vil fortsette? 

Anonymkode: cd6f5...66e

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 90c23...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 90c23...eb4

Barneskolen

Anonymkode: 535bd...8e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Barneskolen

Anonymkode: 535bd...8e3

Hva med å bare si at du ønsker å være litt med foreldrene dine en stund? Så kan barna være litt her og der? 

Anonymkode: 90c23...eb4

[Hundejente]

når dere har barn, tenker jeg at du får ta et valg og stå for det, ikke "pause", det blir bare kjipt for alle involverte.

[Sphere]

Friluftsmann70 skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke jeg hadde akseptert at min kone flytter ut for å tenke seg om. Da hadde det vært fint ferdig. 

Tror mer på dialog og kommunikasjon,  og kanskje få hjelp av parterapaut eller sexolog.

Enig. Pause = slutt. 

[Guttibobledress]

Jeg skjønner ts godt. I en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få sortert ut følelsene, og da kan man lure på om det man føler er reelt eller skyldes noe annet. Så det å få litt tid for seg selv til å kunne tenke tankene helt ut høres mer fornuftig ut enn å risikere å ta en så stor beslutning i «blodtåka». 
 

Men hvordan få gjennomført det i praksis på en god måte avhenger jo litt av hvor lang tid du ser for deg. Kanskje prøve med en eller to ukers aleneferie først for å se om det gjør deg noe klokere? Og skylde på jobben ovenfor barna?

[AnonymBruker]

Da jeg var 7 år separerte mamma og pappa seg. Jeg husker mamma satte seg ned med meg og spurte hva jeg syntes om at hun flyttet ut. Husker det som litt rart, men ikke vanskelig og vondt. Mamma leide seg en leilighet i nærheten, og jeg husker heller ikke om jeg og lillesøsteren min var 50\50 hos mamma og pappa, eller mest hos mamma. Uansett gikk det helt fint, og jeg husker det som en litt rar tid, men på ingen måte vond eller vanskelig. Mest spennende med nytt nabolag å utforske. Hadde sikkert noe å gjøre med at jeg var så liten også.

Poenget: går helt fint å separere seg/ta pause selv om man har barn  Så lenge man gjør det ordentlig og ikke blander barna inn i en eventuell konflikt. 

pss: mamma valgte å flytte tilbake til pappa etter noen måneder og det var også udramatisk for oss barna.

Anonymkode: 6df91...ff3