Tålter ikke kroppen min å være gravid?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ekstremt mye plager i graviditeten. Fikk ekstrem kvalme, som bare ett fåtall prosent får. Deretter svangerskapsforgiftning, som bare ett fåtall får. Deretter stor blødning med blodoverføring under fødsel, som veldig få får. Deretter infeksjon pga rester fra morkake. 
 

Jeg er veldig glad at alt gikk bra og jeg har en frisk baby, men så alltid for meg søsken. Selv er jeg enebarn og har alltid savnet dette, men nå vet jeg ikke om jeg tørr å bli gravid igjen. Hele opplevelsen har vært traumatisk og fæl, har grått og grått etter fødsel. Bør jeg ta hintet på at kroppen min ikke tåler å være gravid? Jeg er kanskje dramatisk men jeg blir redd å dø eller lignende under neste fødsel da jeg tydeligvis får «alt» av plager

Anonymkode: d36be...66d

[Carrot]

Å kjære ❤️ har du spurt din mor om dette skjedde henne? Og har du snakket med helsepersonell i ettertid om dine tanker rundt det som har skjedd med deg? Det kan være at du var max uheldig, men det kan også være at du er utsatt for disse tingene - før du får avklart dette skjønner jeg godt at det opptar deg og bekymrer deg. Men jeg vil tro at OM det samme skjer neste gang er både du og helsepersonell forberedt på en bedre måte enn denne gangen, ergo vil også risikoen minke om du skjønner? 

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du har hatt maks uflaks. 
Min anbefaling er å gå til legen din og forsøke å få til en samtale med en jordmor på sykehuset som er forbeholdt de med fødselsangst. 
For det er en variant av det du kjenner på nå. 

Jeg hadde en ganske traumatisk første graviditet og fødsel, men fikk ikke ordentlig reaksjonen på dette før jeg ble gravid igjen. 
For meg var det stor hjelp å snakke med jordmor på sykehuset, som ikke bare kunne hjelpe meg å bearbeide, men også kunne notere i journalen min og fjerne noen av de største bekymringene mine. 

Jeg hadde for øvrig ganske ille kvalme begge ganger jeg var gravid. (Slapp sykehusinnleggelse, men var sykmeldt en del.) 
Fordelen gang nr 2 var at jeg var forberedt på det, og også var mer bevisst på at jeg ikke skulle forsøke å være så "flink pike". 
Jeg gikk mye mer inn i "diva" rollen med "jeg er gravid, og dette orker jeg ikke". Hos meg bidro det til at jeg hadde det bedre, selv om jeg var kvalm. Og jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det jeg ikke fikk gjort. Jeg følte meg også mindre kvalm, fordi jeg gjorde mer for å unngå å bli kvalm. (Som å sove mye.) 

Ikke gi opp helt ennå. Få hjelp til å bearbeide det som skjedde før du gir opp.
 

Anonymkode: 79b80...59b

[AnonymBruker]

Carrot skrev (44 minutter siden):

Å kjære ❤️ har du spurt din mor om dette skjedde henne? Og har du snakket med helsepersonell i ettertid om dine tanker rundt det som har skjedd med deg? Det kan være at du var max uheldig, men det kan også være at du er utsatt for disse tingene - før du får avklart dette skjønner jeg godt at det opptar deg og bekymrer deg. Men jeg vil tro at OM det samme skjer neste gang er både du og helsepersonell forberedt på en bedre måte enn denne gangen, ergo vil også risikoen minke om du skjønner? 

Takk ❤️ Det har ikke skjedd min mor eller bestemor, begge har hatt veldig ukompliserte graviditeter. Jeg håper de er det men har opplevd behandling på sykehuset som middels til dårlig, og er redd at dette er opplevelsen senere også isåfall. 
 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det høres ut som om du har hatt maks uflaks. 
Min anbefaling er å gå til legen din og forsøke å få til en samtale med en jordmor på sykehuset som er forbeholdt de med fødselsangst. 
For det er en variant av det du kjenner på nå. 

Jeg hadde en ganske traumatisk første graviditet og fødsel, men fikk ikke ordentlig reaksjonen på dette før jeg ble gravid igjen. 
For meg var det stor hjelp å snakke med jordmor på sykehuset, som ikke bare kunne hjelpe meg å bearbeide, men også kunne notere i journalen min og fjerne noen av de største bekymringene mine. 

Jeg hadde for øvrig ganske ille kvalme begge ganger jeg var gravid. (Slapp sykehusinnleggelse, men var sykmeldt en del.) 
Fordelen gang nr 2 var at jeg var forberedt på det, og også var mer bevisst på at jeg ikke skulle forsøke å være så "flink pike". 
Jeg gikk mye mer inn i "diva" rollen med "jeg er gravid, og dette orker jeg ikke". Hos meg bidro det til at jeg hadde det bedre, selv om jeg var kvalm. Og jeg hadde ikke dårlig samvittighet for det jeg ikke fikk gjort. Jeg følte meg også mindre kvalm, fordi jeg gjorde mer for å unngå å bli kvalm. (Som å sove mye.) 

Ikke gi opp helt ennå. Få hjelp til å bearbeide det som skjedde før du gir opp.
 

Anonymkode: 79b80...59b

Jeg glemte å skrive det men hadde ekstrem fødselsangst før dette og var på time hos jordmor hvor vi skrev plan for fødsel etc, men sitter igjen med enda mer angst etter å ha fødet. Prøvde å snakke om dette med jordmor etter fødsel men fikk spørsmål om hvorfor jeg ønsket detaljer rundt fødsel, og når min samboer foreslo at jeg burde snakke med noen sa jordmor at jeg «uansett ikke skal tenke på å få flere barn nå, og at nå har jeg faktisk ett barn å ta meg av». Virket som det var totalt feil fokus av meg å fokusere på fødselangst etter fødsel. 
 

 

Anonymkode: d36be...66d

[AnonymBruker]

Dette er umulig for andre å svare på over nett. Anbefaler deg som flere over meg, og gå til legen å få en samtale med jordmor. Enten på helsestasjonen, eller sykehuset. Det kan være at kroppen din faktisk sliter veldig med å være gravid, og gir deg plager hver gang. Men det kan også være at du hadde maks uflaks denne gangen, og at det mest sannsynlig ikke skjer igjen. Men dette er noe du må ta opp med legen din. Da ingen her kan gi deg noen svar på dette. 

Anonymkode: a4e59...3f9

[AnonymBruker]

Hvis det hjelper så har jeg nogen lunde samme erfaring. Blytunge svangerskap med hyperemesis, medisinert til siste dag, sykmeldt hele svangerskapet, fødselsdepresjon, nå sist mistet jeg 1,3 liter blod under keisersnitt..

 

Har likevel fått 3 barn og alt har vært 100% verdt det. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å kontakte fastlege eller helsestasjon for å få snakket med noen og kartlagt om du trenger oppfølging, om det er fødselsdepresjon ect. Det har hjulpet meg 🙏🏻❤

Anonymkode: d03c2...c1a

[AnonymBruker]

Gi deg selv tid. Med en baby frister det ikke med søsken, det ønsket kan komme senere. 

Hypermesis kan du nok regne med i neste svangerskap også

Anonymkode: 9b07d...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg glemte å skrive det men hadde ekstrem fødselsangst før dette og var på time hos jordmor hvor vi skrev plan for fødsel etc, men sitter igjen med enda mer angst etter å ha fødet. Prøvde å snakke om dette med jordmor etter fødsel men fikk spørsmål om hvorfor jeg ønsket detaljer rundt fødsel, og når min samboer foreslo at jeg burde snakke med noen sa jordmor at jeg «uansett ikke skal tenke på å få flere barn nå, og at nå har jeg faktisk ett barn å ta meg av». Virket som det var totalt feil fokus av meg å fokusere på fødselangst etter fødsel. 

Anonymkode: d36be...66d

Jeg hadde selv en ekstremt vond og vanskelig første fødsel, 52 timer med veer, ikke progresjon i åpning, ble sent hjem - alt gikk galt, hastet tilbake til føden, kaos på fødestua til slutt og en baby som var født med to punkterte lunger og derfor ikke pustet selv, ingen respiratorslanger som var små nok, helikopter til annet sykehus, meg selv liggende igjen pga komplikasjoner uten å vite om barnet ville leve eller dø.
- joda, jeg har kjent denne angsten på kroppen så jeg kan relatere i høyeste grad! Også når det gjelder samtalene i ettertid hvor leger og jordmødre ber deg fokusere på det som gikk bra, at du har et barn osv. Sansynligvis fordi de vet at ved å grave deg ned i alt som gikk galt og la det få fokus er det større sjangs for at du ikke vil fungere optimalt.. Vi opplevde fire uker etter at vi kom hjem at baby ble syk, skikkelig syk - og vi ble ikke hørt på legevakten, så vi kjørte til sykehuset selv og heldigvis tok legevakten der imot oss og det bar rett på neontal, det reddet livet til barnet som var så alvolig dehydrert at det ikke ville overlevd mange timene om vi ikke hadde kommet - så nei, jeg skulle aldri ha flere barn! Det var for mye som kunne gå galt. Jeg tok også alle forhåndsregler, p-piller OG kondom, i en årrekke, likevel ble jeg gravid igjen til min store skrekk. Jeg var skamdårlig hele svangerskapet, først ekstrem kvalme, så bekkenløsning som var invalidiserende på slutten..
MEN la meg også fortelle om fødsel nr to, der alt gikk etter boken fra riene startet til barnet var ute, der jordmor gjorde "alt riktig" og jeg følte meg ivaretatt, sett og lyttet til. Der jeg klarte være tydelig på hva jeg trengte for å ha det bra slik at barnet hadde det bra fordi jeg var fokusert på å ikke oppleve det samme igjen. Der jeg på forkant gjorde oppmerksom på de komplikasjoner som var medisinske slik at jordmor kunne jobbe godt sammen med meg. 
Der jeg under fem minutter etter at jeg hadde fått beby på bringen sa "dette kan jeg gjøre igjen flere ganger" ❤️ så det trenger ikke være slik at det som gikk galt første gang også går galt andre.. 

Det kan så lett gå bra! Men det betyr at du må bearbeide og se fremover for din egen del. Det betyr å ikke la redselen ta over, la fokuset være på det som gikk galt men på det som er riktig her og nå - på å være mamma til verdens fineste lille nurk som skal vokse sammen med deg i hverdagen. Så ja, det er egentlig "feil" å fokusere på angsten nå, nå kan du bruke kunnskapen din til å gå videre og få en evt bedre opplevelse neste gang. 

Anonymkode: 75c59...217

[mammahjarte]

Eg trur det er ein del kvinner som tåler dårlig å gå gravide. Det virker som det er eit enormt spekter mellom kvinner. Sjølv har eg tålt veldig dårlig å vere gravid. Mens andre driver med markløft, jogger og står i full jobb.

Mine svangerskap har vore veldig ulike da. Med første sto eg i full jobb til eg tok permisjon, mens eg tidlig vart sjukemeldt denna gongen pga alt mulig. Plagene har berre økt utover i graviditeten.

Om du ønskjer eit barn til ville eg prøvd å snakka med jordmor. Man må ikkje vere gravid for å be om ein konsultasjon .

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Jeg glemte å skrive det men hadde ekstrem fødselsangst før dette og var på time hos jordmor hvor vi skrev plan for fødsel etc, men sitter igjen med enda mer angst etter å ha fødet. Prøvde å snakke om dette med jordmor etter fødsel men fikk spørsmål om hvorfor jeg ønsket detaljer rundt fødsel, og når min samboer foreslo at jeg burde snakke med noen sa jordmor at jeg «uansett ikke skal tenke på å få flere barn nå, og at nå har jeg faktisk ett barn å ta meg av». Virket som det var totalt feil fokus av meg å fokusere på fødselangst etter fødsel. 
 

 

Anonymkode: d36be...66d

Om det er mulig ville jeg bedt om å få bytte jordmor. Den du har nå bygger deg ned og ikke opp, og det er ikke bra. 
Jeg hadde dårlig kjemi med jordmor på helsestasjon, og gikk ikke dit mer enn nødvendig. (Jeg opplevde henne som lettvint og at hun ikke tok mine bekymringer seriøst.)  Men hun stilte faktisk veldig opp da jeg var gravid gang nr 2 og virkelig gikk i panikkmodus fordi jeg plutselig husket hvor ille det faktisk var første gang. 

Uansett møtte jordmor med spesialisering innen fødselsangst  meg med en helt annen holdning da jeg kom på samtale på sykehuset. (En time både lege og jordmor hjalp meg å få.) 
Da lå ting i journalen min på sykehuset. Og jeg opplevde at alle tok hensyn til mine behov under fødsel. 

Det jeg hadde skrevet selv og som lå med papirene mine ved første fødsel, tror jeg egentlig ingen brydde seg om. 

Jeg tipper det kom opp varsel om "fødselsangst " med en gang jeg ringte sykehuset og de slo opp hvem jeg var i sine systemer. 

Med meg gikk fødsel 2 betydelig lettere enn fødsel 1. Med mye færre plager. Og jeg hadde totalt sett færre plager i svangerskapet også. Men dette tror jeg i hovedsak var fordi jeg "ikke skulle være syk" første gang, mens andre gang tok jeg mye mer hensyn til kroppen. 

Anonymkode: 79b80...59b

[Topsi]

Hyperemesis kommer ofte igjen, svangerskapsforgiftning kan også skje igjen,  men er relativt sjelden og du blir godt fulgt opp. Infeksjonen etter fødsel er jeg litt overrasket over, det skal ikke sitte rester igjen etter morkaken, trodde de sjekket at den var hel og fin? 

H is du virkelig ønsker et barn til må du jo vurdere pm du mnsker å risikere f eks hyperemesis og en sjanse for svangerskapsforgiftning,  ellers er kanskje adopsjon et alternativ? Du kan jo snakke med fastlege eller evt gynekolog ift risiko ved et evt nytt svangerskap

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvis det hjelper så har jeg nogen lunde samme erfaring. Blytunge svangerskap med hyperemesis, medisinert til siste dag, sykmeldt hele svangerskapet, fødselsdepresjon, nå sist mistet jeg 1,3 liter blod under keisersnitt..

 

Har likevel fått 3 barn og alt har vært 100% verdt det. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å kontakte fastlege eller helsestasjon for å få snakket med noen og kartlagt om du trenger oppfølging, om det er fødselsdepresjon ect. Det har hjulpet meg 🙏🏻❤

Anonymkode: d03c2...c1a

Er alle barna helt friske etter så mye medisinering mot kvalmen?

Anonymkode: bc065...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde selv en ekstremt vond og vanskelig første fødsel, 52 timer med veer, ikke progresjon i åpning, ble sent hjem - alt gikk galt, hastet tilbake til føden, kaos på fødestua til slutt og en baby som var født med to punkterte lunger og derfor ikke pustet selv, ingen respiratorslanger som var små nok, helikopter til annet sykehus, meg selv liggende igjen pga komplikasjoner uten å vite om barnet ville leve eller dø.
- joda, jeg har kjent denne angsten på kroppen så jeg kan relatere i høyeste grad! Også når det gjelder samtalene i ettertid hvor leger og jordmødre ber deg fokusere på det som gikk bra, at du har et barn osv. Sansynligvis fordi de vet at ved å grave deg ned i alt som gikk galt og la det få fokus er det større sjangs for at du ikke vil fungere optimalt.. Vi opplevde fire uker etter at vi kom hjem at baby ble syk, skikkelig syk - og vi ble ikke hørt på legevakten, så vi kjørte til sykehuset selv og heldigvis tok legevakten der imot oss og det bar rett på neontal, det reddet livet til barnet som var så alvolig dehydrert at det ikke ville overlevd mange timene om vi ikke hadde kommet - så nei, jeg skulle aldri ha flere barn! Det var for mye som kunne gå galt. Jeg tok også alle forhåndsregler, p-piller OG kondom, i en årrekke, likevel ble jeg gravid igjen til min store skrekk. Jeg var skamdårlig hele svangerskapet, først ekstrem kvalme, så bekkenløsning som var invalidiserende på slutten..
MEN la meg også fortelle om fødsel nr to, der alt gikk etter boken fra riene startet til barnet var ute, der jordmor gjorde "alt riktig" og jeg følte meg ivaretatt, sett og lyttet til. Der jeg klarte være tydelig på hva jeg trengte for å ha det bra slik at barnet hadde det bra fordi jeg var fokusert på å ikke oppleve det samme igjen. Der jeg på forkant gjorde oppmerksom på de komplikasjoner som var medisinske slik at jordmor kunne jobbe godt sammen med meg. 
Der jeg under fem minutter etter at jeg hadde fått beby på bringen sa "dette kan jeg gjøre igjen flere ganger" ❤️ så det trenger ikke være slik at det som gikk galt første gang også går galt andre.. 

Det kan så lett gå bra! Men det betyr at du må bearbeide og se fremover for din egen del. Det betyr å ikke la redselen ta over, la fokuset være på det som gikk galt men på det som er riktig her og nå - på å være mamma til verdens fineste lille nurk som skal vokse sammen med deg i hverdagen. Så ja, det er egentlig "feil" å fokusere på angsten nå, nå kan du bruke kunnskapen din til å gå videre og få en evt bedre opplevelse neste gang. 

Anonymkode: 75c59...217

Ma kan ikke bestille en bedre opplevelse neste gang. 

Jeg fikk alle mulige lovnader (så klart kan de ikke love det) fra sykehuset om at neste fødsel ville bli bedre. Planla alt nøye og hadde en positiv innstilling etter å ha jobbet med angst og tanker fra første fødsel i flere år. 

Fødsel nummer to ble enda mer traumatisk. Ingen gjorde noe feil, men noe helt uplanlagt oppsto. 

Det er.gode sjanser for en bedre opplevelse, men det er også en grei sjanse for nye traumer. 

Anonymkode: 1f51c...57d

[AnonymBruker]

Topsi skrev (6 timer siden):

Hyperemesis kommer ofte igjen, svangerskapsforgiftning kan også skje igjen,  men er relativt sjelden og du blir godt fulgt opp. Infeksjonen etter fødsel er jeg litt overrasket over, det skal ikke sitte rester igjen etter morkaken, trodde de sjekket at den var hel og fin? 

H is du virkelig ønsker et barn til må du jo vurdere pm du mnsker å risikere f eks hyperemesis og en sjanse for svangerskapsforgiftning,  ellers er kanskje adopsjon et alternativ? Du kan jo snakke med fastlege eller evt gynekolog ift risiko ved et evt nytt svangerskap

Rimelig vanlig med morkakerester. De sjekker, ja, men det er ikke akkurat noen eksakt vitenskap. 

Anonymkode: 1f51c...57d

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rimelig vanlig med morkakerester. De sjekker, ja, men det er ikke akkurat noen eksakt vitenskap. 

Anonymkode: 1f51c...57d

Så det oppdages først når kvinnen får infeksjon eller fortsetter å blø?

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta noen grep Ts for å gjøre neste helvetesrunde litt lettere? 

1. Det meste kjennes lettere når man er forberedt. 

2. Hvordan er jobbsituasjon? Få sykemelding fr dag én med kvalme. Mange får forverret hyperemesis av stress. For meg var det eneste som hjalp å spise hvert 15 minutt ca (selv om det er jævlig å spise), og ikke utsette meg for noe belastning. Kun da jeg kunne dempe opplastet og unngå innleggelse. Medisiner: er noen prøvde, så prøv de! 

3. ALDERSFORSKJELL!! IKKE GÅ FOR 2 TETTE. Ha minst 4-5 år mellom barna. På disse årene kan også mye forandre seg i kroppen. 

4. Er du overvektig, røyker, snuser, spiser mye søtt eller lignende? Er det noen livsstilsendringer du Jan gjøre for å bygge deg opp i forkant. 

5. Siden du sannsynlig ikke skal ha mer enn 2, vurder planlagt keisersnitt, om det føles aktuelt for deg. 

6. På bakgrunn av rester forrige gang, kan du få sykehuset til å sjekke med ultralyd at det ikke er rester før hjemsendelse denne gangen. 

Når dette er sagt, så er man jo aldri sikret. Det er ca 1 million forferdelige ting som kan skje i et svangerskaps- og fødselsforløp, så det er jo egentlig bare formeringsbehovet vårt som gjør at vi utsetter oss for det. Rasjonelt er det jo ikke. Neste gang kan du få invalidiserende bekkenløsning, livmorruptur eller avreven endetarm med påfølgende livsvarige inkontinensproblemer.

Opplevde selv en forferdelig traumatisk første fødsel. Fødsel nummer 2 planlagt av et topp team med helsepersonell. Så gikk noe helt annet rakt til helvete denne gangen, og jeg er nå dobbelttraumatisert av fødsel. 

Kommer ALDRI til å gjøre det igjen. Men nå har jeg mine 2, da 💞

Anonymkode: 1f51c...57d

[AnonymBruker]

Topsi skrev (17 minutter siden):

Så det oppdages først når kvinnen får infeksjon eller fortsetter å blø?

Oftest ved smerter tror jeg. Man får gjerne sterke nedpressmerter før det blir så ille som infeksjon og blødning. 

Anonymkode: 1f51c...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oftest ved smerter tror jeg. Man får gjerne sterke nedpressmerter før det blir så ille som infeksjon og blødning. 

Anonymkode: 1f51c...57d

Eller ved vedvarende blødning, ja. 

Anonymkode: 1f51c...57d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er alle barna helt friske etter så mye medisinering mot kvalmen?

Anonymkode: bc065...d75

Ja selvfølgelig, jeg har jo ikke selvmedisinert meg men fått behandling av spesialister på sykehuset. 

Anonymkode: d03c2...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Oftest ved smerter tror jeg. Man får gjerne sterke nedpressmerter før det blir så ille som infeksjon og blødning. 

Anonymkode: 1f51c...57d

Det starter stort sett med feber fordi man får infeksjon.

Anonymkode: d03c2...c1a