Vet ikke om jeg er gal

[AnonymBruker]

Uff, sitter langt inne å skrive dette innlegget, men jeg må.

jeg hwr i lang tid trodd at min samboer som jeg også har barn med er en sosiopat/narssisit eller i allefall bruker psykisk vold. Alt fra vår fortid viser til mye psykisk vold. Ting han ofte har sagt opp gjennom årene «er du dum», «hold kjeft», «du er kjedelig», «har bare dette problemet med deg», «gidder ikke høre på deg», «jeg er sur fordi jeg ikke orker deg» osv, i tillegg til silent treatment, legge skylden på meg osv. vært ofte sur for at jeg er sjalu, men hvis vi f.eks går på butikken så ignorerer han meg totalt hvis en lettkledd dame går forbi. Hvis jeg kommenterer dette sier han at jeg ser for meg ting og er gal og sjalu osv. vi kan ha sex, og hvis det kommer digge damer på tv er det heller det han ser på… han har også jugd ekstremt mye før da vi var yngre. Jeg kunne ikke stole på han, og han ville aldri ha med meg på noe, bare andre jentevenner fikk være med.. 

 

problemet oppi dette, er at jeg er redd for at jeg ikke er noe bedre selv. Fordi det er som jeg har skrevet, jeg er sykelig sjalu. Vi kan ikke gå på butikken sammen, se filmer som vi vet det er mye damer i, jeg takler ikke at han prater med andre jenter osv osv. 

i tillegg til dette så er jeg kontrollerende(ordet hans), jeg selv mener jeg prøver å vinne tilgitte tilbake. Jeg stoler ikke på at han er ute med kompiser, og jeg har prøvd med at vi kan møtes på midten. F.eks ikke bli borte over natta, men kom hjem på kvelden. Det nekter han og blir sint, og da ender det i at jeg ikke vil han skal ut, fordi jeg er redd, og jeg blir kontrollerende. Han var kontrollerende før han også, men jeg sitter bare inne.. så føler det hwr blitt dratt over på meg på en måte.. 

hvis han drar ut med kompiser får jeg helt panikk inni meg, og klarer ikke å slappe av før han er hjemme igjen😭

jeg kan også være kontrollerende ovenfor han til barna, eller hvordan han er. At jeg pirker på mye. F.eks hvis han sitter mye på tlf, så sier jeg fra at han skal bruke tid på barna og ikke tlf. Da blir han igså sint og sier at han ikke gidder å høre på meg. Jeg kan si ting som «kan du vær så snill sette deg på gulvet litt med barna», det nekter han hvis jeg spør. Blir ofte veldig sårlig stemning og han mener jeg «bestemmer over han», og jeg er nå redd for at han har rett. At jeg er et fælt menneske som skal ha alt min vei. 
samtidig som jeg ikke klarer å slutte, for jeg vil han skal gjøre bedre for barna så jeg kan slappe av litt jeg også, for tiden føler jeg meg helt utbrent.

 

vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg får vel bare bekreftet det jeg er redd for å havner enda lenger ned i kjelleren. Men det er kanskje det jeg trenger… akuratt nå er jeg helt rådvill.. 

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Uff, sitter langt inne å skrive dette innlegget, men jeg må.

jeg hwr i lang tid trodd at min samboer som jeg også har barn med er en sosiopat/narssisit eller i allefall bruker psykisk vold. Alt fra vår fortid viser til mye psykisk vold. Ting han ofte har sagt opp gjennom årene «er du dum», «hold kjeft», «du er kjedelig», «har bare dette problemet med deg», «gidder ikke høre på deg», «jeg er sur fordi jeg ikke orker deg» osv, i tillegg til silent treatment, legge skylden på meg osv. vært ofte sur for at jeg er sjalu, men hvis vi f.eks går på butikken så ignorerer han meg totalt hvis en lettkledd dame går forbi. Hvis jeg kommenterer dette sier han at jeg ser for meg ting og er gal og sjalu osv. vi kan ha sex, og hvis det kommer digge damer på tv er det heller det han ser på… han har også jugd ekstremt mye før da vi var yngre. Jeg kunne ikke stole på han, og han ville aldri ha med meg på noe, bare andre jentevenner fikk være med.. 

 

problemet oppi dette, er at jeg er redd for at jeg ikke er noe bedre selv. Fordi det er som jeg har skrevet, jeg er sykelig sjalu. Vi kan ikke gå på butikken sammen, se filmer som vi vet det er mye damer i, jeg takler ikke at han prater med andre jenter osv osv. 

i tillegg til dette så er jeg kontrollerende(ordet hans), jeg selv mener jeg prøver å vinne tilgitte tilbake. Jeg stoler ikke på at han er ute med kompiser, og jeg har prøvd med at vi kan møtes på midten. F.eks ikke bli borte over natta, men kom hjem på kvelden. Det nekter han og blir sint, og da ender det i at jeg ikke vil han skal ut, fordi jeg er redd, og jeg blir kontrollerende. Han var kontrollerende før han også, men jeg sitter bare inne.. så føler det hwr blitt dratt over på meg på en måte.. 

hvis han drar ut med kompiser får jeg helt panikk inni meg, og klarer ikke å slappe av før han er hjemme igjen😭

jeg kan også være kontrollerende ovenfor han til barna, eller hvordan han er. At jeg pirker på mye. F.eks hvis han sitter mye på tlf, så sier jeg fra at han skal bruke tid på barna og ikke tlf. Da blir han igså sint og sier at han ikke gidder å høre på meg. Jeg kan si ting som «kan du vær så snill sette deg på gulvet litt med barna», det nekter han hvis jeg spør. Blir ofte veldig sårlig stemning og han mener jeg «bestemmer over han», og jeg er nå redd for at han har rett. At jeg er et fælt menneske som skal ha alt min vei. 
samtidig som jeg ikke klarer å slutte, for jeg vil han skal gjøre bedre for barna så jeg kan slappe av litt jeg også, for tiden føler jeg meg helt utbrent.

 

vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg får vel bare bekreftet det jeg er redd for å havner enda lenger ned i kjelleren. Men det er kanskje det jeg trenger… akuratt nå er jeg helt rådvill.. 

Anonymkode: 787bb...42b

Alt dette jeg har uthevet (og sikkert ennå mere) er jo psykisk vold vil jeg si. Nei, det er ikke du som er gal! Det er vanlig å bli sjalu om partneren ser såpass mye på andre og i tillegg overser deg. Jeg ville prøvd å tatt opp dette med en person du stoler på f.eks en venninne eller kanskje fastlegen din om du har en god relasjon med han eller henne. Du kan også ringe krisesenteret i din kommune, de er veldig flinke  og har mye kunnskap om alle typer vold, også psykisk vold.

Anonymkode: b684f...253

[AnonymBruker]

Høres ut som du har blitt utsatt for psykisk vold en stund, spør du meg. Snakk med noen. Du er sikkert ikke klar for å gå, men jeg håper du gradvis greier å løsrive deg. For barnas skyld, ja, men også for din egen skyld. Vær obs på at han vil prøve å kontrollere deg også etter et evt brudd. Gjerne via barna. Trusler om bortfall av samvær og bidrag f.eks. Eller at han ikke skal være barnevakt for deg. Eller at han bare dropper å hente barna. Men skap deg et nettverk slik at du har en backup hvis du skal reise bort, la nav kreve inn bidrag heller enn en privat avtale, senk forventningene om at han skal bidra økonomisk og praktisk (sykkel, vinterklær, fotballcup, kjøre på treninger). Plutselig er barna store og selvstendige og du får mer rom til å gjøre ting for deg selv uten å trenge barnevakt. 

Anonymkode: cf06b...3f3

[AnonymBruker]

Det er ikke rart du blir sjalu og kontrollerende hvis ham har vært ulojal og brutt ned selvbildet ditt over tid. 

Det er egentlig ikke så viktig hvem som er verst eller hvem som er hvordan mot hverandre. Det som er viktig her er at dette forholdet ikke er sunt for deg, det ødelegger deg psykisk. Du er nødt til å komme deg ut av forholdet og med hjelp av terapi så vil du kunne se alt mye klarere når du er ute av det, og kunne endre egen oppførsel i de tilfellene den er destruktiv for deg eller andre. 

Anonymkode: e249e...e04

[AnonymBruker]

Men hvordan kan jeg vite at det er derfor jeg er sjalu og kontrollerende?

han har alltid sagt at forholdet blir bra hvis jeg blir «frisk», men jeg føler jo også selv at mine problemer kommer pga han. Så jeg sier jo det samme tilbake… 

altså, hvordan kan jeg føle meg bra når han ikke legger merke til meg hvis det er strippere på tv? Jeg kan stå kliss naken for å hinte til sex, og han ser ikke mot meg engang🥲 han har også kommentert utseendet mitt stygt mange ganger. 
 

glemte å skrive at jeg har et stort behov for å høre at jeg er «den eneste», og at det er «ingen andre enn meg», og dette å føler jeg meg helt ærlig veldig gærn av? Det er vel ikke normalt å ha det behovet. Dette er også en av grunnene til jeg er med han fortsatt, jeg er redd for at jeg ikke skal være «den eneste» for noen andre, selvom jeg vet jeg ikke er den eneste nå, for jeg må jo nærmest tvinge han til å si det😅 føler meg helt skada når jeg skriver dette.. 

 

syntes det er vanskelig. For det siste året har jeg vært så nummen og følelsesløs at jeg føler jeg er et stort problem..er bare lei livet egentlig 

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

Virker helst som dere bare har kjørt dere fast i en veldig toksisk dynamikk, mer enn at han har en diagnose og er alene å skylde for dette. 

Tror ikke dette er noe dere får løst uten en tredjepart, siden begge virker lite villig til å innrømme feil så parterapi er gjerne et sted å starte. 

Anonymkode: 9f546...478

[AnonymBruker]

Han virker fullstendig respektløs mot deg!

Som jeg skrev over her i går; kontakt krisesenteret så vil du få høre det samme❤️

Anonymkode: b684f...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Virker helst som dere bare har kjørt dere fast i en veldig toksisk dynamikk, mer enn at han har en diagnose og er alene å skylde for dette. 

Tror ikke dette er noe dere får løst uten en tredjepart, siden begge virker lite villig til å innrømme feil så parterapi er gjerne et sted å starte. 

Anonymkode: 9f546...478

Han vil ikke. Hvis jeg nevner parterapi sier han at han ikke vil ha noe på seg og at han heller gjør det slutt.. 

jeg innrømmer feil jeg. Det har bare gått så langt at jeg føler det må være noe mer med en av oss… jeg vet jo at alt jeg har skrevet er feil. Jeg bare vet ikke om det er MRG, eller om det kommer fra han.. 

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Alt dette jeg har uthevet (og sikkert ennå mere) er jo psykisk vold vil jeg si. Nei, det er ikke du som er gal! Det er vanlig å bli sjalu om partneren ser såpass mye på andre og i tillegg overser deg. Jeg ville prøvd å tatt opp dette med en person du stoler på f.eks en venninne eller kanskje fastlegen din om du har en god relasjon med han eller henne. Du kan også ringe krisesenteret i din kommune, de er veldig flinke  og har mye kunnskap om alle typer vold, også psykisk vold.

Anonymkode: b684f...253

Leste du i hele tatt resten av det hun skrev, eller ignorerte du det bare? 

Anonymkode: 0ffed...56d

[Andro]

Du blir utsatt for psykisk vold og gaslighting. Han nyer å trigge det som er vondt for deg, og gjør det med vilje.
Responsen din når du blir sjalu er noe han nyter, og an bruker det til å få deg til å føle deg dårlig.
Du er ikke gal fordi du setter grenser for hans dårlige oppførsel.

Det du trenger er hjelp til å gjenkjenne disse usunne mønstrene, skjønne at han ikke er glad i deg, og at du må komme deg bort så fort som mulig om du skal beholde helsa. Dette går ikke.
Med hans personlighetstrekk vil jeg fraråde å ta ham med i familiebehandling. Jeg tror han har narcissistiske trekk, og en overfladisk sjarm, der det er mer viktig for ham å juge seg god overfor andre enn å forbedre samspillet med deg. Han kommer til å lure behandlere og rådgivere trill rundt.

Ring krisesenterets rådgivningstelefon, og snakk skikkelig ut om dette.

[AnonymBruker]

Enig med Andro. Det første jeg tenkte var at han har mange narsissistiske trekk ja!

Anonymkode: b684f...253

[AnonymBruker]

Andro skrev (2 timer siden):

Du blir utsatt for psykisk vold og gaslighting. Han nyer å trigge det som er vondt for deg, og gjør det med vilje.
Responsen din når du blir sjalu er noe han nyter, og an bruker det til å få deg til å føle deg dårlig.
Du er ikke gal fordi du setter grenser for hans dårlige oppførsel.

Det du trenger er hjelp til å gjenkjenne disse usunne mønstrene, skjønne at han ikke er glad i deg, og at du må komme deg bort så fort som mulig om du skal beholde helsa. Dette går ikke.
Med hans personlighetstrekk vil jeg fraråde å ta ham med i familiebehandling. Jeg tror han har narcissistiske trekk, og en overfladisk sjarm, der det er mer viktig for ham å juge seg god overfor andre enn å forbedre samspillet med deg. Han kommer til å lure behandlere og rådgivere trill rundt.

Ring krisesenterets rådgivningstelefon, og snakk skikkelig ut om dette.

Siden du nevner nyter, må Jeg nevne en ting til jeg hadde glemt.

ofte, hvis ikke hver gang jeg klikker, så begtnner han å smile. Da har jeg spurt flere ganger om han hR en fetisj på at jeg klikker og gråter, for da smiler han… og det trigger meg enda mef 😕 han selv, har aldri felt en tåre foran meg eller vist at han er redd for å miste meg. 
 

Er bare så redd for at jeg tar feil, og at jeg ødelegger det vi har. For det er jo mye fint også som jeg

mister.. og tror han blir passe forbanna på meg også om keg snakker med noen om den ordentlige oppførselen hans.. 😕  ikke at jeg er redd han, men redd for at det aldri kan fikses..

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

Men ps, jeg skjønner det er skummelt å plutselig skulle være selvstendig etter et liv i forhold. Du vil nok klare det helt fint! 

Anonymkode: 4b4ac...5bb

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Han vil ikke. Hvis jeg nevner parterapi sier han at han ikke vil ha noe på seg og at han heller gjør det slutt.. 

jeg innrømmer feil jeg. Det har bare gått så langt at jeg føler det må være noe mer med en av oss… jeg vet jo at alt jeg har skrevet er feil. Jeg bare vet ikke om det er MRG, eller om det kommer fra han.. 

Anonymkode: 787bb...42b

Det kan vel være litt begge deler, antagelig er det mest pga. han, men det har vel ikke så mye å si. Du bør gå når du blir utsatt for psykisk vold. Etterpå, når du er alene, kan du velge å jobbe med deg selv hvis du kjenner at du fremdeles trenger det.

Anonymkode: e400c...895

[AnonymBruker]

De tingene du sier at han sier til deg, det er overhodet ikke greit. Så med mindre du dikter opp dette, og hører ord han ikke sier, så er han en giftig mann. En giftig mann som ikke tar ansvar for sine egne handlinger, og kun skylder på andre. Denne mannen må du få ut av livet ditt så fort som mulig. Når han får ny dame, så vil det virke utad at han behandler henne som en dronning. Men innenfor de 4 veggene etter en stund, så vil hun få samme behandlingen som du fikk, med mindre hun lyer han 100% og går rundt med et smil 24 timer i døgnet.

Du har nok ting du må jobbe med du også. Hva det kommer av vet vi ikke. Det KAN være ting kjæresten din gjør som fører til at du er slik, men det kan også være ting i fortiden. Barndomssår som din nåværende kjæreste kun river av skorpen på gang på gang. Du har problemer som DU må jobbe med. Men du får aldri bli helt kurert når kjæresten din er hos deg og er stygg med deg, og "river av skorpen" på sårene dine. Nå må du tenke på deg selv. Forlat denne forferdelige mannen, og så jobber du med deg selv så du får et best mulig liv. 

Anonymkode: 9a039...89b

[Hmmmmmm]

Du har bare et liv, vil du kaste bort det?! 
Å ja, han kommer tilsynelatende til å forandre seg for andre. Men en kortvarig forandring ofte. Uavhengig av hva han holder på med, så må du jobbe for et harmonisk liv alene. Du kommet ikke til å angre🤗

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (10 timer siden):

Du har bare et liv, vil du kaste bort det?! 
Å ja, han kommer tilsynelatende til å forandre seg for andre. Men en kortvarig forandring ofte. Uavhengig av hva han holder på med, så må du jobbe for et harmonisk liv alene. Du kommet ikke til å angre🤗

Jeg vet, har tenkt tanken mange ganger. Men er redd jeg kaster bort min store kjærlighet også, uansett hvor sykt jeg syntes det høres ut til tider.. :s 

 

Anonymkode: 787bb...42b

[AnonymBruker]

Dere har et forhold som er skadelig både for dere selv og barna. Det beste er å gjøre det slutt. Det er mulig å finne og å klare å være en del av sunn kjærlighet. Men ikke i dette forholdet. 

Har du sett serien "you" på Netflix? 

Anonymkode: 77ea1...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg vet, har tenkt tanken mange ganger. Men er redd jeg kaster bort min store kjærlighet også, uansett hvor sykt jeg syntes det høres ut til tider.. :s 

 

Anonymkode: 787bb...42b

Her tenker jeg delser av problemet ditt ligger, ts.

Du forventer ingenting av kjærlighet. Du blir utsatt for psykisk vold, manipulering, du blir tiet ihjel, snakket stygt til, oversett, ignorert m.m. Forventer du virkelig ikke mer av kjærlighete?

Alle voldsmenn har gode sider også. Men ingen gode sider kan forsvare at samme person skal behandle partneren respektløst, være voldelig mot partneren, bevisst psyke ned partneren.

Du bruker det understrekede kun for å utsette og unngå å ta ansvar for ditt eget liv.

Ungene dine har det ikke bra av at du og han lever sammen, for det du beskriver er et ekstremt toksisk hjem.

Kontakt Krisesenteret og be om hjelp til å komme deg varig ut av forholdet.

Anonymkode: 17f83...648

[AnonymBruker]

On 3/10/2023 at 8:44 PM, AnonymBruker said:

Uff, sitter langt inne å skrive dette innlegget, men jeg må.

jeg hwr i lang tid trodd at min samboer som jeg også har barn med er en sosiopat/narssisit eller i allefall bruker psykisk vold. Alt fra vår fortid viser til mye psykisk vold. Ting han ofte har sagt opp gjennom årene «er du dum», «hold kjeft», «du er kjedelig», «har bare dette problemet med deg», «gidder ikke høre på deg», «jeg er sur fordi jeg ikke orker deg» osv, i tillegg til silent treatment, legge skylden på meg osv. vært ofte sur for at jeg er sjalu, men hvis vi f.eks går på butikken så ignorerer han meg totalt hvis en lettkledd dame går forbi. Hvis jeg kommenterer dette sier han at jeg ser for meg ting og er gal og sjalu osv. vi kan ha sex, og hvis det kommer digge damer på tv er det heller det han ser på… han har også jugd ekstremt mye før da vi var yngre. Jeg kunne ikke stole på han, og han ville aldri ha med meg på noe, bare andre jentevenner fikk være med.. 

 

problemet oppi dette, er at jeg er redd for at jeg ikke er noe bedre selv. Fordi det er som jeg har skrevet, jeg er sykelig sjalu. Vi kan ikke gå på butikken sammen, se filmer som vi vet det er mye damer i, jeg takler ikke at han prater med andre jenter osv osv. 

i tillegg til dette så er jeg kontrollerende(ordet hans), jeg selv mener jeg prøver å vinne tilgitte tilbake. Jeg stoler ikke på at han er ute med kompiser, og jeg har prøvd med at vi kan møtes på midten. F.eks ikke bli borte over natta, men kom hjem på kvelden. Det nekter han og blir sint, og da ender det i at jeg ikke vil han skal ut, fordi jeg er redd, og jeg blir kontrollerende. Han var kontrollerende før han også, men jeg sitter bare inne.. så føler det hwr blitt dratt over på meg på en måte.. 

hvis han drar ut med kompiser får jeg helt panikk inni meg, og klarer ikke å slappe av før han er hjemme igjen😭

jeg kan også være kontrollerende ovenfor han til barna, eller hvordan han er. At jeg pirker på mye. F.eks hvis han sitter mye på tlf, så sier jeg fra at han skal bruke tid på barna og ikke tlf. Da blir han igså sint og sier at han ikke gidder å høre på meg. Jeg kan si ting som «kan du vær så snill sette deg på gulvet litt med barna», det nekter han hvis jeg spør. Blir ofte veldig sårlig stemning og han mener jeg «bestemmer over han», og jeg er nå redd for at han har rett. At jeg er et fælt menneske som skal ha alt min vei. 
samtidig som jeg ikke klarer å slutte, for jeg vil han skal gjøre bedre for barna så jeg kan slappe av litt jeg også, for tiden føler jeg meg helt utbrent.

 

vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg får vel bare bekreftet det jeg er redd for å havner enda lenger ned i kjelleren. Men det er kanskje det jeg trenger… akuratt nå er jeg helt rådvill.. 

Anonymkode: 787bb...42b

Du er ikke problemet her. Når man blir utsatt for psykisk vold som du blir er det helt vanlig å reagere som du gjør. Hadde du hatt det trygt, en som brhandler deg bra, hadde fu mest sannsynlig heller ikke blitt sjalu eller "kontrollerende". Jeg hadde en samboer som behandlet meg på samme måte. Han var utro, dro ofte ut, alltid uten meg og pratet dpr3lig til meg. Dette gikk selvfølgelig ut over selvfølelsen min. Jeg hadde mange sønvløse netter hvor jeg ventet på at han skulle komme hjem, msnge ganger kom han ikke før på morgenen og svarte ikke i mobilen når jeg ringte. Jeg ble kontrollerende og prøvde å være i forkant: å finne ut om han skulle treffe noen, prøve å se på mobilen, sjekke lommer osv. Man blir et vrak og man blir utslitt og selvfølgelig blir man sjalu. Mitt råd til deg er å komme deg ut av det. Jeg vet hvor vanskelig det er, men verken du eller barnet har godt av å ha det sånn. Jeg lover at du vil få det bedre om du går. ❤️

Anonymkode: ea674...e44