Fattig kvinne fra finn må selge nesten alle klærene sine for å overleve

[AnonymBruker]

Jeg blir trist av å lese om den kvinnen som tilbad meg å kjøpe klær av henne på finn. Hun sa hun må selge nesten alle klærene hun eier for å overleve. Hun har igjen 2 bukser, litt undertøy, 4 gensere og noen få t skjorter igjen for å ha noe å gå med. Stakkars. Er fælt hvordan samfunnet er blitt for mange. Hvordan skal dette ende?

Anonymkode: b810d...653

[AnonymBruker]

Det ender nok opp med at folk lærer seg å prioritere. De fleste får tross alt en god slump inn på konto hver måned, uansett om det er fra NAV eller jobb.

De som ender opp med å selge rubbel og bit har som regel en god del av skylden i det selv, om ikke alt.

Dette er på ingen måte en trend vi ser i samfunnet, så jeg er ikke redd for hvor dette skal ende, enda i hvert fall

Anonymkode: 029b7...539

[AnonymBruker]

Ingen sympati før vi får hele historien.

I Norge har alle tilgang til et sikkerhetsnett. Og det sikkerhetsnettet er stort nok til at ingen skal måtte selge underbuksene sine for å overleve.

Så her må vi ha hele historien.

Anonymkode: a85b3...8ea

[AnonymBruker]

Ingen kommer noensinne til å ønske å kjøpe de utbrukte klærne mine. Hadde hun handlet mye og nytt og dyrt hele tiden, siden hun har mye andre er interessert i å kjøpe? Klær som er synlig brukt er jo stort sett verdiløse…

Anonymkode: f9fc7...1c4

[AnonymBruker]

TS her. Dessverre vet jeg ikke hvorfor hun har det slik, da jeg ikke ville spørre og grave et fremmed menneske. Men ligger nok mer bak ja som gjør at hun ikke klarer seg. var over 100 plagg hu skulle selge. Men jeg tipper hun ikke er den eneste som gjøre det. 

Anonymkode: b810d...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg blir trist av å lese om den kvinnen som tilbad meg å kjøpe klær av henne på finn. Hun sa hun må selge nesten alle klærene hun eier for å overleve. Hun har igjen 2 bukser, litt undertøy, 4 gensere og noen få t skjorter igjen for å ha noe å gå med. Stakkars. Er fælt hvordan samfunnet er blitt for mange. Hvordan skal dette ende?

Anonymkode: b810d...653

Det er ikke synd i noen fordi de må klare seg med den mengden klær! Hvis hun opplever at 4 gensre er lite, så ligger nok problemet i at klesskapet er for velfylt. Og da ligger nok de økonomiske problemene nært opp til dette.

Anonymkode: 52e18...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS her. Dessverre vet jeg ikke hvorfor hun har det slik, da jeg ikke ville spørre og grave et fremmed menneske. Men ligger nok mer bak ja som gjør at hun ikke klarer seg. var over 100 plagg hu skulle selge. Men jeg tipper hun ikke er den eneste som gjøre det. 

Anonymkode: b810d...653

Fant hun deg på finn og spurte om du ville kjøpe klærne hennes, eller fant du en annonse? Dette høres ikke veldig realistisk ut, hun forklarer nesten FOR mye

Anonymkode: 92342...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

TS her. Dessverre vet jeg ikke hvorfor hun har det slik, da jeg ikke ville spørre og grave et fremmed menneske. Men ligger nok mer bak ja som gjør at hun ikke klarer seg. var over 100 plagg hu skulle selge. Men jeg tipper hun ikke er den eneste som gjøre det. 

Anonymkode: b810d...653

Du synes synd i noen som har kjøpt 100 plagg, og fortsatt har greit med klær igjen? Enten er du naiv og lettlurt, eller så er dette en trolletråd.

Anonymkode: 52e18...019

[AnonymBruker]

Fattig, men har over 100 plagg i skapet? Kanskje en kandidat for Luksusfellen?

Anonymkode: 13340...e5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det ender nok opp med at folk lærer seg å prioritere. De fleste får tross alt en god slump inn på konto hver måned, uansett om det er fra NAV eller jobb.

De som ender opp med å selge rubbel og bit har som regel en god del av skylden i det selv, om ikke alt.

Dette er på ingen måte en trend vi ser i samfunnet, så jeg er ikke redd for hvor dette skal ende, enda i hvert fall

Anonymkode: 029b7...539

Jeg har vært fattig tidligere (til tross for høy utdanning hadde jeg lavinntektsjobb hvor jeg tjente snaue 250.000,- før skatt), og mannen mistet jobben og fikk minstestønad fra nav (han jobbet som vikar i laftlønnsyrke). jeg ble veldig syk, og etter hvert mistet jeg jobben. Vi har alltid vært veldig flinke med økonomien, og aldri brukt en krone mer enn det vi trenger. Vi spiste aldri ute, kjøpte inn og lagde all mat fra bunnen. Dei aldri på ferier, dro på kafè besøk eller på kino etc. Slik hadde vi det i overkant av to år! Vi dro ikke engang ut når vi var invitert av venner, f. eks i bursdager. Vi spiste stort sett havregryn, egg, fisk (mye torsk) og potet. Vi hadde ikke alltid råd til drivstoff (eide en bil som var verdt skrotpris, som vi var avhengig av pga jobb), så vi gikk alle steder vi kunne. Og vi spurte om hjelp fra systemet (nav) men ble sviktet totalt. Det ble så ille at det ble opprettet sak mot dem pga manglende informasjon og hjelp fra deres side. Så nei, "systemet", "fallskjermen", "sikkerhetsnettet" (kall det hva man vil), fungerer ikke alltid for alle. Helt forferdelig å stå i det, når man sliter.

Mener du at vi kunne gjort noe annerledes for å komme bedre ut av det? Jeg vil gjerne vite, for da kan jeg kanskje hjelpe andre.

Det er utrolig trist å lese slike steriotypiske dømmende innlegg, som ikke viser til den virkeligheten som faktisk er der ute. Her satt vi som to personer med høyere utdanning, uten en jobb i sikte (vi søkte på alt som kunne søkes på, så her var vi ikke kresne). Vi måtte til slutt flytte fra hjemmet vårt og heldigvis hadde vi en fantastisk familie som hjalp oss (vi hadde også allerede fått barn når alt dette skjedde). Uten dem vet jeg ikke hva vi skulle gjort 🥲 fattige i Norge finnes, og jeg har vært en av dem. Men fordi vi er flinke med økonomien klarte vi å komme oss ut av det straks lykken snudde, vi fikk jobb, og jeg ble friskere. 

Ikke snakk slik til mennesker som allerede ligger nede. Uff, skjerp deg. Man setter selv standarden for det mennesket man ønsker å være - så vær snill!

Anonymkode: 28fd7...aaf

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingen sympati før vi får hele historien.

I Norge har alle tilgang til et sikkerhetsnett. Og det sikkerhetsnettet er stort nok til at ingen skal måtte selge underbuksene sine for å overleve.

Så her må vi ha hele historien.

Anonymkode: a85b3...8ea

Da jeg gikk på AAP fikk jeg ut 12 000 i mnd. 5500 gikk til husleie, 500-1000 til strøm, forsikringer husker jeg ikke sikkert 300-800 mnd, brukte 2000 på mat, 100 på mobil, internett kanskje 500?, drivstoff på 500 (ikke kollektivtrafikk der jeg bodde), hygieneprodukter/ medisin/ vaskepulver og diverse 500-1000 kr

Jeg satt hjemme hver eneste dag. Var aldri ute med venner, var aldri på besøk eller hadde besøk, gjorde ingenting. Var på butikken 2-3 ganger i måneden og det var eneste gangene jeg var ute av huset. Ingen ekstrautgifter.

De bra månedene sparte jeg en tusenlapp, men så røk vaskemaskinen eller andre problemer dukket opp som krevde penger. Så da var jeg i minus igjen. Jeg lånte 70 000 av ektemannen min i løpet av et år da jeg ikke kunne betale alt av regninger.

Etter 4 år fant de behandling for sykdommen min og jeg ble frisk. Idag er jeg rik. Å sløse har aldri vært et problem for meg, men jeg slet på AAP. Formuen min vokser fra år til år, når jeg endelig bare fikk sjansen

Anonymkode: 42b91...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Da jeg gikk på AAP fikk jeg ut 12 000 i mnd. 5500 gikk til husleie, 500-1000 til strøm, forsikringer husker jeg ikke sikkert 300-800 mnd, brukte 2000 på mat, 100 på mobil, internett kanskje 500?, drivstoff på 500 (ikke kollektivtrafikk der jeg bodde), hygieneprodukter/ medisin/ vaskepulver og diverse 500-1000 kr

Jeg satt hjemme hver eneste dag. Var aldri ute med venner, var aldri på besøk eller hadde besøk, gjorde ingenting. Var på butikken 2-3 ganger i måneden og det var eneste gangene jeg var ute av huset. Ingen ekstrautgifter.

De bra månedene sparte jeg en tusenlapp, men så røk vaskemaskinen eller andre problemer dukket opp som krevde penger. Så da var jeg i minus igjen. Jeg lånte 70 000 av ektemannen min i løpet av et år da jeg ikke kunne betale alt av regninger.

Etter 4 år fant de behandling for sykdommen min og jeg ble frisk. Idag er jeg rik. Å sløse har aldri vært et problem for meg, men jeg slet på AAP. Formuen min vokser fra år til år, når jeg endelig bare fikk sjansen

Anonymkode: 42b91...490

Dette stusser jeg på. Dere var gift, og han gav deg penger som et lån??

Ektefeller har forsørgerplikt for hverandre, dvs at når din inntekt ikke strekker til må mannen trå til.

Min ektemann hadde aldri gitt meg lån som jeg måtte betale tilbake. Han hadde tatt seg av å betale alle fellesutgifter som husleie, strøm, internett osv, slik at jeg ikke ble lutfattig mens han levde det glade liv. 

Anonymkode: a4fc8...794

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært fattig tidligere (til tross for høy utdanning hadde jeg lavinntektsjobb hvor jeg tjente snaue 250.000,- før skatt), og mannen mistet jobben og fikk minstestønad fra nav (han jobbet som vikar i laftlønnsyrke). jeg ble veldig syk, og etter hvert mistet jeg jobben. Vi har alltid vært veldig flinke med økonomien, og aldri brukt en krone mer enn det vi trenger. Vi spiste aldri ute, kjøpte inn og lagde all mat fra bunnen. Dei aldri på ferier, dro på kafè besøk eller på kino etc. Slik hadde vi det i overkant av to år! Vi dro ikke engang ut når vi var invitert av venner, f. eks i bursdager. Vi spiste stort sett havregryn, egg, fisk (mye torsk) og potet. Vi hadde ikke alltid råd til drivstoff (eide en bil som var verdt skrotpris, som vi var avhengig av pga jobb), så vi gikk alle steder vi kunne. Og vi spurte om hjelp fra systemet (nav) men ble sviktet totalt. Det ble så ille at det ble opprettet sak mot dem pga manglende informasjon og hjelp fra deres side. Så nei, "systemet", "fallskjermen", "sikkerhetsnettet" (kall det hva man vil), fungerer ikke alltid for alle. Helt forferdelig å stå i det, når man sliter.

Mener du at vi kunne gjort noe annerledes for å komme bedre ut av det? Jeg vil gjerne vite, for da kan jeg kanskje hjelpe andre.

Det er utrolig trist å lese slike steriotypiske dømmende innlegg, som ikke viser til den virkeligheten som faktisk er der ute. Her satt vi som to personer med høyere utdanning, uten en jobb i sikte (vi søkte på alt som kunne søkes på, så her var vi ikke kresne). Vi måtte til slutt flytte fra hjemmet vårt og heldigvis hadde vi en fantastisk familie som hjalp oss (vi hadde også allerede fått barn når alt dette skjedde). Uten dem vet jeg ikke hva vi skulle gjort 🥲 fattige i Norge finnes, og jeg har vært en av dem. Men fordi vi er flinke med økonomien klarte vi å komme oss ut av det straks lykken snudde, vi fikk jobb, og jeg ble friskere. 

Ikke snakk slik til mennesker som allerede ligger nede. Uff, skjerp deg. Man setter selv standarden for det mennesket man ønsker å være - så vær snill!

Anonymkode: 28fd7...aaf

Hadde du 100 klesplagg verdt å selge på den tiden?

Anonymkode: 61242...afe

[AnonymBruker]

Her var det mange bedrevitere og uten empati. 

Vi strever alle på ulike måter tenker jeg. Ja, man kan lære å prioritere. Men man kan også lære å være hyggelig på nett. Vi ønsker alle det samme, å leve gode liv. Og alle gjør så godt vi kan. 

Anonymkode: 1fdd5...f57

[Sofakona]

Wow .flott at det finnes så mange folk her inne som ikke eier empati..

Skylder på at dette har hun satt seg selv i..dette er pga hun ikke har spart..

Om dere fikk utbetalt 15000 kroner i mnd..og du satt igjen med kanskje 1000... skal vi andre si at det er din skyld? 

Dere som klager på denne jente...dere har det for godt 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dårlig råd, men jeg er ikke i nærheten av å eie 100 plagg.. Hvis de gjennomsnittlig kostet 200 kroner er det 20K i klær!

Og mange av mine klær ville ingen kjøpt brukt. 

Hva slags klær er dette? 

 

Anonymkode: 03748...578

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva slags klær som selges? Det er vel neppe utvaskede t-skjorter og jeans fra HM eller Cubus? 

Anonymkode: 5c144...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hadde du 100 klesplagg verdt å selge på den tiden?

Anonymkode: 61242...afe

Nei! Men en del klær hadde jeg likevell en god del av. Jeg tar godt vare på klærne mine (jeg tar godt vare på alt jeg eier, så her er det lite som må byttes ut), og har klær fra 10-15 år tilbake som er like gode som nye. 

Men det handler ikke om hva jeg hadde personlig. Innlegget var ment som en reaksjon mot mennesker å vanskelige situasjoner. Uansett om dette mennesket har "hundre" plagg, så er situasjonen frustrerende og vanskelig - og personen prøver å snu situasjonen ved å selge. 

Hundre plagg eller ikke, mennesket er i en vanskelig situasjon (kan det komme av psykiske lidelser men f.eks maniske/hypomaniske episoder, eller eventuelt andre lidelser?) Man vet aldri.

Snakk aldri nedlatende om eller til andre mennesker! Vær en god person, spør fremfor å anta, døm ikke før du kjenner til saken, og hvis omtanke. 

Anonymkode: 28fd7...aaf

[AnonymBruker]

Hvem snakker dere om? Er dette er tigge-innlegg?

Anonymkode: 94760...6d3

[AnonymBruker]

Nød lærer naken kvinne å spinne?

Anonymkode: fec6f...4b5