Føler han ikke bryr seg om meg

[AnonymBruker]

Hei! 
Må lufte ut noen tanker. Denne blir lang.. 

Meg og min kjæreste har vært sammen i snart 1 år. Vi bor ikke sammen og bor 1 time ish unna hverandre. Vi ser derfor hverandre annenhver helg. 
Jeg har vært sykemeldt i 1 mnd nå fra jobb pga formen ikke har vært noe bra, og pga angsten har rotet veldig opp i psyken min. På toppen av det hele, så er jeg nå i en dyp depresjon. Vonde tanker og har ikke klart å dusje på et par dager. Ekkelt? Jeg vet det, men det er vanskelig.. 

over til saken

Var hos kjæresten min for 2 uker siden der jeg åpnet meg opp for at jeg er deprimert. Forteller så videre at jeg kjeder meg ofte og tankene strømmer på. Får til svar «Det skjønner jeg» og ikke noe mer enn det. Etter at jeg var hos han, så hører jeg nesten aldri fra han. Jeg er den som ofte spør hvordan det går med han, men han spør ikke tilbake. Jeg syntes dette er ufattelig sårt når han vet at jeg er inne i en depresjon, og fordi han ikke viser så mye omsorg. 
I tillegg så har jeg vært veldig angstfylt denne uken med mange anfall, og jeg er nå veldig sliten..  

Jeg søker ikke oppmerksomhet fra han, men kanskje litt støtte og vise at han er her for meg, men jeg føler ikke han viser det. Når han har sine dårlige dager, så kan jeg fint ringe han og spørre om jeg skal komme til han og være med han. 
Jeg maser heller ikke på han, og han får mye alene tid. 

Jeg har så klart gode venninner som viser omsorg og støtte, men syntes det er kjempe sårt når ikke din egen kjæreste gjør det. 

Jeg prøver mitt aller beste å gjøre små ting for å tenke på noe annet. Ikke har jeg så mange venner å være med heller. De fleste har flyttet bort pga studier og livssituasjoner. 

Er jeg krevende og er dette så vanskelig å be om? Alt jeg ønsker er at han viser omsorg og at han bryr seg litt mer.. 
 

Anonymkode: ae46b...fab

[AnonymBruker]

Om han kun ser deg annenhver helg så er han kanskje ikke så begistret for at når du faktisk dukker opp så tar du kun med deg negativ stemning.

Anonymkode: 79d80...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om han kun ser deg annenhver helg så er han kanskje ikke så begistret for at når du faktisk dukker opp så tar du kun med deg negativ stemning.

Anonymkode: 79d80...2f7

Forstår hva du mener, men jeg tar ikke med meg negativ stemning. Når vi er sammen så har vi det kjempe hyggelig og praten går i ett. Snakker ikke om hvorfor ting er så negativt når vi er sammen, men ønsker bare at han viser litt mer omsorg 

Anonymkode: ae46b...fab

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg. Noen menn er slik. Fremstår ganske avstumpet og empatiløs. 
vært sammen med en sånn nå i 8 år.

Jeg utredes nå for kreft og er ganske bekymret. Han spør aldri om noe.

Så jeg har bare vent meg til å ordne for meg selv. Sluttet å gjøre mer for han har jeg også. 

Anonymkode: db0b7...7e9

[Gjest Abendstern]

Du tapper ham og venninnene dine for energi med selvmedlidenheten din. Depresjon er tøft og da bør du søke profesjonell hjelp. Han kan ikke fikse ditt følelsesliv. Det må du ta tak i selv sammen med en psykolog eller lignende. 

[AnonymBruker]

Får du behandling?

Anonymkode: 19bec...8de

[Andro]

Abendstern skrev (41 minutter siden):

Du tapper ham og venninnene dine for energi med selvmedlidenheten din. 

Dette er veldig dårlig gjort å skrive. Det er ingenting i det hun skriver som er selvmedlidende. Tvert om. Hun beskriver mye mestring, og at hun viser omsorg for en kjæreste som gir lite tilbake.

Jeg tenker at han kanskje er usikker på hva en depresjon er, og at han derfor ikke vet hva du forventer av ham eller hva som er riktig å si. Kanskje er han redd for å si noe som gjør det verre?
Når du er fylt av angst og er deprimert så er to uker lenge, og gir alt for stor mulighet til overtenking. Prøv å legge dette litt til side til du møter ham i levende live. Det er mye greiere å snakke med ham om dette når du ser ham i øynene, og han har hånden din å holde i. Gi ham tid, og forklar hva depresjonen gjør med deg. Forklar ham hva du vil spare ham for, og hva du ønsker støtte til, og hør hvordan han stiller seg.
Nå virker det som du er redd for å åpne for mye, av frykt for å støte ham bort?

Jeg hadde en deprimert kjæreste som aldri delte noe med meg, og jeg følte meg utestengt og lite viktig. Det ble umulig å vise deltagelse når han ikke vedkjente hva som var vanskelig, og jeg ikke følte at han var ærlig mot meg.
Du har en sjanse til å gjøre det bedre. Det kan være riktig godt å få være til stede for den man er glad i, også når ting er ugreit.

[AnonymBruker]

Abendstern skrev (1 time siden):

Du tapper ham og venninnene dine for energi med selvmedlidenheten din. Depresjon er tøft og da bør du søke profesjonell hjelp. Han kan ikke fikse ditt følelsesliv. Det må du ta tak i selv sammen med en psykolog eller lignende. 

Jeg har ikke skrevet det noe med selvmedlidenheten min 

Anonymkode: ae46b...fab