Noen med erfaring? Felles voksne barn med eks som er narsisisst.

[AnonymBruker]

Jeg har to felles barn med en mann jeg mistenker er narsisisst.

Det ble slutt når barna var små, så de husker ikke så mye heldigvis.

Faren brydde ikke seg så mye om barna når de var små. Så gjorde han er comeback når barna var i tenårene og han forsøkte å ta fra meg foreldreretten. Han flyttet tilbake til her vi bor og gjorde seg venn med alle vi omgikk. Han satte ut masse løgner og rykter om meg. Han truet meg og gjorde hærverk.

Han fikk ikke foreldreretten til barna og sa at han skulle venter til barna ble eldre og kunne bestemme selv. 
Nå har det gått noen år og jeg ser han går inn for å ødelegge relasjonen jeg har til barna igjen. Begge er myndige, men bor hjemme på grunn av studier.

Han er igjen i gang med å ødelegge mitt nettverk og lyger om meg. Barna blir lovebombet og de får tilbud om penger og ferier.

Problemet er at selv om barna ser hva han gjør mot meg, så bryr de seg ikke. De reiser stadig mer over til faren og er nå blitt spurt om de vil komme å bo hos han.

Jeg kjenner det knyter seg i magen og jeg er bekymret. Alle barn har rett til å være med begge foreldre. Det jeg ikke forstår er at de ikke forstår mer.

At de slipper så lett til en mann som skjærer over bildekk, knuser vindu, banket meg og de opp en gang.

Dere som har vært gjennom dette, hvordan klarer du å være den sterke moren når du ser barna omfavner narsisissten og du nesten må forvare deg på falske anklager når de kommer hjem. Jeg er så sliten.

 

 

Anonymkode: fd7a9...b25

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom noe av det samme men sønnen min var 15-16 da han bodde hos faren en periode. Jeg tror det var ca et halvt år. Jeg har aldri sagt et stygt ord om faren til sønnen min, selv ikke da han plaget meg som verst med bl a meldinger til barnevernet og masse løgner om meg til sønnen. Jeg visste at han en dag ville skjønne at faren ikke var god i hodet, og det gjorde han. Etter at han flyttet tilbake til meg hadde de mindre og mindre kontakt og nå treffes de et par ganger i året selv om de bor i samme by. Sønnen min er i slutten av 20-årene nå og sier at han synes det er veldig slitsomt å være sammen med faren for han vet alltid best, skal ha det siste ordet og er veldig nedlatende. 

Mitt beste tips til deg er å ikke gå inn i noen diskusjoner med barna om faren og la dem finne ut av hvordan han er selv. Det kommer for en dag. Lykke til 😊

Anonymkode: b5e4f...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært gjennom noe av det samme men sønnen min var 15-16 da han bodde hos faren en periode. Jeg tror det var ca et halvt år. Jeg har aldri sagt et stygt ord om faren til sønnen min, selv ikke da han plaget meg som verst med bl a meldinger til barnevernet og masse løgner om meg til sønnen. Jeg visste at han en dag ville skjønne at faren ikke var god i hodet, og det gjorde han. Etter at han flyttet tilbake til meg hadde de mindre og mindre kontakt og nå treffes de et par ganger i året selv om de bor i samme by. Sønnen min er i slutten av 20-årene nå og sier at han synes det er veldig slitsomt å være sammen med faren for han vet alltid best, skal ha det siste ordet og er veldig nedlatende. 

Mitt beste tips til deg er å ikke gå inn i noen diskusjoner med barna om faren og la dem finne ut av hvordan han er selv. Det kommer for en dag. Lykke til 😊

Anonymkode: b5e4f...5a2

Du har kanskje rett. Men det gjør veldig vondt her og nå😥

Anonymkode: fd7a9...b25

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring, men tror også de bare må erfare han selv. Forsøk å stå fjellstøtt. 
 

Når du må forsvare deg så kan du kanskje heller stille spørsmål tilbake. Vet hva type løgner det dreier seg om, men regner med du er i jobb og ellers er travelt opptatt. 
 

Hvis det handler om barnefordeling, har du kanskje noe dokumentasjon på noen avtaler eller noe? 
 

Alt ettersom så si at alt er løgn og at du ikke vet hvorfor disse ryktene går. Det er vondt for deg og føles ut som noen prøver å ødelegge for deg. 
 

Jeg vet ikke.

 

Håper du har venner du kan snakke med og at de støtter deg. 

Anonymkode: c8199...6dd

[AnonymBruker]

De er myndige. 
 

Kanskje du bare skal fortelle hele historien. Si at dette er slik det har vært for deg. Fortell på en «voksen» måte. Be dem vær så snill å ikke høre på ryktene. 

 

Si at de gjerne må bli kjent med far og trenger ikke velge mellom mamma og pappa. Dere er voksne nå og velger helt selv. Men mamma vil alltid være her for dere. 
 

Også er det vel naturlig at unge voksne trenger å gjøre sine egne erfaringer. 
 

 

Anonymkode: c8199...6dd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de er medavhengige. De ønsker så sterkt å ha en ordentlig pappa at de rosemaler han de har og «glemmer» det andre. 

 

Anonymkode: 44692...8f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har ikke erfaring, men tror også de bare må erfare han selv. Forsøk å stå fjellstøtt. 
 

Når du må forsvare deg så kan du kanskje heller stille spørsmål tilbake. Vet hva type løgner det dreier seg om, men regner med du er i jobb og ellers er travelt opptatt. 
 

Hvis det handler om barnefordeling, har du kanskje noe dokumentasjon på noen avtaler eller noe? 
 

Alt ettersom så si at alt er løgn og at du ikke vet hvorfor disse ryktene går. Det er vondt for deg og føles ut som noen prøver å ødelegge for deg. 
 

Jeg vet ikke.

 

Håper du har venner du kan snakke med og at de støtter deg. 

Anonymkode: c8199...6dd

Takk. Men det er det som er problemet. Jeg har stått fjellstøtt i 16 år. Så klarer ikke være mer fjellstøtt.

Anonymkode: fd7a9...b25

[AnonymBruker]

Prøv å legg vekk det at de velger vekk deg. Det de gjør nå er at de ønsker å bli kjent med pappaen sin. Noe som er naturlig. 
Bare fortsett å være den gode mammaen du alltid har vært og ikke tving dem til å måtte velge mellom dere. 
Prøv å husk at han greier bare å spille den perfekte pappaen i en perioden og så lenge han ser at det plager deg. 

Anonymkode: 79a6d...64f

[Andro]

Han kommer snart til å ta grep som setter barna opp mot hverandre. Han kommer også til å yte tjenester eller midler som setter dem i en form for takknemlighetsgjeld, for at skal kunne drive med guilttripping. "Jeg som har gitt deg så mye!"

Dette kommer ikke til å vare evig. Lovebombing-fasen går over. Snart har en ny jobb, en ny kompis eller en ny dame som tar all oppmerksomheten hans. Han trenger nytt narcissistic supply ganske snart, dersom ungene dine faller for bullshiten hans. Da er det ikke spennende å leke pappa lengre.

Vær den samme rause og bunnsolide som du alltid har vært. Svar ærlig om de spør, og dersom de innleder samtaler rundt adferden hans kan du hjelpe dem å analysere og forstå adferdsmønstrene. Han har jo alle de klassiske trekkene.

[AnonymBruker]

Det går bare helt til faren drar det for langt så har du barna i fred for alltid. Moren min er slik pyskisk ustabil. En tid valgte jeg henne, men hun klarte ikke å holde maska så lenge. Nå er det 10 år siden jeg har sett henne. 

Anonymkode: f614a...42c

[AnonymBruker]

Jeg og min søster ble også satt opp mot hverandre gjennom hele barndommen og igjen forsøkt som voksne. Min søster kunne aldri se det samme som meg, ikke før maska sprakk da vi var der sammen. Søsteren min forstår at hun ser en ålreit mamma, som ikke klarer å være like ålreit mot meg. 

Erfaringsmessig så kommer sannheten alltid frem tilslutt. 

Anonymkode: f614a...42c

[NewStart87]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og min søster ble også satt opp mot hverandre gjennom hele barndommen og igjen forsøkt som voksne. Min søster kunne aldri se det samme som meg, ikke før maska sprakk da vi var der sammen. Søsteren min forstår at hun ser en ålreit mamma, som ikke klarer å være like ålreit mot meg. 

Erfaringsmessig så kommer sannheten alltid frem tilslutt. 

Anonymkode: f614a...42c

Opplevd det samme her, men er dessverre likedan idag. Jeg vokste opp som syndebukken og søsteren min som gullungen, hun har alltid vært og er fortsatt veldig lik moren min. Det har vært veldig hardt å vokse opp med.