Fortelle mannen om selvmordstanker, eller bare ta det opp med psykologen?

[AnonymBruker]

Går til psykolog med problemene mine. Ville du som mann visst om kona de har selvmordstanker, eller ville du helst ikke hørt om det?

Er litt usikker på hva jeg skal si og ikke.

Anonymkode: 9688f...3b1

[AnonymBruker]

Det tenker jeg er veldig viktig å si ja.

Ikke gjentakende og hyppig, men at du går til psykolog for suicidale tanker. 

Anonymkode: 63f4d...7ef

[AnonymBruker]

Ikke fortell, men ta det opp med psykolog

 

Menn bruker sånne ting mote kvinner, og de pleier og forlate kvinner når de blir enten fysisk eller psykisk syk. Aldri fortell menn noe som helst

Anonymkode: cd5dc...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke fortell, men ta det opp med psykolog

 

Menn bruker sånne ting mote kvinner, og de pleier og forlate kvinner når de blir enten fysisk eller psykisk syk. Aldri fortell menn noe som helst

Anonymkode: cd5dc...e08

Dette var litt voldsom svartmaling kanskje?

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tenker jeg er veldig viktig å si ja.

Ikke gjentakende og hyppig, men at du går til psykolog for suicidale tanker. 

Anonymkode: 63f4d...7ef

Problemet er at jeg har ikke lyst til å snakke om det, i det hele tatt. Bare at han skal vite det. Jeg vil ikke ha et eneste spørsmål eller noe sånt. Men det blir urettferdig å fortelle noe sånt og be om at vi later som jeg aldri sa det? Eller?

Anonymkode: 9688f...3b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt det opp med psykologen og ikke mannen først. Så spør du psykologen om hva du bør gjøre ang mannen din. 

Anonymkode: 36123...db6

[Vera]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette var litt voldsom svartmaling kanskje?

 

Problemet er at jeg har ikke lyst til å snakke om det, i det hele tatt. Bare at han skal vite det. Jeg vil ikke ha et eneste spørsmål eller noe sånt. Men det blir urettferdig å fortelle noe sånt og be om at vi later som jeg aldri sa det? Eller?

Anonymkode: 9688f...3b1

Jeg tenker at hvis du vil fortelle han det - må du stå hele linja ut. 
Du må forvente sterke reaksjoner, forklare hvorfor osv. Og det er helt naturlig at en som elsker deg vil reagere med frykt og sinne..for han blir dette helt nytt - for deg er det noe du har tenkt på lenge, og som du er i gang med å bearbeide. 
 

Hvis du snur perspektivet - hadde du taklet at mannen din gikk med selvmordstanker han ikke ville prate med deg om..han ville bare at du skulle vite det liksom? 

[AnonymBruker]

On 3/14/2023 at 10:38 AM, Vera said:

Jeg tenker at hvis du vil fortelle han det - må du stå hele linja ut. 
Du må forvente sterke reaksjoner, forklare hvorfor osv. Og det er helt naturlig at en som elsker deg vil reagere med frykt og sinne..for han blir dette helt nytt - for deg er det noe du har tenkt på lenge, og som du er i gang med å bearbeide. 
 

Hvis du snur perspektivet - hadde du taklet at mannen din gikk med selvmordstanker han ikke ville prate med deg om..han ville bare at du skulle vite det liksom? 

Enig. Det var også hvorfor jeg ikke fortalte mannen min om mine selvmordstanker da jeg slet med det. Ting er mye mer nyansert enn «enten har man selvmordstanker eller så har man ikke» 

Skal ikke si jeg har fasiten på om man bør si eller ikke si ifra til mannen.

Sender deg klemmer trådstarter. 

Anonymkode: dd556...5c4

[Sofakona]

Jeg har hørt om mannfolk som har mistet sine koner til selvmord...de var knust da de følte seg små...pga deres koner ikke hadde følt seg trygge nok til å fortelle hva de følte..at alt de satt igjen med var et brev..der de fortalte hvor ille dehaddehat det. Og igjen sitter da en mann som har mistet sin kone..uten å vite noe som helst..uten å kunne hjelpe...og trudde at deres koner var glade og fornøyde 

Tenker det må jo ligge noe bak at du har selvmordstanker? Om dette er noe mannen din kan hjelpe deg med

[AnonymBruker]

Ta det opp med psykolog først, så tar dere det sammen med mannen på et pårørende-møte (dere tre sammen) om dere finner det nødvendig og/eller at det kan hjelpe deg. Jeg hadde min samboer med på et slikt møte, der jeg delte og vi sammen fikk tips for hvordan vi kan snakke sammen om det jeg sliter med, og der min samboer fikk hjelp til å forstå og kunne "lese" meg og hjelpe meg når jeg er langt nede. Han satte pris på det!

Anonymkode: 74793...802

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd å prosessert det med en profesjonell først sånn at du er bevisst over hvordan du skal si det du har å fortelle.

Blir fort rot med sterke følelser i sving og du burde unngå å skape bekymring. Konstant bekymring for en partner leder fort til forbitrelse..

Anonymkode: ea2bb...cf7

[AnonymBruker]

Hva tenker du selv er fordeler og ulemper med å si det? Hvis mannen din ikke er årsaken til problemene dine er det vel ikke så mye han får gjort med dette? Da vil kanskje det å fortelle ham det bare føre til enda tyngre stemning hjemme. Jeg ville ikke fortalt, med mindre du føler at du faktisk kan komme til å gjennomføre selvmordet og vil at han skal avverge det.

Anonymkode: a2d95...3f4

[AnonymBruker]

Jeg var ganske så deprimert og gikk til psykolog. Fortalte mannen min at jeg hadde selvmordstanker og til dels planer. Han gikk rett i forsvarsmodus og "skyldte" på meg. Mente at jeg ikke elsket han høyt nok når jeg følte at jeg ikke ønsket å leve osv. Jeg var ikke forberedt på den reaksjonen. Han endte opp med å være med til psykologen og få stilt spørsmål og få gode svar.

 

Anonymkode: d0afd...1ae

[AnonymBruker]

Bare fortell mannen din om dine tanker. Hilsen en som har hatt sånne tanker. 

Anonymkode: e895f...b24

[AnonymBruker]

Min mann vet jeg har kroniske selvmordstanker. Han blir allikevel like tatt på senga de gangene legen ringer og sier at jeg må legges inn (frivillig/ tvang)… Mannen min virker til å leve greit med det, ellers hadde han gått for lenge siden. Vi har det fint mellom de periodene jeg har mye tanker/ planer/ forsøk på suicidalitet. 

Anonymkode: c9f69...bba

[tussi680]

Ville sagt fra, for da kan han hjelpe deg og kontakte legen din. 

[Bombasi]

Synes du bør si det. Således kan dere være to om problemet, og du kan være mer åpen ellers også. Du slipper å leve bak en maske med et skuespill når du ikke føler deg bra. 

Herav kan du også søke trygghet i mannen din. Når du har det på det verste så kan du be om hjelp eller støtte, og kanskje få mannen til å ta valg for deg, f.eks opp mot akuttbehandling/innleggelser hvis noe skulle skje. 

Jeg ville absolutt ønsket å vite det. Jeg kjenner jeg blir lei meg bare av tanken på at en potensiell samboer skulle ha holdt slike ting skjult for meg.

Endret 15. mars 2023 av Bombasi