Føler jeg er blitt nedgradert fra nær venninne til barnevakt..

[AnonymBruker]

En venninne jeg anser som nær gikk gjennom en tung tid i jula. Jeg sa til henne at jeg var der 110% uansett enten det var å hjelpe til med noe eller kun prat, noe hun satte pris på. 

Hittil i år har jeg kun sett henne 3 ganger. Hun trengte barnevakt og jeg tenkte selvfølgelig stiller jeg opp og er barnevakt. Da skulle hun ut med en venninne. Så tekstet jeg henne en stund etter det og spurte henne om vi skulle finne på noe. Da kunne hun ikke pga av et eller annet. 

Så trengte hun barnevakt igjen og endte med at jeg stilte opp selv om jeg egentlig hadde lyst til å være hjemme med mann og barn. Men jeg tenkte jeg vil være grei i og med jeg har medfølelse for det tunge hun var gjennom og jeg synes hun bør ha venner rundt seg nå som stiller opp. 

Hun skulle da ut igjen med samme venninne som sist. Jeg kjenner ikke denne venninna og jeg synes det er så kleint at de står på badet å skravler og sminker seg mens jeg flyr etter barnet hennes som er høyt og lavt. Kanskje dumme tanker men det er sånn jeg føler det. 

Møtte henne på butikken for litt siden siden, og det var bare hei og hadet omtrent. Vi hadde riktignok med oss sultne og trøtte barnehagebarn begge to men... Jeg spurte om hun ville komme innom en tur i helga, og hun sa hun trolig ikke fikk tid men skulle tenke på det. Var bare å komme sa jeg, jeg skulle være hjemme hele helga uansett. Vel, hun kom ikke og jeg hørte heller aldri fra henne på tlf. 

Nå tenker jeg hva jeg skal si til henne hvis hun nå enda en gang spør etter barnevakt. Hun har hatt det tungt og jeg unner henne glede og det å kunne dra ut. Jeg vil ikke ta det fra henne. Men føler samtidig jeg er blitt litt nedgradert til hun som passer barnet hennes sånn at hun kan gå ut å ha det gøy. Jeg er glad i henne og jeg finner det vanskelig å skulle lyve til henne og si det ikke passer hvis det egentlig passer for meg. 

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: c0681...156

[lillevill]

Jeg tenker at du har en veninne som ser seg selv, seg selv og seg selv. Hvorfor tilbyr hun seg ikke å passe på deres barn sammen feks? 

Ja kan være at hun har det tungt og ikke har overskudd til å gjøre noe for deg. Men å ha tid til å ta en kopp kaffe med deg for å si at hun er takknemlig for at du hjelper henne, det koster henne ikke noe.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at det dessverre ikke passer å være barnevakt og om ikke vi kan finne på noe snart. 

Anonymkode: a122a...c87

[AnonymBruker]

Jeg tenker du tilbød deg noe praktisk og «bare si ifra», så det blir litt rart å trekke inn dine følelser og ta en «prat» nå som hun har spurt 2 (3?) ganger. 
 

Bare si du ikke kan neste gang.

Om hun er veldig sliten kan det være grunnen til at hun ikke kommer innom med barn til deg  

 

Anonymkode: 16149...3ec

[Blåttvann]

Jeg tenker at du har sagt du skal være der for henne hvis hun skulle trenge deg, men så tåler du ikke at hun har spurt to ganger om barnevakt uten å ha møtt deg. Å være deprimert kan ta lang tid, nå har hun vært syk i to måneder.

Men du kan sette grenser for deg selv, si neste gang at du ikke kan passe barna når hun spør om hjelp. Så spør du om dere kan finne på noe en senere anledning. Når du da treffer henne kan du si på en hyggelig måte at du føler hun ikke har tid til deg lenger og at du savner henne. Spørre om det er noe du har gjort. Ikke fordi du tror det, men se hva hun sier. Kanskje hun faktisk savner deg også, men at hun har mistet seg selv litt nå.

Jeg tenker at når man har vært venner såpass lenge som dere så er det sterkt overdrevet å kutte ut noen bare pga dette. Men hvis det er riktig for deg så gjør du det, da dine meninger også teller.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker du tilbød deg noe praktisk og «bare si ifra», så det blir litt rart å trekke inn dine følelser og ta en «prat» nå som hun har spurt 2 (3?) ganger. 
 

Bare si du ikke kan neste gang.

Om hun er veldig sliten kan det være grunnen til at hun ikke kommer innom med barn til deg  

 

Anonymkode: 16149...3ec

Ikke enig. Den andre venninna er hely sikkert singel og ønsker ei å feste med. 

Ts har et stabilt samliv med barn og derfor ikke så gøy å dra på byen med. 

Du leser om det på kg bortimot daglig, kvinner som heller vil slå ut håret enn å leve familielivet. Venninna til ts gar funnet seg gratis barnevakt og utnytter henne. 

Så kan man tenke hva mannen til ts tenker om dette i lengden.. 

Anonymkode: e0227...91a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sa til henne at jeg var der 110% uansett enten det var å hjelpe til med noe eller kun prat, noe hun satte pris på

Det er her problemet ligger. Du mente egentlig at du er der for henne for snakk og samvær. Ikke hjelpe til.. 

Helt ok det altså, men jeg kan skjønne at hun tok deg på ordet. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er her problemet ligger. Du mente egentlig at du er der for henne for snakk og samvær. Ikke hjelpe til.. 

Helt ok det altså, men jeg kan skjønne at hun tok deg på ordet. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

Nettopp.

Og det er helt greit - men ikke tilby praktisk hjelp og så bli snurt når det takkes ja til noen ganger. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er her problemet ligger. Du mente egentlig at du er der for henne for snakk og samvær. Ikke hjelpe til.. 

Helt ok det altså, men jeg kan skjønne at hun tok deg på ordet. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

Uenig. At ts har tilbudt seg å hjelpe til, også med det praktiske, betyr jo ikke at ts kun skal være barnevakt fremover og ikke ha noe vennskap. Venninnen til ts pleier jo vennskap med andre, så jeg skjønner godt at ts reagerer. 

Anonymkode: c2e1b...224

[Bombasi]

Du skal ikke være hennes barnevakt, men hennes venninne, og dette ser den selvopptatte venninnen din ikke ut til å forstå. Du blir utnyttet. Å sitte barnevakt fordi venninnen din skal ut å reke er ikke "å stille opp" for henne. Dette ville jeg aldri godtatt. 

Neste gang hun spør så kan du svare "du må høre med noen andre for å være barnevakt, men jeg tar meg gjerne en kaffe med deg i morgen". Og så svarer du dette hver gang hun spør deg om å være barnevakt! 

Endret 11. mars 2023 av Bombasi

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uenig. At ts har tilbudt seg å hjelpe til, også med det praktiske, betyr jo ikke at ts kun skal være barnevakt fremover og ikke ha noe vennskap. Venninnen til ts pleier jo vennskap med andre, så jeg skjønner godt at ts reagerer. 

Anonymkode: c2e1b...224

Det er jo kanskje fordi TS og den andre venninnen kan tilby forskjellige ting til hun som sliter.

TS kan tilby barnevakt (sa hun hvertfall) og prat, mens den nye venninnen kan hun gå ut med og glemme hverdagen litt med.

Når venninnen til TS trenger å komme seg ut så har jo tross alt TS sagt at hun kan stille opp praktisk, da kan ikke TS bli sur når venninnen takker ja et par ganger. Men, TS kan trekke tilbake det hun sa og si til venninnen at hun føler hun blir utnyttet og at hun gjerne vil beholde vennskapet og ikke bare sitte barnevakt.

Kanskje venninnen til TS takker ja til å møtes dersom de kan finne på noe gøy sammen? Det hun trenger er tydeligvis å komme seg litt ut. Å sitte i sofaen og snakke kan være veldig slitsomt når man ikke har det godt.

En vennskap som har vart mange år burde tåle en nedeperiode på et par måneder... synes jeg. Men vi er alle forskjellige.

Endret 11. mars 2023 av Blåttvann

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Uenig. At ts har tilbudt seg å hjelpe til, også med det praktiske, betyr jo ikke at ts kun skal være barnevakt fremover og ikke ha noe vennskap. Venninnen til ts pleier jo vennskap med andre, så jeg skjønner godt at ts reagerer. 

Anonymkode: c2e1b...224

Det har bare vært 4 måneder... Med barnevakt to ganger? 

Hi må bli mer tydelig, og ikke tilby hjelp når hun egen ikke vil det. Noe ingen egentlig forventer av venner, ikke på den måten. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

[AnonymBruker]

Jeg kan forresten legge til noe. Jeg har mann selv, men jeg har også noen venninner som er alenemødre. 

Det er så mye lettere for meg å reise ut alene enn for dem. Så at de har behov for barnevakt og alenetid, det skjønner jeg. Jeg kan enkelt organisere det med mannen min, de må ordne en ekstern barnevakt. 

Så derfor har jeg oftere med deres barn enn motsatt, fordi vi har forskjellige utgangspunkt. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

[AnonymBruker]

Spør om å bytte på det. Så kan hun passe dine unger litt.  Tenker det roer seg da.

Anonymkode: 59bfa...71f

[AnonymBruker]

Ja, kanskje du skal spørre tilbake om hun kan passe ungen din? Så får du se hva hun sier. Ville bare vært ærlig med henne utover dette, og sagt det som det er. At du ønsker å stille opp for henne, men mer enn bare å være en barnevakt. Forstår at du reagerer, om det eneste hun bruker deg til er ungepass. 

Anonymkode: f4592...342

[smilo]

Hvis dere begge har barnehagebarn, hvorfor er ikke du hjemme hos deg selv mens du passer hennes barn? Hvorfor er du hos henne? Det blir jo mye mer styr? 

Ellers skjønner jeg at du føler deg nedgradert. Men som andre nevner så kanskje venninnen er en hun kan dra ut sammen med (for å treffe menn? )  mens hun ikke føler hun kan gjøre det samme med deg? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan forresten legge til noe. Jeg har mann selv, men jeg har også noen venninner som er alenemødre. 

Det er så mye lettere for meg å reise ut alene enn for dem. Så at de har behov for barnevakt og alenetid, det skjønner jeg. Jeg kan enkelt organisere det med mannen min, de må ordne en ekstern barnevakt. 

Så derfor har jeg oftere med deres barn enn motsatt, fordi vi har forskjellige utgangspunkt. 

Anonymkode: 2a8cd...b3c

Venninna di har lite nettverk kanskje eller? 

Uanset, så virker det som hun egentlig ikke har overskudd til å være en god veninne for deg. Men, du er en ressurs for henne. Jeg har også hatt en slik venninne, og jeg og min daværende samboer hjalp henne masse. Hun hadde det tøft og var helt alene, og jeg ville gjerne være en ressurs for henne. Men i det lange løp, så blir det ikke et vennskap som man føler seg likestilt i, og i det lange løp kjenner man faktisk på at man bli brukt. Og noen greier ikke å finne overskuddet til å være en god venn for andre fordi man har nok med seg selv.

(( Venninna mi (alenemor med traumer og depresjoner) endte opp med å fryse meg ut fordi jeg måtte levere datteren hennes tilbake til henne fra overnatting fordi hun ikke ville sove og holdt oss alle oppe frem til sent på natta med gråting etter moren sin. ))

Anonymkode: 42d62...898

[Andro]

Det høres ut som hun utnytter deg. Du er et varmt og empatisk menneske, og hun bruker deg.
Å stille opp tilsvarende eller å oppføre seg som en venn, det gidder hun ikke. Da ville jeg ha droppet henne.
Man kan ikke misbruke andre fordi om man har hatt en vond opplevelse.

[AnonymBruker]

Du sier bare nei neste gang. 

Anonymkode: 40a85...ced

[Marella]

6 hours ago, AnonymBruker said:

En venninne jeg anser som nær gikk gjennom en tung tid i jula. Jeg sa til henne at jeg var der 110% uansett enten det var å hjelpe til med noe eller kun prat, noe hun satte pris på. 

Hittil i år har jeg kun sett henne 3 ganger. Hun trengte barnevakt og jeg tenkte selvfølgelig stiller jeg opp og er barnevakt. Da skulle hun ut med en venninne. Så tekstet jeg henne en stund etter det og spurte henne om vi skulle finne på noe. Da kunne hun ikke pga av et eller annet. 

Så trengte hun barnevakt igjen og endte med at jeg stilte opp selv om jeg egentlig hadde lyst til å være hjemme med mann og barn. Men jeg tenkte jeg vil være grei i og med jeg har medfølelse for det tunge hun var gjennom og jeg synes hun bør ha venner rundt seg nå som stiller opp. 

Hun skulle da ut igjen med samme venninne som sist. Jeg kjenner ikke denne venninna og jeg synes det er så kleint at de står på badet å skravler og sminker seg mens jeg flyr etter barnet hennes som er høyt og lavt. Kanskje dumme tanker men det er sånn jeg føler det. 

Møtte henne på butikken for litt siden siden, og det var bare hei og hadet omtrent. Vi hadde riktignok med oss sultne og trøtte barnehagebarn begge to men... Jeg spurte om hun ville komme innom en tur i helga, og hun sa hun trolig ikke fikk tid men skulle tenke på det. Var bare å komme sa jeg, jeg skulle være hjemme hele helga uansett. Vel, hun kom ikke og jeg hørte heller aldri fra henne på tlf. 

Nå tenker jeg hva jeg skal si til henne hvis hun nå enda en gang spør etter barnevakt. Hun har hatt det tungt og jeg unner henne glede og det å kunne dra ut. Jeg vil ikke ta det fra henne. Men føler samtidig jeg er blitt litt nedgradert til hun som passer barnet hennes sånn at hun kan gå ut å ha det gøy. Jeg er glad i henne og jeg finner det vanskelig å skulle lyve til henne og si det ikke passer hvis det egentlig passer for meg. 

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: c0681...156

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Jeg sendte en lang melding og sa hvordan jeg følte det og det ble tatt godt i mot men vennskapet vårt ble bare mindre og mindre etterhvert som hun ikke trengte meg mer. Og jeg har flytta til en annen by så det ble naturlig at vi ikke møtes lenger men har noe kontakt på Messenger. 
Hvis jeg var i din situasjon nå så ville jeg nok sagt nei til å være barnevakt neste gang hun spør og hvis hun slutter og snakke med deg helt og ikke spør deg lenger om å være barnevakt, ja da er hun ikke en venninne. Jeg ville sagt i fra om hva du syns også hvis det plager deg.