Jeg skjønner meg ikke på min datter som alenefar

[AnonymBruker]

Dette er et interessant forum, og burde også omdøpes til manneguide, da jeg merker nesten like mange menn skriver her.

Jeg er alenefar blant annet til tenåringsjente. Alt har vært bra. Vi har hatt det morro, ledd, vist glede. I tillegg til omsorg gir jeg barna alt av materielle ting. 

Plutselig er hun i dårlig humør, og når jeg spør hva har hendt, så sier hun at jeg forstår ingenting?

Riktig jeg forstår virkelig ingenting. Jeg følte meg urettferdig behandlet, jeg som har gjort og tilrettelagt alt for henne.  Jeg ble jo sur.  Nå vil hun heller ikke snakke , og hvordan vil jeg forstå noe som helst når hun ikke vil snakke?

Jeg blir jo irritert og oppgitt. Det har nå gått dager hun ikke snakker med meg.

Anonymkode: cd1f8...117

[AnonymBruker]

At hun er tenåring og jente sier det meste. Gi henne 4-5 år så er hun normal igjen. 😊

Anonymkode: 14f91...8a6

[AnonymBruker]

Dumt å bli sur når det hun trenger er empati og å bli sett. Der ødela du tilliten mellom dere enda mer, så nå kommer det til å sitte enda lenger inne å fortelle deg hva hun strever med. Anbefaler deg å føle attatchmentnerd på instagram, hun er veldig flink i å lære foreldre hvordan se og snakke med barna, mest små barn men du vil lære mye med en tenåring alikevel. 

Det viktigste for barn (og voksne) er den emosjonelle støtten, ikke de materielle tingene. 

Anonymkode: df197...c50

[AnonymBruker]

Hun er tenåring. Helt normalt og ingen grunn til at du skal furte over det 

Anonymkode: 18bab...4a2

[MarianneE]

Høres helt normalt ut.

[Mt3]

Hun er tenåring. Du er tenåringsforeldre, og foreldre er teite, dumme, rare... og forstår ingenting i den alderen der. Du må la være å ta det som en personlig fornærmelse, det er hormonene som regjerer i hennes kropp og hode.

Les bøker om tenåringer, snakk med ei venninne eller helst ei på familiekontoret el som har taushetsplikt. Foreslå til din datter at hun kan snakke med helsesykepleier på skolen, ei tante, mor til ei venninne... så hun får pratet om ting du overhode ikke kan forstå (ifølge henne siden du er mann)

Ting vil gå seg til igjen så sant du tidligere også har lært henne sunne verdier og holdninger, og ikke bare gitt henne alt av materielle goder hun vil ha til enhver tid. Fornuften drukner bare litt i hormoner for en periode frem til de lærer seg å håndtere de nye toppene og dalene i eget følelsesregister.

[Gjest WhisperingWind]

Du høres litt umoden ut. Du responderer på henne som en furten tenåring sjæl. 

Du ER teit, dum, rar og forstår ingenting. Fordi du er pappa og hun er tenåring. Dette skjer med 99.9% av alle tenåringer. 

De faller mellom 2 stoler. Ikke barn, ikke voksen. De har store følelser og sterke meninger, men de forstår ikke seg selv og hvorfor de tar alt så seriøst. De forelsker seg som om det er en Romeo og Julie historie, de har temperament som en T Rex og de er følsomme som en poet. Det kalles hormoner. 

Kanskje COS kurs kan være fint for deg. Få litt innblikk i hva som skjer hos barnet. 

Og les deg litt opp. Det verste du gjør er å sutre og ta avstand. 

Hørt om Daddy issues? Det er fraværende fedre der døtrene ikke har følt seg sett, hørt og elsket og får kompliserte forhold til menn... 

Just saying. 

https://nhi.no/familie/barn/tips-til-tenaringsforeldre/

Endret 14. mars 2023 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Husker du ingenting av din egen tenårings-tid da? Du var vel likedan selv, foreldrene dine var superteite og "skjønte ingenting", og foreldrene var de siste i verden du ville snakke med om det var noe.

Sånn er det å være tenåring. Vær tålmodig, gjør det klart at hun kan komme og snakke når som helst, du er alltid der for henne. Si i fra at du heller ser hun kommer hjem enn å sove over i fylla på en fremmeds fest fordi hun har smakt alkohol og ikke vil at du skal se det, fortell at du lover å ikke bli sint for det. Bare kom hjem.

Sånne ting er det greit å gjøre ungdommen klar over, men uten å mase. 

Forbered deg på noen år med "ungdommer som vet alt og kan alt, foreldre skjønner ingenting". 

 

Anonymkode: 2654c...c4c

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dette er et interessant forum, og burde også omdøpes til manneguide, da jeg merker nesten like mange menn skriver her.

Jeg er alenefar blant annet til tenåringsjente. Alt har vært bra. Vi har hatt det morro, ledd, vist glede. I tillegg til omsorg gir jeg barna alt av materielle ting. 

Plutselig er hun i dårlig humør, og når jeg spør hva har hendt, så sier hun at jeg forstår ingenting?

Riktig jeg forstår virkelig ingenting. Jeg følte meg urettferdig behandlet, jeg som har gjort og tilrettelagt alt for henne.  Jeg ble jo sur.  Nå vil hun heller ikke snakke , og hvordan vil jeg forstå noe som helst når hun ikke vil snakke?

Jeg blir jo irritert og oppgitt. Det har nå gått dager hun ikke snakker med meg.

Anonymkode: cd1f8...117

Hvis hun svarer at du ikke skjønner noen ting, så er det fordi hun ikke har opplevd at du har hørt og forstått henne før.

Så hun føler seg ikke trygg å dele med deg.

Det du må fokusere på er ikke å bli sur selv (selv om det er helt normalt å bli sur i denne situasjonen), ikke ta avstand fra henne og ikke vis henne at hennes følelser ikke er greit. Det er bedre å være tålmodig, vise henne at du kan høre og forstå og ikke minst komme med relevante og adekvate svar.

Det er mye som skjer i kroppen med hormoner og modning som går i full fart. Du kan sikkert spørre på familievernkontoret om råd hvordan håndtere dette på en bedre måte.

Husk at hennes syn på gutter og senere menn vil preges av forholdet mellom deg og henne. Det er sånn med døtre og fedre. Så et godt forhold til henne hvor du viser henne gode verdier og ikke minst at du klarer å holde hodet klart og at hun kan stole på deg er det beste du kan gjøre av investering i hennes fremtidige forhold.

Neste gang hun svarer at du ikke skjønner noen ting, at du er dum, teit, o.l., så kan du si med rolig stemme: Husk at jeg er glad i deg og at jeg er alltid her hvis du vil spørre om noe eller bare dele noe uansett når på døgnet og uansett hva, så prøver jeg så godt jeg kan å forstå.

Og når hun kommer til deg og sier noe om knust hjerte, dum gutt som hun liker men ikke liker henne tilbake eller noe, så ikke vær dømmende, ikke le av henne, ikke bagatelliser følelsene hennes. Husk at det er bloody alvor.

 

[AnonymBruker]

Du virker såpass fjern at jeg bare må spørre: Du HAR hørt om menstruasjon og sånne ting eller?

Anonymkode: 1847d...380

[Isambard]

Tenåringen er helt normal.

Det er helt legitimt at du blir provosert av urimelig oppførsel, men du får bare være "the bigger person".

(Det var voldsomt mye aggressive svar i dag....jeez)

 

Endret 14. mars 2023 av Isambard

[AnonymBruker]

Jeg synes de er så søte i den alderen. Alt er bare feil og de prøver alt for hardt å være sur på alt😂

Ikke gjør noe stort ut av det. Regner med du har alt en tenåringsjente trenger, som bind og sånt?

Bare lat som ingenting skjer, det fungerer for oss iallfall.

Anonymkode: e3b8c...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Dette er et interessant forum, og burde også omdøpes til manneguide, da jeg merker nesten like mange menn skriver her.

Jeg er alenefar blant annet til tenåringsjente. Alt har vært bra. Vi har hatt det morro, ledd, vist glede. I tillegg til omsorg gir jeg barna alt av materielle ting. 

Plutselig er hun i dårlig humør, og når jeg spør hva har hendt, så sier hun at jeg forstår ingenting?

Riktig jeg forstår virkelig ingenting. Jeg følte meg urettferdig behandlet, jeg som har gjort og tilrettelagt alt for henne.  Jeg ble jo sur.  Nå vil hun heller ikke snakke , og hvordan vil jeg forstå noe som helst når hun ikke vil snakke?

Jeg blir jo irritert og oppgitt. Det har nå gått dager hun ikke snakker med meg.

Anonymkode: cd1f8...117

Helt normalt tror jeg ikke så min eldste uten om skyggen  av hu i 3 år . Så  oppvasken og rotet da.   Og måtte late som jeg ikke kjente hu viss vi tok buss sammen.  He he. Nå er vi  så sammensveiset  så det er nesten for mye dalt. ..

Anonymkode: 33370...0a5

[Carrot]

Som oftest er det hjemme de "tar ut" det som skjer ute blant venner - det eneste du kan gjøre er å si at du ikke skjønner og at du gjerne vil skjønne men at da er du avhengig av at hun snakker til deg og med deg slik at du kan ha en dialog - det er kanskje mye som skjer som du ikke nødvendigvis er første i køen for å snakke med, være seg venninnekrangler, kjærsteproblemer, drama, mensen osv osv men om du kan klare ikke bli furten og frustrert men vise at du er der og er solid og støttende uansett hva så er du i allefall et godt steg på vei.. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er absolutt mulig å ha en god dialog med tenåringen sin så lenge en tar initiativet til det når humøret til ungdommen ikke er i ulage. 
Siden det er far og en tenåringsdatter som er alene så er det dobbelt så viktig at en prøver å forstå hverandre. 
Vær ærlig og fortell datteren din at du er lei for at du ikke er helt på nett ang hva slags utfordringer puberteten byr på for en tenåringsjente. 
Invitér henne til å prøve å forklare deg hva hun føler er vanskelig og trenger støtte til. 
Spør henne om hvordan du bør møte henne når hun er i det vanskelige humøret. 
Det er iallefall en start 

Anonymkode: 8b58e...897