Jeg vil så gjerne funke med svigermor, men hun trigger meg og gjør meg sliten

[AnonymBruker]

Jeg sliter med ulike ting. Egen morsfigur som aldri har vært der for meg, og som ikke er blandt oss mer.

Nå har jeg en svigermor i livet vårt, som overhode ikke er som min mor, men som likevel ikke er helt til stede for oss. Jeg vet hun muligens sliter med egne ting, som hun ikke aksepterer eller har overskudd til å jobbe med. Hun reflekterer ikke over egne feil, og angriper ofre ved konstruktive tilbakemeldinger. 

Jeg blir helt utmattet dagen etter besøk, fordi jeg hele tiden må jobbe med meg selv for å holde meg regulert under besøk og fordi jeg undertrykker mine egne behov. Jeg treffer henne bare fordi hun er farmor og fordi det liksom er en plikt.

Hun klarer ikke samtale med barna våre på 5 og 10 år. Hun ønsker besøk, men ber de ta med utetøy, slik at de kan være ute. Vi sees toppen engang i mnd. Barna våre krever ikke mye, men likevel orker hun ikke.

Sist besøk prøvde ene barnet vårt å fortelle om noe han skulle. Han skulle være med en kamerat på en aktivitet på en annen skole enn den han går. Svigermor sitt svar er kun "men du går ikke på skole der du?!!" Barnet vårt stoppet å fortelle om hva han skulle, og hun spurte heller ikke.

Jeg blir så såret over at barna våre ikke blitt møtt.

Jeg vet jeg burde trappe ned kontakten, men jeg klarer ikke det. Selv om hun blir en energilekkasje. 

Noen som har gode verktøy å dele?

Anonymkode: 678ca...a8b

[AnonymBruker]

Jeg må ha kontakt med henne, men jeg ønsker gå inn med verktøy ,som gjør at jeg slipper ta av overskudd jeg ikke har.

Anonymkode: 678ca...a8b

[AnonymBruker]

Prøv å ikke ta alt så alvorlig, og ikke «elt»/sett merkelapp på alt - javel svigermor «møter» ikke barna dine, men det er det sikkert mange andre som gjør, husk hun er fra en generasjon som ikke har «degget» så mye for barna som dagens foreldre gjør, og kanskje barna dine har godt av å omgås noen som ikke bryr seg så mye om dem? Da lærer de det, og de skal møte flere sånne gjennom livet. Og hvorfor er det du tappes for så mye energi for hvordan  en annen oppfører seg? Prøv å tenke på at det er hennes valg, og ikke noe du skal trenge å bruke energi på. 

 

Anonymkode: 9d7b8...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Prøv å ikke ta alt så alvorlig, og ikke «elt»/sett merkelapp på alt - javel svigermor «møter» ikke barna dine, men det er det sikkert mange andre som gjør, husk hun er fra en generasjon som ikke har «degget» så mye for barna som dagens foreldre gjør, og kanskje barna dine har godt av å omgås noen som ikke bryr seg så mye om dem? Da lærer de det, og de skal møte flere sånne gjennom livet. Og hvorfor er det du tappes for så mye energi for hvordan  en annen oppfører seg? Prøv å tenke på at det er hennes valg, og ikke noe du skal trenge å bruke energi på. 

 

Anonymkode: 9d7b8...872

Man har visse forventninger. Beklager, jeg klarer ikke se det som en bra ting at besteforeldre aviser barna når jeg mangler relasjoner selv.

Anonymkode: 678ca...a8b

[AnonymBruker]

Det er ganske spesielt å opprette en tråd på et forum om sin svigermor som man besøker toppen 1 gang i måneden.. Altså færre en 1 gang i måneden. 

Da tenker jeg man bruker unødvendig mye energi på ting man ikke trenger å bruke så mye energi på. 

 

Anonymkode: 1f3f7...c4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ganske spesielt å opprette en tråd på et forum om sin svigermor som man besøker toppen 1 gang i måneden.. Altså færre en 1 gang i måneden. 

Da tenker jeg man bruker unødvendig mye energi på ting man ikke trenger å bruke så mye energi på. 

 

Anonymkode: 1f3f7...c4f

Vel...

Anonymkode: 678ca...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man har visse forventninger. Beklager, jeg klarer ikke se det som en bra ting at besteforeldre aviser barna når jeg mangler relasjoner selv.

Anonymkode: 678ca...a8b

Ja, men da blir du tappet for energi da. Og du trenger ikke beklage til meg, men bør gjøre det til deg selv. (Husk- man kan ikke endre andre, verken egne foreldre eller svigermor. Det man kan endre, er egen innstilling/ hvordan man tar andres oppførsel). 

 

Anonymkode: 9d7b8...872

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg sliter med ulike ting. Egen morsfigur som aldri har vært der for meg, og som ikke er blandt oss mer.

Nå har jeg en svigermor i livet vårt, som overhode ikke er som min mor, men som likevel ikke er helt til stede for oss. Jeg vet hun muligens sliter med egne ting, som hun ikke aksepterer eller har overskudd til å jobbe med. Hun reflekterer ikke over egne feil, og angriper ofre ved konstruktive tilbakemeldinger. 

Jeg blir helt utmattet dagen etter besøk, fordi jeg hele tiden må jobbe med meg selv for å holde meg regulert under besøk og fordi jeg undertrykker mine egne behov. Jeg treffer henne bare fordi hun er farmor og fordi det liksom er en plikt.

Hun klarer ikke samtale med barna våre på 5 og 10 år. Hun ønsker besøk, men ber de ta med utetøy, slik at de kan være ute. Vi sees toppen engang i mnd. Barna våre krever ikke mye, men likevel orker hun ikke.

Sist besøk prøvde ene barnet vårt å fortelle om noe han skulle. Han skulle være med en kamerat på en aktivitet på en annen skole enn den han går. Svigermor sitt svar er kun "men du går ikke på skole der du?!!" Barnet vårt stoppet å fortelle om hva han skulle, og hun spurte heller ikke.

Jeg blir så såret over at barna våre ikke blitt møtt.

Jeg vet jeg burde trappe ned kontakten, men jeg klarer ikke det. Selv om hun blir en energilekkasje. 

Noen som har gode verktøy å dele?

Anonymkode: 678ca...a8b

Dette høres ut som farmoren min, utrolig krevende dame som har munndiare og lar aldri noen andre komme til. Sier man henne imot så blir hun dødelig fornærmet og truer med å gå 😂🚩. Jeg må også jobbe hardt med meg selv for å klare å være med henne, jeg slipper aldri til og hun snakker bare om seg selv og sitt. Det er utrolig slitsomt, men vi er en veldig liten familie så jeg tar kvota mi uansett og snakker med hun i telefonen av og til, og drar en sjelden gang på besøk. Pappa orker ikke lengre å ha hun på besøk, for han får nevrologiske reaksjoner når han hører stemmen hennes (begynner å kaldsvette, skjelve o.l). Hun har blitt litt bedre med årene og hun har fått sobril av legen for å roe seg, hun får ikke lov å komme i selskaper hvis hun ikke tar den solbrilen for det blir utholdelig for alle andre. Jeg har aldri blitt møtt av farmor, hennes behov er alltid først og det eneste som betyr noe, men igjen - vi er en liten familie. 

 

Anonymkode: 4fbe5...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter med ulike ting. Egen morsfigur som aldri har vært der for meg, og som ikke er blandt oss mer.

Nå har jeg en svigermor i livet vårt, som overhode ikke er som min mor, men som likevel ikke er helt til stede for oss. Jeg vet hun muligens sliter med egne ting, som hun ikke aksepterer eller har overskudd til å jobbe med. Hun reflekterer ikke over egne feil, og angriper ofre ved konstruktive tilbakemeldinger. 

Jeg blir helt utmattet dagen etter besøk, fordi jeg hele tiden må jobbe med meg selv for å holde meg regulert under besøk og fordi jeg undertrykker mine egne behov. Jeg treffer henne bare fordi hun er farmor og fordi det liksom er en plikt.

Hun klarer ikke samtale med barna våre på 5 og 10 år. Hun ønsker besøk, men ber de ta med utetøy, slik at de kan være ute. Vi sees toppen engang i mnd. Barna våre krever ikke mye, men likevel orker hun ikke.

Sist besøk prøvde ene barnet vårt å fortelle om noe han skulle. Han skulle være med en kamerat på en aktivitet på en annen skole enn den han går. Svigermor sitt svar er kun "men du går ikke på skole der du?!!" Barnet vårt stoppet å fortelle om hva han skulle, og hun spurte heller ikke.

Jeg blir så såret over at barna våre ikke blitt møtt.

Jeg vet jeg burde trappe ned kontakten, men jeg klarer ikke det. Selv om hun blir en energilekkasje. 

Noen som har gode verktøy å dele?

Anonymkode: 678ca...a8b

Kuttet hun ut. Var kun intr i seg selv og sitt. Ville gjerne ha hjelp eller komme å spise hos oss. Men tok seg aldri tid tid til barnebarna. De fikk en bukse i julegave og genser i bursdagsgave. Aldri noe annet. Ble aldri tatt med på noe. De fikk ikke være med på hytten, aldri bli passet, aldri kino,lekeland eller annet! Når de var hos oss så var det kaffe og slappe av i sofaen. Ikke snakke eller være med barna. Hun har vel heller aldri likt meg. Selv hvor hardt jeg har prøvd og hvor mange kameler seg har svelgt. Det triste var at "mormorbarna" ble tatt med på hytten,shoppet klær til,passet osv. Utrolig sårt for mine når de fortalte det hver gang. Mye greier jeg ikke går innpå her. Men vi kuttet hun ut til slutt. Aldri hatt det bedre!

Ikke gi så mye av deg selv at du mister deg selv eller at barna blir såret!

Anonymkode: 04888...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres ut som farmoren min, utrolig krevende dame som har munndiare og lar aldri noen andre komme til. Sier man henne imot så blir hun dødelig fornærmet og truer med å gå 😂🚩. Jeg må også jobbe hardt med meg selv for å klare å være med henne, jeg slipper aldri til og hun snakker bare om seg selv og sitt. Det er utrolig slitsomt, men vi er en veldig liten familie så jeg tar kvota mi uansett og snakker med hun i telefonen av og til, og drar en sjelden gang på besøk. Pappa orker ikke lengre å ha hun på besøk, for han får nevrologiske reaksjoner når han hører stemmen hennes (begynner å kaldsvette, skjelve o.l). Hun har blitt litt bedre med årene og hun har fått sobril av legen for å roe seg, hun får ikke lov å komme i selskaper hvis hun ikke tar den solbrilen for det blir utholdelig for alle andre. Jeg har aldri blitt møtt av farmor, hennes behov er alltid først og det eneste som betyr noe, men igjen - vi er en liten familie. 

 

Anonymkode: 4fbe5...09e

Det eneste jeg kan anbefale fra egen erfaring er å bare jatte med, faktisk. For man kommer ikke til med noe annet uansett. Og si tydelig ifra hvis noe ikke er ålreit og stå på ditt. Pappa har kjeftet skikkelig på hun flere ganger å gitt tydelige beskjeder, etterhvert gikk det inn, men det tok lang tid. F.eks det å ikke bare komme uanmeldt på besøk når hun føler for det, det to et par år før hun tok det til seg.

Anonymkode: 4fbe5...09e

[Hippogriff]

Av og til møter man mennesker som har begrensede evner til å ha ekte og gode nære relasjoner. For meg har det fått best når jeg har akseptert situasjonen og tatt nødvendig avstand (altså finne ut hvor nært forhold man kan ha uten at det krever for mye), og så holdt meg der. Jeg har også vært ærlig til barna når vi har hatt slike folk i nær familie, forklart dem hva som er greit og ugreit og møtt dem på at det er greit å reagere på dårlig atferd. De får det med seg, så det blir for dumt å ikke møte dem på det, da risikerer man at de legger det på seg selv.

Jeg syns også mannen din bør ta hovedansvaret for en grei relasjonen til sin mor så du slipper å legge ned mye energi på noe som uansett ikke vil gi deg noe positivt.

Bruk heller energien på de gode menneskene i livet ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Prøv å ikke ta alt så alvorlig, og ikke «elt»/sett merkelapp på alt - javel svigermor «møter» ikke barna dine, men det er det sikkert mange andre som gjør, husk hun er fra en generasjon som ikke har «degget» så mye for barna som dagens foreldre gjør, og kanskje barna dine har godt av å omgås noen som ikke bryr seg så mye om dem? Da lærer de det, og de skal møte flere sånne gjennom livet. Og hvorfor er det du tappes for så mye energi for hvordan  en annen oppfører seg? Prøv å tenke på at det er hennes valg, og ikke noe du skal trenge å bruke energi på. 

 

Anonymkode: 9d7b8...872

Jeg er enig at barn skal lære mye ting i løpet av livet. At bestemor ikke bryr seg om dem er IKKE en lærdom de behøver.

Anonymkode: c3ff8...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må ha kontakt med henne, men jeg ønsker gå inn med verktøy ,som gjør at jeg slipper ta av overskudd jeg ikke har.

Anonymkode: 678ca...a8b

Stå opp for deg selv og barna og kutt henne ut!

Anonymkode: bc8b6...761

[Frottis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig at barn skal lære mye ting i løpet av livet. At bestemor ikke bryr seg om dem er IKKE en lærdom de behøver.

Anonymkode: c3ff8...ce7

Ts spør om råd til hvordan hun skal takle en dårlig svigermor. En måte å gjøre det på mener jeg er å fokusere på hvor lite det betyr for barna hennes - de tar ikke skade av at svigermor ikke bryr seg, så lenge de har andre som gjør det. Den tanken kan lette for ts, tenker jeg. Og det er slike verktøy hun ber om. Hva mener du er løsningen? Så mener jeg selvfølgelig ikke at det er en ideell situasjon. Men jeg leser så mange ganger her inne om damer som er skuffet over relasjoner og tappes for energi av dem. Ofte gjelder det svigermor. Og det tror jeg ofte skyldes nettopp skuffelser etter forventninger som ikke innfris. Ikke alle svigermødre er gode mennesker, og det får du gjort svært lite med. Du har valget å lære deg å leve med det eller å kutte kontakten. Ikke ta alt på dine skuldre. Jeg spør igjen - hva er din løsning? 

[AnonymBruker]

Min farmor hadde 18 barnebarn, vi var ofte på besøk hos dem, vi kjedet oss, så litt tv, spiste god mat, oppførte oss, leste ukeblader og spilte yatzy med farfar hvis vi var heldige. Det var der jeg lærte meg å lage høye korthus. Husker mitt forhold til farmor som godt jeg, men hun ante nok ikke hvilken skole jeg gikk på eller var noe interessert i spesifikt meg som person. Sånne besøk hos eldre slektninger var hyggelig og litt kjedelig. Følte meg aldri avvist, og at moren min skulle syntes det var slitsomt og energitappende? Det var da greit nok. 

Anonymkode: 01582...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Min farmor hadde 18 barnebarn, vi var ofte på besøk hos dem, vi kjedet oss, så litt tv, spiste god mat, oppførte oss, leste ukeblader og spilte yatzy med farfar hvis vi var heldige. Det var der jeg lærte meg å lage høye korthus. Husker mitt forhold til farmor som godt jeg, men hun ante nok ikke hvilken skole jeg gikk på eller var noe interessert i spesifikt meg som person. Sånne besøk hos eldre slektninger var hyggelig og litt kjedelig. Følte meg aldri avvist, og at moren min skulle syntes det var slitsomt og energitappende? Det var da greit nok. 

Anonymkode: 01582...788

Eldre? 

Farmoren er ikke så gammel.

Anonymkode: 678ca...a8b

[AnonymBruker]

Forslag:

- La mannen din følge barna til farmor halvparten av gangene. 

- Når hun ikke hører etter i samtalen med barna kan du følge opp og avslutte den direkte med barna for å gå foran med et godt eksempel. 

- inviter til aktiviteter hvor barna er opptatt med andre ting, sånn at presset på samtaler fjernes. For eksempel skøyter, eller tur i naturen. Minigolf om sommeren?

- Ta med ting barna kan drive med til henne, f.eks. Tegnesaker eller Lego.
 

 

Anonymkode: 81cd1...876

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt å se hva som er så ille? Gjør hun noe direkte galt? Hun har ikke helt sosiale antenner med barn nei, men ok, da har hun ikke det. Ikke alle har gode relasjoner til sine besteforeldre. Farmora mi var klin kokos (mye verre enn det du beskriver), no harm done for meg som barnebarn, vi lærte bare at sånn var hun. 

Min svigermor er heller ingen drømmefarmor. Hun greier ikke ha en samtale med barna, og stiller spørsmål som barna ikke forstår konteksten av i det hele tatt. Barna koser seg likevel hos farmor og farfar, fordi vi som foreldre fokuserer på å finne på mye med barna (uten at besteforeldre er involvert). Går mye ut, leker sammen med de på gulvet osv. Så får det bare være at relasjonen til farmor er veldig overfladisk. 

Jeg mistenker at farmor har begynnende demens, for hun hadde en nærere relasjon til de andre barnebarna, som er eldre. Hun sliter også med hørsel. Og er generelt litt typen som mener at barn skal underholde seg selv. 

Hva er det som sliter deg ut? 

Høres ut som det er forventningene dine som sliter deg ut. Hva kan du gjøre med dem? Og kan far dra til sin mor med barna uten deg av og til? 

Anonymkode: f1c48...7d2

[Andro]

Ta henne ut på kafe. Alle er mest opptatt med å komme til og fra, hva de skal bestille og hvordan det smakte. Man kan snakke om ting man ser utenfor, og ikke måtte drive alle samtaler hele tiden. Ofte tar det kortere tid også.

Endret 13. mars 2023 av Andro

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå har jeg en svigermor i livet vårt, som overhode ikke er som min mor, men som likevel ikke er helt til stede for oss.

Det er ikke uvanlig å ha minst ett familiemedlem som ikke er helt til stede for en. Det beste er å tenke at det er verst for den det gjelder.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sist besøk prøvde ene barnet vårt å fortelle om noe han skulle. Han skulle være med en kamerat på en aktivitet på en annen skole enn den han går. Svigermor sitt svar er kun "men du går ikke på skole der du?!!" Barnet vårt stoppet å fortelle om hva han skulle, og hun spurte heller ikke.

Jeg blir så såret over at barna våre ikke blitt møtt.

En gang spurte faren min om sønnen min hadde vært i militæret ennå. Han var ca 14. Sønnen min syntes det var rimelig sært men har har ikke tatt noen permanent skade av det. Moren min trodde at han skulle ha avslutning på videregående da han hadde avslutning på ungdomsskolen. Noen ganger sier folk helt blåste ting. Men det går bra.

Jeg lurer på om dette svir ekstra nettopp fordi du har hatt et uheldig forhold med din egen mor. For det normale i en slik situasjon er å himle litt med øynene inni seg og bli ferdig med besøket. Og så kan du som noen foreslår la mannen din ta med seg barna neste gang mens du slapper av hjemme. Barna dine tåler å møte en uengasjert person en gang i måneden. Og etterhvert kan det tenkes at de ikke gidder å bli med.