Fraråder alle å bli sammen med noen med barn fra før..

[AnonymBruker]

Dette er en tråd som er godt ment. Jeg tror mange ikke tenker over det godt nok og grundig nok før de involverer seg i forhold med noen som har barn fra før. Man bagatelliserer det i starten, fordi man er så forelsket. Og jeg sier ikke at det ikke kan fungere, men det krever så vanvittig mye av den som ikke har barn med inn i forholdet at jeg må be dere virkelig vurdere det. 
 

Mye av problemet i dag er at steforeldre, og da spesielt stemor, har fått et forferdelig redusert handlingsrom i møte med den nye familien hun blir del av. Stort sett skal absolutt alle hennes behov og ønsker vike for barnets ønsker. Hun skal gå inn i rollen som bonusmor og gi en hel masse, men må akseptere å bli ført helt ut i kulden så raskt det passer seg sånn for barnet og dets foreldre. Skilsmissebarn skal også skjemmes bort så til de grader i disse tider. Man skal gjøre bot resten av livet for bruddet. Ikke uvanlig er det at foreldra til barnet må dra på ferie sammen, feire jul og alle viktige høytider for at barnet skal få en illusjon av en familie. Det må stemor forstå, at hun har bare en type på lånt tid. Han må deles med den andre familien han har, fordi barnet er traumatisert. Betyr ingenting om det er ett år siden skilsmissen eller 15 år siden, det er alltid noen forferdelige traumer de bærer med seg. Derfor må de sy ekstra store puter under armene på disse barna, ha null forventninger ( her skal det kun smiskes med barnet for å gjenvinne tilliten) og steforeldre skal være med på sirkusforeldreshowet. Får dere egne barn, halvsøsken til bonusbarnet, så vil alltid bonusbarnet stille i en spesiell posisjon. Det er så synd på han/hun som ikke får bo fulltid hos noen, og derfor må man tåle ekstra mye motstand fra den kanten. Et skilsmissebarn er aldri bare en ufordragelig drittunge, nei det er traumatisert og har rett til å være sånn. De skal få dobbelt så mye som de andre barna også, fra alle kanter. 
 

Dette er ikke bonusbarna sin feil. Det er de voksne og hvordan vi i dag har redusert steforeldre til en slags reservepartner som skal delta i livet når det passer seg. De samme reglene som gjelder i andre forhold gjelder ikke når du går inn i forhold med noen med barn fra før i dag. Du blir sammen med den personen, men også eksfamilie til vedkommende. Hvor du har perioder uten dem, også plutselig er de der igjen, borte igjen, tilbake igjen. Så du har en kjæreste på deltid mer eller mindre. Og du skal gi ALT for barnet, og vrakes totalt fra begges liv hvis det blir slutt. Det er nulltoleranse på å sette noen krav. Og utviser du noe misnøye, nei da liker du ikke barnet. Det kan både bonusbarn og partneren din bruke mot deg for å få deg til å utslette deg selv helt. De har alle kort på hånden. Fordi i dag er det ikke rom for noe ny kjæreste i disse forholdene, de som har barn fra før og skiller lag burde finne seg en fuckbuddy. Og dere andre burde finne dere en partner dere kan starte deres egen familie med og som er 100% dedikert til den. 
 

Og ja noen får det til, men tror de finner seg i vanvittig mye. Eller så har de vært heldig og bare møtt på en veldig grei partner med veldig snille barn. De finnes, men tror det er en grunn til at det er veldig mye brudd i familier med mine og dine, eller bare dine. 
 

en vennlig advarsel og igjen, ikke alle det er sånn for. Men jeg er overbevist om at veldig ofte blir det som dette, i alle fall mye av dette, om ikke alt. 

Anonymkode: 25b13...263

[AnonymBruker]

Amen! 

Just now, AnonymBruker said:

Mye av problemet i dag er at steforeldre, og da spesielt stemor, har fått et forferdelig redusert handlingsrom i møte med den nye familien hun blir del av. Stort sett skal absolutt alle hennes behov og ønsker vike for barnets ønsker.

Må legge til, for mors ønsker. Bonusmors ønsker, og parforholdet, er fullstendig underordnet å alltid ta hensyn til mor.

Anonymkode: a5f59...853

[AnonymBruker]

Heldigvis er det ikke alltid at det blir sånn du beskriver her. Jeg og min kjæreste med barn på hver vår kant har valgt å ikke bo sammen av hensyn til barna, dette fungerer veldig fint for oss., vi har det ikke travelt, så vi kan bo sammen den dagen ungene er på vei utav redet hvis vi vil det da. Nå er det en gang sånn at barna skal og vil alltid komme først, og om man ikke som en voksen person takler å bli «satt til siden» fremfor barna, så er man ikke klar for å gå inn i et forhold som involverer «barn på kjøpet» Min ex mann har også ny dame, de bor sammen, men det har aldri vært et problem, hun er heldigvis voksen nok til å forstå at eksen min har bagasje og forventer ikke alltid å bli satt først.

Anonymkode: 1573c...bb5

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri giddet å være stemor og spilt andre fiolin i et forhold nei. Derfor har jeg alltid valgt bort menn med barn. Selv om jeg som singel 37-åring fikk høre at jeg bare måtte regne med at alle menn i min aldersgruppe og oppover hadde masse baggasje og barn. Jeg valgte likevel å holde fast ved mitt ønske og fant en pen høyt utdannet barnløs mann med god inntekt. Han hadde ventet med barn fordi han ville treffe den rette å få barn med , på tross av at han hadde vært i flere lange forhold før. Nå er vi gift og har våre egne barn. Er så glad jeg slipper mine-dine-våre barn styret og bortskjemte skillsmisseunger. 

Anonymkode: 94239...6b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg hadde aldri giddet å være stemor og spilt andre fiolin i et forhold nei. Derfor har jeg alltid valgt bort menn med barn. Selv om jeg som singel 37-åring fikk høre at jeg bare måtte regne med at alle menn i min aldersgruppe og oppover hadde masse baggasje og barn. Jeg valgte likevel å holde fast ved mitt ønske og fant en pen høyt utdannet barnløs mann med god inntekt. Han hadde ventet med barn fordi han ville treffe den rette å få barn med , på tross av at han hadde vært i flere lange forhold før. Nå er vi gift og har våre egne barn. Er så glad jeg slipper mine-dine-våre barn styret og bortskjemte skillsmisseunger. 

Anonymkode: 94239...6b1

Så om det skjærer seg mellom dere så vil du ikke ha ny partner?

Anonymkode: ff1d7...9ca

[AnonymBruker]

Synes egentlig det beste for samfunnet er at man ikke får flere kull barn. Særlig flerkullsmannen er jo et samfunnsproblem, når man vet at så mange menn er ufrivillig barnløse, samtidig som de mest attraktive mennene får flere kull barn med ulike kvinner. Det beste ville vært at alle fikk barn med kun én partner. Dersom det skulle skje en skilsmisse, så fikk man heller finne seg en partner som også har barn, og ikke få et felles barn sammen. Ikke "mine, dine, våre", kun "mine, dine". 

 

 

Anonymkode: ae982...db0

[Gjest takinova]

Enig. Krysser fingrene for at mine barn ikke roter seg borti sånne forhold. Klart, med ett stebarn, og ordnede forhold med exen, så kan det jo gå greit, men når flokken begynner å bestå av mine, dine, våre osv....

Vanskelig for besteforeldre og andre slektninger også.

[AnonymBruker]

Kommer aldri noensinne til å skje at jeg går inn i et forhold der det er barn under 18.

Anonymkode: 01e8d...df8

[Carrot]

Det samme gjelder jo for en evt stefar.. Alle som går inn i et forhold hvor den ene har barn og den andre ikke velger et liv som annenfilolin i veldig mange situasjoner - å komme inn i livet til en alt etablert familie, om enn delt er aldri enkelt og det krever at den som kommer inn utenfra har takt, empati, omsorg og evne til å se behov utenfor seg selv - noe svært få mennesker har i dag, da de fleste er "meg og mine behov først, evt andre etterpå"... 

[AnonymBruker]

Heldigvis har jeg ikke samme erfaring som deg TS. Ja, jeg har ikke rettigheter når det kommer på papiret, men både mor og far er såpass gode venner at her stiller jeg likt. 

Ser på barna som mine egne og jeg stiller opp like mye for de som jeg gjør for mine barn. Om det er foreldremøter, bursdager osv, osv.

Selv om det blir slutt mellom oss er det opptil barna å bestemme om de ønsker å tilbringe tid sammen med meg og mine barn.

Så jeg elsker livet mitt som bonusmor 🙂

 

Anonymkode: f3a0c...bbf

[Gjest Jon Are]

Et fornuftig og klokt innlegg. Man skal ikke gå inn i et forhold med barn. Jeg gjorde det selv, men valgt p holde meg langt unna barn og oppdragelse. Jeg forble særbo til barna var voksne. Den uken hun hadde barna , dukket jeg ikke opp i det hele tatt. Jeg gjorde mine ting og trivdes med det.  Det he det seg at jeg etterhvert kom på besøk , men var tydelig i min rolle som mors venn. De har en får og det skla de få ha. 

Så jeg klare det ved å bo for meg selv, ikke involvere meg . De har en far. Jeg ble en fjern kjenning. Dersp  det skulle ta  har jeg heller ikke noe særlig foehold til barna. Passet meg veldig bra. 

[Gjest takinova]

Jon Are skrev (6 minutter siden):

Det he det seg at jeg etterhvert kom på besøk , men var tydelig i min rolle som mors venn.  

 

Smart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Heldigvis er det ikke alltid at det blir sånn du beskriver her. Jeg og min kjæreste med barn på hver vår kant har valgt å ikke bo sammen av hensyn til barna, dette fungerer veldig fint for oss., vi har det ikke travelt, så vi kan bo sammen den dagen ungene er på vei utav redet hvis vi vil det da. Nå er det en gang sånn at barna skal og vil alltid komme først, og om man ikke som en voksen person takler å bli «satt til siden» fremfor barna, så er man ikke klar for å gå inn i et forhold som involverer «barn på kjøpet» Min ex mann har også ny dame, de bor sammen, men det har aldri vært et problem, hun er heldigvis voksen nok til å forstå at eksen min har bagasje og forventer ikke alltid å bli satt først.

Anonymkode: 1573c...bb5

Barn på «hver vår kant» er en helt annen situasjon enn at en barnløs involverer seg med en som har barn fra før.

Anonymkode: 55639...bc8

[AnonymBruker]

Jeg vil på samme måte fraråde alle som har barn mot å bli sammen med barnløse. 

Et forhold har best sjanse for å bli bra dersom begge eller ingen har barn. 

Anonymkode: 7b443...2b7

[AnonymBruker]

Godt skrevet - og jeg ser poenget! Men i min situasjon er det helt motsatt. Haha. Må le litt. Her har JEG - med to barn fra tidligere forhold, tatt større hensyn til min nye kjæreste mtp min eks og alt som følger med, enn min mye kjæreste har gjort - UTEN barn, med sin eks. Her er det JEG som har måttet finne meg i å komme i andre rekke osv., at de snakker sammen daglig, at deres behov kommer før mine etc.

Anonymkode: 6189a...37d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Så om det skjærer seg mellom dere så vil du ikke ha ny partner?

Anonymkode: ff1d7...9ca

Nei, da klarer jeg meg alene. 

Anonymkode: 94239...6b1

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Mye av problemet i dag er at steforeldre, og da spesielt stemor, har fått et forferdelig redusert handlingsrom i møte med den nye familien hun blir del av.

Stemmer det egentlig at kvinner får større begrensning i handlingsrom enn menn? Eller er det sånn at rollene er de samme, det er bare mer naturlig for en del kvinner enn menn å involvere seg i familiedriften og derfor oftere støter man på dette reduserte handlingsrommet? Handlingsrommet er det samme for menn men de er i mange tilfeller ikke så interessert i å engasjere seg uansett så da blir det ikke en konflikt.

Hvis teorien min stemmer så burde kvinner bli litt mer som menn på dette området. Men det hjelper selvfølgelig ikke hvis du som kvinne er blitt valgt av mannen fordi han ikke gidder å ta seg av sine egne barn.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen TS. Var sammen med  en mann med en datter på 12 år, i et halvt års tid. Han var ivrig på å eskalerte forholdet ganske raskt. Jeg følte at jeg ville vente med å bli introdusert for datteren, men han overtalte meg. Han hadde henne annenhver uke. Moren bodde på samme plass, noen kvartaler lenger opp i boligfeltet. Han hadde et dårlig forhold til henne, foraktet henne, men satte på et skuespill foran datteren. Hun ringte ofte selvsagt, for å prate om diverse praktiske ting etc, ang. datteren deres. Sånn blir det selvsagt, og det må man finne seg i når man møter noen med barn. Jeg fant aldri min rolle, og følte meg som femte hjulet på vogna. Det å bli kalt "bonusmamma" var jeg svært ukomfortabel med. Har ikke egne barn, så å skulle gå inn i en mamma rolle for en annens 12 åring var fjernt for meg. Det er klart man kan ha forskjellig kjemi og dynamikk med andre, men denne erfaringen gav meg avsmak fra å være med noen med barn igjen. 

Når har jeg funnet min store kjærlighet og livspartner. Han er barnløs han også. Foreløpig har vi ikke tenkt at barn er noe vi sikter mot, men vi får se hva fremtiden vil bringe. 

Anonymkode: ea0a0...9d7

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler om noe helt annet, ts. Det handler om å sette krav til partners kvaliteter som menneske.

Selvsagt får en problemer om en etablerer et forhold med en person som har valgt å ikke ha et utmerket forhold til egne barns mor eller far bare fordi de ikke lengre har sex med vedkommende. Men det problemet får en ikke fordi vedkommende har eller ikke har barn. Det får en fordi vedkommende altså velger å ikke ha høye nok krav til vedkommende en får barn med.

Eller, vi kan si det slik: om du etablerer et forhold til en mann eller kvinne som tenker det er ålreit å bli uvenner med sine egne ungers mamma? Da spiller det liten rolle om den mammaen er exen eller deg. For la oss si du etablerer et forhold til en slik mann. Dere får barn. Dere skiller dere. Tror du dere får et utmerket forhold? Tror du barnas beste blir vektlagt? Bare fordi du er den første, ikke den andre, personen han får barn med? 

Velg partner med omhu. Og velg forelder til dine barn med enda større omhu. Så går dette bra.

Anonymkode: 2fd54...6fa

[AnonymBruker]

Enig med deg ts. Jeg har ikke barn og må si jeg noen ganger blir sjokkert over de absurde forventningene folk med barn har til nye partnere. En ting er at den som har barn sitt liv setter alle føringer for forholdet, der behov og fremtidsdrømmene til den som ikke har barn vil bli ignorert og stille skrinlagt, men andre aspekter er ting som økonomi. Jeg har truffet flere menn med både 2 og 4 barn som mener at jeg, som barnløs, skal trekke halve økonomien til en barnefamilie ved et samboerskap. Det er så dumt at det er til å flire av. Jeg skjønner jo at det er ønskelig å få penger fra en tredjepart når man har barn så man får en mer romslig økonomi, men hvem er dum nok til å gå med på sånne latterlige forslag? Jeg har jo et mye bedre liv i egen bolig, der jeg kan bruke pengene mine på det jeg vil, fremfor å betale tusener på andres hun og strømregning fordi tenåringen deres dusjer en halvtime, 2 ganger for dagen.

Anonymkode: a54fe...6be