Er dette et psykisk helse problem?

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100%, har familie og venner. Er dog ikke noe særlig sosial fordi jobben sliter meg ut. Med jevne mellomrom blir jeg fryktelig, fryktelig trist. Tenker at jeg er et dårlig menneske, en dårlig mamma, dårlig kjæreste og dårlig i jobben min. Tenker egentlig at alle hadde hatt det bedre uten meg. Ikke at jeg dør, men at jeg flytter vekk for eksempel. Det er ingenting i livet jeg er stolt av eller som jeg tenker er bra med meg. Når disse tankene herjer som verst føler jeg meg ordentlig syk. Gråter, hulker, tenker jeg omtrent burde legges inn (!). Etter noen timer med gråt, sovner jeg som regel og neste dag er som regel grei. Så går det noen uker før det skjer igjen. Jeg gråter alltid alene, ingen vet om det, så det går jo ikke direkte utover noen.. Jeg er aldri trist foran barna for eksempel. 

Er dette noe å bekymre seg for? 

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

Å gråte eller være lei seg og ha dårlige dager er jo en normal del av livet og noe alle har. Er først når det er så alvorlig at det fører til funksjonsvikt at jeg tenker man burde bekymre seg og du skriver jo at du fungerer greit. 

Du skriver at du ikke er stolt over noe.. Er du ikke stolt over barna dine? Stolt av kjæresten? Stolt av å i det hele tatt fått barn? 

Siden du sikkert har en kjæreste i full jobb så kunne du jo selv kanskje jobbet deltid? 

Anonymkode: f2612...6fe

[AnonymBruker]

Man blir ikke lagt inn når man gråter... merkelig tanke å ha om alvorlig psykisk syke. 

Det er bra å gråte. Men identifisere gjerne hva som forårsaker det. Har det sammenheng med menstruasjonssyklus din f.eks? Mangler du noe i livet? 

Følelser hjelper oss i retning av det livet vi vil ha. 

Anonymkode: 1c188...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å gråte eller være lei seg og ha dårlige dager er jo en normal del av livet og noe alle har. Er først når det er så alvorlig at det fører til funksjonsvikt at jeg tenker man burde bekymre seg og du skriver jo at du fungerer greit. 

Du skriver at du ikke er stolt over noe.. Er du ikke stolt over barna dine? Stolt av kjæresten? Stolt av å i det hele tatt fått barn? 

Siden du sikkert har en kjæreste i full jobb så kunne du jo selv kanskje jobbet deltid? 

Anonymkode: f2612...6fe

Enig i det. Joda, fungerer greit, men helt sikkert ikke optimalt. Jeg vil jo tro at jeg hadde vært et bedre menneske, hatt mer overskudd og mer glede hadde jeg ikke hatt disse episodene så jevnlig. 
 

Jo, stolt av barna, men ikke av min rolle i det om du skjønner. De hadde sikkert blitt like fantastiske uten meg. 
 

Jeg har vurdert deltid, men i våre dager er jo økonomien litt ekstra tøff.

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

Du skriver det skjer ved jevne mellomrom, noen uker... Du har ikke kraftig PMS da? Det går an å få behandling for det med medisiner.

Anonymkode: 85ec9...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Man blir ikke lagt inn når man gråter... merkelig tanke å ha om alvorlig psykisk syke. 

Det er bra å gråte. Men identifisere gjerne hva som forårsaker det. Har det sammenheng med menstruasjonssyklus din f.eks? Mangler du noe i livet? 

Følelser hjelper oss i retning av det livet vi vil ha. 

Anonymkode: 1c188...3ea

Nei, jeg vet det. Var vel ikke akkurat det jeg skrev / mente… Mer at det er en bunnløs fortvilelse hvor jeg føler jeg er dårlig på absolutt alt… 

Jeg mangler kanskje noen å snakke med. Ingen vet jo om dette.. Samtidig er det vel litt skummelt å kontakte lege for å eventuelt få psykolog, da blir vel kanskje barnevern og sånt påkoblet eller? 

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver det skjer ved jevne mellomrom, noen uker... Du har ikke kraftig PMS da? Det går an å få behandling for det med medisiner.

Anonymkode: 85ec9...15b

Jo, mulig.. vet du hva slags type medisiner? 

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jo, mulig.. vet du hva slags type medisiner? 

Anonymkode: dfbd0...28e

Tror man kan få antidepressiva (som man ikke tar fast men bare i noen dager i måneden), men du kan lese mer om det her:

https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/premenstruelt-syndrom/

Anonymkode: 85ec9...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror man kan få antidepressiva (som man ikke tar fast men bare i noen dager i måneden), men du kan lese mer om det her:

https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/premenstruelt-syndrom/

Anonymkode: 85ec9...15b

Tusen takk ♥️

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg jobber 100%, har familie og venner. Er dog ikke noe særlig sosial fordi jobben sliter meg ut. Med jevne mellomrom blir jeg fryktelig, fryktelig trist. Tenker at jeg er et dårlig menneske, en dårlig mamma, dårlig kjæreste og dårlig i jobben min. Tenker egentlig at alle hadde hatt det bedre uten meg. Ikke at jeg dør, men at jeg flytter vekk for eksempel. Det er ingenting i livet jeg er stolt av eller som jeg tenker er bra med meg. Når disse tankene herjer som verst føler jeg meg ordentlig syk. Gråter, hulker, tenker jeg omtrent burde legges inn (!). Etter noen timer med gråt, sovner jeg som regel og neste dag er som regel grei. Så går det noen uker før det skjer igjen. Jeg gråter alltid alene, ingen vet om det, så det går jo ikke direkte utover noen.. Jeg er aldri trist foran barna for eksempel. 

Er dette noe å bekymre seg for? 

Anonymkode: dfbd0...28e

Du sier ‘med jevne mellomrom’. Hvor ofte er det? Kan dette være syklus basert? Jeg kan få mange slike tanker,mellom 10-7 dager før mens. Utrolig slitsomt, men samtidig en trygghet å vite at det ikke er meg men hormonene mine som spiller meg et puss🙈 

Anonymkode: a7096...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skriver det skjer ved jevne mellomrom, noen uker... Du har ikke kraftig PMS da? Det går an å få behandling for det med medisiner.

Anonymkode: 85ec9...15b

Så først nå at du hadde svart det samme som meg🙂 Det kan også være PMDD, som er en ekstrem variant av pms og som da gjerne går mest på den psykiske delen.

 

Anonymkode: a7096...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tusen takk ♥️

Anonymkode: dfbd0...28e

Min erfaring er dessverre at antidepressiva/medisiner ikke hjelper noe særlig. Det tar nemlig ca 2 uker før slike medisiner begynner å virke og vi trenger dem jo egentlig bare i en uke. Hos meg forsøkte vi derfor bare antidepressiva fast, men det hjalp ikke på disse svingningene hos meg. Prøvde ulik hormonprevensjon også, men da ble jeg bare enda verre🙈

Anonymkode: a7096...087

[Diry72]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, jeg vet det. Var vel ikke akkurat det jeg skrev / mente… Mer at det er en bunnløs fortvilelse hvor jeg føler jeg er dårlig på absolutt alt… 

Jeg mangler kanskje noen å snakke med. Ingen vet jo om dette.. Samtidig er det vel litt skummelt å kontakte lege for å eventuelt få psykolog, da blir vel kanskje barnevern og sånt påkoblet eller? 

Anonymkode: dfbd0...28e

Slutt å tenke at barnevernet blir koblet inn, de gjør ikke det. Du burde dessuten snakke med din samboer.

[AnonymBruker]

At barnevernet skulle bli koblet inn fordi du forteller fastlegen din at du av og til har dårlige dager, som alle andre, og noen ganger gråter (som er et tegn på at du har et fungerende følelsesliv og faktisk får ut følelser/ikke går rundt og fyller deg som en trykkoker...)..?

Gid barnevernet hadde så lite å gjøre med langt, langt, langt verre saker at de hadde vurdert i et kvart sekund å i det hele tatt vurdere å vurdere å bry seg om noe sånt. Ehe.

Det kan du helt med ro. ❤️ Antakelig trenger du sikkert ikke psykolog heller, men noen støttesamtaler hos fastlegen her og der kan kanskje være til hjelp? Spesielt det å få høre at slike dager er helt normalt, en del av livet - og det fine er jo at du kommer deg jo gjennom dette gang på gang, tross at det skjer såpass ofte. Det er jo noe du kan være stolt av, bare det!

Anonymkode: b60c0...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2023 den 4.18):

Du sier ‘med jevne mellomrom’. Hvor ofte er det? Kan dette være syklus basert? Jeg kan få mange slike tanker,mellom 10-7 dager før mens. Utrolig slitsomt, men samtidig en trygghet å vite at det ikke er meg men hormonene mine som spiller meg et puss🙈 

Anonymkode: a7096...087

Det kan definitivt være syklusbasert. Jeg skal begynne å notere ned!

AnonymBruker skrev (På 14.3.2023 den 4.21):

Så først nå at du hadde svart det samme som meg🙂 Det kan også være PMDD, som er en ekstrem variant av pms og som da gjerne går mest på den psykiske delen.

 

Anonymkode: a7096...087

Har lest litt om dette nå, og kjenner meg igjen... 

Diry72 skrev (På 14.3.2023 den 4.40):

Slutt å tenke at barnevernet blir koblet inn, de gjør ikke det. Du burde dessuten snakke med din samboer.

Nei, jeg vet jeg er litt paranoid på akkurat det der... Jeg bør snakke med samboer ja, veldig ensomt og vondt med slike tanker

AnonymBruker skrev (På 14.3.2023 den 4.46):

At barnevernet skulle bli koblet inn fordi du forteller fastlegen din at du av og til har dårlige dager, som alle andre, og noen ganger gråter (som er et tegn på at du har et fungerende følelsesliv og faktisk får ut følelser/ikke går rundt og fyller deg som en trykkoker...)..?

Gid barnevernet hadde så lite å gjøre med langt, langt, langt verre saker at de hadde vurdert i et kvart sekund å i det hele tatt vurdere å vurdere å bry seg om noe sånt. Ehe.

Det kan du helt med ro. ❤️ Antakelig trenger du sikkert ikke psykolog heller, men noen støttesamtaler hos fastlegen her og der kan kanskje være til hjelp? Spesielt det å få høre at slike dager er helt normalt, en del av livet - og det fine er jo at du kommer deg jo gjennom dette gang på gang, tross at det skjer såpass ofte. Det er jo noe du kan være stolt av, bare det!

Anonymkode: b60c0...272

Takk ❤️ Jeg tenker absolutt opp og nedturer er vanlig, men noen av de periodene jeg har er så innmari tøffe. Jeg tenker tanker som er helt grusomme, og jeg føler virkelig at jeg er helt uten verdi og at ingen egentlig liker meg. Dette gjør meg til en mer lukka og kjip kjæreste - det vet jeg. I de supervanskelige periodene klarer jeg ikke å ta innover meg hans "bagatellmessige problemer", når jeg faktisk går å tenker på om livet i det hele tatt er verdt å leve

Anonymkode: dfbd0...28e

[AnonymBruker]

Jeg kan bli sånn i forkant av et migreneanfall. Har du noe sånt? 

Eller så høres det ut som det kan være lurt å begynne å notere det ned, kanskje du ser et mønster.

Anonymkode: 7aa0f...847

[AnonymBruker]

Ligger intervju med en dame med PMDD på VG nå 😊

Anonymkode: 49124...b45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2023 den 4.23):

Min erfaring er dessverre at antidepressiva/medisiner ikke hjelper noe særlig. Det tar nemlig ca 2 uker før slike medisiner begynner å virke og vi trenger dem jo egentlig bare i en uke. Hos meg forsøkte vi derfor bare antidepressiva fast, men det hjalp ikke på disse svingningene hos meg. Prøvde ulik hormonprevensjon også, men da ble jeg bare enda verre🙈

Anonymkode: a7096...087

Antidepressiva fungerer på en annen måte ved PMDD enn ved depresjon. 

Hos meg som har så virker de i løpet av en time. Det hadde jo vært liten vits for de med PMDD å ta medisiner som virket etter alt var over 😄

Det er helt utrolig. Jeg blir deppa, lei, sint, ..ekstrem indre alt. Så tar jeg pillen med antidepressiva- og bang! Så var ikke livet så ille. Mye annet er der, vann i kroppen, svimmel, ukonsentrert, feber osv. Men jeg er ikke gal lenger og vil skille meg osv. 

Anonymkode: 78bc6...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan definitivt være syklusbasert. Jeg skal begynne å notere ned!

Har lest litt om dette nå, og kjenner meg igjen... 

Nei, jeg vet jeg er litt paranoid på akkurat det der... Jeg bør snakke med samboer ja, veldig ensomt og vondt med slike tanker

Takk ❤️ Jeg tenker absolutt opp og nedturer er vanlig, men noen av de periodene jeg har er så innmari tøffe. Jeg tenker tanker som er helt grusomme, og jeg føler virkelig at jeg er helt uten verdi og at ingen egentlig liker meg. Dette gjør meg til en mer lukka og kjip kjæreste - det vet jeg. I de supervanskelige periodene klarer jeg ikke å ta innover meg hans "bagatellmessige problemer", når jeg faktisk går å tenker på om livet i det hele tatt er verdt å leve

Anonymkode: dfbd0...28e

Ja, jeg kjenner meg igjen selv. Jeg har vært mer eller mindre suicidal i perioder halve livet, i tillegg til ekstremt dårlig selvfølelse, selvtillit og alt som ligner. Synd at det går utover forholdet ditt, skjønner at det føles ekstra vanskelig. Der igjen tenker jeg kanskje nettopp å få tømt seg litt til noen, f. eks. fastlegen, kan være til hjelp da? Noen ganger er det lettere når det ikke er noen som er så nær deg at de føler på det selv om du forteller slikt. Selvom det føles "stort" og kanskje "dramatisk", veldig vanskelig og tungt, så er tanker om hvorvidt livet er verdt å leve og selvmordstanker veldig vanlig - og det er ofte langt mellom slike tanker og å faktisk begå selvmord/være i risiko for det. 

Det er kanskje et litt utradisjonelt tips, men en måte du virkelig får sjekket om du har lyst å leve på - og som iallefall for min del har fjernet selvmordstanker og alt i den retning helt er å hoppe i fallskjerm. Du kjenner veldig godt når du skal ut av det flyet at du har lyst å leve. Jeg vil tro det vil fungere med å f. eks. hoppe i strikk også, kanskje til og med dykke, og sikkert mye annet. Evt bare still deg et høyt sted og se ned - det kan hjelpe deg å få parkert de vanskeligste tankene ved at du fysisk kjenner med hele deg at du blir redd og ikke ønsker det.

Ellers tenker jeg likevel det er fint å snakke med noen i tillegg, altså. Mange fastleger er veldig greie og støttende, og de har jo en del grunnkunnskaper i psykologi og kan også hjelpe deg å avgjøre om du trenger mer hjelp. Fordelen er at de kan også hjelpe til med avklaring ifht om det kan dreie seg om vitaminmangler (man kan faktisk bli både alvorlig deprimert og suicidal av lave vitaminnivåer, lav blodprosent og andre mangelsykdommer), hormoner (PMS f. eks.), lavt stoffskifte eller andre ting.

Uansett: Masse lykke til! Jeg håper du får det bedre snarest. ❤️ 

Anonymkode: b60c0...272

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kan definitivt være syklusbasert. Jeg skal begynne å notere ned!

Har lest litt om dette nå, og kjenner meg igjen... 

Nei, jeg vet jeg er litt paranoid på akkurat det der... Jeg bør snakke med samboer ja, veldig ensomt og vondt med slike tanker

Takk ❤️ Jeg tenker absolutt opp og nedturer er vanlig, men noen av de periodene jeg har er så innmari tøffe. Jeg tenker tanker som er helt grusomme, og jeg føler virkelig at jeg er helt uten verdi og at ingen egentlig liker meg. Dette gjør meg til en mer lukka og kjip kjæreste - det vet jeg. I de supervanskelige periodene klarer jeg ikke å ta innover meg hans "bagatellmessige problemer", når jeg faktisk går å tenker på om livet i det hele tatt er verdt å leve

Anonymkode: dfbd0...28e

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/nQmVzJ/nina-har-ukjent-variant-av-pms-orket-kun-aa-ligge-paa-sofaen

Anonymkode: c41ad...a12