sviktet mannen min

[AnonymBruker]

Jeg har gjort noe dumt.

For en stund siden tok jeg opp igjen kontakten med en «gammel flamme».

vi har kun hatt et vennskapelig forhold, og jeg er overhode ikke interessert i noe med han, og han er ikke interessert i meg heller.

Men, jeg har skrevet hyggelige ting til han. Hjerte emoji og jeg har skrevet at jeg er glad i han. vi har snakket en del på telefonen, men kun vennskapelig. 

Problemet er at jeg har holdt dette skjult, og nå har mannen min funnet dette ut. siden jeg har holdt dette hemmelig virker det jo ikke helt innafor. Han leste noen meldinger hvor jeg blant annet skrev jeg var glad i han. 

Tatt ut av kontekst kan jo dette se litt mistenkelig ut, spesielt med tanke på at jeg aldri fortalte om dette vennskapet og at jeg har ligget med denne personen før. Men det er snakk om mer enn ti år siden og jeg hadde aldri følelser for han da heller. 

uansett, mannen min ble kjempe lei seg og paranoid etter han leste disse meldingene, og jeg opplever ikke at han stoler på meg lenger. Jeg vet med meg selv at dette vennskapet ikke var en trussel for våres forhold, da hadde jeg aldri hatt kontakt. men det vet jo ikke han. 

Etter mannen min sitt ønske og av respekt for han, avsluttet jeg dette vennskapet. 

Likevel føler jeg nå at ingenting er som før. Han stoler ikke på meg og er såret over at jeg skjulte kontakten. Jeg føler meg overvåket og utslitt av alt styret rundt dette. Jeg forstår at jeg har såret han, men jeg har ikke vært utro!! så hvor lenge skal jeg bli behandlet som om jeg har vært det? 

Jeg kjenner dette sliter på meg og jeg er på gråten hele tiden. men hver gang jeg tar opp at jeg ikke orker mer av dette så forteller han meg at det har bare har gått kort tid siden han oppdaget det. han er såret av meg. ikke jeg av han. 

Jeg forstår og har sakt unnskyld mange ganger og lagt meg helt flat og gjort alt jeg klarer for å få tilbake tilliten, Men nå eksploderer jeg inni meg, av at jeg er utslitt mentalt og jeg klarer ikke mer. 

Jeg har ikke engang dårlig samvittighet lenger. kanskje litt, men ikke mye. Istedenfor har det gått over til at jeg irriterer meg over mannen min mer og mer. Jeg blir sint og trist inni meg når jeg ser han og jeg merker at dette ødelegger forholdet. Vi har barn og er gift, så at en sånn «filleting» skal ødelegge så mye er jo trist. Han trenger bekreftelse, men det er det siste jeg klarer å gi han nå. hva gjør jeg? 

 

Anonymkode: 2de2a...57a

[AnonymBruker]

Hvorfor holdt du det hemmelig, da? 

Anonymkode: 0c4e8...162

[AnonymBruker]

Det hadde vært rart om han ikke ble mistenkelig, ærlig talt.

Anonymkode: 0158b...8ba

[AnonymBruker]

er ikke rart han ble mistenkelig nei. Derfor jeg har gjort alt jeg kan for å få han til å forstå at det ikke var noe mer enn vennskap. holdt det hemmelig fordi jeg likte å ha han som venn, men visste at mannen ikke ville like det.

vet det var dumt.

Anonymkode: 2de2a...57a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

holdt det hemmelig fordi jeg likte å ha han som venn, men visste at mannen ikke ville like det

Anonymkode: 2de2a...57a

Det skjønner jo alle, men hvorfor valgte du å gjøre det sånn framfor å snakke med mannen din? 

Anonymkode: 0c4e8...162

[AnonymBruker]

Nå har du sjangsen til og prøve deg på alle de deilige 50 år gammel mennene! 

De ser jo ut 30maks ! 

Heldiggris !

Anonymkode: fbb75...46c

[AnonymBruker]

Du har brutt tilliten. Det tar mange år å bygge opp igjen. Du er nå skakkjørt av hele greia. Du må leve slik, eller gå.

Anonymkode: 2e240...336

[AnonymBruker]

Tillit og respekt er noe man gjør seg fortjent til, du kan ikke forlange det.

Du har brutt tilliten hans, det eneste du nå kan gjøre er å vise at du fortjener å få den tilbake.

Jeg mener du ikke skal trenge å gjøre noe spesielt, annet enn å være deg selv. Så vil tiden vise om mannen din igjen stoler på deg eller om du har best av å bryte opp.

Men du må ha forståelse for at det kan ta tid. Hva som er rimelig tid er vanskelig å vite som utenforstående, men jeg ville sagt at alt fra noen måneder til et år er innenfor.

Sett deg i hans sko, hvor lang tid ville du brukt på å ha tillit til han hvis han gjenopptok kontakt med en gammel flamme bak din rygg? Så fort han sa unnakyld og la seg flat? 

Anonymkode: 51866...3b7

[AnonymBruker]

for å ikke såre mannen min. kun et egoistisk valg fordi jeg ville ha han som venn. men så såret jeg han jo likevel.

Hadde aldri gjort det om det var noen annen form for interesse fra en av oss. Han snakket om sine barn og dater, og jeg om min familie og kun positive ting om mannen min. 

Anonymkode: 2de2a...57a

[AnonymBruker]

 Du sier selv at du valgte å skjule dette for han, og han reagerer nå med skuffelse. Hvorfor tror du han gjør det? Spør deg selv! 

Anonymkode: dd96d...1c2

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir ingenting som før igjen. Du har ødelagt tilliten og du HAR vært emosjonelt utro, så da spiller det ingen rolle om du ikke lå med han. Forholdet er ødelagt og enten må du finne deg i at dette er DITT ansvar og din skyld og jobbe med forholdet, eller så får du slå opp. Det er ikke rettferdig og rimelig at du klager på partneren din for å ha en helt naturlig og menneskelig traumereaksjon på det du har gjort. Du vil kanskje fort videre og legge det bak deg for å fikse forholdet men da tar du ikke hensyn til at det du gjorde er noe som setter evige spor hos partneren din og som har ødelagt tilliten for godt 

Anonymkode: 06712...062

[BobbySocks]

Det der er jo så og si utroskap. Jeg forstår mannen din godt. 

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på hva som motiverte deg til å ta kontakt i utgangspunktet? Det hadde vært mer forståelig om du hadde svart på en henvendelse og hatt en kort og høflig dialog, men på eget initiativ å ta kontakt etter 10 år er ganske spesielt. 

At du såpass fort blir "sliten" av din ektemanns sårhet er jo heller ikke så heldig når det er du som har stelt i stand denne situasjonen. For utenforstående så fremstår det mest som at du allerede var og er ganske lei ektemannen din. Men det stemmer altså ikke?

Anonymkode: ff73a...0a5

[Frkego]

Hva som er utroskap er et definisjonsspørsmål og som par bør man være klar over hvor den andres grenser går. Her er ingenting riktig eller galt, men man må snakke sammen om hva som er greit og ikke for å så finne ut om man kan leve med det. For noen er det å ha samtaler slik du og vennen din hadde emosjonell utroskap og et stort tillitsbrudd (spesielt siden du holdt det skjult). For andre er ikke kyssing og beføling regnet som utroskap. I ytterkanten så har man helt åpne forhold. 
Det at du har skjult det tyder på at du visste at partneren din ikke ville godta dette (oppleves som utroskap fra hans side), så da har du bevisst valgt å krysse den grensen. Du kan ikke bestemme hva han opplever som utroskap eller ikke. 

Endret 13. mars 2023 av Frkego

[AnonymBruker]

Takk for svar! 

Jeg forstår at jeg har sviktet han og ikke helt forstått hvor ille. Jeg skal ta tak i meg selv og gi han tid til å være lei seg. 

Anonymkode: 2de2a...57a

[AnonymBruker]

han tok kontakt med meg. også ble det mer og mer kontakt, til slutt et slags vennskap. 

Anonymkode: 2de2a...57a

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det siden det skjedde? Problemet er at for deg er det en filleting fordi du vet det kun var vennskap, for mannen din er det verre, han går garantert rundt og mistenker at du kanskje hadde følelser for han andre, at du angrer bare fordi du ble tatt, og hvis han mistenker det så tenker han også at du er flink til å juge, og hodet hans er fullt av sånne tanker som du mener er paranoia.

Anonymkode: 2e58d...5f0

[Andro]

Skal man bevare et forhold kan man ikke gå og gnage med ting etter at slike hendelser er oppklart og lagt døde. Det er i så fall bare en hersketeknikk, å krype omkring i den offerrollen for å få deg til å ha dårlig samvittighet over noe du ikke har gjort.

[Hjelpsom]

2 minutter siden, Andro said:

Skal man bevare et forhold kan man ikke gå og gnage med ting etter at slike hendelser er oppklart og lagt døde. Det er i så fall bare en hersketeknikk, å krype omkring i den offerrollen for å få deg til å ha dårlig samvittighet over noe du ikke har gjort.

Det tar tid! Å komme over emosjonel utroskap er ikke det samme som å slå av en bryter... Har stått i lignende situasjoner selv og det sårer langt inn i hjerterota og begge må samarbeide om å få pratet ut om det. Det at TS i utgangspunktet holdt det hemmelig vil sitte i mannen hennes lenge. 

Det at hun nå på en måte bagatelliserer hendelsen fordi hun er "sliten" og "lei" seg og vil videre vil bare forverre situasjonen. Hun må bygge opp tilliten til mannen sin igjen. Bryte av kontakten og prate grundig med han når han er klar for å ta den store praten når dette skal legges bak dem. Hun må enten forlate mannen sin eller vente er ikke store valget, det var tross alt hun som trampet i salaten og var emosjonelt utro.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg har gjort noe dumt.

For en stund siden tok jeg opp igjen kontakten med en «gammel flamme».

vi har kun hatt et vennskapelig forhold, og jeg er overhode ikke interessert i noe med han, og han er ikke interessert i meg heller.

Men, jeg har skrevet hyggelige ting til han. Hjerte emoji og jeg har skrevet at jeg er glad i han. vi har snakket en del på telefonen, men kun vennskapelig. 

Problemet er at jeg har holdt dette skjult, og nå har mannen min funnet dette ut. siden jeg har holdt dette hemmelig virker det jo ikke helt innafor. Han leste noen meldinger hvor jeg blant annet skrev jeg var glad i han. 

Tatt ut av kontekst kan jo dette se litt mistenkelig ut, spesielt med tanke på at jeg aldri fortalte om dette vennskapet og at jeg har ligget med denne personen før. Men det er snakk om mer enn ti år siden og jeg hadde aldri følelser for han da heller. 

uansett, mannen min ble kjempe lei seg og paranoid etter han leste disse meldingene, og jeg opplever ikke at han stoler på meg lenger. Jeg vet med meg selv at dette vennskapet ikke var en trussel for våres forhold, da hadde jeg aldri hatt kontakt. men det vet jo ikke han. 

Etter mannen min sitt ønske og av respekt for han, avsluttet jeg dette vennskapet. 

Likevel føler jeg nå at ingenting er som før. Han stoler ikke på meg og er såret over at jeg skjulte kontakten. Jeg føler meg overvåket og utslitt av alt styret rundt dette. Jeg forstår at jeg har såret han, men jeg har ikke vært utro!! så hvor lenge skal jeg bli behandlet som om jeg har vært det? 

Jeg kjenner dette sliter på meg og jeg er på gråten hele tiden. men hver gang jeg tar opp at jeg ikke orker mer av dette så forteller han meg at det har bare har gått kort tid siden han oppdaget det. han er såret av meg. ikke jeg av han. 

Jeg forstår og har sakt unnskyld mange ganger og lagt meg helt flat og gjort alt jeg klarer for å få tilbake tilliten, Men nå eksploderer jeg inni meg, av at jeg er utslitt mentalt og jeg klarer ikke mer. 

Jeg har ikke engang dårlig samvittighet lenger. kanskje litt, men ikke mye. Istedenfor har det gått over til at jeg irriterer meg over mannen min mer og mer. Jeg blir sint og trist inni meg når jeg ser han og jeg merker at dette ødelegger forholdet. Vi har barn og er gift, så at en sånn «filleting» skal ødelegge så mye er jo trist. Han trenger bekreftelse, men det er det siste jeg klarer å gi han nå. hva gjør jeg? 

 

Anonymkode: 2de2a...57a

Ehh… Hvorfor tar du kontakt med en gammel flamme, sier du er glad i han og sender hjerter - når du er i et etablert parforhold? Dette er kanskje noe av det mest respektløse jeg vet om. Det er vel totalt irrelevant om du er forelsket eller ikke, dette handler ene og alene om den respekten du ikke har for partneren din. 
 

Virker for meg at du egentlig ikke elsker mannen din, hvis ikke hadde du aldri gjort dette. Ingen jrg vet om eller har hørt om har gjort slike ting, imens de har elsket partneren sin. Så kanskje du skal være såpass respektfull og ydmyk, å slå opp med han? For jeg vil påstå han klarer seg utmerket bedre enn med en partner som lyver og skjuler ting for han. 

Anonymkode: 76f06...fd6