Foreldre som er veldig engasjerte, dugnad, ulike frivillig verv, idrett..uheldig

[Akryl]

Jeg ser faktisk ikke opp til slike foreldre som har for mange baller i luften. De tror de gjør noe godt at de engasjerer seg i barnets liv. Men det de egentlig gjør er at de blir for opptatte og ikke bruker nok tid med barna.

De overlater barna til institusjoner, skole, SFO, idrett. De blir selvfølgelig hyllet av lærerne, trenere osv.  Lurer på om disse foreldre er så engasjerte for å få anerkjennelse?

De bør heller engasjere seg i barnets liv direkte og personlig.

Min personlig subjektiv erfaring er at barna til disse foreldre lyktes mindre i livet.

Begynn å fokusere på barna.

 

 

 

[AnonymBruker]

Hmm.. Så du mener at foreldre som engasjerer seg i barnas liv må skjerpe seg? Ingen stående applaus herfra🫣😂

Anonymkode: 43b4c...749

[AnonymBruker]

Mine barn går både på skole og idrett. Dette er galt fordi….?????

Anonymkode: 43b4c...749

[AnonymBruker]

Jeg heier på barnet mitt på fotballbanen. Jeg følger til treninger og ser barnet blomstre. Jeg sender også barnet på skolen og sfo. Du er så lang ute på jordet at du kan ikke se veien engang.

Anonymkode: 43b4c...749

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått en del her altså... 

Anonymkode: d28e0...2b0

[AnonymBruker]

Du har et poeng. Mange foreldre er så "travle" kun fordi de liker det selv.. Men noen må jo drifte idrett og annet også...

Anonymkode: bdfc4...367

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener maks et verv her så det ikke opptar for mye tid. 

Anonymkode: 1a566...2e7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Skjønner hva du mener maks et verv her så det ikke opptar for mye tid. 

Anonymkode: 1a566...2e7

Men om du har et verv så betyr det at barnet ditt går på skole, sfo eller idrett. Og TS mente jo at disse tingene går ut over ditt engasjement i barnets liv..

Anonymkode: 43b4c...749

[Akryl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men om du har et verv så betyr det at barnet ditt går på skole, sfo eller idrett. Og TS mente jo at disse tingene går ut over ditt engasjement i barnets liv..

Anonymkode: 43b4c...749

Nei, jeg mener foreldre bør ikke ha mange verv.  De bør heller engasjere seg direkte med barn, ikke gjennom verv.

[Akryl]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mine barn går både på skole og idrett. Dette er galt fordi….?????

Anonymkode: 43b4c...749

Det er ikke galt. Det hadde vært galt hvis du engasjerte deg i barnas liv gjennom å ha mange verv.

 

[AnonymBruker]

Ingen gjør slikt for at du skal se opp til dem. Men de/vi gjør det fordi vi «fokuserer» på barna. De/vi overlater nettopp ikke barna våre til andre innen skole og idretts-kultur-liv, men bidrar direkte selv sammen med våre barn, og vi er tilstede. 
Hele innlegget og meningene dine er triste, dine barn har neppe noe glede av det «fokuset« du gir dem ved å ikke delta i livet deres, eller p begrense det slik at det blir vanskeligere for dem å delta.

Anonymkode: 6c82b...45a

[AnonymBruker]

Men å ta på seg et verv er jo ofte en måte å engasjere seg i barna sine. Ved å være trener, speiderleder eller korpsleder og være sammen med barna sine på aktiviteten

For min del er vervene jeg tar på meg i korpset noe som gjør at jeg er mer sammen med barna mine og blir bedre kjent med vennene deres. 

Når jeg er tilstede som korpsleder på øvelser og turer så er endel av det jeg gjør å sette fram stoler, rydde opp instrumenter og være tilgjengelig for ungene før øvelsene og i pausen. På den måten kan jeg prate med barna mine og vennene til barna mine og engasjere meg mer i livene deres.

Barna mine trives i korpset og hadde gått der enten jeg var engasjert som korpsleder eller ikke. Men hvis jeg ikke var korpsleder så ville jeg brukt mindre tid med barna mine og ikke blitt like godt kjent med vennene deres. Så for meg er dette en vinn-vinn situasjon. Korpset blir driftet og jeg får bruke mer tid hver uke med barna mine.

Anonymkode: dc5d1...0b6

[AnonymBruker]

Du har et poeng. For mye av det gode er ikke bra det heller. Joda, man bør selvsagt som forelder møte opp på kamper/forestillinger, være med på dugnad og stille på foreldremøter, men hvis man som forelder til tre barn med to aktiviteter hver i tillegg til skole/sfo går inn som pådrivende ildsjel i alle aktivitetene og tar på seg flere verv, hvor blir det av tiden tilbragt direkte med ungene?

En annen utfordring er at barn flest har så gjennomorganisert hverdag nå at de får for lite tid til å kjede seg og bruke fantasien, og når da tid med foreldrene skal klemmes inn og samordnes innad i familien i den lille tiden som er igjen blir det svært lite 'finn på noe sjøl' tid til ungene.

Anonymkode: d378b...5c6

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg! Ikke skjønt at folk tenker dette er barns beste..

 

Anonymkode: 441e6...de2

[Akryl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har et poeng. For mye av det gode er ikke bra det heller. Joda, man bør selvsagt som forelder møte opp på kamper/forestillinger, være med på dugnad og stille på foreldremøter, men hvis man som forelder til tre barn med to aktiviteter hver i tillegg til skole/sfo går inn som pådrivende ildsjel i alle aktivitetene og tar på seg flere verv, hvor blir det av tiden tilbragt direkte med ungene?

En annen utfordring er at barn flest har så gjennomorganisert hverdag nå at de får for lite tid til å kjede seg og bruke fantasien, og når da tid med foreldrene skal klemmes inn og samordnes innad i familien i den lille tiden som er igjen blir det svært lite 'finn på noe sjøl' tid til ungene.

Anonymkode: d378b...5c6

Du formulerer bedre enn meg. Burde ha vært mitt åpningsinnlegg.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom at foreldre er engasjerte i barnas fritidsaktiviteter og at barna går på skole og SFO.

Tenker du at istedenfor å engasjere seg i idrett o.l. der barna går, så skulle vi foreldre heller holdt på med hjemmeskole? 

De aller fleste av oss har nå en gang valgt å jobbe 8 timer hver dag, og sende barna våre på skolen. (Og SFO når de er så små at de ikke kan være noen timer alene.)

Jeg har vokst opp med foreldre som har engasjert seg i det vi barna holder på med. Men ikke direkte involvert med oss. Altså har de vært med på å få ting til å fungere, slik at det fantes et tilbud til oss og mange andre barn.
Jeg kan ikke huske at det har betydd at de ikke var sammen med oss. De brukte bare mye av tiden etter at vi hadde lagt oss, eller mens vi uansett var sammen med venner, til å gjøre unna dette arbeidet. Dessuten var det to av dem, så den ene var jo sammen med oss mens den andre evt. var på møter eller dugnad.
At de brukte et par timer i uken på dette, og at vi barna var 2-3 timer i uken på aktiviteter etter skoletid, gjorde jo ikke at vi ikke hadde tid sammen som familie. 

For egen del opplevde jeg dette som positivt, at de bidro til at vi hadde aktiviteter med venner som var tilrettelagt, trygge og godt drevet. Og dette har vi derfor også gjort for egne barn.

Det er jo en grense for hvor mye man kan engasjere seg. Men jeg tror det er mange foreldre som kunne engasjert seg mer, så det ikke hadde blitt så mye på de som faktisk er villige til å stille opp.

Anonymkode: 778e7...5df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom at foreldre er engasjerte i barnas fritidsaktiviteter og at barna går på skole og SFO.

Tenker du at istedenfor å engasjere seg i idrett o.l. der barna går, så skulle vi foreldre heller holdt på med hjemmeskole? 

De aller fleste av oss har nå en gang valgt å jobbe 8 timer hver dag, og sende barna våre på skolen. (Og SFO når de er så små at de ikke kan være noen timer alene.)

Jeg har vokst opp med foreldre som har engasjert seg i det vi barna holder på med. Men ikke direkte involvert med oss. Altså har de vært med på å få ting til å fungere, slik at det fantes et tilbud til oss og mange andre barn.
Jeg kan ikke huske at det har betydd at de ikke var sammen med oss. De brukte bare mye av tiden etter at vi hadde lagt oss, eller mens vi uansett var sammen med venner, til å gjøre unna dette arbeidet. Dessuten var det to av dem, så den ene var jo sammen med oss mens den andre evt. var på møter eller dugnad.
At de brukte et par timer i uken på dette, og at vi barna var 2-3 timer i uken på aktiviteter etter skoletid, gjorde jo ikke at vi ikke hadde tid sammen som familie. 

For egen del opplevde jeg dette som positivt, at de bidro til at vi hadde aktiviteter med venner som var tilrettelagt, trygge og godt drevet. Og dette har vi derfor også gjort for egne barn.

Det er jo en grense for hvor mye man kan engasjere seg. Men jeg tror det er mange foreldre som kunne engasjert seg mer, så det ikke hadde blitt så mye på de som faktisk er villige til å stille opp.

Anonymkode: 778e7...5df

Sammenhengen slik jeg forstår TS (rett meg hvis jeg tar feil) er hvor mye tid totalt som går bort i jobb, skole/sfo, fritidsaktiviteter for store og små etc, slik at det blir lite 'ubunden' tid igjen til å være uorganisert sammen som familie. 

Anonymkode: d378b...5c6

[AnonymBruker]

Akryl skrev (1 time siden):

Jeg ser faktisk ikke opp til slike foreldre som har for mange baller i luften. De tror de gjør noe godt at de engasjerer seg i barnets liv. Men det de egentlig gjør er at de blir for opptatte og ikke bruker nok tid med barna.

De overlater barna til institusjoner, skole, SFO, idrett. De blir selvfølgelig hyllet av lærerne, trenere osv.  Lurer på om disse foreldre er så engasjerte for å få anerkjennelse?

De bør heller engasjere seg i barnets liv direkte og personlig.

Min personlig subjektiv erfaring er at barna til disse foreldre lyktes mindre i livet.

Begynn å fokusere på barna.

 

 

 

du tenker at når folk engasjerer seg som trener for barnas idrettslag, instruktør i korpset eller speiderleder, så er ikke det tid sammen med barnet?

oki

Anonymkode: 32290...1bf

[Thomasine]

Akryl skrev (1 time siden):

Jeg ser faktisk ikke opp til slike foreldre som har for mange baller i luften. De tror de gjør noe godt at de engasjerer seg i barnets liv. Men det de egentlig gjør er at de blir for opptatte og ikke bruker nok tid med barna.

De overlater barna til institusjoner, skole, SFO, idrett. De blir selvfølgelig hyllet av lærerne, trenere osv.  Lurer på om disse foreldre er så engasjerte for å få anerkjennelse?

De bør heller engasjere seg i barnets liv direkte og personlig.

Min personlig subjektiv erfaring er at barna til disse foreldre lyktes mindre i livet.

Begynn å fokusere på barna.

 

 

 

Oioioi…

Hva er grunnen til at du bestemte deg for å gulpe opp en slik påstand?

Foreldre som ikke engasjerer seg er mye verre…de som har barn som stort sett sitter på rommet og gamer, aldri er ute, som har lite eller ingen venner…

 

[AnonymBruker]

Hvis det er argumentet så hva med alle foreldre som bruker tid på trening, syklubber, venneturer osv ? Ser du like mye «ikke opp» til disse også ?

Jeg er typen som har vært trener, lagleder, klassekontakt osv. Jeg har synes det var perfekt å kunne være med barna mine på trening når jeg likevel måtte kjøre.  Min yngste sluttet nesten med en gang etter at noen andre tok over som trener på ene idretten, ikke noe gøy uten meg.  Mannen min var trener for eldste og han var også lei seg når han ga seg som trener når de ikke lenger skulle ha så mange foreldretrenere. 

Mine barn gikk kun på SFO i 2 og 1 år, dermed fikk de mye tid til all treningen de hadde lyst til. De vente seg tidlig til mye trening og noen uker trener de hver dag hvor 1/3 er egentrening. 

Tiden til og fra kamp/trening er kjempekoselig, ofte bare meg og et av barna og vi får mye tid bare vi to uten andre forstyrrelser, dess lengre tur dess bedre. Liker også å ha med barnas venner.

Hva man legger i kvalitetstid med barna er jo veldig ulikt. Brettspill og kortspill gjør vi på hytta, hjemme bruker vi nå tid til matlaging og fotball, enten ved at de trener/har kamp og ved at vi ser på det sammen.  Jeg spilte masse xbox og playstation med ungene og satt meg inn i alle spillene barna spiller. Jeg har spilt de samme mobilspillene for å kunne bruke det som samtaleemne (pacybits, clash og clans, pokemon for å nevne noen.  Jeg bruker mye tid til å øve til prøver med ungene, vi sitter og prater fag ved middagsbordet.      Jeg kan ikke se hvordan mine 2t møte i FAU 1 gang pr måned stjeler av mine barns tid. 90% av gangene er de på trening likevel. 

Hva slags tid med barna er det som er «godkjent» kvalitetstid når organisert trening er feil samt spilling er feil

 

Anonymkode: e9852...919