Hvordan falt du til ro med valget om å ikke få barn?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har hatt utfordringer med å finne den "rette" mannen gjennom hele min voksne alder. Jeg har vært i lengre forhold, men disse har blitt slutt. Som trolig var for det beste. 

Nå, i en alder av 37, har jeg møtt en mann og vi er veldig glad i hverandre. Han har fortalt meg at han antakeligvis ikke kan få barn naturlig. Det er mye mer detaljer men jeg ønsker ikke å utlevere alt. Jeg har vært gjennom mange tunge stunder når jeg har vært alene og jobbet med meg selv for å akseptere at jeg antakeligvis aldri kom til å få barn. Sånn sett følte jeg ikke noe sjokk når han åpnet seg. Jeg hadde jo akseptert at jeg trolig blir barnløs lenge før jeg møtte han. Samtidig hadde jeg et lite håp om at dersom jeg møtte en jeg virkelig ble glad i, og vi begge ville ha barn, at det kanskje kunne bli en dag. Jeg orker ikke å velge bort denne mannen som jeg har det så bra med for å begynne å date igjen. Jeg har jo ingen garanti for at jeg finner en person jeg har det så bra med. For alt jeg vet kan det uansett være for sent for meg å få barn nå. Da har jeg kastet det fine jeg faktisk har rett ut vinduet. 

Til dere som valgte bort barn; hvordan falt du til ro med valget? Har du angret? 

Takk for svar.

Anonymkode: 1a439...51e

[Biloba]

Kan ikke få barn naturlig,  eller kan trolig ikke få biologisk egne barn selv med all tilgjengelig hjelp? 

Ikke meningen at du skal svare her, det er bare mitt råd å ikke avfinne deg med noe hvis det å lykkes er en mulighet, samt å vurdere hvor dere står ifht til evt donor, adopsjon osv.

Jeg tror man lett  vil angre om man har barneønske, og ikke har utredet sjansen for å lykkes med hjelp. Mener ikke dere skal slite dere ut på håpløse forsøk, men finne ut så langt som mulig hva oddsen er og velge ut fra det.

Jeg var ufrivillig barnløs, det var kjempeviktig for meg å ikke måtte stoppe behandling før jeg evt selv ønsket å gi opp. Det er en beslutning en har konsekvensen av resten av livet.