Jeg har gått fra spiseforstyrrelse til ny spiseforstyrrelse. Usikker på hva jeg bør gjøre.

[AnonymBruker]

Langt innlegg. Beklager.

Har alltid hatt vansligheter med mat. Spiste kun mat for kos, belønning, trøst o.s.v og aldri for næring. Fristet det ikke det jeg skulle spise spiste jeg det heller ikke, for deretter å kaste i meg noe skikkelig usundt på kvelden for det fristet mest. Vært i overvekt og fedmekategorien hele mitt voksne liv. Prøvd gang på gang å gå ned i vekt, og ta tak men har ramlet av etter kort tid.

Til slutt da jeg var på mitt tyngste kom jeg over en kostplan i lchf gaten, men mer fokus på næringstoffer kroppen trengte, og ikke å stappe i seg mest mulig fett. Jeg prøvde meg på den og det fungerte.  Kiloene gikk av relativt raskt og har nå gått ned 25kg.  Jeg følte meg bedre. Mer overskudd. Fikk mange kommentarer på hvor flott jeg var, og det gav en skikkelig boost.

Jeg er kommet inn i normalvektkateogrien, og er slankere nå enn jeg har vært siden jeg var ungdom. Jeg burde nå stoppe der jeg er vektmessig (har flere kilo jeg kan ta av fortsatt, innenfor normalvektkstegorien men tilbakemeldinger fra mann og mine nærmeste er at nå bør jeg ikke gå ned mer)

Men jeg ser det ikke når jeg ser meg i speilet.  Jeg har etter mange år fått kontroll på matinntaket  men det holder på å gå bikke over, og at jeg har så kontroll at jeg ikke tillater meg noe.

Om jeg har en planlagt sprekk så føler meg meg skitten i etterkant. Sukkersuget herjer i meg og jeg føler meg ute av balanse i flere dager. 

Jeg er blitt helt opphengt i vekta, og går på denne flere ganger i uka bare for å ha kontroll på at jeg ikke går opp. Jeg vet at vekta svinger ila en mnd, hvor mye man har i tarmen, hvor mye væske man drakk dagen før, så de svigningene plager meg ikke, men jeg følger med trenden for å se om jeg må justere ned matinntaket på sikt.

Har egentlig sagt at jeg ikke skal gå mer ned, men jeg får ikke i meg nok til å holde stabil vekt så vekta kryper stadig sakte nedover. Fornuften i meg sier at dette ikke er bra  og at jeg må stoppe. Men den euforien jeg får når jeg går på vekta, og ser et litt mindre tall enn sist, om så bare en desimal kan måles med den euforien jeg fikk av å stappe i meg sjokolade. 

Jeg ser problemet, og kjenner jeg er på tur i en ny spiseforstyrrelse, men jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe det. 

Mat er null kontroll eller full kontroll,  og jeg klarer ikke finne balansen.

Det er fryktelig slitsomt. Nevnte det for legen da jeg var der, men han bagatelliserte det. Han mener det stabiliserer seg, og jeg må bare passe på å spise litt mer. Få i meg litt ner karbohydrater så løser det seg. 

Men det er jo ikke det jeg klarer. Spiser jeg mer føler jeg meg skitten, og det er jo ikke sunn tankegang i det heletatt. 

Jeg har enda 10 kg igjen før jeg havner i kategorien undervektig, men hvis jeg ikke får kontroll på dette snart er jeg redd jeg havner der på sikt. Eller at jeg bare tesignerer helt og havner på overspising igjen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har opplevd det samme, og har funnet noe som fungerer?

 

Anonymkode: 4848b...959

[Purple_Pixiedust]

Jeg har hatt/har spiseforstyrrelse som veksler i symptomer. Mellom over og underspising og overtrening. 

En ting som hjalp meg å bli mer avslappet var å høre på podcasten uforstyrret på Spotify. Det er foreningen for spiseforstyrrelser som har den. Der kan du få mange gode tips. 

Jeg måtte lære å gi mer faen. 

Denne tråden blir sikkert stengt dessverre. Er ikke lov å skrive om spiseforstyrrelser her.

Endret 14. mars 2023 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Forstår veldig godt at du tar denne anonym, men skulle ønske det var med nick. Tråden blir nok stengt snart ja.. Men det der innlegget kunne jeg skrevet selv. Nesten 100% 🙈 bare for en stund siden da..forskjellen er at jeg ligger færre kg fra grensa, og at min lege tok meg på alvor.

Hadde du hatt nick kunne jeg sendt PM, men jeg ønsker jo heller ikke å skrive under nick her 🤪

Lykke til iallefall ❤️ lite tips: skriv et brev til legen din, og prøv å sette mer ord på tankene dine og hvorfor dette er et problem. Da vil han kanskje forstå mer?

Anonymkode: 364bc...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Langt innlegg. Beklager.

Har alltid hatt vansligheter med mat. Spiste kun mat for kos, belønning, trøst o.s.v og aldri for næring. Fristet det ikke det jeg skulle spise spiste jeg det heller ikke, for deretter å kaste i meg noe skikkelig usundt på kvelden for det fristet mest. Vært i overvekt og fedmekategorien hele mitt voksne liv. Prøvd gang på gang å gå ned i vekt, og ta tak men har ramlet av etter kort tid.

Til slutt da jeg var på mitt tyngste kom jeg over en kostplan i lchf gaten, men mer fokus på næringstoffer kroppen trengte, og ikke å stappe i seg mest mulig fett. Jeg prøvde meg på den og det fungerte.  Kiloene gikk av relativt raskt og har nå gått ned 25kg.  Jeg følte meg bedre. Mer overskudd. Fikk mange kommentarer på hvor flott jeg var, og det gav en skikkelig boost.

Jeg er kommet inn i normalvektkateogrien, og er slankere nå enn jeg har vært siden jeg var ungdom. Jeg burde nå stoppe der jeg er vektmessig (har flere kilo jeg kan ta av fortsatt, innenfor normalvektkstegorien men tilbakemeldinger fra mann og mine nærmeste er at nå bør jeg ikke gå ned mer)

Men jeg ser det ikke når jeg ser meg i speilet.  Jeg har etter mange år fått kontroll på matinntaket  men det holder på å gå bikke over, og at jeg har så kontroll at jeg ikke tillater meg noe.

Om jeg har en planlagt sprekk så føler meg meg skitten i etterkant. Sukkersuget herjer i meg og jeg føler meg ute av balanse i flere dager. 

Jeg er blitt helt opphengt i vekta, og går på denne flere ganger i uka bare for å ha kontroll på at jeg ikke går opp. Jeg vet at vekta svinger ila en mnd, hvor mye man har i tarmen, hvor mye væske man drakk dagen før, så de svigningene plager meg ikke, men jeg følger med trenden for å se om jeg må justere ned matinntaket på sikt.

Har egentlig sagt at jeg ikke skal gå mer ned, men jeg får ikke i meg nok til å holde stabil vekt så vekta kryper stadig sakte nedover. Fornuften i meg sier at dette ikke er bra  og at jeg må stoppe. Men den euforien jeg får når jeg går på vekta, og ser et litt mindre tall enn sist, om så bare en desimal kan måles med den euforien jeg fikk av å stappe i meg sjokolade. 

Jeg ser problemet, og kjenner jeg er på tur i en ny spiseforstyrrelse, men jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe det. 

Mat er null kontroll eller full kontroll,  og jeg klarer ikke finne balansen.

Det er fryktelig slitsomt. Nevnte det for legen da jeg var der, men han bagatelliserte det. Han mener det stabiliserer seg, og jeg må bare passe på å spise litt mer. Få i meg litt ner karbohydrater så løser det seg. 

Men det er jo ikke det jeg klarer. Spiser jeg mer føler jeg meg skitten, og det er jo ikke sunn tankegang i det heletatt. 

Jeg har enda 10 kg igjen før jeg havner i kategorien undervektig, men hvis jeg ikke får kontroll på dette snart er jeg redd jeg havner der på sikt. Eller at jeg bare tesignerer helt og havner på overspising igjen. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har opplevd det samme, og har funnet noe som fungerer?

 

Anonymkode: 4848b...959

Søk hjelp før det går for langt. 
https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helsehjelp-for-voksne/

Anonymkode: b0359...f9b

[AnonymBruker]

Bestill en time hos legen og ta en prat om videre henvisning til en terapeut med spiseforstyrrelse som spesialfelt 

Anonymkode: b99df...d1f

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville gått tilbake til legen og forklart mer inngående. Ikke la deg bli avfeid. Et brev går an hvis du synes det er vanskelig å få med alt. Ikke gi opp, ikke vent til du blir sykere.

Har du vært i kontakt med ROS? https://nettros.no/

Anonymkode: 4363c...20f

[AnonymBruker]

Det er ikke "flere" spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse kategoriseres gjennom flere symptomer og oppførsel. Du har slitt med overspising hele livet som er et symptom på spiseforstyrrelse, og spiseforstyrrelsen henger med deg, men kan endre symptombilde. 

Du trenger psykologisk hjelp for å jobbe med hvorfor spiseforstyrrelsen trigger deg, hvilke følelser og tanker som ligger i deg som gnager. Få fastlegen til å henvise deg til DPS, gå evt privat hvis det tar lang tid.

Anbefaler deg også å laste ned appen "Tankevirus" å se igjennom den, den er veldig fin og er skapt av anerkjente psykologer og psykiatere her i Norge. 

Anonymkode: de64e...72d

[AnonymBruker]

Bestill time hos privat psykolog. Dessverre den eneste måten å få hjelp på i disse dager med mindre det ikke er kjempekritisk.

Anonymkode: 36183...bf8

[_popcorn_]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, adm