Hva hjalp under utdrivningsfasen?

[AnonymBruker]

Trenger tips til smertelindring under pressingen!

Jeg er blant dem som syntes åpningsriene var helt ok. Taklet dem bra, pustet godt, samarbeidet med jordmor og syntes det hele var bare såre vel - helt til trykkingen begynte. De syke smertene når barnet kom nedover i kanalen, for ikke å snakke om eksplosjonsfølelsen da han faktisk skulle ut - det taklet jeg helt ekstremt dårlig. Det var ubeskrivelige smerter, og jeg gikk fra helt rolig og pustende til full excorsisten og lå bare å hylte som en stukket gris og klarte ikke samarbeide om noe 😛 Gruer meg helt vanvittig til de siste smertene der. Jada, vet det er bare en kort stund og bla bla bla, men for noen som ikke hadde noen betenkeligheter i åpningsfasen, så varte en timen-halvannen med trykking i EVIGHETER.. Kjenner jeg er villig til å ofre et bein for å slippe de smertene der igjen 😅 Så, noen som har tips og triks? Har ingen erfaring med smertelindring fra før, forrige fødsel gikk all natural. Vil prøve både medikamentelle og ikke-medikamentelle (helst alt) smertelindringsmetoder så sant det funker   Råd?

Anonymkode: af0fc...03d

[AnonymBruker]

Trenger ikke nødvendigvis bli slik neste gang, jeg har hatt både grusomme pressrier og helt ok pressrier. For selve utdrivningen kan du be om pudental bedøvelse. Bare må bemerke at den ikke alltid har effekt og kan være noe ubehagelig å få satt (sprøyte). Jeg hadde faktisk bedre effekt av varme omslag som jordmor la 😅 altså varme kluter. Høres jo ikke ut som det skal ha noe for seg, men det hjalp utrolig nok ganske bra. 

Anonymkode: 59cfb...f0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Trenger tips til smertelindring under pressingen!

Jeg er blant dem som syntes åpningsriene var helt ok. Taklet dem bra, pustet godt, samarbeidet med jordmor og syntes det hele var bare såre vel - helt til trykkingen begynte. De syke smertene når barnet kom nedover i kanalen, for ikke å snakke om eksplosjonsfølelsen da han faktisk skulle ut - det taklet jeg helt ekstremt dårlig. Det var ubeskrivelige smerter, og jeg gikk fra helt rolig og pustende til full excorsisten og lå bare å hylte som en stukket gris og klarte ikke samarbeide om noe 😛 Gruer meg helt vanvittig til de siste smertene der. Jada, vet det er bare en kort stund og bla bla bla, men for noen som ikke hadde noen betenkeligheter i åpningsfasen, så varte en timen-halvannen med trykking i EVIGHETER.. Kjenner jeg er villig til å ofre et bein for å slippe de smertene der igjen 😅 Så, noen som har tips og triks? Har ingen erfaring med smertelindring fra før, forrige fødsel gikk all natural. Vil prøve både medikamentelle og ikke-medikamentelle (helst alt) smertelindringsmetoder så sant det funker   Råd?

Anonymkode: af0fc...03d

Jeg synes også at utdrivningen var verst og aller verst når hodet kom ut. Jeg fikk lystgass som jeg brukte nesten helt til han var ute og synes det hjalp meg mye. Tror jeg hadde klikka uten den lystgassen. Vet at ikke alle sykehus tilbyr det, og ikke alle synes det hjelper. Men det kan jo være du også føler det hjelper deg, også siden du ikke hadde noen form for smertelindring på første fødsel. Epidural tror jeg ikke hjelper noe, for etter det jeg har forstått, så skrur de den av når pressriene starter.

Anonymkode: cb27d...1d3

[Anjatapinjata]

Pudenalblokkade.  Usikker på om det er skrevet rett😂 jeg fikk dette, synes det var grusomt å få den men jeg kjente overhodet ingenting under pressfasen😊

[AnonymBruker]

Pudenal! Jeg fikk det, og kjente seriøst ikke at hodet kom ut 😅 kjente et vanvittig trykk når jeg skulle presse og hun kom nedover, men jeg kunne glatt gjort akkurat det igjen. 

Anonymkode: c4afa...fbe

[AnonymBruker]

Ingen tips - men ville bare si at jeg etter første fødsel hadde samme opplevelse som deg. Utdrivningen var lang og jævlig. Andre fødsel var helt omvendt, riene i åpningsfasen var verre, men utdrivningen var rask og ikke så ille. Ønsker deg lykke til 😊

Anonymkode: be2f2...c69

[AnonymBruker]

Med første hadde jeg halvannet døgn med rier uten effekt, men så gikk det fra 0-10 i løpet av 30 intense minutter, også kunne jeg presse. Husker i grunn ingenting av smertene da jeg presset, husker egentlig bare at jeg tenkte at det skulle være vondere. Dette var en setefødsel. Aktiv pressing i 5 min, så mulig det bare gikk så fort at hjernen min ikke registrerte det.

Med dette i minnet så gikk jeg egentlig og så frem til denne fødselen, helt til jeg kom på at dette var en hodefødsel, og jeg har hørt om «ring of fire»😅

Da jeg kom på sykehuset så hadde jeg 5 cm, og det tok 4 timer til barnet var ute. Selveste åpningsfasen denne gangen var jo sånn sett lengre, men hadde rier i en mye kortere periode. Synes riene og følelsen av hodet på vei ned var uutholdelige fra sånn 7 cm, så ba om smertelindring og fikk spinal. Det var magisk, kjente ikke riene i det hele tatt på en time.
Så begynte jeg å kjenne riene bare mellom bena, og da var det klart. Det tok bare tre-fire press, og jeg kjente det godt, men mellom de to siste så sto hodet i åpningen. Å vente på den siste rien før jeg kunne presse videre var det verste med hele fødselen😅

Kunne jeg spolt tilbake så hadde jeg bedt om pudendal eller hva det heter, for jeg skulle ønske jeg ikke husket den følelsen to uker senere😂

Ellers var spinal som sagt veldig effektivt. Hadde trøbbel med rygg og bekken på slutten, så det var en bonus å kunne sitte og ligge som jeg ville uten å ha vondt for første gang på lenge.

Anonymkode: 36e29...5da

[AnonymBruker]

Pudenalblokkade. Helt jævlig å få satt den (men jeg her tidligere traumer så kanskje det gjorde det ekstra ille for meg) og jeg kjente null og niks. 

Anonymkode: fcca3...049

[AnonymBruker]

Jeg fikk epidural når jeg hadde 7-8 cm åpning (legen gjorde klar epiduralen før de satte meg i gang, så den funket kjapt). Jeg kjente ingenting fra den ble aktivert til babyen var ute. De skrudde ned epiduralen til 4(?) når jeg skulle presse, så jeg kjente at jeg hadde rier, men abselutt ingen smerter. Det var en nydelig fødsel. Presset 6 ganger og hun var ute. Ble klipt, kjente ikke det heller. Anbefaler å få en samtale med lege før fødsel, jeg gjorde det og de la en plan for meg.  

Anonymkode: ea98d...343

[AnonymBruker]

Jeg hadde det helt motsatt. Da jeg presset gjorde det ikke vondt i det hele tatt. Riene var helt grusomme, men da jeg fikk presse forsvant smertene, så jeg bare kjørte på. Hadde epidural. 

Anonymkode: d496c...1f7

[AnonymBruker]

Jeg føler deg TS. Utdrivningsfasen var det desidert værste. Med nr 1 hadde jeg styrtfødsel uten epidural og da merket jeg mindre til disse smertene, men med nr 2 så fikk jeg epidural og da satte utdrivningsfasen virkelig spor i psyken..

 

Det var flere grunner til at jeg helt plutselig fikk akutt fødselsangst med nr 3 som førte til keisersnitt for min del, men blant annet det du beskriver var dessverre en stor grunn til at jeg ikke klarte å holde det sammen på slutten.

 

Det hjelper deg ikke, ville bare si at du ikke er alene om å frykte akkurat den fasen.

Anonymkode: 4450a...573

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lik opplevelse, for meg hjalp hverken pudenal eller epidural dessverre.. 

Anonymkode: 1ac80...e46

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke pressrier med første barnet (måtte tas med vakuum) og det var helt utrolig mye bedre å faktisk få pressrier og kunne føde normalt med nummer 2, kunne gjort det mange ganger! Men "prøv en enda verre fødselsopplevelse å sammenligne med" er kanskje ikke det beste rådet, selv om det fungerte for meg. 

Anonymkode: fa84d...2c1