Når roet søsken seg etter det kom baby i hus?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det før storesøsken "roet seg" etter det kom ny baby? Tenker da på slike ting som "unormal" mengde trass, gjøre ting for å få oppmerksomhet, oppførsel som i bunn og grunn handler om vanskelige følelser og sikkert sjalusi og alt som hører med.

 

Vår mellomste er 4 år nå og det holder på å klikke for meg. Baby og nattevåk er det minste problemet, men fyfader kunne ikke engang sett for meg at barnet jeg har fra før kunne endre personlighet så totalt.

 

(Trenger ingen pekefinger eller råd, det er ikke slik at vi ikke håndterer det, jeg trenger bare å vite at det er lys i tunnelen og at jeg får tilbake ungen min til slutt.......)

Anonymkode: 235ba...502

[AnonymBruker]

Det var aldri et problem

 

Anonymkode: 91a43...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var aldri et problem

 

Anonymkode: 91a43...fd2

Takk for ditt nyttige bidrag og gratulerer til deg.

Anonymkode: 235ba...502

[AnonymBruker]

Det har blitt litt bedre nå som minstemann har blitt cirka 17 måneder. Søskensjalusien har tilgriset tatt fullstendig knekken på meg. Var overhodet ikke forberedt på det. Er 4 år imellom dem. Gjør ting enklere om du har 1-til-1 tid med eldstemann. 

Anonymkode: 5746c...edf

[AnonymBruker]

Jeg var heller ikke forberedt på hvor vanskelig det ville bli. Her er eldste 7 år. Det var helt grusomt i seks måneder. De to siste månedene har det sakte men sikkert gått seg til. 
 

Håper det snart bedrer seg! Ikke lett for store eller små.

Anonymkode: eb7dd...caf

[AnonymBruker]

Vår var 3,5 når minstemann ble født. Her ble det faktisk mye bedre allerede etter 2 måneder ca. Minstemann er 5 mnd nå og eldste kan fortsatt ha økt behov for oppmerksomhet etc, men det er ikke i nærheten av slik det var første ukene. 😊 

Anonymkode: a580e...ecb

[AnonymBruker]

Treåringen har vel ennå ikke helt roet seg etter at minstemann kom til verden for et og et halvt år siden 😩 Tror ikke det handler om at han er blitt storebror lenger, men den voldsomme trassen han begynte med da minste ble født, har liksom bare vedvart. Om det ble en «vane» eller hva enn det er, er ikke godt å si. 
 

(Jada, vi følger opp med faste, trygge rammer, og masse positiv oppmerksomhet)

Anonymkode: 8f9aa...9b2

[AnonymBruker]

I feel you! Tre år mellom mine. Det har gått snart halvannet år og det har ikke gitt seg ennå. Det har vært utallige strategier for å prøve å håndtere sjalusien og trassen. Lest bøker og Gud hjelpe meg hva jeg ikke har prøvd. Men, sånn helt på tampen så fortalte jeg om strevet og den dårlige samvittigheten som følger av at man ikke får det til, til en psykolog. Da kom det beste og eneste ordentlige meningsfulle rådet jeg virkelig har tatt til meg. Det forandret oss og dynamikken vår fullstendig. Og jeg vil gjerne gi det videre selv om du ikke spør om det;

Sjalusien kommer jo av et behov som ikke blir møtt. Man kan være så flink og kjøre på med masse alenetid og aktiviteter i helger og innimellom på ettermiddager..men det vil ikke hjelpe stort. Fordi, disse oppmerksomhetsboostene kommer på oss foreldre sine premisser. Det kommer når vi har kapasitet eller anledning til å gi. Vi er nødt til å være i forkant, være veldig tilstede og prøve å forutse neste trekk (rampestreker, slå/klype/bite/kaste/hyle) og bare dra ungen i til seg og overøse med oppmerksomhet, tull og kjærlighet når man ser at "nå eskalerer det" .. Det er da behovet for å bli sett og få oppmerksomhet er størst, på barnets premisser. 

Fy fader det er slitsomt å være så påkobla. For oss har det vært nødvendig pga sjalusi som har blitt ganske fysisk mot minstemann. Men jeg ser at dette funker. Og det gir jo all mening i verden. Eldstemann er mer den samme gamle vi hadde før forøkelsen , men det tipper fort over til gamle spor hvis vi slipper for mye opp. Så det er hva skal jeg si hardt arbeid, men selv om vi er slitne så er i det minste alle glade og roligere. 

 

Anonymkode: a5aa9...e3c

[AnonymBruker]

Vissheten om søskensjalusi og søskenkrangling var en av mange grunner til at jeg bare fikk ett barn. Er selv enebarn, men har aldri savnet søsken. Jeg så jo rivaliseringen mellom venner og deres søsken. Før de ble venner igjen etterpå. Før en ny uenighet kom 😁 

Respekt til alle flerbarnsforeldre ❤️

Anonymkode: 7a042...10e

[AnonymBruker]

Setter stor pris på alle svar, det er både trist men litt godt å se at vi ikke er alene på et vis. Samtidig leit å se at det kan sitte i så lenge..

 

Takk ❤

Anonymkode: 235ba...502

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det har blitt litt bedre nå som minstemann har blitt cirka 17 måneder. Søskensjalusien har tilgriset tatt fullstendig knekken på meg. Var overhodet ikke forberedt på det. Er 4 år imellom dem. Gjør ting enklere om du har 1-til-1 tid med eldstemann. 

Anonymkode: 5746c...edf

Søskensjalusien har tatt fullstendig knekken på meg, skulle det stå. 

Anonymkode: 5746c...edf

[AnonymBruker]

Her ble det gradvis bedre med sjalusi og når baby bikket 8-9 mnd var det så og si over. Forresten usikker på om det var direkte sjalusi her, men mer at det var vanskelig å finne sin plass i den «nye» familien. Mye vanskelige følelser. Når minste var kommet til 8-9 mnd alder og begynte å gi litt mer respons og være den del av familien på en annen måte (spise fast føde, sitte ved bordet i høystol, leke med babyleker på gulvet) så løsnet mye. Det var nok da storebror faktisk begynte å bli glad i lillesøster. Savnet henne om hun var ute på trilletur med bestemor når vi kom hjem fra jobb og barnehage feks. Og hun savnet storebror (pekte på stolen hans feks) om han ikke var hjemme og spise middag. Fra da av begynte de gradvis å få ett bånd til hverandre. Fra 1 års alder hos minste tror jeg storebror hadde «glemt» den gamle tilværelsen som enebarn.

3 år i mellom.

Det blir bedre. Nå er de 6 og 3 og stort sett gode venner selv om de kan krangle så busta fyker i blandt.

 

Anonymkode: bdd80...701

[Regnbuefisk]

Hos oss var det litt motsatt. Storebror tok det kjempefint hele første året. Han ville gjøre mange babyting han også,  men var lite sjalu. Nå som minste har blitt ett år, og krever plass og oppmerksomhet på en helt annen måte, har det derimot gått rett vest for oss også 😓

Han og lillebror spiller hverandre dårligere på en måte, de girer hverandre opp,  klenger,  krangler og er generelt skikkelig frustrerte begge to. Jeg vet jo at det kommer til å gå seg til, men fy søren så intenst det er mens det står på.

[AnonymBruker]

Har knapt to år mellom mine. De er 2 og 4 nå.

Her var det aldri noe sjalusi eller ekstra trass på eldste. Det gikk overraskende fint med ny baby.

Minste er derimot sjalu på eldste og ser for meg at det hadde blitt mer styr om vi hadde fått en tredjemann mtp personligheten til yngste.

Anonymkode: 82210...9ca

[AnonymBruker]

Ikke svaret du ønsker deg, men her har det ikke roet seg ennå.. Lillebror er drøyt 4 år og still going strong. Storebror er 8 år

Anonymkode: 9cfa3...7f5

[AnonymBruker]

Har en på 5 og en på 15 mnd. Eldste har vært lite sjalu sånn åpenlyst. Hun er svært kjærlig og omsorgsfull med lillesøster og de leker fint sammen. Har spionert på dem også, og har aldri sett at storesøster har vært slem med kniping eller lignende. Dette selv om hun har blitt bitt og klort av lillesøster noen ganger. Da blir hun lei seg og jeg tar meg god tid til å trøste henne.

På tross av dette merker jeg at hun er blitt mye mer needy etter at minste kom, og hun gjør seg yngre enn hun er. Ber f.eks om hjelp til ting jeg vet hun klarer alene. Men jeg lar henne bare være litt «baby» innimellom. Tuller med å legge henne opp på fanget og later som hun er baby og sånt. Det liker hun.
 

Er også nøye med å ha alenetid kun med henne og gjerne gjøre ting som bare vi to kan gjøre og lillesøster er for liten til. F.eks kinoturer. Har også snakket med henne om at det kan være litt vanskelig å bli storesøster og følelsene rundt det. Men opptatt av å fortelle henne at ingen kan ta hennes plass. Og fremhever ofte fordelene med å være stor jente, alt hun kan få lov til som lillesøster ikke kan enda. Regner med det går seg til etterhvert med at hun blir mindre needy.

Anonymkode: 7fd9f...6f4