Kjæresten min dumper meg hele tiden

[AnonymBruker]

Kjæresten min dumper meg ca hver 3 dag og han er så sint og jeg er så sliten. Han har også bedt meg bare gå å knulle/ og være med noen andre, flere ganger enn jeg kan telle. Og jeg syntes det er så slemt og ikke sånn man skal behandle dama si. Han virker nesten til å ha to forskjellige personligheter, ene personligheten er: slem, ondskapsfull, sint, kald og nesten voldelig. Andre personligheten hans er som en følsom gutt, snill, søt, sjarmerende, god, beskyttende, gavmild. Og jeg vet ikke hva som er han, jeg er konstant forvirret om hvem er han egt den fine gutten jeg ble forelsket i eller den ustabile psykoen han blir når han er sint. Han har rusproblemer med både alkohol og cola og har valgt det gang på gang fremfor meg når jeg har sagt jeg ikke liker hvordan han blir på det. Fordi da er han som regel slemmest. Og jeg og har heller ikke klart å være stabil og så god kjæreste som jeg burde vært mot han. Jeg har blitt sykelig sjalu og da snakker vi helt sykelig. Og jeg har sagt mye stygt og vært slem tilbake og det gjør meg vondt, for jeg vil ikke være slem mot kjæresten min. Jeg har bare fått så mye sinne oppbygd etter jeg har blitt nedtrykt så mye, blitt bestemt over, fått silent treatment og blitt ignorert eller fått kjeft når jeg har prøvd å ta ppp ting han gjør eller sier som sårer meg. På en eller annen måte da hvis ikke jeg godtar og svelger den dårlige og lite ektefølte unnskyldningen hans så snur han det til at plutselig sitter jeg og mottar kjeft, enda jeg har tatt opp noe som sårer meg. Og jeg har prøvd å gå mange ganger og han har dumpet meg mange ganger. Ca hver 3 dag siden vi ble sammen og det har gått 8 mnd nå og jeg er så sliten og forvirret og fucked up i hodet blitt. Alle ber meg gå, og jeg har prøvd å gå også men jeg blir enten hentet der jeg har dratt til eller han lover gull og grønne skoger. Også i tillegg har han bare falske venner rundt han som bruker han noe som gjør det vanskelig også å gå fra han for jeg vil han skal ha noen som virkelig er der for han utenom familien. Når han viser den varme skjøre gutten og den jeg tror han egt ønsker å være hele tiden, jeg vil gjøre alt for den gutten. Men den andre siden hans er bare så grusom og jeg bare vet ikke hva det er om han er bipolar og derfor de voldsomme humørsvingningene, eller om det er pga rusmisbruk over lang tid med store mengder eller om det er noe annet. Jeg skriver her fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre tenke og lurer på om andre har vært borti lignende? 
håper på å få svar hilsen dame på 23år

Anonymkode: d5316...5fa

[AnonymBruker]

Åherregud kom deg vekk fra han. Barnslig og umoden som det kan bli

Anonymkode: f8d1d...baa

[AnonymBruker]

Du skal gå videre, lære deg å være glad i deg selv, og til slutt finne deg en kjæreste som er stabil. Du kan ikke endre han, og han er umulig å leve med.

Anonymkode: b8607...ece

[AnonymBruker]

Den han er er den onde, kalde, usympatiske og voldelige, og ikke den han later som han er når han spiller god og varm. 

Du er sammen med en psykopat, kom deg vekk. Dette blir ikke bedre! Du blir traumatisert og ødelagt for livet om du blir 

Anonymkode: 9a8e8...638

[AnonymBruker]

Nei men herremin da, gå fra han, hvilket forhold er dette? 

Anonymkode: 05a22...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han har rusproblemer med både alkohol og cola

Løp! Og aldri se deg tilbake!! 

Anonymkode: f9d12...79b

[AnonymBruker]

Snille mennesker går ikke rundt og later som de er slemme. Slemme mennesker derimot vil ofte late som de er snille for å få viljen sin.

Anonymkode: 0620c...3fb

[AnonymBruker]

Kontakt Krisesenteret.

Mannen du er sammen med bruker sine "gode sider" for å manipulere deg til å tro at det er den han egentlig er.

Sannheten er at han er en mann med store personlige problemer, han er rusmisbruker og han blir psykisk voldelig med deg. Når du går manipulerer han deg tilbake med sine "gode sider" - som kun er noe han viser deg for å få kontroll på deg igjen.

Dette kommer du deg ikke ut av på egen hånd, så kontakt Krisesenteret, de er vant med å hjelpe og støtte kvinner i din situasjon.

Ikke utsett det, for for hver dag du fortsetter å være sammen med denne mannen blir du mer ødelagt.

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 6f7c9...6cf

[AnonymBruker]

Du stiller feil spørsmål. 

Sannheten er at mange av dem som misbruker sterke rusmidler også har personlighetsforstyrrelser. En del av dem får tom verre symptomer når de er rusfrie. 

Uansett, han er en forferdelig kjæreste for deg, så er er det bare å løpe langt unna uansett hva årsaken til hans dårlige oppførsel er. 

Anonymkode: f6050...0d1

[Theamarlen]

Jeg har bare blitt så kontrollerende og har jo gjort min fair del med feil jeg også. Sånn har hendt at han har vært «voldelig» mot meg fordi han har nektet å snakke med meg også har jeg fulgt etter han enda han har vært rasende sint. Og da har han tatt tak i håndleddene mine hardt eller dyttet meg. En gang som vi var å drakk med mine venner, fineste drikke kvelden jeg har hatt med han faktisk. Så løy han sa han ville til byen for å kjøpe mat så vi dro fra festen tidlig men han ville egt på byen og jeg vil ikke det for det ender alltid med krangel og at jeg mest sannsynlig blir forlatt på byen før han møter meg igjen senere når han har fått rusa seg nok. Og den ene gangen her så dyttet han meg utenfor ene utestedet fordi jeg sa til han at han hadde lovt meg ikke dra ut mer og at det her var dårlig gjort og at jeg var lei bakholdsangrepene hans og om vi pils kunne dra hjem. Han ba meg slutte å mase og dytta meg unna, vaktene sa han ikke slapp inn pga hvor full han var og hvordan han holdt på. Da sa han at det var min skyld og at jeg ødela alt også svarte jeg litt spydig at det er til pass åt han da han behandler meg sånn og dytter meg ute foran folk. Da slappet han meg med bakhånda i ansiktet, ikke hardt ble bare mest såret over at han gjorde det i sinnet og det gjorde meg redd. Og jeg dro til en venninne den natten og nektet bli med han hjem. Han beklagde seg masse dagen etter. Og lovte han aldri skulle legge en finger igjen på meg. Men etter denne hendelsen har han dyttet meg mange ganger, rivd i stykker jakka mi i sinne i fylla, truet med å slå meg. Og en gang etter en bytur jeg ikke ville på enda en gang men jeg har blitt med hver gang fordi han har truet meg med andre jenter så mange ganger fordi jeg gjorde feil i starten da vi drev på. Og derfor er jeg blitt sykelig sykelig sjalu. Etter den ene byturen han vet jeg har hatt lite med penger. Men han sa at den taxi turen her skulle jeg bare betale på vei hjem og når vi var like utenfor huset til foreldrene hans gikk han og bare sa jeg skulle betale den. Og han gadd ikke vente han bare startet å gå, så da ble jeg så sur så da tok jeg taxien heller hjem til pappa også satte jeg meg på trappa der. Prøvde snakke med han på mld og ringe han klikka fordi jeg ikke ble med han, og sa at han skulle stikke ut igjen. Han blokkerte meg over alt så jeg ikke fikk tak i han. Jeg ble så utafor så gikk til kompisen hans som bor 3 min å gå fra pappa og spurte om han pils kunne ringe kjæresten min for meg, han og han andre kompisen ringte typen for meg. Da han tok tlf og kompisen hans sa jeg var der og lurte på han, da skrek han «selvfølgelig er du der jævla hore» også la han på. Kompisene hans sa det var bedre om jeg bare gikk dit så jeg gikk dit og det tok meg 35 min kanskje. Når jeg kom frem og prøvde nappe lakenet på på min side i campingvognen utenfor hos foreldrene hans så brå våknet han og var helt vill i blikket og han angrep meg. Dro meg etter håret, sto over meg og skrek jeg var en ekkel hore og at jeg var død for han og han hørte meg ikke ut en gang han dro meg etter håret dunket meg opp og ned etter håret i campingvognen der og rev opp blusen min og kastet meg ut av camoing vognen etter håret og kastet tingene mine etter meg. Foreldrene hans hørte bråket og kom. Og dette her ga meg en viss type redsel da og alle disse tingene har gjort så at jeg har fått et sinne oppbygd i meg som skremmer vannet av meg. Jeg og har jo angrepet han nå, fordi det har klikket for meg rett og slett og det har gjort meg redd. Sånn da han har truet meg med andre jenter har det skjedd ved to anledninger at jeg har spyttet han i ansiktet for jeg har rett og slett bare syntes de tingene han har sagt og hvordan han har sagt de tingene med et smil om munnen har vært forkastelig. Jeg har gått over så mange grenser som jeg aldri hadde trodd, jeg er en litt gæren jente jeg og med temperament, men har aldri pleid å gå så langt før før det forholdet her. Og etter alt jeg har endt med å gjort og hvor kontrollerende syk og gæren jeg har blitt og hvor ego jeg har følt meg mange ganger og ting jeg har lest så jeg har jeg virkelig lurt på om det er noe galt med meg da. Siden jeg viser jo flere av de tingene han gjør og tilbake andre veien, men var lenge det ikke var sånn. Og jeg har begynt å gå til psykolog nå og han sier jeg også burde gå og at jeg burde kontakte krisesenteret. Er bare det at jeg er nesten med han hele tiden. Jeg har mistet jobben min/sagt opp da det ble så mye styr i forhold til det forholdet her og det gikk kraftig utover arbeidsforholdet mitt. Klarte ikke være tilstede  på jobb bare kranglet med han mens jeg var der og var miserabel og redd han skulle gjøre meg noe dritt eller dra ut å drikke mens jeg var på jobb så jeg kjørte hodet mitt konstant. Og nå har jeg blitt da veldig med avhengig av han uten jobb og følt hele veien at jeg skylder han og skylder han. Hjulpet han masse med hans jobb for å gjøre opp for meg da han har lagt ut for det meste over en god stund nå. Beklager det her ble kanskje ganske rotete bare prøver forklare at det har vært mye og jeg og har gjort og sagt så mye feil og slemt og jeg vet ikke lengre om jeg er et godt menneske føler meg ikke som det. Jeg har valgt å bli å bli av lojalitet og i håp om at ting blir bedre. Men jeg kjenner jeg er så fed up av å ha det sånn her så tenker ringe krisetlf snart, må bare ha egen tid og tørre ta steget. Og tusen takk til alle som gidder ta seg tid til å svare<33

[AnonymBruker]

Theamarlen skrev (11 minutter siden):

Jeg har bare blitt så kontrollerende og har jo gjort min fair del med feil jeg også. Sånn har hendt at han har vært «voldelig» mot meg fordi han har nektet å snakke med meg også har jeg fulgt etter han enda han har vært rasende sint. Og da har han tatt tak i håndleddene mine hardt eller dyttet meg. En gang som vi var å drakk med mine venner, fineste drikke kvelden jeg har hatt med han faktisk. Så løy han sa han ville til byen for å kjøpe mat så vi dro fra festen tidlig men han ville egt på byen og jeg vil ikke det for det ender alltid med krangel og at jeg mest sannsynlig blir forlatt på byen før han møter meg igjen senere når han har fått rusa seg nok. Og den ene gangen her så dyttet han meg utenfor ene utestedet fordi jeg sa til han at han hadde lovt meg ikke dra ut mer og at det her var dårlig gjort og at jeg var lei bakholdsangrepene hans og om vi pils kunne dra hjem. Han ba meg slutte å mase og dytta meg unna, vaktene sa han ikke slapp inn pga hvor full han var og hvordan han holdt på. Da sa han at det var min skyld og at jeg ødela alt også svarte jeg litt spydig at det er til pass åt han da han behandler meg sånn og dytter meg ute foran folk. Da slappet han meg med bakhånda i ansiktet, ikke hardt ble bare mest såret over at han gjorde det i sinnet og det gjorde meg redd. Og jeg dro til en venninne den natten og nektet bli med han hjem. Han beklagde seg masse dagen etter. Og lovte han aldri skulle legge en finger igjen på meg. Men etter denne hendelsen har han dyttet meg mange ganger, rivd i stykker jakka mi i sinne i fylla, truet med å slå meg. Og en gang etter en bytur jeg ikke ville på enda en gang men jeg har blitt med hver gang fordi han har truet meg med andre jenter så mange ganger fordi jeg gjorde feil i starten da vi drev på. Og derfor er jeg blitt sykelig sykelig sjalu. Etter den ene byturen han vet jeg har hatt lite med penger. Men han sa at den taxi turen her skulle jeg bare betale på vei hjem og når vi var like utenfor huset til foreldrene hans gikk han og bare sa jeg skulle betale den. Og han gadd ikke vente han bare startet å gå, så da ble jeg så sur så da tok jeg taxien heller hjem til pappa også satte jeg meg på trappa der. Prøvde snakke med han på mld og ringe han klikka fordi jeg ikke ble med han, og sa at han skulle stikke ut igjen. Han blokkerte meg over alt så jeg ikke fikk tak i han. Jeg ble så utafor så gikk til kompisen hans som bor 3 min å gå fra pappa og spurte om han pils kunne ringe kjæresten min for meg, han og han andre kompisen ringte typen for meg. Da han tok tlf og kompisen hans sa jeg var der og lurte på han, da skrek han «selvfølgelig er du der jævla hore» også la han på. Kompisene hans sa det var bedre om jeg bare gikk dit så jeg gikk dit og det tok meg 35 min kanskje. Når jeg kom frem og prøvde nappe lakenet på på min side i campingvognen utenfor hos foreldrene hans så brå våknet han og var helt vill i blikket og han angrep meg. Dro meg etter håret, sto over meg og skrek jeg var en ekkel hore og at jeg var død for han og han hørte meg ikke ut en gang han dro meg etter håret dunket meg opp og ned etter håret i campingvognen der og rev opp blusen min og kastet meg ut av camoing vognen etter håret og kastet tingene mine etter meg. Foreldrene hans hørte bråket og kom. Og dette her ga meg en viss type redsel da og alle disse tingene har gjort så at jeg har fått et sinne oppbygd i meg som skremmer vannet av meg. Jeg og har jo angrepet han nå, fordi det har klikket for meg rett og slett og det har gjort meg redd. Sånn da han har truet meg med andre jenter har det skjedd ved to anledninger at jeg har spyttet han i ansiktet for jeg har rett og slett bare syntes de tingene han har sagt og hvordan han har sagt de tingene med et smil om munnen har vært forkastelig. Jeg har gått over så mange grenser som jeg aldri hadde trodd, jeg er en litt gæren jente jeg og med temperament, men har aldri pleid å gå så langt før før det forholdet her. Og etter alt jeg har endt med å gjort og hvor kontrollerende syk og gæren jeg har blitt og hvor ego jeg har følt meg mange ganger og ting jeg har lest så jeg har jeg virkelig lurt på om det er noe galt med meg da. Siden jeg viser jo flere av de tingene han gjør og tilbake andre veien, men var lenge det ikke var sånn. Og jeg har begynt å gå til psykolog nå og han sier jeg også burde gå og at jeg burde kontakte krisesenteret. Er bare det at jeg er nesten med han hele tiden. Jeg har mistet jobben min/sagt opp da det ble så mye styr i forhold til det forholdet her og det gikk kraftig utover arbeidsforholdet mitt. Klarte ikke være tilstede  på jobb bare kranglet med han mens jeg var der og var miserabel og redd han skulle gjøre meg noe dritt eller dra ut å drikke mens jeg var på jobb så jeg kjørte hodet mitt konstant. Og nå har jeg blitt da veldig med avhengig av han uten jobb og følt hele veien at jeg skylder han og skylder han. Hjulpet han masse med hans jobb for å gjøre opp for meg da han har lagt ut for det meste over en god stund nå. Beklager det her ble kanskje ganske rotete bare prøver forklare at det har vært mye og jeg og har gjort og sagt så mye feil og slemt og jeg vet ikke lengre om jeg er et godt menneske føler meg ikke som det. Jeg har valgt å bli å bli av lojalitet og i håp om at ting blir bedre. Men jeg kjenner jeg er så fed up av å ha det sånn her så tenker ringe krisetlf snart, må bare ha egen tid og tørre ta steget. Og tusen takk til alle som gidder ta seg tid til å svare<33

Det er ikke noe galt med deg.

Å bli utsatt for så jevnlig vold fra partner som du har blitt de åtte månedene dere har vært sammen, det er alvorlig, det gir deg traumer.

Han høres ut til å ha psykopatiske sider. Og han viser også vilje til og evne til å bli langt mer voldelig mot deg enn han allerede har vært. Denne mannen kan ende med å skade deg grovt, eller til og med drepe deg!

Du har lojalitet til ham. Men han har ingen til deg.

Klassisk for psykopater er å bryte ned "kjæresten" så mye at hun blir avhengig av ham. Jo verre psykopat, jo raskere greier de å bryte ned kvinnen. Denne mannen har greid å gjøre slik at du mistet jobben, og på den måten har han gjort deg "avhengig" av ham, han sørger for at du føler du skylder ham noe. Og hver gang du har gått tilbake til ham får han bekreftet at du har mindre kontroll over eget liv, at han har fått mer kontroll over ditt liv.

Han har ingen omtanke for deg (kun når han må late som for å få deg til å håpe på at ting skal endre seg), ingen respekt for deg (kun når han må late som for at du ikke skal gå og kun når han selv kan oppnå mer kontroll over deg ved å late som om han respekterer deg). Han elsker deg ikke. Han elsker kun seg selv.

Du kan ikke utsette å kontakte Krisesenteret, ts, for denne mannen kan komme til å skade deg alvorlig og til og med drepe deg, spesielt siden han blir så ustabil når han ruser seg.

Han kommer aldri til å endre seg!
 

 

Du må redde deg selv!

 

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 6f7c9...6cf

[AnonymBruker]

Theamarlen skrev (16 minutter siden):

Jeg har bare blitt så kontrollerende og har jo gjort min fair del med feil jeg også. Sånn har hendt at han har vært «voldelig» mot meg fordi han har nektet å snakke med meg også har jeg fulgt etter han enda han har vært rasende sint. Og da har han tatt tak i håndleddene mine hardt eller dyttet meg. En gang som vi var å drakk med mine venner, fineste drikke kvelden jeg har hatt med han faktisk. Så løy han sa han ville til byen for å kjøpe mat så vi dro fra festen tidlig men han ville egt på byen og jeg vil ikke det for det ender alltid med krangel og at jeg mest sannsynlig blir forlatt på byen før han møter meg igjen senere når han har fått rusa seg nok. Og den ene gangen her så dyttet han meg utenfor ene utestedet fordi jeg sa til han at han hadde lovt meg ikke dra ut mer og at det her var dårlig gjort og at jeg var lei bakholdsangrepene hans og om vi pils kunne dra hjem. Han ba meg slutte å mase og dytta meg unna, vaktene sa han ikke slapp inn pga hvor full han var og hvordan han holdt på. Da sa han at det var min skyld og at jeg ødela alt også svarte jeg litt spydig at det er til pass åt han da han behandler meg sånn og dytter meg ute foran folk. Da slappet han meg med bakhånda i ansiktet, ikke hardt ble bare mest såret over at han gjorde det i sinnet og det gjorde meg redd. Og jeg dro til en venninne den natten og nektet bli med han hjem. Han beklagde seg masse dagen etter. Og lovte han aldri skulle legge en finger igjen på meg. Men etter denne hendelsen har han dyttet meg mange ganger, rivd i stykker jakka mi i sinne i fylla, truet med å slå meg. Og en gang etter en bytur jeg ikke ville på enda en gang men jeg har blitt med hver gang fordi han har truet meg med andre jenter så mange ganger fordi jeg gjorde feil i starten da vi drev på. Og derfor er jeg blitt sykelig sykelig sjalu. Etter den ene byturen han vet jeg har hatt lite med penger. Men han sa at den taxi turen her skulle jeg bare betale på vei hjem og når vi var like utenfor huset til foreldrene hans gikk han og bare sa jeg skulle betale den. Og han gadd ikke vente han bare startet å gå, så da ble jeg så sur så da tok jeg taxien heller hjem til pappa også satte jeg meg på trappa der. Prøvde snakke med han på mld og ringe han klikka fordi jeg ikke ble med han, og sa at han skulle stikke ut igjen. Han blokkerte meg over alt så jeg ikke fikk tak i han. Jeg ble så utafor så gikk til kompisen hans som bor 3 min å gå fra pappa og spurte om han pils kunne ringe kjæresten min for meg, han og han andre kompisen ringte typen for meg. Da han tok tlf og kompisen hans sa jeg var der og lurte på han, da skrek han «selvfølgelig er du der jævla hore» også la han på. Kompisene hans sa det var bedre om jeg bare gikk dit så jeg gikk dit og det tok meg 35 min kanskje. Når jeg kom frem og prøvde nappe lakenet på på min side i campingvognen utenfor hos foreldrene hans så brå våknet han og var helt vill i blikket og han angrep meg. Dro meg etter håret, sto over meg og skrek jeg var en ekkel hore og at jeg var død for han og han hørte meg ikke ut en gang han dro meg etter håret dunket meg opp og ned etter håret i campingvognen der og rev opp blusen min og kastet meg ut av camoing vognen etter håret og kastet tingene mine etter meg. Foreldrene hans hørte bråket og kom. Og dette her ga meg en viss type redsel da og alle disse tingene har gjort så at jeg har fått et sinne oppbygd i meg som skremmer vannet av meg. Jeg og har jo angrepet han nå, fordi det har klikket for meg rett og slett og det har gjort meg redd. Sånn da han har truet meg med andre jenter har det skjedd ved to anledninger at jeg har spyttet han i ansiktet for jeg har rett og slett bare syntes de tingene han har sagt og hvordan han har sagt de tingene med et smil om munnen har vært forkastelig. Jeg har gått over så mange grenser som jeg aldri hadde trodd, jeg er en litt gæren jente jeg og med temperament, men har aldri pleid å gå så langt før før det forholdet her. Og etter alt jeg har endt med å gjort og hvor kontrollerende syk og gæren jeg har blitt og hvor ego jeg har følt meg mange ganger og ting jeg har lest så jeg har jeg virkelig lurt på om det er noe galt med meg da. Siden jeg viser jo flere av de tingene han gjør og tilbake andre veien, men var lenge det ikke var sånn. Og jeg har begynt å gå til psykolog nå og han sier jeg også burde gå og at jeg burde kontakte krisesenteret. Er bare det at jeg er nesten med han hele tiden. Jeg har mistet jobben min/sagt opp da det ble så mye styr i forhold til det forholdet her og det gikk kraftig utover arbeidsforholdet mitt. Klarte ikke være tilstede  på jobb bare kranglet med han mens jeg var der og var miserabel og redd han skulle gjøre meg noe dritt eller dra ut å drikke mens jeg var på jobb så jeg kjørte hodet mitt konstant. Og nå har jeg blitt da veldig med avhengig av han uten jobb og følt hele veien at jeg skylder han og skylder han. Hjulpet han masse med hans jobb for å gjøre opp for meg da han har lagt ut for det meste over en god stund nå. Beklager det her ble kanskje ganske rotete bare prøver forklare at det har vært mye og jeg og har gjort og sagt så mye feil og slemt og jeg vet ikke lengre om jeg er et godt menneske føler meg ikke som det. Jeg har valgt å bli å bli av lojalitet og i håp om at ting blir bedre. Men jeg kjenner jeg er så fed up av å ha det sånn her så tenker ringe krisetlf snart, må bare ha egen tid og tørre ta steget. Og tusen takk til alle som gidder ta seg tid til å svare<33

Selvfølgelig sier han at det er din skyld at han er voldelig og at han truer deg, fordi du er så vanskelig. Som jo bare er tull, for normale folk er jo ikke sånn uansett. 

Det er jo helt vanvittig at du tom har mistet jobben pga det destruktiv forholdet. Du må komme deg vekk før du mister enda flere ting. Krisesenteret kan hjelpe deg til å gå.

Anonymkode: f6050...0d1

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem. Det er bra du har begynt å gå til psykolog, ta imot råd og gjør som psykologen sier. Det er ikke noe galt med deg.

Anonymkode: 86206...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjæresten min dumper meg ca hver 3 dag og han er så sint og jeg er så sliten. Han har også bedt meg bare gå å knulle/ og være med noen andre, flere ganger enn jeg kan telle. Og jeg syntes det er så slemt og ikke sånn man skal behandle dama si. Han virker nesten til å ha to forskjellige personligheter, ene personligheten er: slem, ondskapsfull, sint, kald og nesten voldelig. Andre personligheten hans er som en følsom gutt, snill, søt, sjarmerende, god, beskyttende, gavmild. Og jeg vet ikke hva som er han, jeg er konstant forvirret om hvem er han egt den fine gutten jeg ble forelsket i eller den ustabile psykoen han blir når han er sint. Han har rusproblemer med både alkohol og cola og har valgt det gang på gang fremfor meg når jeg har sagt jeg ikke liker hvordan han blir på det. Fordi da er han som regel slemmest. Og jeg og har heller ikke klart å være stabil og så god kjæreste som jeg burde vært mot han. Jeg har blitt sykelig sjalu og da snakker vi helt sykelig. Og jeg har sagt mye stygt og vært slem tilbake og det gjør meg vondt, for jeg vil ikke være slem mot kjæresten min. Jeg har bare fått så mye sinne oppbygd etter jeg har blitt nedtrykt så mye, blitt bestemt over, fått silent treatment og blitt ignorert eller fått kjeft når jeg har prøvd å ta ppp ting han gjør eller sier som sårer meg. På en eller annen måte da hvis ikke jeg godtar og svelger den dårlige og lite ektefølte unnskyldningen hans så snur han det til at plutselig sitter jeg og mottar kjeft, enda jeg har tatt opp noe som sårer meg. Og jeg har prøvd å gå mange ganger og han har dumpet meg mange ganger. Ca hver 3 dag siden vi ble sammen og det har gått 8 mnd nå og jeg er så sliten og forvirret og fucked up i hodet blitt. Alle ber meg gå, og jeg har prøvd å gå også men jeg blir enten hentet der jeg har dratt til eller han lover gull og grønne skoger. Også i tillegg har han bare falske venner rundt han som bruker han noe som gjør det vanskelig også å gå fra han for jeg vil han skal ha noen som virkelig er der for han utenom familien. Når han viser den varme skjøre gutten og den jeg tror han egt ønsker å være hele tiden, jeg vil gjøre alt for den gutten. Men den andre siden hans er bare så grusom og jeg bare vet ikke hva det er om han er bipolar og derfor de voldsomme humørsvingningene, eller om det er pga rusmisbruk over lang tid med store mengder eller om det er noe annet. Jeg skriver her fordi jeg vet ikke hva jeg skal gjøre tenke og lurer på om andre har vært borti lignende? 
håper på å få svar hilsen dame på 23år

Anonymkode: d5316...5fa

Du må jo klare å stå opp for deg selv og det livet du ønsker, så du må ta et standpunkt. Hvis du vil være lykkelig så forlater du han og ser deg ikke tilbake, eller så kan du velge å forbli i dette sirkuset - ulykkelig og nedbrutt. 
 

Valget er ditt. 

Anonymkode: 85020...51d

[AnonymBruker]

Så vondt å lese❤️

Vet du hva det er som gjør at du holder fast ved han? Er du redd for å miste han? Er du redd for å bli forlatt? Eller er du redd for hva han skal gjøre dersom du gjør det slutt?

Anonymkode: a81f1...872

[AnonymBruker]

Det er ikke så viktig hva som feiler han, men jeg tror du har å gjøre med en traumeskadd på kokain. 

Han må få hjelp i helsevesenet. Deg ødelegger han. Om du går nå er du likevel blitt påført så mye skade at du vil slite resten av livet. Det er store sjanser for at du vil oppføre deg slik som du gjør nå i dine fremtidige forhold. 

Din oppførsel er normal. Han torturerer deg jo. 

Om du har vansker med å rive deg løs - ha en flørt med en normal mann. Da vil du huske hva normalitet er. Jeg mener det. 

Anonymkode: 9f0f5...f42

[Theamarlen]

Skal fikse dette nå.

Endret 13. mars 2023 av Theamarlen
Skrivefeil og anger

[AnonymBruker]

Du behøver da ikke ringe krisesenteret. Han har gjort det slutt og du tar han på ordet. 

Nå tar du deg fri og så drar du hjem til foreldra dine. 

Og slutt å dra opp voldtekter og hvor svak du er. Det er bare unnskyldninger du har for deg sjøl for å ikke ta ansvar. 

Og selvsagt tar han ikke livet sitt. Det vet du godt. 

Ta deg sammen nå og bruk livet ditt på noe annet enn å slåss med en narkoman. 

Anonymkode: 9f0f5...f42

[AnonymBruker]

Og lag avsnitt slik at det blir enklere å lese det du skriver. 

Anonymkode: 9f0f5...f42

[AnonymBruker]

Bla la bla. .du er sammen med en taper av en psyko, og er i ferd med å bli en selv. 

Les alt den driften du forteller om. Hvor har du fått det fra at et forhold skal være slik? Det er jo skikkelig destruktivt. Hvor lenge skal du fjase rundt slik? 

Anonymkode: 3c626...71f