Jeg løy til kjæresten om bakgrunnen min.. Og nå vil han møte foreldrene mine

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje ut som en filmhistorie, men jeg skammer meg over alt jeg har gjort og at jeg har levd i løgn.. Men samtidig har løgnen gjort det lettere for meg å takle traumer..

Jeg er et barnevernsbarn. Jeg ble flyttet rundt fra fosterhjem til fosterhjem, fra institusjoner til institusjoner gjennom hele oppveksten.. En mor som sliter med rus og en far som er på en måte borte. Aldri fått hilst på han en gang. Jeg ble flyttet masse rundt i landet, fikk aldri ordentlige venner og levde alltid med "barnevernsstemplet". Jeg drømte om stabilitet, økonomisk frihet, utdanning og det å leve et A4-liv. Jeg var ikke et barn som skapte trøbbel, så jeg klarte med bra med karakterer på VGs til tross for flyttingen. Etter VGs endret jeg navn, flyttet til Oslo for å studere og startet på nytt. Med blanke ark. Jeg drømte så mye om et vanlig liv at jeg fant på en historie om familien min. Jeg løy om hvilken by jeg kom fra, jeg fant på en historie om foreldre som elsker meg høyt, men som har skilt seg(siden alle de andre i jentekollektivet fikk besøk fra foreldrene som ville hilse på alle og jeg trengte en unnskyldning for hvorfor de ikke kommer sammen på besøk), men at hver av dem har fått samboer osv osv osv. Jeg løy om alt. Jeg løy at de kom på besøk i Oslo, overnattet på hotell alene for å late som jeg overnatter på hotellet med en av foreldrene, latet som jeg dro på juleferie og sommerferie, men sannheten var at jeg dro til en annen by for å jobbe som vikar i helsevesenet. Jeg leide ut en hytte og latet som bestemoren min eier den hytten.

Det gikk kjempebra i mange år. Jeg fullførte studiet, fikk masse gode venner, en god jobb og jeg var endelig lykkelig! Ingen kontakt med moren min siden barndommen og siden jeg flyttet mye rundt så fikk jeg aldri gode nok venner til at de ville ta opp kontakten i voksen alder. Jeg hadde noen kjærester under studietiden, men det gikk aldri så bra og det var barnslige forhold.

 

Til jeg ble kjent med en fantastisk mann gjennom noen studievenninner. Vi har vært sammen i mange måneder. En mann jeg kunne gjerne tenkt meg å gifte meg sammen med og fått barn sammen med.. Og nå vil han hilse på foreldrene mine. Han vet ingenting om meg, om min historie og hva jeg har opplevd. Har løyet til han om alt  Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre.. Får han vite sannheten og ikke tilgir meg at jeg løy, så får alle vennene mine vite alt. Alt jeg har bygd opp vil rase sammen. Jeg vet at vennene mine ville fortsatt vært venn med meg om de hadde fått vite "sannheten" Jeg er jo det samme mennesket og mange av dem har opplevd sitt i livet. Men jeg vil ikke at det kommer ut. Jeg vil ikke at noen skal vite hva jeg vært gjennom..

Anonymkode: e2713...797

[AnonymBruker]

For en utrolig vond situasjon, men likevel for en selvinnsikt! Det kan være vanskelig å forstå for utenforstående at dette har vært din måte å takle et stort traume på. Jeg har dessverre ingen råd på hvordan du skal si det, for skal dere satse på hverandre må jo kortene på bordet og kjæresten din må tåle sannheten. 
Til tross, for en styrke du har og hva du har klart! Et første steg kan kanskje være å spørre etter psykologhjelp for å bearbeide traumene dine? 

Anonymkode: 47381...ea5

[Kelsier]

Hva med å vise ham det du har skrevet her?

Historien din bør vekke sterk sympati, og jeg skjønner godt at du har gjort som du har gjort.

Endret 10. mars 2023 av Kelsier

[AnonymBruker]

Eh, ja... Jeg hadde ikke akseptert å bli løyet til så mye. Han kjenner deg jo ikke. Ikke vennene dine heller. 

Et liv bygd på løgner er ikke noe særlig 

Anonymkode: e9017...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette høres kanskje ut som en filmhistorie, men jeg skammer meg over alt jeg har gjort og at jeg har levd i løgn.. Men samtidig har løgnen gjort det lettere for meg å takle traumer..

Jeg er et barnevernsbarn. Jeg ble flyttet rundt fra fosterhjem til fosterhjem, fra institusjoner til institusjoner gjennom hele oppveksten.. En mor som sliter med rus og en far som er på en måte borte. Aldri fått hilst på han en gang. Jeg ble flyttet masse rundt i landet, fikk aldri ordentlige venner og levde alltid med "barnevernsstemplet". Jeg drømte om stabilitet, økonomisk frihet, utdanning og det å leve et A4-liv. Jeg var ikke et barn som skapte trøbbel, så jeg klarte med bra med karakterer på VGs til tross for flyttingen. Etter VGs endret jeg navn, flyttet til Oslo for å studere og startet på nytt. Med blanke ark. Jeg drømte så mye om et vanlig liv at jeg fant på en historie om familien min. Jeg løy om hvilken by jeg kom fra, jeg fant på en historie om foreldre som elsker meg høyt, men som har skilt seg(siden alle de andre i jentekollektivet fikk besøk fra foreldrene som ville hilse på alle og jeg trengte en unnskyldning for hvorfor de ikke kommer sammen på besøk), men at hver av dem har fått samboer osv osv osv. Jeg løy om alt. Jeg løy at de kom på besøk i Oslo, overnattet på hotell alene for å late som jeg overnatter på hotellet med en av foreldrene, latet som jeg dro på juleferie og sommerferie, men sannheten var at jeg dro til en annen by for å jobbe som vikar i helsevesenet. Jeg leide ut en hytte og latet som bestemoren min eier den hytten.

Det gikk kjempebra i mange år. Jeg fullførte studiet, fikk masse gode venner, en god jobb og jeg var endelig lykkelig! Ingen kontakt med moren min siden barndommen og siden jeg flyttet mye rundt så fikk jeg aldri gode nok venner til at de ville ta opp kontakten i voksen alder. Jeg hadde noen kjærester under studietiden, men det gikk aldri så bra og det var barnslige forhold.

 

Til jeg ble kjent med en fantastisk mann gjennom noen studievenninner. Vi har vært sammen i mange måneder. En mann jeg kunne gjerne tenkt meg å gifte meg sammen med og fått barn sammen med.. Og nå vil han hilse på foreldrene mine. Han vet ingenting om meg, om min historie og hva jeg har opplevd. Har løyet til han om alt  Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre.. Får han vite sannheten og ikke tilgir meg at jeg løy, så får alle vennene mine vite alt. Alt jeg har bygd opp vil rase sammen. Jeg vet at vennene mine ville fortsatt vært venn med meg om de hadde fått vite "sannheten" Jeg er jo det samme mennesket og mange av dem har opplevd sitt i livet. Men jeg vil ikke at det kommer ut. Jeg vil ikke at noen skal vite hva jeg vært gjennom..

Anonymkode: e2713...797

Kan skjønne at du løy om det. Det er tross alt traumer og skam forbundet med dette. Men du smørte virkelig på. Alt dette med eiendommer og hvem som eier hva, til at du er "høyt elsket" osv. Akkurat det kunne du latt være å smøre på. Du kunne bare sagt at du hadde foreldre, som etter hvert skilte lag, og det er det liksom. Kanskje lyge om at den ene døde av sykdom.

At bestemora angivelig "eier" ei hytte, var ikke noe vits å fortelle folk, men du gjorde det likevel. 

Samlet sett, så har du egentlig løyet om hele deg og hele din bakgrunn, så han kan føle at han gikk inn i et nært bekjentskap eller forhold? med deg på totalt falskt grunnlag. 

Mener ikke å være drøy nå, men en del menn kan underbevisst se på deg som "skadet vare", litt sånn som å ha hatt sex med ca 50 menn og oppover. Mener virkelig ikke noe vondt med det, men prøver å fortelle hvordan menn tenker i underbevisstheten, på samme måte som kvinner gjør - de "scanner en mann" i hodet sitt innen de første 5 minutter, og før knapt har sagt fornavnet sitt, så tenker de allerede om det er potensiale for å få avkom med den "teoretiske mannen" de har møtt - for ikke å snakke om han har "alt på stell", som kvinner liker.

Du nevner barn, så for mannen sin del kan det folk bikke over i å tro i sin underbevissthet at du "ikke er egnet som fremtidig mor". At det er for "mye baggasje" med deg mentalt og psykisk sett.

Han kommer til å finne ut av at du løy om alt før eller senere, så egentlig er det best at du avslutter det med han fordi du vil mest sannsynlig bli dumpet om du forteller han det. 

Du skulle nok satset heller på en mann som ikke er koblet sosialt sett til din indre krets av venninner, så starte fresh med en ny mann, og ikke smøre heavy på med fortellinger slik du har gjort med denne fyren du holder på med nå. Du har nå nådd, på en måte, punktet hvor du er satt sjakk matt, dessverre.

Anonymkode: ee1da...851

[Hakadaki]

Kjære ts! 
 

Du bærer på en skam som ikke er din. Du har hatt mye motgang og trosser alle statistikker med hvordan du tross uro har klart både skole og annet. 
Allikevel har du ikke turt å være ærlig - antagelig fordi en løgn ofte tar en annen. Skjønner godt at du synes det er vanskelig og at du er redd for reaksjonene - men denne samtalen blir du nødt til å ta. Støtter meg til det andre har skrevet her - vis han denne tråden for her forklarer du alt på en god måte. 
 

Heier på deg!

[AnonymBruker]

Det er nok ikke det verste å lyve om. Kommer selvsagt an på hva du har sagt og hvordan. Dersom det er veldig ille akn det føles som om man har vært sammen med en svindler. Men tror de fleste vil ha noe empati med at kjæresten har hatt en vanskelig barndom og begynte lyve om den da hun var yngre for å føle seg bedre. Antar du var noe ung da dette begynte? Selv om du ble eldre, så ble det jo også verre å si sannheten.

Jeg tenker at du sier sannheten til kjæresten og lar det være opp til han hva han føler. Jeg tenker det ikke er den verste løgnen, som sagt. Det er forståelig, og du har jo ikke skadet noen

Anonymkode: 29a28...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er nok ikke det verste å lyve om. Kommer selvsagt an på hva du har sagt og hvordan. Dersom det er veldig ille akn det føles som om man har vært sammen med en svindler. Men tror de fleste vil ha noe empati med at kjæresten har hatt en vanskelig barndom og begynte lyve om den da hun var yngre for å føle seg bedre. Antar du var noe ung da dette begynte? Selv om du ble eldre, så ble det jo også verre å si sannheten.

Jeg tenker at du sier sannheten til kjæresten og lar det være opp til han hva han føler. Jeg tenker det ikke er den verste løgnen, som sagt. Det er forståelig, og du har jo ikke skadet noen

Anonymkode: 29a28...26a

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan skjønne at du løy om det. Det er tross alt traumer og skam forbundet med dette. Men du smørte virkelig på. Alt dette med eiendommer og hvem som eier hva, til at du er "høyt elsket" osv. Akkurat det kunne du latt være å smøre på. Du kunne bare sagt at du hadde foreldre, som etter hvert skilte lag, og det er det liksom. Kanskje lyge om at den ene døde av sykdom.

At bestemora angivelig "eier" ei hytte, var ikke noe vits å fortelle folk, men du gjorde det likevel. 

Samlet sett, så har du egentlig løyet om hele deg og hele din bakgrunn, så han kan føle at han gikk inn i et nært bekjentskap eller forhold? med deg på totalt falskt grunnlag. 

Mener ikke å være drøy nå, men en del menn kan underbevisst se på deg som "skadet vare", litt sånn som å ha hatt sex med ca 50 menn og oppover. Mener virkelig ikke noe vondt med det, men prøver å fortelle hvordan menn tenker i underbevisstheten, på samme måte som kvinner gjør - de "scanner en mann" i hodet sitt innen de første 5 minutter, og før knapt har sagt fornavnet sitt, så tenker de allerede om det er potensiale for å få avkom med den "teoretiske mannen" de har møtt - for ikke å snakke om han har "alt på stell", som kvinner liker.

Du nevner barn, så for mannen sin del kan det folk bikke over i å tro i sin underbevissthet at du "ikke er egnet som fremtidig mor". At det er for "mye baggasje" med deg mentalt og psykisk sett.

Han kommer til å finne ut av at du løy om alt før eller senere, så egentlig er det best at du avslutter det med han fordi du vil mest sannsynlig bli dumpet om du forteller han det. 

Du skulle nok satset heller på en mann som ikke er koblet sosialt sett til din indre krets av venninner, så starte fresh med en ny mann, og ikke smøre heavy på med fortellinger slik du har gjort med denne fyren du holder på med nå. Du har nå nådd, på en måte, punktet hvor du er satt sjakk matt, dessverre.

Anonymkode: ee1da...851

 

Jeg vil bare presisere at jeg har løyet om hvem jeg er som menneske. Jeg var meg selv. Løy ikke om at jeg eide millioner eller at jeg var datteren til en millionær liksom. Jeg leide ut en hytte og sa at det var bestemoren sin, fordi jeg ble ved gjentatte ganger invitert ut på hyttetur med andre venninner. Jeg følte at jeg måtte også "gi noe" for at de ikke tror jeg lyver, siden de fikk aldri hilst på foreldrene mine eller andre familiemedlemmer. Jeg løy ikke om min personlighet, hva jeg liker, mine verdier osv. Jeg løy bare om foreldredelen. 

Anonymkode: e2713...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Jeg vil bare presisere at jeg har løyet om hvem jeg er som menneske. Jeg var meg selv. Løy ikke om at jeg eide millioner eller at jeg var datteren til en millionær liksom. Jeg leide ut en hytte og sa at det var bestemoren sin, fordi jeg ble ved gjentatte ganger invitert ut på hyttetur med andre venninner. Jeg følte at jeg måtte også "gi noe" for at de ikke tror jeg lyver, siden de fikk aldri hilst på foreldrene mine eller andre familiemedlemmer. Jeg løy ikke om min personlighet, hva jeg liker, mine verdier osv. Jeg løy bare om foreldredelen. 

Anonymkode: e2713...797

at jeg IKKE har høyet om hvem jeg er* skulle det selvfølgelig stå!!

Anonymkode: e2713...797

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

at jeg IKKE har høyet om hvem jeg er* skulle det selvfølgelig stå!!

Anonymkode: e2713...797

Men du er tydeligvis veldig god til å lyve.. Sorry, jeg hadde mista tilliten og neppe fått den tilbake. Å lyve om så mye, over så lang tid.. Hva annet kan du da lyve om? Nei. Det er ikke formildende med kjip bakgrunn. 

Anonymkode: e9017...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kan skjønne at du løy om det. Det er tross alt traumer og skam forbundet med dette. Men du smørte virkelig på. Alt dette med eiendommer og hvem som eier hva, til at du er "høyt elsket" osv. Akkurat det kunne du latt være å smøre på. Du kunne bare sagt at du hadde foreldre, som etter hvert skilte lag, og det er det liksom. Kanskje lyge om at den ene døde av sykdom.

At bestemora angivelig "eier" ei hytte, var ikke noe vits å fortelle folk, men du gjorde det likevel. 

Samlet sett, så har du egentlig løyet om hele deg og hele din bakgrunn, så han kan føle at han gikk inn i et nært bekjentskap eller forhold? med deg på totalt falskt grunnlag. 

Mener ikke å være drøy nå, men en del menn kan underbevisst se på deg som "skadet vare", litt sånn som å ha hatt sex med ca 50 menn og oppover. Mener virkelig ikke noe vondt med det, men prøver å fortelle hvordan menn tenker i underbevisstheten, på samme måte som kvinner gjør - de "scanner en mann" i hodet sitt innen de første 5 minutter, og før knapt har sagt fornavnet sitt, så tenker de allerede om det er potensiale for å få avkom med den "teoretiske mannen" de har møtt - for ikke å snakke om han har "alt på stell", som kvinner liker.

Du nevner barn, så for mannen sin del kan det folk bikke over i å tro i sin underbevissthet at du "ikke er egnet som fremtidig mor". At det er for "mye baggasje" med deg mentalt og psykisk sett.

Han kommer til å finne ut av at du løy om alt før eller senere, så egentlig er det best at du avslutter det med han fordi du vil mest sannsynlig bli dumpet om du forteller han det. 

Du skulle nok satset heller på en mann som ikke er koblet sosialt sett til din indre krets av venninner, så starte fresh med en ny mann, og ikke smøre heavy på med fortellinger slik du har gjort med denne fyren du holder på med nå. Du har nå nådd, på en måte, punktet hvor du er satt sjakk matt, dessverre.

Anonymkode: ee1da...851

Også vil jeg bare legge til at om en mann tror jeg er "skadet vare" fordi jeg ikke har foreldre som har vært der for meg eller kaller en kvinne for en "skadet vare" fordi hun har hatt et visst antall partnere, så er han nok verre enn meg som har løyet om min bakgrunn fordi jeg var en forvirret ungdom som bare drømte om klem fra mamma. 

Anonymkode: e2713...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du er tydeligvis veldig god til å lyve.. Sorry, jeg hadde mista tilliten og neppe fått den tilbake. Å lyve om så mye, over så lang tid.. Hva annet kan du da lyve om? Nei. Det er ikke formildende med kjip bakgrunn. 

Anonymkode: e9017...9ee

Det er det jeg er redd for. At folk  ikke vil forstå hvorfor jeg gjorde det, og det skjønner jeg godt. Jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert.

Anonymkode: e2713...797

[Turtellure12]

Vis dette innlegget TS. Det får i hvert fall meg til å ha sympati og medfølelse, samt forstå hvorfor du har løyet. Du har i det minste selvinnsikt til å forstå at det må stoppe her.

Masse lykke til ❤ Og for en jobb du har gjort til tross for motgang tidlig i livet! Jeg bøyer meg i støvet

Endret 10. mars 2023 av Turtellure12

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

at jeg IKKE har høyet om hvem jeg er* skulle det selvfølgelig stå!!

Anonymkode: e2713...797

Kjære deg. Dette er ikke din skam. Jeg jobbet på barneverninstitusjon en periode, jeg har opplevd at noen av ungdommene løy om dette til vennene sine. Det skar meg i hjertet at de skjønne ungene jeg hadde blitt så glad i hadde arvet foreldrenes skyld og skam. Det skjærer meg i hjertet at du også har det slik. Begynn med å fortelle vennene dine, de vil forstå. ❤️ Dersom mannen ikke forstår...vel, det fins flere menn

Anonymkode: 5e10f...086

[Sententia]

Jeg hadde ikke droppet deg hverken som venn eller kjæreste ❤️

[AnonymBruker]

Turtellure12 skrev (Akkurat nå):

Vis dette innlegget TS. Det får i hvert fall meg til å ha sympati, medfølelse, samt forstå hvorfor du har løyet. Du har selvinnsikt til å forstå at det må i det minste stoppe her.

Masse lykke til TS ❤ Og for en jobb du har gjort!! Jeg bøyer meg i støvet

Det er lett å si at man har sympati, men det er ikke du som er i forhold med TS, løyet om hele deg, samtidig som TS har en teoretisk plan å gjøre deg gjerne til far til fremtidige barn. Tror ikke han som mann tar det pent. 

Dessuten så fører det til at enda flere får vite at hun har løyet om så mye og så lenge. Ikke bare han. Det nevner TS til og med i åpningsinnlegget. Å tro at det ikke oppstår skade av å fortelle det - er som å tro på julenissen. 

Som sagt, hun har satt seg selv i sjakk matt, og burde heller finne seg en annen mann når den tid kommer. Nå kjenner jeg ikke til denne mannen, men det er ofte slik at mannen kan på et tidspunkt føle også at han kan lyge til henne i fremtiden, fordi hun gjorde det. Det er bare sånn mennesker er. At de vil mene at nå har han "en stor lyge kvote" som han kan bruke i fremtiden, fordi hun løy egentlig om alt.

 

Anonymkode: ee1da...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

 

Jeg vil bare presisere at jeg har løyet om hvem jeg er som menneske. Jeg var meg selv. Løy ikke om at jeg eide millioner eller at jeg var datteren til en millionær liksom. Jeg leide ut en hytte og sa at det var bestemoren sin, fordi jeg ble ved gjentatte ganger invitert ut på hyttetur med andre venninner. Jeg følte at jeg måtte også "gi noe" for at de ikke tror jeg lyver, siden de fikk aldri hilst på foreldrene mine eller andre familiemedlemmer. Jeg løy ikke om min personlighet, hva jeg liker, mine verdier osv. Jeg løy bare om foreldredelen. 

Anonymkode: e2713...797

Men du valgte likevel å lyge da du skulle bygge og utvikle både vennskap med det du kaller for venninner og ikke minst med denne fyren her. Så du er egentlig ikke deg selv, for du presenterte deg selv som en helt annen person. 

Jeg kan fortsatt ikke forstå hvorfor du løy såpass mye. Hvis man skammer seg ovenfor sine foreldre, så kan du bare enten 1) La være å snakke om de eller 2) Bare si at de er stein dau begge to. Det er faktisk mye bedre å si - stein dau begge to - fordi så lenge de ikke er i livet ditt, og en del av livet ditt, så er de som dau for din del. 

Du har satt deg selv i sjakk matt, og bør avvikle forholdet med fyren. Start fresh etter hvert med en annen, og hold deg til historien om at begge foreldrene dine er totalt stein dau, (si sykdom eller noe) og ikke vits å nevne at bestemora eier verken ditten eller datten.

 

Anonymkode: ee1da...851

[Turtellure12]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er lett å si at man har sympati, men det er ikke du som er i forhold med TS, løyet om hele deg, samtidig som TS har en teoretisk plan å gjøre deg gjerne til far til fremtidige barn. Tror ikke han som mann tar det pent. 

Dessuten så fører det til at enda flere får vite at hun har løyet om så mye og så lenge. Ikke bare han. Det nevner TS til og med i åpningsinnlegget. Å tro at det ikke oppstår skade av å fortelle det - er som å tro på julenissen. 

Som sagt, hun har satt seg selv i sjakk matt, og burde heller finne seg en annen mann når den tid kommer. Nå kjenner jeg ikke til denne mannen, men det er ofte slik at mannen kan på et tidspunkt føle også at han kan lyge til henne i fremtiden, fordi hun gjorde det. Det er bare sånn mennesker er. At de vil mene at nå har han "en stor lyge kvote" som han kan bruke i fremtiden, fordi hun løy egentlig om alt.

 

Anonymkode: ee1da...851

I alle dager. Snakk om å misforstå fra A-Å. For det første så har jeg ikke sagt at det ikke blir reaksjon fra kjæresten. Det blir det helt sikkert. For det andre så er det ikke sånn at jeg mener hun har gjort noe riktig ved å lyve.

Jeg skrev bare at jeg kan forstå hennes synspunkt, jeg har sympati fordi hennes valg om å lyve er tydelig preget av fortiden hennes. En fortid jeg vil beskrive som vond. Jeg ga henne et konkret råd, som var at hun kan starte med å vise det hun har skrevet her til kjæresten. Jeg syns ikke det hjelper å skrive hvor dum hun har vært, eller hvor ille kjæresten kommer til å reagere (noe ingen av oss her vet).

Din loff.

Endret 10. mars 2023 av Turtellure12

[AprilLudgate]

Du, bare legg kortene på bordet.

Jeg hadde forstått - men ikke om du dikter opp en haug og bare lar det være.

Si det som det er.

Du har vært engstelig for å bli avvist, men dels også bare ikke orket å gå inn på en haug traumatiske hendelser når du endelig bare var DEG.

Du dro ikke hjem til jul, du jobbet. 

Du har ikke løyet om noe annet, men dette har vært så vanskelig for deg at du ikke visste hva du skulle svare når noen spurte. Så da sa du heller bare noe annet.

Du har bare datet denne mannen i noen måneder - du har ikke viklet deg inn i noe voldsomme greier. 
 

Jeg hadde ikke droppet deg som venn/date. Om du la kortene på bordet tidlig nok. 
 

Kjenner ei som løy om foreldrene sine. Faren kjente hun aldri, mor tok selvmord. Så jenta diktet opp litt av akkurat dette - som en beskyttelsesmekanisme. 
 

Hun er en supersolid person, oppegående og har mann og barn som voksen. 
 

Men ikke alt er så enkelt å bare fortelle om.

Hun stakk bare hull på ballongen - og det gikk helt fint. 

Endret 10. mars 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

TS, du har ikke gjort noe galt. Jeg forstår deg. Venninna mi gjorde noe enda "bedre". Hun løy både om alderen og opprinnelseslandet 😀😀 prøv å fikse det lizzzm 🤣

Anonymkode: 0fe8f...012