Ønsker å få slutt på konflikt i familien. Hjelp!

[AnonymBruker]

I familien vår er det en haug med konflikter. Det er flere ledd som har brutt kontakt (søsken, foreldre og barn, søskenbarn osvosv), og hovedgrunnen til alt spetakkelet er nok ræva foreldre gjennom flere generasjoner og sårede/sinte barn.

Min far er en hard nøtt og kan aldri innrømme at han kanskje oppfører seg som en idiot innimellom. Jeg og mine søsken hadde en tøff oppvekst og jeg har pga dette «vokst opp» hos bestemor og bestefar. Hele greia med barndommen min har min far aldri villet vedkjenne seg, og for å begrave stridsøksa slik at mine barn kan ha besteforeldrene i livet, valgte jeg å ta skylden for alt som hadde vært tidligere. 

Nå er det slik at min bestefar er alvorlig syk. Min far får informasjon om situasjonen gjennom sin søster, og er selvfølgelig steik forbanna på bestemor for at han blir «holdt utenfor». Bestemor har valgt å ikke ta direkte kontakt med pappa pga han har oppført seg truende og er sleivkjeftet mot henne. Jeg ser for meg at dagen bestefar parkerer tøflene blir et helvete. Pappa kommer ikke til å møte i noen begravelse (pga bestemor og hans bror) og bitterheten kommer bare til å vokse seg enda større. I tillegg kommer han til å guiltrippe meg og mine søsken for å være der for farmor.

Jeg føler nå at jeg kanskje må være den som drar i gang en intervensjon og får begravet litt stridsøkser her, men hvordan i alle dager går jeg frem? Det mest ideelle hadde vel vært om alle kuttet ut min far og hadde det fint sammen, men det er ikke så enkelt. er det håp for at vi kan forene alle sammen nå som bestefar er så syk?

 

beklager rotete innlegg! Vanskelig å få alt skrevet ned i korthet, men håper dere skjønner hva jeg vil frem til likevel.

Anonymkode: 23e96...14d

[AnonymBruker]

Høres ut som at det er din far som er hovedproblemet her. La ham få tåle konsekvensene av sine handlinger/oppførsel. Ikke hjelp ham til å fortsette med sin dårlige oppførsel. Si tydelig i fra hver gang han oppfører seg ugreit. Ta avstand fra hans handlinger. Legg ansvaret der det hører hjemme, og vær tydelig på at du ikke er villig til å påta deg andres ansvar. 

Anonymkode: b7866...3a3

[AnonymBruker]

Noen mennesker er psykopater, narssisister, sosiopater, borderline eller lignende som gjør dem dysfunksjonelle. Disse menneskene kan du ikke kurere, og du kan nok ikke fikse båndene mennesker mellom. Noen individer er bare ødelagte på en måte der de alltid vil være et problem for de rundt seg. Det er ingenting noen kan gjøre.

Anonymkode: 813a7...76b

[AnonymBruker]

Som du skriver så er det mange konflikter i familien deres... ser ur som bestemor er en god nøtt også. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Men mannen sin fam er folk som blir fort sure, holder lenge nag, tenker aldri at de kunne gjort noe annerledes selv, kommuniserer dårlig i tillegg.  Det er ikke noe hyggelig.  Min er ikke perfekte heller men er litt mer ydmyke og tenker litt og korrigerer oppførselen sin så der er det mye lettere å ha god relasjon tom når man krangler eller er uenige. Det er lov å være enig at man er uenige hos oss og det hjelper mye

Anonymkode: daa52...905

[Andro]

Det er umulig å sette seg inn i andres familiesituasjon, men som tommelfingerregel så er den eneste du kan kontrollere deg selv. Du kan oppføre deg bra, og resten får du ikke gjort noe med. En del av det å oppføre seg bra er også å sette grenser for andres dårlige adferd, både overfor deg selv og evt. utbrudd mot andre.
Å ta på seg å lime sammen resultatet av andres krangler; det skal du bare la ligge.
Ikke dekk over for noen, og ikke finn deg i tull. Du skylder ingen noen ting.
Ingenting blir bedre av å ta på seg skyld for ting du ikke har ansvar for. Det eneste du oppnår er å svekke respekten for deg selv.

Du forteller at far har vært hard og vanskelig å vokse opp med , men du strekker deg for at han skal ha kontakt med barna dine? Er ikke det unødvendig? Hva vinner de på det?

Jeg hadde en psykopatbesteforelder, som var mesterlig til å trigge konflikter blant sine barn og barnebarn.
Alt ble bedre da han døde. Mindre kontakt og mer fred, og når vi møtes er ingen uvenner. Alle har gjennomskuet manipuleringen.

[AnonymBruker]

Andro skrev (20 minutter siden):

Det er umulig å sette seg inn i andres familiesituasjon, men som tommelfingerregel så er den eneste du kan kontrollere deg selv. Du kan oppføre deg bra, og resten får du ikke gjort noe med. En del av det å oppføre seg bra er også å sette grenser for andres dårlige adferd, både overfor deg selv og evt. utbrudd mot andre.
Å ta på seg å lime sammen resultatet av andres krangler; det skal du bare la ligge.
Ikke dekk over for noen, og ikke finn deg i tull. Du skylder ingen noen ting.
Ingenting blir bedre av å ta på seg skyld for ting du ikke har ansvar for. Det eneste du oppnår er å svekke respekten for deg selv.

Du forteller at far har vært hard og vanskelig å vokse opp med , men du strekker deg for at han skal ha kontakt med barna dine? Er ikke det unødvendig? Hva vinner de på det?

Jeg hadde en psykopatbesteforelder, som var mesterlig til å trigge konflikter blant sine barn og barnebarn.
Alt ble bedre da han døde. Mindre kontakt og mer fred, og når vi møtes er ingen uvenner. Alle har gjennomskuet manipuleringen.

Ts her!

Forstår at man kan oppfatte det som merkelig at jeg ønsker at han skal ha kontakt med barna mine. Vi bor langt unna hverandre og de gangene vi sees får han mulighet til å bare være «sirkus-bestefar». Selv om han var/er en tyrann hjemme da vi var små (og periodevis mot min mor) er han også hjelpsom, morsom og ekstremt flink med barn. 

Mine barn ser kun denne siden av min far. Jeg har vært ekstremt var på at mine barn aldri skal oppleve han slik jeg gjorde.

ønsket om å rydde opp i dette er vel fordi jeg vet min far innerst inne har vondt av alt det her, men i stede for å si at han er såra og lei seg så blir han sint og truende. Var nyskjerrig på om det overhode var mulig å nå inn på et vis, slik at han også kan få fred.

Anonymkode: 23e96...14d

[Andro]

Du kan prøve å skrive tankene dine til ham. Da får han fordøyd det i fred, og du unngår en konfrontasjon.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen mennesker er psykopater, narssisister, sosiopater, borderline eller lignende som gjør dem dysfunksjonelle. Disse menneskene kan du ikke kurere, og du kan nok ikke fikse båndene mennesker mellom. Noen individer er bare ødelagte på en måte der de alltid vil være et problem for de rundt seg. Det er ingenting noen kan gjøre.

Anonymkode: 813a7...76b

Også finnes det mange folk som er idiot uten å ha en diagnose. Det er ingen grunn til å tro at faren til ts har diagnose, men det vil uansett være vanskelig å få til noe konfliktløsning i dette tilfellet. Da må først og fremst de involverte ønske at konflikten løses.

Anonymkode: 4fdc4...b64

[Juniper]

Jeg tror det blir veldig vanskelig for deg å få til noe her. To faktorer. Det er ikke tilstrekkelig endringsvilje og selvransakelse hos din far, og han har sett deg i bleier. Det kan være veldig vanskelig for en del typer foreldre å ta sine egne barn på alvor og innse at de kan bidra med noe.

Om det hadde vært en autoritær skikkelse som din far så opp til som hadde prøvd å få til noe hadde sjansen vært bedre. Men du snakker fortsatt om en familie som har vært dysfunksjonell i flere generasjoner. Din far har ikke verktøy til å løse dette, og ikke innsikt til å forstå sammenhengene. For han er dette naturlig. Han har vokst opp sånn. 

Trolig var dine besteforeldre like jævlige mot han som han er mot deg og søsknene. Men som han, så var dine besteforeldre bedre med barnebarna enn med egne barn.