Gravid på prevensjon. Jeg orker ikke dette her…

[AnonymBruker]

For ca et halvt år siden tok jeg en abort, som jeg forøvrig ikke ønsket å ta. Men jeg hadde ikke rom økonomisk for å få enda et barn. Jeg ble gravid på spiral, spiralen hadde falt ut uten at jeg visste noe, de fant den aldri under ultralyd eller aborten.
 

Syntes det hele var kjempe vondt, men jeg er helt i starten av 20’årene, har to barn og har kun et vikariat. Mannen er student, uten mulighet for å jobbe ved siden av grunnet yrket han utdanner seg i. 

startet på Cerazette rett etter aborten, to uker siden testet jeg positivt IGJEN og i dag på ultralyd er jeg nesten 5 mnd gravid. Jeg har ikke klart å fortelle noen om dette, av en eller annen grunn får jeg meg ikke til å gjøre det… jeg føler jeg bor litt i fornektelse. Jeg ønsker ikke snakke med verken søsken, foreldre, venner eller noen om dette… jeg klarer ikke akseptere, og det er fordi jeg er så utrolig redd for både reaksjoner og veien videre. Hva faen gjør jeg nå? Jeg klarer ikke samle tankene mine, jeg klarer ikke føle på alle følelsene mine, jeg klarer ikke holde rundt dette her. Jeg har ikke engang klart å fortelle mannen min om dette, fordi det er fortsatt sårt tema med aborten som var for er halvt år siden…

jeg håper at folk kan holde seg for gode for nedlatende kommentarer.. men jeg ønsker meg virkelig virkelig noen gode ord her nå… jeg trenger bare ett eller annet som hjelper meg å forstå og akseptere det her… jeg holder på å miste det… 

Anonymkode: b1a03...be0

[AnonymBruker]

Kan du ta deg en time til en privat psykolog og få ut alt, og få hjelp til å sortere tankene? 

Jeg synes det høres ut som om du står i en helt umulig situasjon, all medfølelse til deg ❤️

Anonymkode: 072fc...250

[AnonymBruker]

Fem måneder er desverre for sent for abort. Men du kan snakke med jordmor og psykolog på sykehuset, det fins også muligheter som å sette hen i fosterhjem. 

Anonymkode: 8e821...8cd

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg! Jeg merket at jeg var gravid da jeg var 4,5 måneder på vei. Da hadde jeg noe tull med prevensjon, samt noe ammetåke. Det visste jeg jo om, så jeg tok en test hos legen (!') som var negativ. Da var jeg faktisk 2 måneder på vei. Dette var 3 barnet mitt, og jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å få mer enn to. Det var et sjokk. Jeg gråt på ultralyd da jeg så hvor langt på vei jeg var. Jeg fortalte det vel ikke til noen før etter enda noen uker. Jeg måtte bearbeide det. Det passet så utrolig dårlig. Men det er jo ingenting man kan gjøre med det...

Samtidig så gikk det bra. Det var jo ikke annet å gjøre enn å godta situasjonen. Jeg er glad for at hun kom til verden, og ville ikke hatt det annerledes, men det var virkelig ikke passende der og da. Det viste seg å være en veldig gledelig ting ettersom de to tette ble verdens beste venner og har hatt så mye glede av hverandre. De var de to enkleste og snilleste ungene. 

Etter det satte jeg inn hormonspiral. Det gikk sånn passe... dårlig. Jeg reagerer sånn på all slags hormoner. Det endte med at mannen kuttet strengen, og det har vært en velsignelse. 

Men barnet i magen. Det kommer til å gå bra. Du har jo ikke noe valg. Du får tenke at det er en mening med det. 

Anonymkode: 8af7a...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fem måneder er desverre for sent for abort. Men du kan snakke med jordmor og psykolog på sykehuset, det fins også muligheter som å sette hen i fosterhjem. 

Anonymkode: 8e821...8cd

Alltid må abort nevnes som en løsning.

Anonymkode: ed2b5...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alltid må abort nevnes som en løsning.

Anonymkode: ed2b5...cff

Det er jo vanligvis det innenfor en viss tid. 

Anonymkode: 072fc...250

[AnonymBruker]

Adopsjon ❤️ Det er mange ufrivillig barnløse som står i kø for nasjonal spedbarnsadopsjon. 

Anonymkode: 3b8fc...ec3

[Sofakona]

Du kan jo adoptere bort.,❣️

[AnonymBruker]

Man sier jo at må man så kan man. Dere må få barnet nå og det kommer dere til å klare. Husk at folk har fått barn under mye verre omstendigheter enn dere har. Finnes somaliske mødre med 10 unger og uten mann. Det finnes kvinner som føder i Ukraina akkurat nå. Kvinnene under 2.verdenskrig…! Dette går helt bra! Det kommer til å bli tungt, veldig tungt, men dere er to stykker og ingen sulter ihjel i Norge. 
Og bruk gjerne dobbel prevensjon etter fødsel. Eller at begge steriliserer seg.

Anonymkode: 0c62e...ac2

[AnonymBruker]

Du klarer dette. Fordi du må.. 

Men jeg ville spurt om sterilisering hvis du skal ha keisersnitt. Da slipper du å bekymre deg. Det bør du gjøre uansett. Mannen din også 

Anonymkode: b9c78...f22

[Andro]

Det kommer til å ordne seg. Du får foreldrepenger, så lenge du har jobbet minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Jobb så mye du kan mens du er gravid. Blir du sykmeldt så er også det grunnlag for foreldrepenger på linje med lønn.
Vi bor i et land der alle skal kunne ta vare på barna sine selv, og du fikser dette. Du har klart det med to allerede.
Mannen din kan også ta tilleggslån fra Lånekassen når han har barn.

Du trenger tid til å bearbeide nyheten på egen hånd før du deler den med andre. Det er naturlig, og iblant nødvendig. Det er imidlertid lurt å ikke vente for lenge med å dele det. Da blir det ofte større og større i hodet. Sier du det høyt til mannen din vil det bli mer konkret og håndterlig. Jeg antar at du frykter hans reaksjon, men han er like mye del i dette som du er. La ham få være der for deg.

Majoriteten av uønskede svangerskap skyldes prevensjonssvikt. Du er (dessverre) ikke alene om å oppleve det du står i.

Jeg er sikker på at dere finner ut av dette ❤️

[AnonymBruker]

Dette kommer til å gå bra♥️ Noen bratte småbarnsår til blir det, og det tar jo på alle og enhver. Men nå skal vel ikke far være student for alltid regner jeg med, slik at dere får to inntekter etterhvert. Dere kvalifiserer sikker til redusert barnehagepris og det meste av klær og utstyr har du nok fra før. 

Anonymkode: d8379...4d8

[AnonymBruker]

Mange som ønsker å adoptere spedbarn i Norge. Lang venteliste. 

Anonymkode: 57c00...8d7

[AprilLudgate]

For å snu på det: nå har du vel opparbeidet rettigheter til permisjon? 
 

Så vil dette jo da være deres siste barn - og da får han sterilisere seg. Eller du. 
 

Du har bare et vikariat nå ja - men du søker jo jobber i permisjonen og så ordner jobb seg som regel  

Han skal heller ikke studere for evig og alltid. 
 

Dere har to fulle og normale inntekter når ungene begynner å koste mer enn i småbarnsfasen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er jo vanligvis det innenfor en viss tid. 

Anonymkode: 072fc...250

Nei sier du det? Er klar over at det finnes det, men trenger ikke ta abort hver gang

Anonymkode: ed2b5...cff

[AnonymBruker]

Full sterilisering for begge to pleier da å være en løsning. 
(Ei i familien tok full sterilisering etter tredje barnet men fikk barn nr 4 så da tok mannen sterilisering på en side. Det hjalp ikke der de fikk barn nr 5 så da ble han så lei at han tok sterilisering på andre siden og og da ble det slutt.)

Anonymkode: 79df6...2d2

[AnonymBruker]

Kjære TS ❤️

 

Dette klarer du. Først Fortell det til samboeren din. 
 

Dere er unge og trenger ingen luksus. Men jeg forstår at det er tøft. Lev så billig som mulig mens dere ser fremover mot bedre tider. 
 

Snakk med mannen din og legg en plan for fremtiden for å styrke økonomien. Det trengs med tre barn. Han studerer. Når han er kommet i jobb, så kan du studere. 
 

Et godt råd er å bli noe hvor du ikke må jobbe turnus/kveldsarbeid.  Tenker ikke bare i helsevesenet, men også butikk, frisør og lignende. 
 

Ha tro på deg selv når du skal velge utdanning. Du lærer underveis og klarer det så lenge du vil og jobber godt. 
 

Tenk et godt stykke frem. Hvis du ikke tar utdanning, så må du jobbe uansett. Og lønna er lav/ustabil. Men om du tar utdanning, så har du fra du starter, bachelor om tre år og en master om fem. 
 

Dette klarer dere! 
 

Når du evt skal studere, kan dere flytte slik at dere bor nærmere familie som kan hjelpe dere? 

Anonymkode: 44f46...06e

[Gliffy]

Stor klem til deg ts!

Håper du har noen å betro deg til, det blir bedre med en gang du får delt det med noen ❤️

[Sofakona]

Nå hadde vi bare 1 barn på denne tiden..men da jobbet bare mannen min, jeg hadde noen få vikariater og vi hadde spart det vi kunne. Når vi ble gravid var dette planlagt og jeg fikk bare engang stønad og mannen min fikk ikke permisjon. Jeg gikk hjemme til sønnen vår var 15 mnd. Vi hadde bil, huslån og studie gjeld. Men vi klarte det:) 

Mer nr 2 hadde jeg akkurat klart å jobbe meg nok til å få foreldre penger,men vi hadde ikke mase penger, når jeg var ferdig i permisjon fikk jeg et lite vikariat. Jobbet i 7 mnd...og dermed arbeidsledig i til idag. Men vi klarer oss:) masse arveklær, budsjett, sparing etc.

Dere vil få til dette:)

 

[AnonymBruker]

Det høres vanskelig ut, men samtidig så hjelper det jo desverre fryktelig lite å grue seg til noe vanskelig. Du kan ikke gjøre så mye med at det er blitt som det har blitt... Det er veldig lett å dras med i spiralen av dommedagstanker når fremtiden er usikker og vanskelig, men det er er sjeldent veldig nyttige tanker som kommer ut av det. Hvilke lyspunkt har dere, og hvilke løsninger er det nyttig å fokusere på? Nå får dere tette barn, og mannen din er jo i en posisjon hvor han forhåpentligvis har en relativt fleksibel timeplan? Det vikariatet ditt kan jo bli til fast ansettelse, og selv hvis det ikke skulle bli det så stiller du sterkere neste gang fordi du nå har mer erfaring. Husk at du også kan be om hjelp, både fra helsevesenet, NAV, venner og familie. Deres reaksjoner er deres ansvar, og hvis du trenger hjelp eller støtte i denne situasjonen så tror jeg de aller, aller fleste vil ha forståelse for det. Lykke til!

Anonymkode: 75d96...5c8