Du som har barn fra før og har fått deg ny partner (gjelder festing)

[AnonymBruker]

Hvor ofte er din nye partner ute på fest, gutteturer, hytteturer osv. uten deg? Forventer du at han skal tilbringe tid sammen med deg og barna?

Anonymkode: 3ad8f...64e

[Andro]

Hadde virkelig ikke sett noe poeng med å være sammen med noen som ikke ville være sammen med meg.

[AnonymBruker]

Andro skrev (4 minutter siden):

Hadde virkelig ikke sett noe poeng med å være sammen med noen som ikke ville være sammen med meg.

Men hvor ofte er for ofte liksom? Hva er normalt?

Anonymkode: 3ad8f...64e

[AnonymBruker]

Litt for ofte, men jeg forventer ikke at han skal sitte hjemme med meg hver helg. Jeg er usikker på hvordan det går med oss i lengden pga vi er på ulike stadier i livet, men er ekstremt glad i han. 

Anonymkode: a0c65...911

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Litt for ofte, men jeg forventer ikke at han skal sitte hjemme med meg hver helg. Jeg er usikker på hvordan det går med oss i lengden pga vi er på ulike stadier i livet, men er ekstremt glad i han. 

Anonymkode: a0c65...911

Og hvor ofte er «litt for ofte»?

Anonymkode: 3ad8f...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvor ofte er for ofte liksom? Hva er normalt?

Anonymkode: 3ad8f...64e

I mine øyne er en gang i måneden for ofte om man er over 30 år. 

 

Anonymkode: 2822b...9c2

[AnonymBruker]

Jeg er ute og treffer venner én kveld annenhver uke. Verken jeg eller samboer syntes det er for mye.

Poenget med å bli sammen med noen kan da ikke være å sitte sammen HVER eneste kveld med unntak av et par ganger i året?

Anonymkode: 08e1c...6ee

[AnonymBruker]

Du ønsker en type som ikke fester flere ganger i måneden. Det er helt fair. Jeg og samboeren min fester 2-3 ganger i året, og det setter jeg stor pris på at vi er så like der. Jeg kunne ikke i en alder av 40 og med 2 barn i barneskolen, vært sammen med en som ville feste mange ganger i måneden. Det er helt greit at voksne folk fester ofte. Men de passer ikke sammen med meg. Og deg ❤️

Anonymkode: fb595...b73

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvor ofte er din nye partner ute på fest, gutteturer, hytteturer osv. uten deg? Forventer du at han skal tilbringe tid sammen med deg og barna?

Anonymkode: 3ad8f...64e

Er det at han er på fester og turer, eller at han ikke prioriterer å bli kjent med deg sammen med barna som "plager" deg?

Nå er det lenge siden jeg var i din situasjon. Hun som jeg nå er gift med, var som jeg opplevde det meget sosialt aktiv med ulike grupper av venner. Var en del aktiviteter som du beskriver hver måned.

Fungerte strålende da:

- Hun var svært opptatt at jeg skulle bli med og kjent med vennene hennes (har aldri vært på så mange fester som i den perioden).

- Fra hun ble introdusert for barna, så var hun glad i være sammen med oss i fellesskap, og stilte opp med ting som kjøring og barnepass.

 

[AnonymBruker]

Nå er jeg singel. Men min ex var jeg sammen med i 3 år, vi bodde ikke sammen. Og han var sammen med venner, trente, festet og dro på gutteturer. Men han festet ikke ofte, var kanskje en gang annenhver måned. Men han hadde gode venner han tilbragte en del tid med. Jeg var fornøyd med hvordan forholdet var. Men han ønsket at vi skulle flytte sammen, og få barn. Men det var jo ikke jeg klar for, siden han brukte jo ikke mye tid sammen med barna mine. Og det var og årsaken til at det ble slutt.

Anonymkode: 0f9c3...d75

[AnonymBruker]

Ikke for å være djevelens advokat her, men veldig mange, spesielt menn, sitter igjen og har blitt veldig isolerte etter lange forhold. Mange har også en sånn erfaring fra et eller flere tidligere forhold, og overdriver kanskje dette litt på vei inn i et nytt forhold fordi de er litt ekstra opptatt av å ikke sitte igjen alene dersom det skulle bli et nytt brudd. Kanskje forsøker de å ikke blir for knyttet, for avhengig, for involvert, for fort - kanskje bare en periode i starten.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, hvor ofte han gjør dette, syns også det er vanskelig å gi et svar på akkurat hvor mye som er greit/ikke ettersom folk og situasjoner er så utrolig forskjellige - men jeg ønsket i det minste å tilby perspektivet over i tilfelle noen ikke har tenkt på det (har selv blitt veldig isolert etter å ha vært i tre lange forhold, med tiden endt opp med å gjøre samme feil hver gang - også uansett hvor overdrevet nøye jeg har vært på å prøve å unngå det i begynnelsen... Nå er jeg dame da, men har lest at veldig mange menn er ensomme etter brudd og at det sosiale livet deres ofte er være fullstendig over i det forhold tar slutt.)

Med det sagt - jeg antar du kjenner på at det er for mye ettersom du skriver innlegget... I så tilfelle er svaret mitt i 100/100 tilfeller: Snakk sammen. 
❤️

Anonymkode: bbcd6...434

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ikke for å være djevelens advokat her, men veldig mange, spesielt menn, sitter igjen og har blitt veldig isolerte etter lange forhold. Mange har også en sånn erfaring fra et eller flere tidligere forhold, og overdriver kanskje dette litt på vei inn i et nytt forhold fordi de er litt ekstra opptatt av å ikke sitte igjen alene dersom det skulle bli et nytt brudd. Kanskje forsøker de å ikke blir for knyttet, for avhengig, for involvert, for fort - kanskje bare en periode i starten.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, hvor ofte han gjør dette, syns også det er vanskelig å gi et svar på akkurat hvor mye som er greit/ikke ettersom folk og situasjoner er så utrolig forskjellige - men jeg ønsket i det minste å tilby perspektivet over i tilfelle noen ikke har tenkt på det (har selv blitt veldig isolert etter å ha vært i tre lange forhold, med tiden endt opp med å gjøre samme feil hver gang - også uansett hvor overdrevet nøye jeg har vært på å prøve å unngå det i begynnelsen... Nå er jeg dame da, men har lest at veldig mange menn er ensomme etter brudd og at det sosiale livet deres ofte er være fullstendig over i det forhold tar slutt.)

Anonymkode: bbcd6...434

Dette. For mange kvinner er menn et slags prosjekt. Mannen skal dresseres, temmes og underkues, og helst ikke bevege seg utendørs uten å gå i bånd. Når alle bånd er kuttet, og vennene og nettverket er borte, ja da er det på huet og ræva ut til fordel for et nytt prosjekt.

Dette er en felle som er lett å gå i som ung, men som man kanskje akter seg mer for med litt livserfaring.

Anonymkode: 47bc4...b9f

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for svar, dere!

Kjæresten min er sykemeldt og har vært det helt siden det ble oss for ett år siden. Han er med kamerater alt fra 2-5 dager i uka. På dagtid og av og til kveldstid. Han har mange venner og er veldig sosial, og mange av hans venner er uføre eller sykemeldte. Så han er mye med kompiser.

Jeg bare føler at…… Det er ikke sikkert at dette er sannheten (fra hans side), men jeg føler at han planlegger ting med kompiser hele tiden - og det er avtaler jeg ikke er en del av. Altså, turer. Og da mener jeg ikke på dagtid når han er alene og jeg er på jobb, men jeg snakker om de helgene jeg har barna. Da har jeg hatt en sånn uggen følelse av at han skal planlegge noe med kompiser, fremfor å være sammen med meg og barna. Og det kan godt være at han synes det er kjedelig å være sammen med oss. Men.. da er han jo ikke riktig for meg?

Jeg har nok bare ganske vanskelig for å tro på at en voksen mann på 40 år, og som har festet helt siden han var 18 år, og som har voksne kompiser som fortsatt holder på som om de var 18 år - skal klare å legge vekk den delen av livet sitt. Jeg har sagt jeg synes festing 1 gang i måneden er for mye. Han har sagt at han forstår det og er enig, for så vidt. Men nå denne måneden har han vært på 3 hytte-/gutteturer…. Dette har det også blitt konflikt ut av.

Vet ikke. Er bare redd vi ikke passer sammen, og jeg orker ikke mer kjærlighetssorg.. Kan en mann på 40 år endre seg liksom? Jeg ønsker en familiemann som elsker å tilbringe tid med meg og barna. ALLE mennesker trenger en viss frihet og mulighet til å tilbringe tid med venner, men dette gjør han ofte altså. Så handler ikke om at jeg vil ta fra han vennskap. Men at han må endre livsstil? Ja, absolutt.

Anonymkode: 3ad8f...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er ute og treffer venner én kveld annenhver uke. Verken jeg eller samboer syntes det er for mye.

Poenget med å bli sammen med noen kan da ikke være å sitte sammen HVER eneste kveld med unntak av et par ganger i året?

Anonymkode: 08e1c...6ee

Men er det med alkohol da? Altså festing annen hver uke?

Anonymkode: 3ad8f...64e

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (3 timer siden):

Er det at han er på fester og turer, eller at han ikke prioriterer å bli kjent med deg sammen med barna som "plager" deg?

Nå er det lenge siden jeg var i din situasjon. Hun som jeg nå er gift med, var som jeg opplevde det meget sosialt aktiv med ulike grupper av venner. Var en del aktiviteter som du beskriver hver måned.

Fungerte strålende da:

- Hun var svært opptatt at jeg skulle bli med og kjent med vennene hennes (har aldri vært på så mange fester som i den perioden).

- Fra hun ble introdusert for barna, så var hun glad i være sammen med oss i fellesskap, og stilte opp med ting som kjøring og barnepass.

 

Jeg forstår.

Problemet for min del er vel todelt. Han planlegger disse festlighetene med guttene. Det er ikke noe jeg skal være en del av. Og det skjer gjerne de helgene jeg har barna. Skulle ønske jeg hadde følelsen av at det var oss han ville være med.

Hun som du nå er gift med: Jeg antar at hun ikke stakk på fest hver måned, mens du var hjemme med barna? Høres ut som at dere var på festligheter sammen? Det blir noe annet. Da føler ikke den andre seg uinteressant eller bortprioritert. Hvis du skjønner?

Anonymkode: 3ad8f...64e

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvor ofte er din nye partner ute på fest, gutteturer, hytteturer osv. uten deg? Forventer du at han skal tilbringe tid sammen med deg og barna?

Anonymkode: 3ad8f...64e

Hva er vitsen med å ha en partner som ikke vil tilbringe tid med deg? Jeg synes også at voksne familiefedre er altfor gamle til å "feste med gutta" titt og ofte. 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er ute og treffer venner én kveld annenhver uke. Verken jeg eller samboer syntes det er for mye.

Poenget med å bli sammen med noen kan da ikke være å sitte sammen HVER eneste kveld med unntak av et par ganger i året?

Anonymkode: 08e1c...6ee

Men TS snakker jo om festing og turer, ikke å besøke venner to kvelder i måneden.

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette. For mange kvinner er menn et slags prosjekt. Mannen skal dresseres, temmes og underkues, og helst ikke bevege seg utendørs uten å gå i bånd. Når alle bånd er kuttet, og vennene og nettverket er borte, ja da er det på huet og ræva ut til fordel for et nytt prosjekt.

Dette er en felle som er lett å gå i som ung, men som man kanskje akter seg mer for med litt livserfaring.

Anonymkode: 47bc4...b9f

Dette blir for dumt. Når noen bestemmer seg for å dele livet med en annen person, er det vanlig at man ønsker å prioritere tiden sin på akkurat denne personen. Vil man feste med gutta hele tiden, komme og gå som man vil, så bør man skaffe seg en FF i stedet for samboer.

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Takk for svar, dere!

Kjæresten min er sykemeldt og har vært det helt siden det ble oss for ett år siden. Han er med kamerater alt fra 2-5 dager i uka. På dagtid og av og til kveldstid. Han har mange venner og er veldig sosial, og mange av hans venner er uføre eller sykemeldte. Så han er mye med kompiser.

Jeg bare føler at…… Det er ikke sikkert at dette er sannheten (fra hans side), men jeg føler at han planlegger ting med kompiser hele tiden - og det er avtaler jeg ikke er en del av. Altså, turer. Og da mener jeg ikke på dagtid når han er alene og jeg er på jobb, men jeg snakker om de helgene jeg har barna. Da har jeg hatt en sånn uggen følelse av at han skal planlegge noe med kompiser, fremfor å være sammen med meg og barna. Og det kan godt være at han synes det er kjedelig å være sammen med oss. Men.. da er han jo ikke riktig for meg?

Jeg har nok bare ganske vanskelig for å tro på at en voksen mann på 40 år, og som har festet helt siden han var 18 år, og som har voksne kompiser som fortsatt holder på som om de var 18 år - skal klare å legge vekk den delen av livet sitt. Jeg har sagt jeg synes festing 1 gang i måneden er for mye. Han har sagt at han forstår det og er enig, for så vidt. Men nå denne måneden har han vært på 3 hytte-/gutteturer…. Dette har det også blitt konflikt ut av.

Vet ikke. Er bare redd vi ikke passer sammen, og jeg orker ikke mer kjærlighetssorg.. Kan en mann på 40 år endre seg liksom? Jeg ønsker en familiemann som elsker å tilbringe tid med meg og barna. ALLE mennesker trenger en viss frihet og mulighet til å tilbringe tid med venner, men dette gjør han ofte altså. Så handler ikke om at jeg vil ta fra han vennskap. Men at han må endre livsstil? Ja, absolutt.

Anonymkode: 3ad8f...64e

Vi er i midten av måneden, og han har vært på TRE hytteturer med gutta? Jeg hadde droppet ham først som sist, og selvfølgelig vil han ikke endre seg når han enda ikke har gjort det. 

[AnonymBruker]

40 åringer som fester flere ganger i måneden vokser det ikke av seg. Disse kompisene hans, er de single? Sjans for at de får dame? Ellers har han partybuddies til han blir 95.

Anonymkode: fb595...b73