Si opp fast stilling for vikariat?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om å si opp fast stilling for et vikariat? Eller kan man ta ut permisjon uten lønn så lenge vikariatet varer?

Har egentlig ikke noe ønske om å fortsette i den faste stillingen av ulike grunner, men er redd for å si den opp også på grunn av økonomiske forpliktelser og ansvar for andre.

Jeg kjenner på en viss angst for å ikke få en grei jobb etter vikariatet, men å gå tilbake til den gamle føles nesten enda verre. Den eneste grunnen til at jeg går dit er på grunn av lønna.

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

Du kan søke om permisjon fra den fare stillingen så lenge vikariatet varer. Om du får det eller ikke varierer.

Anonymkode: 7d505...67b

[AnonymBruker]

Vi er mange som drar på jobb for lønna, og ikke noe annet. Den tryggheten en fast stilling gir, hadde jeg ikke gitt opp for et vikariat, det virker litt kortsiktig tenkt. Det spørs selvsagt på forpliktelsene dine, selv har jeg barn å forsørge blant annet, og ikke noe å falle tilbake på, så det ville vært uaktuelt her i hvert fall.

Anonymkode: 02a28...ec9

[Gjest Vikarsykepleier]

Jeg sa opp fast på fulltid for å kunne bli vikar, men jeg er sykepleier og kanskje i en helt annen situasjon du er i? Nå jobber jeg kun noen måneder i året og tjener det jeg har behov for å tjene, men kunne også ha jobbet fulltid som vikar og tjent helt rått, hvis det er det jeg hadde ønsket meg. Men som sagt, å jobbe i korte og lengre vikariat som jeg gjør det er kanskje ikke en mulighet du har? Du tenker kanskje mer å jobbe som ringevikar?

Fordelen med å jobbe som vikar er nye utfordringer, mindre ansvar, mer gøy, og i mitt tilfelle, bedre betalt. Ulempen er at man må stå på en del selv for å bli en del av arbeidsmiljøet, det kommer ikke av seg selv. Som sykepleier er det mer faglig utfordrende, men det er vanskelig å si om din situasjon siden vi ikke vet hva du jobber som.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er mange som drar på jobb for lønna, og ikke noe annet. Den tryggheten en fast stilling gir, hadde jeg ikke gitt opp for et vikariat, det virker litt kortsiktig tenkt. Det spørs selvsagt på forpliktelsene dine, selv har jeg barn å forsørge blant annet, og ikke noe å falle tilbake på, så det ville vært uaktuelt her i hvert fall.

Anonymkode: 02a28...ec9

Alternativet med å bli i jobben er at jeg er redd for å gå på en smell fordi jeg mistrives så ufattelig mye.

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Vikarsykepleier said:

Jeg sa opp fast på fulltid for å kunne bli vikar, men jeg er sykepleier og kanskje i en helt annen situasjon du er i? Nå jobber jeg kun noen måneder i året og tjener det jeg har behov for å tjene, men kunne også ha jobbet fulltid som vikar og tjent helt rått, hvis det er det jeg hadde ønsket meg. Men som sagt, å jobbe i korte og lengre vikariat som jeg gjør det er kanskje ikke en mulighet du har? Du tenker kanskje mer å jobbe som ringevikar?

Fordelen med å jobbe som vikar er nye utfordringer, mindre ansvar, mer gøy, og i mitt tilfelle, bedre betalt. Ulempen er at man må stå på en del selv for å bli en del av arbeidsmiljøet, det kommer ikke av seg selv. Som sykepleier er det mer faglig utfordrende, men det er vanskelig å si om din situasjon siden vi ikke vet hva du jobber som.

Har egentlig ikke ønske om å jobbe som vikar på generell basis, men ser på vikariatet som prøvetid for fast stilling. Akkurat nå fremstår det som drømmejobben og det vil se pent ut på cv om det ikke er muligheter for noe mer, men ønsker som sagt å få noe mer fast på det stedet.

Jeg jobber ikke innen helse og livet som vikar i et bemanningsbyrå vil ikke bære seg økonomisk dessverre.

Er redd for å havne i et situasjon hvor jeg ikke kan betale regningene, men samtidig så er det vanskelig å kaste bort livet i en fullstendig svært lite motivernde jobb.

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kan søke om permisjon fra den fare stillingen så lenge vikariatet varer. Om du får det eller ikke varierer.

Anonymkode: 7d505...67b

Takk for info.

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

Jeg sier go for it. Om du ikke får forlengelse, eller mulighet for å søke fast, så får du i hvert fall dagpenger etter vikariatet. Livet er for kort til å ikke prøve. 

Anonymkode: 0699d...6d1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg sier go for it. Om du ikke får forlengelse, eller mulighet for å søke fast, så får du i hvert fall dagpenger etter vikariatet. Livet er for kort til å ikke prøve. 

Anonymkode: 0699d...6d1

Skulle gjerne gjort det, men dagpenger er vel ikke så altfor mye?

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

Ville gjort det når du mistrives så mye som du beskriver. Jeg mistrivdes også noe helt hinsides, gruet meg til hver vakt. Endte opp med langtidssykemelding, og etter et par runder med meg selv fant jeg ut at jeg måtte søke på annet og komme meg til h vekk, koste hva det koste ville. Det verste som skjer er at du må søke på annet når det nærmer seg slutten på vikariatet fordi de ikke trenger deg i fast stilling. Du sier ikke noe om hvilket fagfelt du jobber i, men jeg som er i helse har ihvertfall flust av ledige stillinger på finn å velge i. Som noen andre sier - livet er for kort til å ikke prøve. Og livet er for kort til å bare ha en jobb man må ha for å få lønn, SÅ mye tid man bruker der så er man nødt til å trives.

Anonymkode: 59a13...a56

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Har egentlig ikke ønske om å jobbe som vikar på generell basis, men ser på vikariatet som prøvetid for fast stilling. Akkurat nå fremstår det som drømmejobben og det vil se pent ut på cv om det ikke er muligheter for noe mer, men ønsker som sagt å få noe mer fast på det stedet.

Jeg jobber ikke innen helse og livet som vikar i et bemanningsbyrå vil ikke bære seg økonomisk dessverre.

Er redd for å havne i et situasjon hvor jeg ikke kan betale regningene, men samtidig så er det vanskelig å kaste bort livet i en fullstendig svært lite motivernde jobb.

Anonymkode: 3e87b...55b

Jeg skjønner. Jeg hører du er bekymra for det økonomiske. Før jeg gikk ut i vikariat arbeidet jeg meg opp en god buffer i tilfelle rottefelle, er det en mulighet du har? Har du litt rom i økonomien din, er det også mulighet for deg å senke kravene til hva du må ha på månedlig basis? Fins det noe du kan selge hvis det ikke skulle gå? Jeg tenker ikke så mye på at det kanskje ikke går bra for deg, men at refleksjoner rundt økonomien kan gjøre at det ikke er den som står i veien for deg?

Det er lett for meg å si, men vi har alle godt av å prøve andre ting, og nordmenn er kanskje ikke de som er mest eventyrlystne i så måte enda vi har en godt systemt som kan fange oss opp hvis det skulle gå galt. Har du noen nære familiemedlemmer eller venner det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å snakke med, som kjenner deg og livssituasjonen din bedre enn det vi gjør?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville gjort det når du mistrives så mye som du beskriver. Jeg mistrivdes også noe helt hinsides, gruet meg til hver vakt. Endte opp med langtidssykemelding, og etter et par runder med meg selv fant jeg ut at jeg måtte søke på annet og komme meg til h vekk, koste hva det koste ville. Det verste som skjer er at du må søke på annet når det nærmer seg slutten på vikariatet fordi de ikke trenger deg i fast stilling. Du sier ikke noe om hvilket fagfelt du jobber i, men jeg som er i helse har ihvertfall flust av ledige stillinger på finn å velge i. Som noen andre sier - livet er for kort til å ikke prøve. Og livet er for kort til å bare ha en jobb man må ha for å få lønn, SÅ mye tid man bruker der så er man nødt til å trives.

Anonymkode: 59a13...a56

Den situasjonen du beskriver er  snart der jeg er om jeg ikke gjør noe. Det er kanskje som du sier at det verste som kan skje er at man må søke nye jobber mot slutten av vikariatet. Det finnes jo alltids en jobb og jeg er ikke arbeidssky. Vasker toaletter om jeg må for å slippe å gå på nav.

Er redd for anomyniteten om jeg skriver for mye, men kan si at det er bransje med mye bruk av vikarer. Noe av grunnen til at jeg ønsker noe annet er å komme til et mer kvinnedominert mijø. Er noe med å være i den flokken man hører hjemme i og ha mer motiverende oppgaver.

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenker dere om å si opp fast stilling for et vikariat? Eller kan man ta ut permisjon uten lønn så lenge vikariatet varer?

Har egentlig ikke noe ønske om å fortsette i den faste stillingen av ulike grunner, men er redd for å si den opp også på grunn av økonomiske forpliktelser og ansvar for andre.

Jeg kjenner på en viss angst for å ikke få en grei jobb etter vikariatet, men å gå tilbake til den gamle føles nesten enda verre. Den eneste grunnen til at jeg går dit er på grunn av lønna.

Anonymkode: 3e87b...55b

Jeg gjorde det- satt langt inne men følte som deg at jeg var ferdig med den faste jobben uansett. 
I Løpet av et år hadde jeg fast jobb der jeg fikk vikariat. Så veldig glad for at jeg tok sjansen. Jeg hadde nok uansett fått ordnet meg en eller annen jobb, men det var skummelt å ta sjansen- og så gikk det bedre enn forventet

Anonymkode: 4f4cf...7a8

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Vikarsykepleier said:

Jeg skjønner. Jeg hører du er bekymra for det økonomiske. Før jeg gikk ut i vikariat arbeidet jeg meg opp en god buffer i tilfelle rottefelle, er det en mulighet du har? Har du litt rom i økonomien din, er det også mulighet for deg å senke kravene til hva du må ha på månedlig basis? Fins det noe du kan selge hvis det ikke skulle gå? Jeg tenker ikke så mye på at det kanskje ikke går bra for deg, men at refleksjoner rundt økonomien kan gjøre at det ikke er den som står i veien for deg?

Det er lett for meg å si, men vi har alle godt av å prøve andre ting, og nordmenn er kanskje ikke de som er mest eventyrlystne i så måte enda vi har en godt systemt som kan fange oss opp hvis det skulle gå galt. Har du noen nære familiemedlemmer eller venner det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å snakke med, som kjenner deg og livssituasjonen din bedre enn det vi gjør?

Du har nok litt rett i at det ikke handler kun om økonomi. Om alt virkelig skulle skjære seg så blir det ubehagelig, men jeg sulter ikke ihjel og kan leie meg en leilighet. Sier kanskje litt i mot meg selv nå, men har levd med en del usikkerhet tidligere og det er noe jeg håndterer ganske greit. På en måte trives jeg med det og er i mye større grad skjerpet og fremoverlent som det så fint heter nå om dagen. Fikk muligheten til å jobbe på et prosjekt og med det et glimt av hvor inspirerende og spennende arbeidsdagen kunne ha vært.

Har noen jeg kan snakke med så bør kanskje ta en prat med dem, men dine og andre sine innspill i tråden opplever jeg som nyttige

Anonymkode: 3e87b...55b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gjorde det- satt langt inne men følte som deg at jeg var ferdig med den faste jobben uansett. 
I Løpet av et år hadde jeg fast jobb der jeg fikk vikariat. Så veldig glad for at jeg tok sjansen. Jeg hadde nok uansett fått ordnet meg en eller annen jobb, men det var skummelt å ta sjansen- og så gikk det bedre enn forventet

Anonymkode: 4f4cf...7a8

Takk - trengte den oppmuntringen

Anonymkode: 3e87b...55b

[Anonymburker]

Jeg hadde glatt gjort det for å komme bort ifra den jobben jeg er i.

[Cordellia]

Jeg ville gjort det. Jeg gikk inn i ett års engasjement med permisjon fra fast jobb. Selv om det ikke ble ledig stilling der videre, så var det verdt å komme seg vekk og se at det finnes andre muligheter. Spesielt viktig tror jeg det er når man er i en jobb man mistrives i og man føler seg stuck. Det beste er jo å ta permisjon som en back up men hvis ikke det er mulig så finnes det jo midlertidige løsninger frem til man får noe fast.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.3.2023 den 19.02):

Alternativet med å bli i jobben er at jeg er redd for å gå på en smell fordi jeg mistrives så ufattelig mye.

Anonymkode: 3e87b...55b

Da ville jeg sagt opp uten tvil

Anonymkode: 0056b...cd3