Mannen min skjønner jo ikke en dritt!

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir så frustrert på mannen min, som jeg ofte føler "ikke skjønner en dritt" som jeg tipper flere har kjent på. 
Greia er at jeg ble akutt syk for et par år siden, så fra å være passe aktiv i hverdagen (skitur, overnattingsturer ute, turer..) må jeg nå porsjonere energien min riktig for å fungere. Mannen er jo frisk, og har alltid vært sterk, kanskje spesielt i hodet. For han er det altså vanskelig å forstå at jeg er plaget med fatique, og mangel på empati og forståelse har vel alltid vært noe jeg har følt han har manglet. Tipper det ikke kommer sigende inn i han sånn plutselig nå, så må vel jobbe med det man har. 

Nå er jeg gravid med vårt første barn, og starten av dette svangerskapet var fælt. Om jeg ikke slet med utmattelse fra før gjorde jeg det nå. Er heldigvis bedre nå, men igjen, energien er ikke der den skulle vært og det ser ut til å plage mannen min som elsker tur (han er fortsatt på tur med andre altså) Det er så fort gjort at jeg føler han maser og gnåler om å trene, at nå må vi trene sammen, at jeg må "bygge opp batteriet" igjen, og at nesten denne sykdommen er noe jeg kan trene vekk igjen med styrketrening og 2l vann. Jeg føler at han bagatelliserer sykdommen min, selv om han sikkert bare forsøker å komme med løsninger. Jeg er gradert sykemeldt, langtids pga. sykdom, men også fordi jeg ikke kan være gravid i den jobben jeg har. Det er så j... kjipt at han må minne meg på det jeg ikke har overskudd til, og det er så fælt å ikke ha overskudd/finne glede i de tingene jeg og vi klarte før fordi jeg savner å ha en kropp som gjør det man vil! Han har jo rett i at graviditet ikke er en sykdom, men det har absolutt føltes sånn ut i starten, altså. Hadde min kone stått gravid å måket snø hadde jeg skjemtes, men vi er vel alle forskjellige. 

Når han nå viste meg et bilde av en felles bekjent som også er gravid som var på randonee ski på en fjelltopp kjente jeg bare at det bikket over. "See, se hva hun kan! Hun er på toppen av fjellet, og hun er også gravid".  Det nytter ikke å grine, hulke å forklare hvor leit jeg syns det er at kroppen har sagt stopp. Det er samme leksa hver gang, han sier han forstår, men han gjør virkelig ikke det. Han minner meg på alt jeg burde gjøre, eller kunne ha gjort hver dag, og det får meg bare til å føle meg verre og skikkelig dritt. 

Jeg trenger rååååd.. som ikke er fra noen som sikkert er like hormonell som meg! 😂

Anonymkode: a9e47...099

[AnonymBruker]

Sjarmerende type du har funnet deg. Du må faktisk bare sette ned foten om du ikke vil ha det som dette resten av samlivet.

Anonymkode: 6677d...1b6

[AnonymBruker]

Det er 30 år siden jeg var gravid, men min mann ville aldri latt meg måke snø verken da eller nå.

Skjønner ikke at du ville ha barn med denne tullingen?

Anonymkode: 21e56...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er 30 år siden jeg var gravid, men min mann ville aldri latt meg måke snø verken da eller nå.

Skjønner ikke at du ville ha barn med denne tullingen?

Anonymkode: 21e56...0fe

Heldigvis finnes det jo åpenbart en drøss med gode kvaliteter, som det ikke ble plass til i dette innlegget fordi dette var et klage innlegg. 😅 Jeg er en veldig empatisk person, og har alltid hatt hjertet utenpå skjorta. Så akkurat der er jeg og mannen natt og dag. De kranglene vi har er det jeg som starter fordi jeg mener han er lite empatisk og følsom. 

HI

Anonymkode: a9e47...099

[Gjest Abendstern]

Er det den onde doppelgangeren til Lars Monsen du er sammen med?

Endret 12. mars 2023 av Abendstern

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er 30 år siden jeg var gravid, men min mann ville aldri latt meg måke snø verken da eller nå.

Skjønner ikke at du ville ha barn med denne tullingen?

Anonymkode: 21e56...0fe

Hva er galt med at en frisk kvinne måker snø (både gravid og ikke gravid)?

Sykdom hos partner er selvsagt enormt vanskelig for mange. Mange vil egentlig forlate på grunn av at sykdommen reduserer livskvaliteten, men man har et håp om at partneren blir frisk.

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner jeg blir så frustrert på mannen min, som jeg ofte føler "ikke skjønner en dritt" som jeg tipper flere har kjent på. 
Greia er at jeg ble akutt syk for et par år siden, så fra å være passe aktiv i hverdagen (skitur, overnattingsturer ute, turer..) må jeg nå porsjonere energien min riktig for å fungere. Mannen er jo frisk, og har alltid vært sterk, kanskje spesielt i hodet. For han er det altså vanskelig å forstå at jeg er plaget med fatique, og mangel på empati og forståelse har vel alltid vært noe jeg har følt han har manglet. Tipper det ikke kommer sigende inn i han sånn plutselig nå, så må vel jobbe med det man har. 

Nå er jeg gravid med vårt første barn, og starten av dette svangerskapet var fælt. Om jeg ikke slet med utmattelse fra før gjorde jeg det nå. Er heldigvis bedre nå, men igjen, energien er ikke der den skulle vært og det ser ut til å plage mannen min som elsker tur (han er fortsatt på tur med andre altså) Det er så fort gjort at jeg føler han maser og gnåler om å trene, at nå må vi trene sammen, at jeg må "bygge opp batteriet" igjen, og at nesten denne sykdommen er noe jeg kan trene vekk igjen med styrketrening og 2l vann. Jeg føler at han bagatelliserer sykdommen min, selv om han sikkert bare forsøker å komme med løsninger. Jeg er gradert sykemeldt, langtids pga. sykdom, men også fordi jeg ikke kan være gravid i den jobben jeg har. Det er så j... kjipt at han må minne meg på det jeg ikke har overskudd til, og det er så fælt å ikke ha overskudd/finne glede i de tingene jeg og vi klarte før fordi jeg savner å ha en kropp som gjør det man vil! Han har jo rett i at graviditet ikke er en sykdom, men det har absolutt føltes sånn ut i starten, altså. Hadde min kone stått gravid å måket snø hadde jeg skjemtes, men vi er vel alle forskjellige. 

Når han nå viste meg et bilde av en felles bekjent som også er gravid som var på randonee ski på en fjelltopp kjente jeg bare at det bikket over. "See, se hva hun kan! Hun er på toppen av fjellet, og hun er også gravid".  Det nytter ikke å grine, hulke å forklare hvor leit jeg syns det er at kroppen har sagt stopp. Det er samme leksa hver gang, han sier han forstår, men han gjør virkelig ikke det. Han minner meg på alt jeg burde gjøre, eller kunne ha gjort hver dag, og det får meg bare til å føle meg verre og skikkelig dritt. 

Jeg trenger rååååd.. som ikke er fra noen som sikkert er like hormonell som meg! 😂

Anonymkode: a9e47...099

Rådet mitt er å realitetsorientere han ganske kraftig . Om at du ikke føler at han forstår , støtter eller avlaster deg . ( måker snø f eks ) . At han sammenligner deg med andre som er mer pigg , er jo bare hinsides stygt , å viser hvor liten innsikt og empati han har . Hadde vurdert å gitt han to valg: vis meg forståelse  eller forlat meg . Hvis han er sånn av natur , kommer ikke framtiden til å bli noe enklere . 

[Andro]

Kjenner meg igjen. Var gift med en treningsnarkoman, og før var vi på masse fysisk aktivitet sammen.
Når jeg hadde skader eller var syk, så maste han som om det var vilja jeg hadde vondt i når knærne var nyoperert eller jeg hadde hatt lungebetennelse og fått ordre om å holde meg inne en stund.
Hadde han vondt i ryggen eller en liten forkjølelse derimot, da var det nesten ikke å forvente at han kunne snyte seg sjøl engang. 
Han oppførte seg som om det var en slags konkurranse, der det bare var han som egentlig var sjuk når han var litt tufs, mens jeg ble behandla som om jeg prøvde å jukse meg unna husarbeid og trening.
Det gikk temmelig lang tid før jeg skjønte at han ikke har noen normal empati med andre, og jeg er nesten lei meg for at vi har barn sammen. Han peser ungen også, som heldigvis er stor nok til å si fra.

Nå tenker jeg på ham med vemmelse.

Endret 12. mars 2023 av Andro

[AnonymBruker]

Mannen min kan være lignende. På seg selv kjenner man - seg selv. Han tror at alle er som han. Og når det fungerer å trene for han, så fungerer det for alle andre. Og det gjelder alt mulig annet også. Det er utrolig irriterende. Alt kan fikses med trening. Så når jeg har prøvd å forklare han at endometriosesmerter ikke kan kureres med trening og jeg ønsker ro, så er jeg vanskelig og vil ikke blir bedre. Og sånn er det med alt. 

Anonymkode: 47511...b8f