Dine og mine barn - særbuerskap?

[lillevill]

Er det noen her som velger særboerskap pga barn? Fordi de ikke ønsker å bo sammen, men heller vil fokusere på barna når de har barna, og hverandre når man har barnefri? 

 

Selv har jeg bare ett barn, og har trøstet meg med tanken om at jeg kan møte noen og ha en blandet familie, med flere barn slik at mitt barn i det minste får stesøsken. Samtidig kjennes det utrygt å blande familier slik fordi man ikke vet hvordan det blir bli for de barna som vokser opp med meg som stemor, eller som kjæresten min som stefar. Kanskje det er for det beste å bo hver for seg frem til barna blir store. Og så evt heller bare ha en hytte sammen der man kan tilbringe helger og noen ferier. Hva slags tanker og erfaringer har KG?

[fru Alving]

Det er mange som velger å være særboere når begge parter har barn, jeg hadde aldri flyttet sammen med en ny mann med barn det vet jeg. Kanskje om det kun var meg som hadde barn. Kanskje..

Men det er og mange som får det til å fungere.

Det jeg ser på som et stort problem er at barna knytter seg til steforeldre og stesøsken og så blir det slutt, da mister de gjerne kontakten.

I min barndom hadde jeg en klassevenninne som bodde med far og stemor og deres barn, altså hennes halvbror. Hun hadde ikke kontakt med biologisk mor fordi denne var uegnet som mor, rus av noe slag. Stemoren var i praksis hennes mamma, selv om vi begge mente at hun ikke var like glad i stebarnet som i sitt eget. (og som voksen skjønner jeg jo mer av det)

Så møter jeg henne på reunion, og hun forteller da at far og stemor har skilt seg for lenge siden og hun har mistet helt kontakten med denne stemoren som har vært hennes fungerende mor i mange år. Det synes jeg er helt utrolig. Men mange barn opplever nok lignende ting.

[lillevill]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

hun har mistet helt kontakten med denne stemoren som har vært hennes fungerende mor i mange år. Det synes jeg er helt utrolig.

Enig. 😕