Forferdelig barseltid

[AnonymBruker]

Elsker mitt nydelige barn, men ingen fortalte meg hvor grusom barseltiden er.

 Jeg forstod ikke at amming var så strengt regime og var utslitt etter fødsel. Jeg sov fra alt på barselavdelingen og kom skjevt ut med tanke på amming. Ingen brydde seg om meg til tross for at jeg var i veldig dårlig form etter fødsel og amming var det eneste fokuset uten at jeg forstod konsekvensene av å ikke amme ofte nok. Jeg glemte å spise selv og fikk 1 time søvn flere netter på rad på barsel. Husker bruddstykker av første døgnet. Følte meg beruset og svimmel da jeg reiste hjem. Gikk ned nesten all svangerskapsvekt på en uke og søvnmangel og svimmelhet fortsatte. Det var stressende og jeg ville bare stikke fra sykehuset. Hadde vondt og kom meg knapt opp av sengen. Ingen sørget for at jeg fikk nok næring og ingen passet på tidsintervallene for amming. Det var bare stress med prøver og folk ut og inn. Forsøkte si fra om at jeg var dårlig, men jeg fikk bare oppgitte blikk som om det ikke var lov å klage. Alle ga forskjellige beskjeder.

Klarer ikke produsere nok melk selv.

Bare en utblblåsning

Fødsel var bedre enn barsel, kort fortalt

Erfaringer?

Anonymkode: 29c64...732

[AnonymBruker]

Har ikke barnet en far som kan passe på at mor får den behandlingen hun trenger når hun ikke er i stand til å be om det selv?

Far må trå til så du får søvn og mat.

Håper det går bra med deg. Jeg hadde matpakke og drikke på nattbordet så jeg kunne spise selv under nattamming. Holdt på å miste melken mange ganger fordi jeg spiste for lite. 

Anonymkode: 5a53a...d82

[AnonymBruker]

Huff, føler med deg, det hørtes helt forferdelig ut! Selv hadde jeg også en tøff tid på barsel, men de tok godt vare på meg og kom og serverte mat og smertestillende flere ganger i døgnet. Jeg rakk ofte ikke spise maten, men den var nå der. 

Jeg fikk heller ikke til ammingen, og det var ikke før en uke etter at jeg hadde dratt hjem at jeg begynte å forstå konsekvensene av å ikke amme/amme hyppig nok. Mitt tips dersom du vil amme: PUMP! 8 ganger i døgnet (hver 3. time) for å få i gang/ holde oppe melkeproduksjonen mens dere finner ut av ammingen. 

Her tok det 11 uker med pumping døgnet rundt før vi fikk til ammingen, men jeg syns det var verdt det. 

Dersom du ikke orker det (og det kan jeg godt forstå, jeg var på nippet til å hive ut pumpa), så gå for morsmelkerstatning, det er lov! Her fikk baby morsmelk pluss erstatning, og jeg var som sagt noen dager unna å bare gå over på mme, for jeg orket ikke den psykiske belastningen pumpingen var for meg. 

Gå til ammeveileder hvis du kan. Jeg håper du har noen hjemme som kan hjelpe deg. Det høres ut som løgn, men ting blir bedre! 

Anonymkode: 5d1ac...c8f

[Ny Bruker]

Samme erfaring, men ulike forventninger til andre. Jeg hadde ikke forventet at noen skulle bistå, bidra eller bry seg så mye om meg. Jeg passet på meg selv så mye jeg kunne. 

Helt enig i at oppholdet på barsel ikke er den enkleste spesielt med tanke på folk inn og ut og avbrutt søvn. Ting var enklere når vi kom hjem, selv om det var skummelt i starten. Ammet ikke etter klokka, men etter forespørsel. Det er jo vondt å amme, men så mye enklere enn å streve med flaskene (har prøvd begge varianter med hvert barn). Så alt i alt, ting blir bedre etter hvert, men jeg og mine barn er mitt eget ansvar.

[AnonymBruker]

Har du ingen kvinnelige slektninger eller venninne med erfaring med små barn? Tror vi må belage oss på mer familiær hjelp framover, regjering og Storting insisterer på å knekke helsevesenet...

Anonymkode: 1806c...d3f

[BobbySocks]

Synes alltid de første seks ukene er grusomme jeg. 

[AnonymBruker]

Tror det du beskriver er ganske normalt. Jeg var på barselhotell og ble også overlatt helt til meg selv. Sleit veldig med ammingen, men de hadde ikke tid til å hjelpe til, og da blir det til at man ikke spør til slutt. At andre skal passe på at du skal amme og spise er kanskje litt mye å forvente, det må du passe på selv. Det blir bedre etterhvert.

Anonymkode: fba52...1c9

[AnonymBruker]

Husk at barnefar har «fri» to uker etter fødsel. Dette ikke bare for å bonde med babyen, men for å avlaste og stelle med deg også! Ammingen havner jo på deg uansett. Du kan jo pumpe (for øvrig like mye arbeid som å bare legge baby på puppen og slippe oppvasken, men du får flere timer sammenhengende søvn om pappaen får noe å bjuda på) eller gir ME (heller ikke optimalt om målet er å få opp melkeproduksjonen, men om det er krise er det mye avlasting i å «slippe» unna ett nattmåltid som pappaen kan ta istedet). Her tok pappen alle bleieskift, trilling, bading og husarbeid når han var hjemme i fødselspermisjon. Var aldeles ikke klar for at han skulle tilbake på jobb allerede etter to uker, men heldigvis fikk han ha hjemmekontor slik at han fikk avlastet meg en litt lengre periode  du må be om hjelp! ❤️ 

Anonymkode: 83f8b...95f

[AnonymBruker]

Synes hele permisjonen var tøff jeg. Sov ingenting, fikk ikke i meg nok mat, måtte dusje på to minutter, mye krangling, isolasjon, osv. Hadde dødd før jeg hadde tatt på meg en ny permisjonstid. 

Anonymkode: 9e40a...932

[RockyRose]

Trasig at du opplev det så tungt! Eg kjenner meg igjen i alt du skriv, men eg opplevde det heldigvis ikkje så tungt. Det blir heldigvis betre når du får komt deg litt, blitt betre kjent med babyen og babyen får meir rutiner! ❤️ Inntil då: la pappa ta det han kan ta, be om hjelp, ver flink å sei "nei", og det er ingen skam å bruke flaske/mme om det er behov! 

[Kelsier]

Jeg opplevde barseltiden med mitt første barn mye som deg. De første to ukene var nesten ikke til å overleve, jeg syns det var så vanskelig. Alt de praktiske med amming var vanskelig, og alt det emosjonelle og overveldende med å ha fullt ansvar for et barn, var nesten uutholdelig.

Men - det blir bedre og det blir bedre raskt, selv om det ikke føles sånn nå. For å illustrere, så fikk jeg barn nummer 2 halvannet år etter førstemann, og det var et planlagt og ønsket barn. Det hadde jeg aldri trodd der jeg gråt mine salte tårer de første dagene etter fødsel.  

[Katrin94]

Jeg syntes de første to-tre ukene etter fødsel var helt fryktelig. Husker jeg tenkte at jeg heller ville vært høygravid resten av livet og født 10 ganger til på rad enn å ha det så dritt som jeg hadde det da. For min del var det nok søvnmangel, problemer med amming, sliten etter fødsel som tok tre døgn og hormoner. 
 

men hvor er partner for deg? Min mann satt og matet meg mens jeg ammet 😂

[AnonymBruker]

Barseltiden suger! Jeg savner ikke den første tiden med baby i det hele tatt, det var virkelig ikke rosa og koselig. det var så mye press på den ammingen (som vi desverre ikke fikk til, så vesla får mme) at jeg gikk å var konstant stresset over alle som skulle komme med råd og tips, fikk ikke nyte tiden med nyfødt i det hele tatt fordi jeg begynte å vegre meg for å være med babyen grunnet press. Jeg var konstant overveldet. Fikk «barselangst» (i mangel på bedre ord for postpartum anxiety) som gjorde at bare det å skulle gå kjapt innom butikken med ungen for å kjøpe et brød gjorde at jeg fikk krisetanker (desverre et fenomen det snakkes lite om). Føder heller igjen enn å ta en ny barseltid, fødsel var dritkult. 
Nå er ungen 3 mnd, og det er ikke før nå at jeg føler at jeg har fått hodet over vannet og takler dette. 

Anonymkode: b5ce7...176