Si opp jobben for å ta master

[AnonymBruker]

Noen som har sagt opp jobben for å ta master på fulltid? Det studiet jeg ønsker finnes ikke samlingsbasert, men med to barn, hus og utgifter er det skummelt å bare si opp jobben og leve på det lånekassa gir. Noen som har gjort det og vil fortelle om hvordan de opplevde de to årene mtp økonomi?  

råd og tips for å få det til?  

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[AnonymBruker]

Har du hørt om du kan få studiepermisjon?

Anonymkode: a3cc0...5f8

[Ea08]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du hørt om du kan få studiepermisjon?

Anonymkode: a3cc0...5f8

Med lønn tenker du? 
masteren jeg ønsker er egentlig i hovedsak for å komme meg bort (og utvikle meg) fra yrket jeg er i nå. Så ønsker egentlig ikke å binde meg på noen måte  men takk for tips 🙌

[AnonymBruker]

I lignende situasjon gikk jeg på skole i 3 år. Jobbet en del ekstra. Med 15-20' fra jobb og ca 10' fra lånekassen gikk det greit. 

Men kan du søke permisjon fra jobben istedet for å si opp? 

 

Anonymkode: 27995...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I lignende situasjon gikk jeg på skole i 3 år. Jobbet en del ekstra. Med 15-20' fra jobb og ca 10' fra lånekassen gikk det greit. 

Men kan du søke permisjon fra jobben istedet for å si opp? 

 

Anonymkode: 27995...ca5

Jeg er bare redd masteren er så krevende at det blir vanskelig å jobbe ved siden, samt at jeg også har to barn som skal følges opp  men jeg bør jo absolutt ha en jobb i ferien og evt litt helg. 
 

jeg ønsker å ta master for å komme meg videre, så vil ikke låse meg til en arbeidsplass (hvis du tenkte permisjon med lønn)

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Er godt voksen og blir ferdig med masteren i juni. Har jobbet litt ekstra i en bolig (en fast helg i måneden + litt ekstra av og til) og ellers levd på studielån og mannen (som absolutt ikke er høytlønnet). Vi har klart oss helt greit, men selvsagt brukt minimalt med penger på ting vi egentlig ikke trenger som hotellopphold, reiser, aktiviteter, spise ute, nye innkjøp til hjemmet, oppussing, osv. 

Anonymkode: 5bd07...83a

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig får du ikke permisjon med lønn for p ta en master med mindre det er jobben som sier at du må. Gjør du det helt frivillig kan du ha krav på ulønnet permisjon.

Anonymkode: a72b0...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg gjorde det. Er godt voksen og blir ferdig med masteren i juni. Har jobbet litt ekstra i en bolig (en fast helg i måneden + litt ekstra av og til) og ellers levd på studielån og mannen (som absolutt ikke er høytlønnet). Vi har klart oss helt greit, men selvsagt brukt minimalt med penger på ting vi egentlig ikke trenger som hotellopphold, reiser, aktiviteter, spise ute, nye innkjøp til hjemmet, oppussing, osv. 

Anonymkode: 5bd07...83a

Så fint å høre om dine erfaringer. Utdanninger er jo aldri bortkastet, men sett i retrospektiv - ville du gjort det igjen? Jeg tror jo ikke jeg vil angre, for vil gjerne utvikle meg og komme meg videre. Men er redd ungene skal «lide» av det og at de to årene vil føles lange 😅 vi lever ikke noe ekstraordinært nå heller, men man må jo så klart tenke seg om en ekstra gang, når inntekten blir kuttet med ca. 10k+ i mnd 

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mest sannsynlig får du ikke permisjon med lønn for p ta en master med mindre det er jobben som sier at du må. Gjør du det helt frivillig kan du ha krav på ulønnet permisjon.

Anonymkode: a72b0...474

Det er jeg klar over og ønsker heller ikke å søke permisjon  

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[Juliv]

Er du over 30 så får du extra lån fra låne kassen😊 lykke til 

[AnonymBruker]

Juliv skrev (1 minutt siden):

Er du over 30 så får du extra lån fra låne kassen😊 lykke til 

Takk 😃

ja, det har jeg sjekket ut. Man kan også få ekstra om man har barn, men ikke kombinere de to. Så må se hva som gir mest 🤭

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[Marvels]

Hva med å ta permisjon fra jobb?

Jeg har selv to barn, mann, hus og tar nå en mastergrad. Har allerede begynt å søke på jobber, og må ærlig si den mastergraden er det beste jeg var gjort! Jeg har aldri fått så mange tilbud om intervjuer og til og med ansettelser som nå (nå som jeg snart har en mastergrad). Så for min del var det absolutt verdt det, så jeg tror ikke du har noe å tape på det. Stå på. 

[AnonymBruker]

Jeg gjør det nå, men hadde ikke de samme forpliktelsene som deg og er forholdsvis ung fortsatt. Jeg hadde bachelor, og gikk i en dårlig betalt jobb. Planen var å få noe med bacheloren, men det viste seg veldig vanskelig, derfor landa jeg på master. Det første året jobbet jeg i en stilling 50% ved siden av studiene og det siste året har jeg ikke jobbet. Jeg satte av en del penger før jeg startet, og når jeg jobbet sparte jeg også mye. Samboeren min tok dessuten en større andel av noen av utgiftene hjemme. Jeg opplever å ha levd nøkternt, men ikke at det har vært krise. Jeg har hatt råd til å gå ut på byen, reise bittelitt og spise ute.

Jeg har fått jobb nå, før masteren er levert og merker at det å ta master var veldig rett for meg. Den jobben ville jeg ikke fått med en bachelorgrad. Jeg kommer også greit ut av det lønnsmessig.

Jeg ville bare gjort det. Men forbered deg på at det er tøft. Hele masterløpet i seg selv er det tøffeste jeg har gjort studiemessig og det har krevd veldig mye av meg, selv om jeg egentlig hele veien har likt å studere. Det er "bare" to år. Om familien din og du er innstilt på det så tenker jeg det går helt fint. Så er jo arbeidslivet langt også, og om du vil gjøre en endring så er det greit å bare hive seg i det i stede for å angre på at du ikke gjorde det seinere. 

Lykke til!

Anonymkode: 5f0af...a5a

[AnonymBruker]

Hvor stor er sannsynligheten for mastergraden vil gi deg jobb og bedre betalt enn du har i dag? Jeg tenker at å investere i en utdanning kan være veldig lurt, forutsatt at det vil lønne seg på sikt. Hvis utdanningen gir gode muligheter for jobb, så er det ikke mye å lure på. Dersom man risikerer å utdanne seg til arbeidsløshet, eller at man får en jobb hvor graden ikke spiller noe rolle, så bør det droppes. 

Anonymkode: b3ebb...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så fint å høre om dine erfaringer. Utdanninger er jo aldri bortkastet, men sett i retrospektiv - ville du gjort det igjen? Jeg tror jo ikke jeg vil angre, for vil gjerne utvikle meg og komme meg videre. Men er redd ungene skal «lide» av det og at de to årene vil føles lange 😅 vi lever ikke noe ekstraordinært nå heller, men man må jo så klart tenke seg om en ekstra gang, når inntekten blir kuttet med ca. 10k+ i mnd 

Anonymkode: 5e2f3...4a8

Det kommer litt an på dagsformen om jeg tenker jeg ville gjort det igjen🤣 Det har vært helt vanvittig krevende (selve studiet), og jeg har vært dypt fortvilet og helt utslitt til tider. Men for min personlige utvikling og mestringsfølelse har det vært et helt riktig valg.

Jeg får dessuten tilgang til helt andre stillinger og høyere lønn, så sånn sett er det selvsagt også veldig positivt. 

Andre i klassen min som har små barn, jobber veldig strukturert, og utnytter tiden maksimalt når ungene er i bhg og skole. Jeg har eldre barn, så jeg står mye friere.

Anonymkode: 5bd07...83a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gjør det nå, men hadde ikke de samme forpliktelsene som deg og er forholdsvis ung fortsatt. Jeg hadde bachelor, og gikk i en dårlig betalt jobb. Planen var å få noe med bacheloren, men det viste seg veldig vanskelig, derfor landa jeg på master. Det første året jobbet jeg i en stilling 50% ved siden av studiene og det siste året har jeg ikke jobbet. Jeg satte av en del penger før jeg startet, og når jeg jobbet sparte jeg også mye. Samboeren min tok dessuten en større andel av noen av utgiftene hjemme. Jeg opplever å ha levd nøkternt, men ikke at det har vært krise. Jeg har hatt råd til å gå ut på byen, reise bittelitt og spise ute.

Jeg har fått jobb nå, før masteren er levert og merker at det å ta master var veldig rett for meg. Den jobben ville jeg ikke fått med en bachelorgrad. Jeg kommer også greit ut av det lønnsmessig.

Jeg ville bare gjort det. Men forbered deg på at det er tøft. Hele masterløpet i seg selv er det tøffeste jeg har gjort studiemessig og det har krevd veldig mye av meg, selv om jeg egentlig hele veien har likt å studere. Det er "bare" to år. Om familien din og du er innstilt på det så tenker jeg det går helt fint. Så er jo arbeidslivet langt også, og om du vil gjøre en endring så er det greit å bare hive seg i det i stede for å angre på at du ikke gjorde det seinere. 

Lykke til!

Anonymkode: 5f0af...a5a

Takk for oppmuntrende tilbakemelding 😊 det er mye av det du oppsummerer om at master er krevende som gjør at jeg ønsker å ikke måtte være avhengig av å jobbe ved siden av. Jeg jobber i et yrke det er mangel på personale, så jeg tenker jo det i utgangspunktet er trygt for meg å prøve og heller må droppe ut om det skulle bli absolutt krise. Jeg tror ikke det vil bli vanskelig for meg å få ny jobb i tilfelle 😊

 

takk for det 😊

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer litt an på dagsformen om jeg tenker jeg ville gjort det igjen🤣 Det har vært helt vanvittig krevende (selve studiet), og jeg har vært dypt fortvilet og helt utslitt til tider. Men for min personlige utvikling og mestringsfølelse har det vært et helt riktig valg.

Jeg får dessuten tilgang til helt andre stillinger og høyere lønn, så sånn sett er det selvsagt også veldig positivt. 

Andre i klassen min som har små barn, jobber veldig strukturert, og utnytter tiden maksimalt når ungene er i bhg og skole. Jeg har eldre barn, så jeg står mye friere.

Anonymkode: 5bd07...83a

Takk for at du deler 😊 det er mye av grunnen til at jeg ønsker å hive meg utpå dette - andre stillinger og høyere lønn. Og for ikke å snakke om den faglige utviklingen. 
 

Jeg har tatt både bachelor og videreutdanning mens jeg hadde barn, så å studere uten barn vet jeg ikke hvordan er. Men da har jeg tatt deltidsstudier og har kunne jobbe ved siden av 😊

Anonymkode: 5e2f3...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor stor er sannsynligheten for mastergraden vil gi deg jobb og bedre betalt enn du har i dag? Jeg tenker at å investere i en utdanning kan være veldig lurt, forutsatt at det vil lønne seg på sikt. Hvis utdanningen gir gode muligheter for jobb, så er det ikke mye å lure på. Dersom man risikerer å utdanne seg til arbeidsløshet, eller at man får en jobb hvor graden ikke spiller noe rolle, så bør det droppes. 

Anonymkode: b3ebb...136

Jeg tror nok ikke stillingene blir «kastet etter deg», men at jeg vil gå særlig lenge arbeidsledig tror jeg ikke 😊 så mulighetene anser jeg som veldig gode egentlig. Men takk for at du også gir meg de perspektivene i vurderingen 🙌

Anonymkode: 5e2f3...4a8