AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #1 Skrevet 11. mars 2023 Er ikke sikkert noen som helst orker Ă„ lese dette lange innlegget, og det forstĂ„r jeg. Men jeg trenger Ă„ fĂ„ det ut, og om bare Ă©n person tar seg tid til Ă„ lese, blir jeg veldig takknemlig †Jeg er alenemor, 38, med 3 barn (barneskole, ungdomsskole og vgs), og syns at nĂ„ har jeg lov Ă„ syte litt.... Siste 3 Ă„rene har ikke vĂŠrt annet enn motbakker, med utroskap (min eksmann), skilsmisse, bilulykke, rehabilitering, evigvarende arbeidsavklaring, dĂ„rlig Ăžkonomi, adhd diagnose som 37, depresjon og angst, dĂ„rlig selvbilde, osv osv... Jeg har hele tiden tenkt, som det heter sĂ„ nydelig pĂ„ engelsk; "this too shall pass", og gjort alt jeg kan for at barna mine, som jeg har 90 prosent omsorg for, skal ha det sĂ„ trygt og godt som mulig. Jeg har heldigvis fĂ„tt jevnlig bekreftelse fra barna selv, pĂ„ at jeg gjĂžr en god jobb som mamma, i form av lykkelige og aktive barn, med venner og fritidsaktiviteter, og daglig latter i huset. Men inni meg raser det en storm som ingen andre enn meg vet om. En daglig storm av selvhat, skuffelse, frustrasjon og avmakt, over hvordan livet er nĂ„, for det var jo ikke sĂ„nn det skulle bli! Siste tiden har motbakkene bare blitt enda brattere, for familien min har i lĂžpet av kort tid blitt rammet av kreft, mer enn Ă©n gang.... FĂžrst min storesĂžster, som fikk brystkreft, og mĂ„tte fjerne begge brystene, og stĂ„r nĂ„ midt i sitt livs kamp. Deretter ble min pappa, som har levd lenge med prostatakreft (spredning til skjelettet for 2 Ă„r siden), plutselig mye dĂ„rligere. Han ligger nĂ„ pĂ„ sykehuset, og vi vet ikke om han kommer hjem denne gangen... Samtidig som dette pĂ„gikk, ble mitt yngste barn alvorlig syk (klarer ikke gĂ„ i detaljer om dette, men det er det tĂžffeste av alt), og har ikke vĂŠrt pĂ„ skolen pĂ„ over 3 mĂ„neder. Jeg forsĂžker sĂ„ godt jeg kan Ă„ vĂŠre sterk for barna mine, og dekke alle deres behov, sĂŠrlig yngstemann som har det sĂ„ vondt, samtidig som jeg mĂ„ vĂŠre der for min sĂžster og hennes familie, og min mamma, som har alzheimers (glemte nesten Ă„ nevnte dette đ) og ligger midlertidig pĂ„ sykehjem mens vi venter pĂ„ hva som skjer med pappa... Men det er sĂ„ vanskelig!!! Jeg har lyst Ă„ bare skrike ut for full hals til hele verden; "HVORFOR??? HVORFOR??? HVORFOR???!!!".... Men det er ingen vits, for ingen kan gi meg et svar pĂ„ dette, og ingen kan egentlig hjelpe heller.... SĂ„ jeg holder masken for de aller fleste, og fĂ„r kommentarer som "du er sĂ„ sterk" og "jeg hadde aldri taklet alt du stĂ„r i".... Men jeg takler det jo egentlig ikke đ Det hele toppet seg nĂ„r jeg for 1 mnd siden fikk beskjed om at huset jeg leier skal selges, og jeg og barna mĂ„ da flytte i lĂžpet av sommeren. Jeg har ikke orket tanken pĂ„ Ă„ lete etter ny plass Ă„ bo, og fĂžler dette kommer til Ă„ bli det som endelig knekker meg totalt.... Ikke slik at jeg vil avslutte livet, for det kunne aldri falt meg inn; jeg har jo sĂ„ mange jeg er glad i, og som er glad i meg, og trenger meg - og barna mine er det kjĂŠreste jeg har, og ingenting kunne fĂ„tt meg til Ă„ forlate de.... Men at jeg rett og slett kollapser, at kroppen ikke takler mer, er det jeg er redd for.... Ligger vĂ„ken om nettene og kjenner etter pĂ„ pulsen, og hva som gjĂžr vondt denne natten.... Vil dette bli natten hvor jeg blir rammet at hjerteinfarkt, eller et hjerneslag, for jeg ikke har passet pĂ„ min egen helse siste Ă„ret, og barna finner meg livlĂžs i sengen i morra tidlig...? Det er fĂžrste gang jeg skriver dette, og har aldri sagt det hĂžyt til noen, men jeg er altsĂ„ redd for Ă„ dĂž av stress og motgang, og disse tankene gjĂžr meg bare enda mer sliten, og er det siste jeg trenger nĂ„... Aner egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, annet enn Ă„ kanskje skrike ut her inne, til dere fremmede; "HVORFOR????!!!" Takk igjen til deg som orket Ă„ lese denne lange klagesangen min †Anonymkode: 5a30d...66e 1 41
Cancellara Skrevet 11. mars 2023 #2 Skrevet 11. mars 2023 Hei pĂ„ deg, dette var tĂžff lesing.....du har virkelig fĂ„tt kjenne pĂ„ livets nedturer, og hvor vanskelig det kan vĂŠre. Jeg blir lei meg pĂ„ dine vegne....men ; som du sier...du har en utrolig stor verdi for barna dine og Ăžvrig familie rundt deg. Det er utrolig tĂžft Ă„ stĂ„ i dette som du beskriver, og nettopp du fĂžler at du trenger hjelp, stĂžtte og motivasjon til Ă„ komme gjennom dagene dine. Jeg vet ikke nĂžyaktig hvor du kunne fĂ„ "blĂ„st ut" - men, det kan hjelpe litt Ă„ skrive ned tankene dine som du har gjort her, eller om du kunne snakket med fastlegen din om egen livssituasjon. Jeg mener absolutt at du burde fĂ„tt profesjonell hjelp et sted....kanskje andre her pĂ„ forumet ogsĂ„ kan gi deg rĂ„d. For det er nettopp viktig at du som er berĂžrt av alt dette fĂ„r hjelp....nettopp fordi du betyr masse for de du har rundt deg, og dine barn er tilsynelatende avhengig av deg. Jeg kan ikke annet enn Ă„ rose deg for at du sikkert gjĂžr en heltemodig innsats (selv om du har dager hvor du sikkert ikke fĂžler det i det hele tatt). Det er nettopp hverdagshelter som deg som kunne fortjent litt ledig tid for Ă„ gjĂžre/tenke pĂ„ noe helt annet, fĂ„tt noen til Ă„ ta seg av barna dine sĂ„nn at du kunne samle krefter og tankespinn. Jeg har stor medfĂžlelse for deg og vil gi deg stĂžttende tanker og en klem for det du gjĂžr. Be strong !! (selv om det er altfor lett for meg Ă„ si) .....Â
Eneri Skrevet 11. mars 2023 #3 Skrevet 11. mars 2023 Du har gooood grunn til Ă„ fĂžle at du virkelig har fĂ„tt en overdose av motgang! Jeg vet ikke hva slags rĂ„d jeg kan gi deg. Du mĂ„ iallefall sĂžrge for Ă„ fĂ„ oppfĂžlging av egen helse, for du har mange som trenger deg. Har du noen du snakker med, har du medisin for adhd? Kan det roes ned med arbeidsutprĂžving nĂ„ som du har et sykt barn og sykdom i Ăžvrig familie? Kan pappaen til ungene trĂ„ til noe mer, sĂŠrlig med tanke pĂ„ sykt yngstebarn? Har han virkelig kun TI PROSENT samvĂŠr, selv nĂ„ i en ekstrem sykdomssituasjon? De to eldste barna kan ta sin tĂžrn med noe husarbeid, nevner det i tilfelle de feks aldri lager middag eller vasker badet. Vet ikke hvor nĂŠrt du bor sĂžster/foreldre, men kan noe av kontakten vĂŠre pr telefon med en god og lang samtale istedetfor Ă„ dra pĂ„ fysisk besĂžk flere dager i uka? Bruk nettverket ditt og flagg at du vil trenge ny bolig til sommeren. Du trenger ikke holde fasade og framstĂ„ som at du tar ting pĂ„ strak arm. NĂ„r noen sier du er sĂ„ sterk som takler alt sĂ„ bare si at det er kjempetungt og at du jo egentlig ikke har noe VALG: man kan jo ikke rĂžmme fra det hele og tro det blir borte. Sender deg en varm klem, du har virkelig tĂžffe tak â€ïž  1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #4 Skrevet 11. mars 2023 Dette var vondt Ä lese.. Minnes litt min egen mor, som alltid mÄtte vÊre den sterke som holdt det sammen, bÄde nÄr jeg ble alvorlig syk som tenÄring og nÄr familiemedlemmer ble syke og dÞde, akkurat som du beskriver her. Hun endte opp med Ä gÄ helt i kjelleren til slutt og mÄtte ufÞretrygdes. Jeg sier ikke at dette kommer til Ä skje med deg, men det er én av risikoene man utsetter seg for nÄr man tar vare pÄ alle andre rundt seg og glemmer sin egen helse. Jeg anbefaler deg pÄ det varmeste Ä ta kontakt med fastlegen for videre henvisning til DPS, evt en privatpraktiserende psykolog med avtale. Der vil det ogsÄ vÊre aktuelt Ä ta opp jobbsituasjonen, og et samarbeid med NAV vil vÊre Þnskelig. OgsÄ lurer jeg pÄ om ikke barnefar har mulighet til Ä avlaste deg litt? Anonymkode: 506e5...528 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #5 Skrevet 11. mars 2023 â€ïžâ€ïžâ€ïž Anonymkode: 6f2e1...4d5
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #6 Skrevet 11. mars 2023 Du er inne pÄ en del av lÞsningen, Ä si det hÞyt til noen. Det hjelper Ä snakke ut om disse tingene. Det er lov Ä innrÞmme at du er sliten, at du sÄvidt henger sammen. At det blir for mye! Kan du ta kontakt med psykisk helse team i kommunen din? Jeg har veldig god erfaring med det selv. Jeg tenker at det er viktig Ä ta tak nÄ, fÞr du blir enda mer nedkjÞrt. Det vil nok enda komme noen motbakker til. Da er det veldig godt Ä ha lagt noen gode planer og ha noen som kan stÞtte deg, som er pÄ ditt lag. Anonymkode: 05925...2e8 2
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #7 Skrevet 11. mars 2023 Kanskje noen av oss bor i nĂŠrheten og kan hjelpe med praktiske oppgaver â€ïž? Anonymkode: ed889...ff7 2 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #8 Skrevet 11. mars 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): .. Men inni meg raser det en storm som ingen andre enn meg vet om. En daglig storm av selvhat, skuffelse, frustrasjon og avmakt, over hvordan livet er nÄ, for det var jo ikke sÄnn det skulle bli! ... Aner egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, annet enn Ä kanskje skrike ut her inne, til dere fremmede; "HVORFOR????!!!" Takk igjen til deg som orket Ä lese denne lange klagesangen min †Anonymkode: 5a30d...66e Jeg har ikke noe veldig konstruktivt Ä bidra med, men vit at du ikke er alene. Jeg er mann og samme alder (39), og fikk livet snudd pÄ hodet da jeg var 29. Etter det har det bare vÊrt utforbakke egentlig og man blir fullstendig motlÞs til slutt. Det fÞles som om det aldri skal slutte, og sÄ blir det en ond sirkel det er vanskelig Ä komme ut av. Jeg fikk aldri familie og barn som jeg skulle, jobben jeg hadde jobbet mot sÄ lenge ble borte, jeg ble syk, folk rundt meg ble syke... nÄr jeg tenker pÄ det er det egentlig absurd at sÄ mye plutselig kan gÄ galt. Jeg hÄndterte det med Ä til slutt bare "skru av" alle fÞlelser, men det er ikke lurt det heller. Jeg har prÞvd Ä ta tak i ting med psykolog i det siste, men det er jammen ikke bare lett det heller. Livet kan vÊre fryktelig tÞft, men du er ikke alene om Ä fÞle det slik. Om du klarer det ville jeg gjort det jeg aldri gjorde; Ä be om hjelp i tide og vÊre Äpen om ting. Hvis jeg skulle gjort ting igjen ville ikke prÞvd Ä hÄndtere alt alene, og jeg ville spurt om hjelp (enten fra familie/venner eller lege/psykolog).  Anonymkode: 8cf8e...eaa 1 3
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #9 Skrevet 11. mars 2023 KjĂŠre deg â€ïž Du har fĂ„tt alt for mye!! Varme tanker til deg, skulle Ăžnske jeg visste hvem du var, og kunne hjulpet deg. Du skriver godt, fortsett med det. Gjennom Ă„ skrive ned alt det vonde, bearbeider vi og sorterer tanker. Det kan vĂŠre god terapi. Men, med sĂ„ store belastninger og kriser i livet, syns jeg du burde fĂ„ hjelp. Du skal ikke mĂ„tte gĂ„ alene med alt dette her. Det finnes hjelp og fĂ„. Ta kontakt med fastlegen din, for Ă„ fĂ„ noen Ă„ snakke med. Jeg hĂ„per livet ditt blir bedre snart, og at noe fint skjer, det hadde du fortjentâ€ïž Anonymkode: 02446...275 1
Gjest Burkababe Skrevet 11. mars 2023 #11 Skrevet 11. mars 2023 SĂ„ vondt Ă„ lese. Stor varm klem til deg <3 Â Â
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #12 Skrevet 11. mars 2023 KjĂŠre deg, det her hĂžres pĂ„ ingen mĂ„te greit ut đ Vondt Ă„ lese, det hĂžres ut som du virkelig trenger noen som kan stĂžtte. Kan det vĂŠre en idĂ© og ta kontakt med legen din, bare for en samtale? Kanskje du kan fĂ„ en henvisning til kommune eller DPS for noen stĂžttesamtaler. Trenger ikke bli veldig lang tid/mange avtaler, men i hvert fall et par, sĂ„ du fĂ„r luftet litt av hvert til en som er profesjonell og kan gi noen rĂ„d til hvordan du best kan ta vare pĂ„ deg selv i situasjonen? Du har kanskje noe kontakt med det apparatet fra fĂžr av. Antar at du fort kommer sist i prioriteringsrekka med barna, familien din og annet som spiller inn. NĂ„ er det nok pĂ„ tide at du fĂ„r inn noe mer egenomsorg her, sĂ„ du ikke gĂ„r helt dukken. I det lange lĂžp sĂ„ mĂ„ man hjelpe seg selv, for at man sĂ„ igjen kan hjelpe andre. Det er viktig Ă„ huske pĂ„, men lett Ă„ glemme nĂ„r det koker sĂ„pass som det gjĂžr rundt deg. Anonymkode: 303a1...a74
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #13 Skrevet 11. mars 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Er ikke sikkert noen som helst orker Ă„ lese dette lange innlegget, og det forstĂ„r jeg. Men jeg trenger Ă„ fĂ„ det ut, og om bare Ă©n person tar seg tid til Ă„ lese, blir jeg veldig takknemlig †Jeg er alenemor, 38, med 3 barn (barneskole, ungdomsskole og vgs), og syns at nĂ„ har jeg lov Ă„ syte litt.... Siste 3 Ă„rene har ikke vĂŠrt annet enn motbakker, med utroskap (min eksmann), skilsmisse, bilulykke, rehabilitering, evigvarende arbeidsavklaring, dĂ„rlig Ăžkonomi, adhd diagnose som 37, depresjon og angst, dĂ„rlig selvbilde, osv osv... Jeg har hele tiden tenkt, som det heter sĂ„ nydelig pĂ„ engelsk; "this too shall pass", og gjort alt jeg kan for at barna mine, som jeg har 90 prosent omsorg for, skal ha det sĂ„ trygt og godt som mulig. Jeg har heldigvis fĂ„tt jevnlig bekreftelse fra barna selv, pĂ„ at jeg gjĂžr en god jobb som mamma, i form av lykkelige og aktive barn, med venner og fritidsaktiviteter, og daglig latter i huset. Men inni meg raser det en storm som ingen andre enn meg vet om. En daglig storm av selvhat, skuffelse, frustrasjon og avmakt, over hvordan livet er nĂ„, for det var jo ikke sĂ„nn det skulle bli! Siste tiden har motbakkene bare blitt enda brattere, for familien min har i lĂžpet av kort tid blitt rammet av kreft, mer enn Ă©n gang.... FĂžrst min storesĂžster, som fikk brystkreft, og mĂ„tte fjerne begge brystene, og stĂ„r nĂ„ midt i sitt livs kamp. Deretter ble min pappa, som har levd lenge med prostatakreft (spredning til skjelettet for 2 Ă„r siden), plutselig mye dĂ„rligere. Han ligger nĂ„ pĂ„ sykehuset, og vi vet ikke om han kommer hjem denne gangen... Samtidig som dette pĂ„gikk, ble mitt yngste barn alvorlig syk (klarer ikke gĂ„ i detaljer om dette, men det er det tĂžffeste av alt), og har ikke vĂŠrt pĂ„ skolen pĂ„ over 3 mĂ„neder. Jeg forsĂžker sĂ„ godt jeg kan Ă„ vĂŠre sterk for barna mine, og dekke alle deres behov, sĂŠrlig yngstemann som har det sĂ„ vondt, samtidig som jeg mĂ„ vĂŠre der for min sĂžster og hennes familie, og min mamma, som har alzheimers (glemte nesten Ă„ nevnte dette đ) og ligger midlertidig pĂ„ sykehjem mens vi venter pĂ„ hva som skjer med pappa... Men det er sĂ„ vanskelig!!! Jeg har lyst Ă„ bare skrike ut for full hals til hele verden; "HVORFOR??? HVORFOR??? HVORFOR???!!!".... Men det er ingen vits, for ingen kan gi meg et svar pĂ„ dette, og ingen kan egentlig hjelpe heller.... SĂ„ jeg holder masken for de aller fleste, og fĂ„r kommentarer som "du er sĂ„ sterk" og "jeg hadde aldri taklet alt du stĂ„r i".... Men jeg takler det jo egentlig ikke đ Det hele toppet seg nĂ„r jeg for 1 mnd siden fikk beskjed om at huset jeg leier skal selges, og jeg og barna mĂ„ da flytte i lĂžpet av sommeren. Jeg har ikke orket tanken pĂ„ Ă„ lete etter ny plass Ă„ bo, og fĂžler dette kommer til Ă„ bli det som endelig knekker meg totalt.... Ikke slik at jeg vil avslutte livet, for det kunne aldri falt meg inn; jeg har jo sĂ„ mange jeg er glad i, og som er glad i meg, og trenger meg - og barna mine er det kjĂŠreste jeg har, og ingenting kunne fĂ„tt meg til Ă„ forlate de.... Men at jeg rett og slett kollapser, at kroppen ikke takler mer, er det jeg er redd for.... Ligger vĂ„ken om nettene og kjenner etter pĂ„ pulsen, og hva som gjĂžr vondt denne natten.... Vil dette bli natten hvor jeg blir rammet at hjerteinfarkt, eller et hjerneslag, for jeg ikke har passet pĂ„ min egen helse siste Ă„ret, og barna finner meg livlĂžs i sengen i morra tidlig...? Det er fĂžrste gang jeg skriver dette, og har aldri sagt det hĂžyt til noen, men jeg er altsĂ„ redd for Ă„ dĂž av stress og motgang, og disse tankene gjĂžr meg bare enda mer sliten, og er det siste jeg trenger nĂ„... Aner egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, annet enn Ă„ kanskje skrike ut her inne, til dere fremmede; "HVORFOR????!!!" Takk igjen til deg som orket Ă„ lese denne lange klagesangen min †Anonymkode: 5a30d...66e Hei TS, NĂ„ kan jeg kanskje virke krass med deg men, kan det vĂŠre at om du ser bort fra det med barnet ditt, sĂ„ er det du opplever egentlig ikke sĂ„ uvanlig? Du er faktisk snart 40 Ă„r, og du er faktisk godt voksen, og du er i en alder der noen har mistet en forelder ( jeg mistet min ) Min bror mistet sin kone for noen Ă„r siden, og min andre bror sin kone har fĂ„tt MS diagnose. Jeg har fĂ„tt adhd diagnose, og mistet jobben pga adhdn midt i korona. Jeg ble separert ogsĂ„. Og barnet mitt har fĂ„tt angst diagnose, og add diagnose. Jeg synes at du mĂ„ begynne Ă„ fokusere pĂ„ deg selv. Du er i et fryktelig stress fordi barnet ditt er syk ja. Men er det en dĂždelig sykdom? Eller vil hen klare seg? Det er ikke for sent Ă„ starte med Ă„ se etter ny bolig. Kanskje det faktisk blir en eventyr for dere i sommer nĂ„r dere skal bo et annet sted. Kanskje det blir fint for dere? Ja det er et makkverk Ă„ flytte, men dette greier du. Det er INGEN som fĂ„r et fripass her i livet. Vi mister ALLE vĂ„re foreldre, tur etter tur. Og mange av oss fĂ„r en alvorlig sykdom i lĂžpet av livet. Mange er alene. Men vi er heldige som bor i et land der vi fĂ„r hjelp. Vi er ressursterke. Dette kunne vĂŠrt MYE mye verre. Kansje du skal begynne Ă„ tenke mer positivt, og ikke krisemaksimere. Ok dere mĂ„ finne dere ny bolig. Greit. Begynn Ă„ se. Ok barnet har mistet 3 mnd pĂ„ skolen, men hen vil greie seg. om fem Ă„r er dette glemt, og det er noe ANNEt som vi bekymrer oss for. SĂ„ om alt er glemt om 5 Ă„r, er det virkelig verdt det Ă„ legge seg ned nĂ„ Ă„ bare gi opp? Eller skal du kjempe videre? Anonymkode: 05ea5...e70 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #14 Skrevet 11. mars 2023 ''Everything is temporary anyway'' Anonymkode: dce3f...da7
_popcorn_ Skrevet 11. mars 2023 #15 Skrevet 11. mars 2023 Ryddet for krenkende innlegg og brukerangrep, og svar til det. _popcorn_, adm
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #16 Skrevet 11. mars 2023 Det var mer motgang enn de fleste vil oppleve, og pĂ„ samme tid. SkjĂžnner at det er tĂžft. â€ïž FĂžrste tanken min er Ă„ sĂžrge for din egen helse - sĂžvnen, om det sĂ„ er Ă„ be om sovemedisin. Da jeg stod i en livskrise, hjalp dette meg mye. Med sĂžvnmangel forsvant ogsĂ„ matlysten og hodet mitt var helt ute Ă„ kjĂžre. Ta iallefall kontakt med legen din. Som man sier pĂ„ flyet, ta pĂ„ din egen oksygenmaske fĂžrst. Sender seg en god klem. Ta en dag om gangen. â€ïž Anonymkode: 5fcbc...422
CMHuser Skrevet 11. mars 2023 #18 Skrevet 11. mars 2023 Her ville jeg tatt kontakt med legen, fortell om det du skriver her â€ïž
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2023 #19 Skrevet 11. mars 2023 Huff, for en situasjon du stÄr i! Har du mulighet til Ä sÞke kommunalt lÄn og kjÞpe huset du leier nÄ? SÄ slipper du Ä flytte? Kan barnefar bidra mer Þkonomisk og/eller til mer avlastning? Kan du prÞve Ä skrive en liste over alt som stresser deg, for sÄ Ä stryke ut alt du ikke fÄr gjort noe med? Og prÞve Ä ha fokuset pÄ det du faktisk kan pÄvirke? Anonymkode: 40798...22d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ