Føler jeg mister kontrollen på 9åringen.

[AnonymBruker]

Min datter, nå 9år, var en rolig baby og et medgjørlig barnehagebarn, også de første årene på skolen var ok.

Hun fungerer godt på skolen, godt likt og har mange venner. Holder orden på sakene sine og husker alltid gymtøy o.l. uten at jeg må minne henne på det. Er aldri i konflikt med hverken voksne eller barn på skolen. Hun går på flere fritidsaktiviteter og har mye venneavtaler på fritiden. Alt dette fungerer bra.

Men på hjemmebane...jeg gir snart opp. Hun blir så sint på meg og på søsknene sine, helt uten at det er grunn til det. Hvis hun får beskjed om å gjøre noe f.eks. (plukke opp jakken sin, sette tallerkenen sin i oppvaskmaskin osv) eller om vi skal ha noe til middag som hun ikke liker eller om hun får beskjed om å gjøre lekser før hun går ut eller tusen andre sånne småting.

Hun er også fæl til å gjøre ting hun ikke skal/får lov til. Stjeler ting fra søsterens rom og gjemmer dem på sitt eget rom, ikke for at hun skal ha det selv, men for at søsteren skal lete etter det. Går på badet og sprayer ut all parfymen til storesøster bare på f... Den storesøstera finner seg i mye for å unngå konflikt for å si det sånn. 

Når hun blir sint er hun stygg i munnen (minstesøster til tenåringer, så hun har litt vokabular), slamrer med dører, tramper i trappa og lager helt villt mye støy og det står på LENGE. Og da snakker vi kanskje 4-5 ganger om dagen, så det tærer på alle.

Føler vi har prøvd alt, veilede, validere, kjefte, inndratt mobil, måttet betale for ting hun har ødelagt, men ingenting biter på. Når jeg prøver å snakke med henne spiller hun ofte på samvittighet, ingen er glad i henne, ingen bryr seg om henne, hun kan like gjerne flytte osv. Føler aldri at jeg kommer til poenget når jeg snakker med henne for hun har alltid hisset seg opp lenge før det.

Det er så fortvilende. For meg føles det som barnet mitt trives og fungerer alle andre steder enn hjemme. Vi har selvfølgelig mange gode stunder og hun er på mange måter et fantastisk barn og jeg er så stolt av henne, men dette er nå iferd med å ta helt overhånd.

Noen som har opplevd noe lignende? Og hva hjalp?

Anonymkode: 0ba80...a14

[RockyRose]

At ho utagera heime er vel normalt, og eit godt teikn: ho føler seg trygg nok til det. Puberteten er vel rett rundt hjørnet 🤔 Kva seier ho når de snakkar om det i fredstid? 

[AnonymBruker]

21 minutter siden, RockyRose said:

At ho utagera heime er vel normalt, og eit godt teikn: ho føler seg trygg nok til det. Puberteten er vel rett rundt hjørnet 🤔 Kva seier ho når de snakkar om det i fredstid? 

Der er når jeg prøver å snakke i fredstid at hun lett tyr til å spille på samvittigheten, at det skal være synd i henne på noe vis. Når jeg ikke biter på det blir hun rasende. Så absolutt alle samtaler i fredstid ender med at hun blir sint.

Anonymkode: 0ba80...a14

[Kullsyrevann]

Ta henne med ut i naturen og gå lange turer med henne og familien til kroppen er sliten og hodet er tomt på kvelden. Er hun fysisk aktiv? Når det skjer så mye hormonelt i kroppen hjelper det å få det ut med fysisk fostring. Jeg var en tverr jentunge og tenåring, men kom ikke en kjeft utav meg etter jeg hadde hatt gym eller vært i stallen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der er når jeg prøver å snakke i fredstid at hun lett tyr til å spille på samvittigheten, at det skal være synd i henne på noe vis. Når jeg ikke biter på det blir hun rasende. Så absolutt alle samtaler i fredstid ender med at hun blir sint.

Anonymkode: 0ba80...a14

Her er vel poenget at du ignorerer det hun prøver å fortelle deg. Du spør henne hva som er galt, og når hun prøver å fortelle deg det så underkjenner du følelsene hennes. Ikke rart dere aldri kommer noen vei. 

Anonymkode: c2364...db3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er vel poenget at du ignorerer det hun prøver å fortelle deg. Du spør henne hva som er galt, og når hun prøver å fortelle deg det så underkjenner du følelsene hennes. Ikke rart dere aldri kommer noen vei. 

Anonymkode: c2364...db3

Ser at det ikke kom fram. Jeg har selvfølgelig møtt henne på dette mange ganger, men når dette bli hennes "go-to" hver gang det er et eller annet så  føler jeg at jeg må overse det noen ganger for å forsøke å komme videre.

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ser at det ikke kom fram. Jeg har selvfølgelig møtt henne på dette mange ganger, men når dette bli hennes "go-to" hver gang det er et eller annet så  føler jeg at jeg må overse det noen ganger for å forsøke å komme videre.

Anonymkode: 0ba80...a14

Du har ikke vurdert at hun fortsatt føler det på samme måte?

Anonymkode: c2364...db3

[RockyRose]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Der er når jeg prøver å snakke i fredstid at hun lett tyr til å spille på samvittigheten, at det skal være synd i henne på noe vis. Når jeg ikke biter på det blir hun rasende. Så absolutt alle samtaler i fredstid ender med at hun blir sint.

Anonymkode: 0ba80...a14

Kan det vere noko reelt i at ho syns det burde vere synd i ho? Ser kommentaren din lenger nede. Men sjølv om du ikkje trur på det, så kan det hende ho faktisk føler det? Vanskeleg å svare når ein ikkje veit like mykje som deg sjølvsagt. Men i den alderen er dei full i hormonar, vanskelege følelsar og tankar, og viss ein då ikkje blir møtt med forståing forverra det seg.

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at hun har det bra «ute»? Har hun det greit på skolen? Høres ut som hun har det vanskelig inni seg, og da er det vanlig å vise dette med sinne osv på hjemmebane der man føler seg tryggest. 
 

Jeg tolker det hun sier om at ingen er glad i henne, at hun like gjerne kan flytte etc, som at hun trenger mye bekreftelse på at dere er glad i henne som hun er uten at hun må prestere ute. 
 

Kanskje det bare er en periode som går over snart, men syns å snakke om at tenårene er rett rundt hjørnet er litt vel tidlig når hun bare er 9 år. 
 

Hvis dere ønsker mer profesjonelle råd og veiledning så kan dere kontakte familieressurs-senter, de er veldig behjelpelige. 

Anonymkode: 5e006...b7c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, RockyRose said:

Kan det vere noko reelt i at ho syns det burde vere synd i ho? Ser kommentaren din lenger nede. Men sjølv om du ikkje trur på det, så kan det hende ho faktisk føler det? Vanskeleg å svare når ein ikkje veit like mykje som deg sjølvsagt. Men i den alderen er dei full i hormonar, vanskelege følelsar og tankar, og viss ein då ikkje blir møtt med forståing forverra det seg.

Jeg tror nok hun føler på noe, men det er noe med måten hun sier det på som jeg ikke får til å forklare. Hun er ikke trist eller lei seg når hun sier dette, det er mer en sånn "åh ja, så du liker meg ikke du? Det skal jeg jammen meg huske på til senere"  Og om det så skulle være reelt hver gang så synes jeg ikke en unnskyldning for alt i verden. 

Vi sier ofte at vi er glad i henne og hun sier det til oss, vi koser, klemmer og er kjærlige, så det er ingen mangel på det akkurat. 

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan vet du at hun har det bra «ute»? Har hun det greit på skolen? Høres ut som hun har det vanskelig inni seg, og da er det vanlig å vise dette med sinne osv på hjemmebane der man føler seg tryggest. 
 

Jeg tolker det hun sier om at ingen er glad i henne, at hun like gjerne kan flytte etc, som at hun trenger mye bekreftelse på at dere er glad i henne som hun er uten at hun må prestere ute. 
 

Kanskje det bare er en periode som går over snart, men syns å snakke om at tenårene er rett rundt hjørnet er litt vel tidlig når hun bare er 9 år. 
 

Hvis dere ønsker mer profesjonelle råd og veiledning så kan dere kontakte familieressurs-senter, de er veldig behjelpelige. 

Anonymkode: 5e006...b7c

Hun får bare gode tilbakemeldinger fra skolen, hun vil gjerne dit og hun snakker positivt om alt de har gjort og at hun gleder seg til det de skal gjøre i morgen eller neste uke. Så, ja jeg tror hun har det bra på skolen.

Samme med venner, hun er mye etterspurt og hvis hun skulle ha en ledig ettermiddag så er det mange hun kan oppsøke. 

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

Kan det være at hun tar seg mye sammen på skole og blant venner? At hun rett og slett er fryktelig sliten? Er hun/dere opptatt av prestasjoner? Jeg ville hjulpet henne litt ekstra fremover. Tilby å pakke gymtøyet for henne noen ganger. Smør en ekstra god matpakke. Og snakk om hvor godt er å hjelpe andre i familien. Jeg har en vimsete herlig gutt på 9 år. Han husker slett ikke alltid å pakke gymtøy. Eller å pakke med votter til skolen. Og glemmer å henge opp klærne når han kommer hjem. Men siden jeg ofte gjør dette for han, er han raus med å tilby å gjøre noe i retur. Han både støvsuger, kaster søppel og legger lillesøster innimellom. Gode handlinger avler gode handlinger er min erfaring ❤️ 

Anonymkode: 59b2c...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

mer en sånn "åh ja, så du liker meg ikke du? Det skal jeg jammen meg huske på til senere"  Og om det så skulle være reelt hver gang så synes jeg ikke en unnskyldning for alt i verden. 

Du underkjenner fortsatt følelsene hennes. Og hvorfor trekker du inn at det ikke er en unnskyldning for alt, meningen med en slik samtale er jo å hjelpe henne videre, ikke at hun skal unnskylde seg. 

Anonymkode: c2364...db3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det være at hun tar seg mye sammen på skole og blant venner? At hun rett og slett er fryktelig sliten? Er hun/dere opptatt av prestasjoner? Jeg ville hjulpet henne litt ekstra fremover. Tilby å pakke gymtøyet for henne noen ganger. Smør en ekstra god matpakke. Og snakk om hvor godt er å hjelpe andre i familien. Jeg har en vimsete herlig gutt på 9 år. Han husker slett ikke alltid å pakke gymtøy. Eller å pakke med votter til skolen. Og glemmer å henge opp klærne når han kommer hjem. Men siden jeg ofte gjør dette for han, er han raus med å tilby å gjøre noe i retur. Han både støvsuger, kaster søppel og legger lillesøster innimellom. Gode handlinger avler gode handlinger er min erfaring ❤️ 

Anonymkode: 59b2c...c11

Vi er ikke opptatt av prestasjoner, både hun og søsknene er helt gjennomsnittlige på skolen og i idrett. Men det kan likevel hende at hun er sliten. Skal følge litt med på det. Takk for tips. 

Hun får veldig mye skryt for at hun får til så mye selv og dette er det tydelig at hun liker, men jeg kan prøve å være litt i forkant her, så hun ikke blir så sliten på ettermiddagen.

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Du underkjenner fortsatt følelsene hennes. Og hvorfor trekker du inn at det ikke er en unnskyldning for alt, meningen med en slik samtale er jo å hjelpe henne videre, ikke at hun skal unnskylde seg. 

Anonymkode: c2364...db3

Jeg mener at om hun nå virkelig skulle føle at ingen liker henne så er det likevel ikke greit å f.eks. ødelegge ting som hører søsteren til. 

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

Hvor mye har dere foreldre jobbet med å lære henne gode måter å håndtere følelsene sine på? 

Anonymkode: b8e1a...644

[AnonymBruker]

Av erfaring oppfører barn og unge seg slik når de ikke føler seg hørt og forstått. Samt en god dose hormoner etterhvert.  Få inn en nøytral 3. Part som kan hjelpe dere i samtale. 

Anonymkode: 6f30b...eea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg mener at om hun nå virkelig skulle føle at ingen liker henne så er det likevel ikke greit å f.eks. ødelegge ting som hører søsteren til. 

Anonymkode: 0ba80...a14

Nei, selvfølgelig ikke. Men det er ikke poenget med å snakke med henne, jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du har hengt deg opp i dette? Er du like lite lydhør når du snakker med henne? Poenget med å ha en samtale med henne er ikke å få henne til å komme med unnskyldninger eller noe som gjør oppførselen hennes greit. Poenget er at DU skal prøve å forstå hvilke følelser hun har som ligger bak alt dette. Og snakke om de følelsene og hvor de kommer fra, hva som kan gjøres for å løse opp i dem osv. 

Anonymkode: c2364...db3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvor mye har dere foreldre jobbet med å lære henne gode måter å håndtere følelsene sine på? 

Anonymkode: b8e1a...644

Vi har snakket mye om at det er greit å bli sint, lei seg osv...hun kan skrike høyt om hun vil, snakke om det, gråte, klemme, hva som helst så lenge hun ikke tar det ut på andre. 

Syntes dette fungerte godt da hun var yngre, hun var alltid så flink til å vise alle følelser. Det er hun jo forsåvidt nå også, det har bare en tendens til å bli så destruktivt.

Anonymkode: 0ba80...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har snakket mye om at det er greit å bli sint, lei seg osv...hun kan skrike høyt om hun vil, snakke om det, gråte, klemme, hva som helst så lenge hun ikke tar det ut på andre. 

Syntes dette fungerte godt da hun var yngre, hun var alltid så flink til å vise alle følelser. Det er hun jo forsåvidt nå også, det har bare en tendens til å bli så destruktivt.

Anonymkode: 0ba80...a14

Så dere har altså aldri lært henne hvordan hun skal håndtere følelsene? 

For å lage en litt dårlig sammenligning: dere har sagt at det er greit at hun kan kjøre bil, men dere har aldri lært henne hvordan man bruker bremsen. 

Anonymkode: b8e1a...644