Hva gjør dere med uønskede julegaver?

[Gjest en mor på besøk]

Det finnes ting man ikke vil barna skal ha. Man forklarer det for folk, og ber spesifikt om at dette ikke gis i gave. Barnet har heller aldri ytret ønske om det, og aner knapt at det eksisterer.

Hva gjør man da når det gis til jul? Og giveren forteller at h*n ikke ville si til foreldrene hva ungen skulle få fordi h*n visste foreldrene ikke ville like det? Og giveren pakker ut gaven og involverer barnet i gaven, så det er umulig å bytte den.

Dette gavekjøpet var helt tydelig GIVERS behov, ikke mottakers (barnets). Giver visste godt vi hadde bedt om at barnet ikke skulle få denne typen ting. Likevel kjøpes det.

Er det da vår plikt å ta hensyn til GIVERS følelser ved å la barnet ha dette vi er så i mot? Hva hadde dere gjort i samme situasjon?

(Det spiller liten rolle akkurat hva det dreier seg om her, jeg vil nemlig ikke at diskusjonen skal avspore i for eller i mot den-og-den typen ting...)

[Gjest Gjesta]

Om det er snakk om å la være å gi barnet f.eks krigsleketøy eller pelsklær av overbevisningsgrunner viser du som mor at du tenker, at du har tatt et standpunkt, og da bør det respekteres.

-Men om du prøvde å nekte meg å gi dokke til sønnen din, ja da kom jeg nok til å kjøpe dokke til ham (eller bil til dattera di) på pur faenskap, for da har du vist meg at du mangler gangsyn.

Det er altså grader her, og det blir vanskelig for meg å gi deg noe klart svar.

[Gjest Pet]

Er det snakk om noe med aldersgrense, spill og filmer f eks, synes jeg det er greit å ta det fra unger som ikke er gamle nok. Ellers synes jeg det er vanskelig å uttale meg på prinispielt grunnlag når jeg ikke vet hva gaven er og hvorfor ungen absolutt ikke skulle få den, men foreldrenes mening bør respekteres.

[Gjest Hilde]

Det kommer jo helt an på hva gaven er.

Jeg har aldri hatt noen gaver som jeg ikke ville at barna mine skulle få. Familie og venner har kjøpt akkurat hva de ville.

[Belit]

Hvis barnet har pakket ut gaven selv og sett hva det var, synes jeg det blir dumt å bytte fordi jeg som forelder ikke setter pris på gjenstanden - selv om situasjonen er slik du beskriver. Å bytte blir isåfall en handling som heller ikke reflekterer mottakerens - barnets - behov, men ditt behov som forelder for å kontrollere hva barnet skal få. Egentlig mener jo jeg også at det er foreldres rett og plikt til å ha og øve en slik kontroll, men hvis gaven ikke er ulovlig eller potensielt skadelig (altså fysisk) for barnet synes jeg det sender uønskede signaler til barnet å ta gjenstanden og bytte den fordi JEG ikke liker den. Når barnet har fått og sett gaven vil en slik handling sette barnet i en vond situasjon i skvis mellom giver og forelder, og det synes jeg ikke er heldig. Barn skal jo tross alt også lære seg at å gi gaver fremfor alt handler om å tenke på mottaker og å gi et fysisk uttrykk for den omtanken, ikke selve tingen som gis!

Jeg har vært vitne til nettopp denne situasjonen i min egen slekt, uten at jeg selv var direkte involvert. Her ble nettopp barna som fikk den av foreldrene uønskede gaven skadelidende, fordi de opplevde at de ble "brukt" både av foreldrene og gavegiverne i det som egentlig var en slags ideologisk kamp mellom de voksne. (Du er jo selv oppmerksom på denne dimensjonen av saken, noe som kommer frem av at du ikke nevner hva gaven var fordi du ikke vil ha DEN diskusjonen.) Det var ikke spesielt sjarmerende, og tydelig vondt for barna.

Bedre da å dysse ned hele greia, ikke gi verken gjenstanden eller giveren spesiell oppmerksomhet, og satse på å henlede barnets oppmerksomhet mot andre ting til hele gjenstanden går i glemmeboka. Hvis/når den gjør det, kan du heller diskret rydde den vekk og vise til at barnet ikke bruker den lengre.

Det ville nå jeg gjort, og latt være å gi etter for irritasjon og bitterhet overfor giveren. Livet er for kort.

[Iceglow]

Om det var noe som var gitt med viten og vilje fra givers side, så hadde jeg gitt forholdsvis klar beskjed om at slikt ikke var akseptabelt. Derimot om det hadde blitt gitt i beste mening, så kommer det an på gaven.

Noe som ikke hadde skadet barnet, men som er mer en prinsipiell og etisk sak (kan her nevne skinnsko, ulltepper osv), kommer det en del an på barnets alder. Om barnet hadde forstått hva det var, og hvorfor det ikke var greit, så ser jeg ingen grunn til å diskret bytte det i noe som passer. Hadde trolig funnet en eller annen unnskyldning, iverfall om det var tydelig at det var noe som var en ren tabbe. Et lammeskinn el hadde vært et forholdsvis tydelig signal på at her har vi vært uklare, og at vi må finne en taktfull måte å forklare hvorfor slikt ikke er ønsket hos oss.

Noe som derimot kunne vært fysisk skadelig for barnet (tenker i hovedsak på matprodukter) ville blitt gitt til frelsesarmeen umiddelbart. Bytting hadde blitt for mye rot. Hva som hadde blitt gjort ovenfor giver kommer igjen an på hvor sannsynlig det hadde vært at det var en tabbe.

Hadde det vært snakk om ting som jeg/vi anser kan ha en skadelig innflytelse på barn, så kommer det igjen litt an på hva det er, og graden av det. En fiskestang eller et ekte gevær hadde røket på hodet ut eller rett til bytting. Våpenkopier og lignende (jo mer livaktige jo verre, en knallgul vannpistol el ser jeg som forholdsvis uproblematisk), jeg vet ikke. Kommer kanskje an på hvordan barnet hadde sett på det. Hadde barnet hatt 0 interesse for det, så hadde det nok forsvunnet raskt, jeg hadde iverfall ikke oppfordret til bruk. Om interessen for tingen var tilstede, så hadde det blitt problematisk.

Men ser nå at jeg har svart litt mer generelt enn det du spør om. Kort sagt, om giver med viten og vilje har gitt noe som barnet ikke skal ha, så hadde det blitt en lengre diskusjon/krangel om hele saken når barnet ikke var tilstede. Barnet hadde mest sannsynlig ikke fått beholde gaven. Hvordan den gaven hadde forsvunnet kommer som sagt an på barnets alder, hvilken gjenstand det er, og andre ting.

[Gjest Gjesta]

Godt sagt, og godt oppsummert, Belit.

[LilleBille]

Noen gaver - som blir gitt enten som en "provokasjon" - selv om man vet at foreldrene er imot dn typen leker - så som krigsleker - ville jeg ikke hatt noen problemer med å si at - den sorten leker aksepterer vi ikke - og fjernet. (Har også gjort det)

Det samme gjelder filmer/spill som opplagt har en aldersgrense som ikke er forenelig med barnets alder. Det ville enten bli byttet - eller måtte ligge til barna ble store nok.

Andre leker som jeg personlig misliker - type trommende duracellkanin og andre bråkete ting ville jeg nok sagt fra at "dette har jeg spesifikt bedt om at barna mine ikke skulle få" .. men ikke gjort noe mer ut av det - og håpet (kanskje med litt hjelp) at barna ville gå fort lei av.

[Gjest Bellatrix]

Jeg har opplevd å være giver i en slik situasjon. Jeg ville gi barna mine en førjulsgav(de er Jehovas Vitner), så jeg kjøpte en av de første Harry Potter-filmene til dem. De er 10 og 12 år, så jeg tenkte de ville like det. Da jeg spurte om de ville ha den fikk jeg først bare et nei til svar, etterpå sa de at de ikke fikk lov. Jeg hadde jo kjøpt den for å glede barna, men jeg kunne jo ikke tvinge den på dem. Av respekt for dem gjorde jeg ikke noe nummer ut av noenting.

Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet til trådstarter er eller hvorfor gaven ikke er ok. Men om barnet er gammelt nok til å forstå hvorfor det ikke er greit, og selv synes det kan du godt si i fra til giver. Men det er vanskelig å svare på et generelt grunnlag ettersom jeg hverken vet alder på barnet, hva det var eller hvorfor den ikke er ok.

[Gjest Piper]

Høres ut som mottaker har fått en dildo, kondom eller lignende. For ellers forstår jeg ikke hvorfor det skal være så problematisk å fortelle hva det er og hvor gammelt barnet er.

Men foreldre bestemmer helt klart, men er barnet 16-> så syns jeg faktisk ikke foreldrene kan styre alt lengre.

[Trampe]

Jeg synes at man i stor grad skal ta hensyn til hva foreldrene til barnet mener når man gir en gave. Jeg ville aldri gitt et barn noe jeg visste foreldrene ville mislike, det er tross alt foreldrene til barnet som skal oppdra barnet. Jeg vil aldri ha lekepistoler og slikt i mitt hus, og kommer ikke til å være redd for å si ifra om dette når jeg får barn som skal ha julegaver. Hvis noen gir dem det, til tross for mine regler, vil jeg kvitte meg med gaven ganske kjapt og heller gi barnet noe annet. Det er tross alt mitt barn og mine regler.

Samtidig er det vanskelig å uttale seg når hverken alderen på barnet eller selve tingen er oppgitt. Hvis foreldrene ikke vil at barnet skal ha noe "alle andre har" som f. eks. barbiedukker, er saken en annen. Alderen på barnet har såklart noe å si, Piper har et viktig poeng der. Men når trådstarter sier at giver pakket ut gaven regner jeg med at barnet er lite.

Kort sagt: Jeg skjønner mors frustrasjon, og vil ikke sette hensyn til giver foran det jeg mener er mitt barns beste. Innenfor rimelighetens grenser, såklart.

[Rosenrød]

Iceglow; hvorfor ville du ikke gitt barn en fiskestang?? Skjønner det med våpen og sånn, men....

[Iceglow]

Iceglow; hvorfor ville du ikke gitt barn en fiskestang?? Skjønner det med våpen og sånn, men....

←

Både jeg og samboeren er veganere (bruker ingen produkter fra dyreriket, mye pga etikk, men og pga helse), og da blir det liten forskjell på en fiskestang og en rypehagle

[Gjest christineemily]

Vi har to gutter på 5 & 9 , og har fra første stund sagt at det er helt uaktuelt med våpenleker, med unntak av vannpistoler om sommeren. Og nettopp derfor så virker det som det kryr i fingrene på endel som er prinsipiellt imot vårt standpunkt, på å bare slenge innom en slik gave "nå & da". Noe som provoserer meg kraftig!!! Som foreldre til våre barn vil vi ha respekt for at det er våre regler som gjelder, det er vi som skal oppdra og forme barna våre!!! Og det er ikke lett å ta ifra et barn en gave som allerede er gitt, og bli sittende igjen med svarteper... Men vi fortsetter å si ifra vi, og i vårt hus går slike leker rett i søpla, da de, etter en prøveperiode, bare lagde et spetakkel!!!

[Gjest Hilde]

Vi har to gutter på 5 & 9 , og har fra første stund sagt at det er helt uaktuelt med våpenleker, med unntak av vannpistoler om sommeren. Og nettopp derfor så virker det som det kryr i fingrene på endel som er prinsipiellt imot vårt standpunkt, på å bare slenge innom en slik gave "nå & da". Noe som provoserer meg kraftig!!! Som foreldre til våre barn vil vi ha respekt for at det er våre regler som gjelder, det er vi som skal oppdra og forme barna våre!!! Og det er ikke lett å ta ifra et barn en gave som allerede er gitt, og bli sittende igjen med svarteper... Men vi fortsetter å si ifra vi, og i vårt hus går slike leker rett i søpla, da de, etter en prøveperiode, bare lagde et    spetakkel!!!

←

Ok - sier du til ungene dine at de ikke får lov til å låne lekevåpen av andre heller? Hvis ungene ikke har leketøysvåpen, så bruker de pinner ol. til det samme formålet - synes du det er helt greit ?

Jeg forstår rett og slett ikke at dere lar ungene bruke vannpistoler - men for all del ikke knall-pistoler.

[Gjest en mor på besøk]

Trådstarter her.

Parallellen til våpen som blir gitt selv om man VET foreldrene ikke vil det, er god. Det er giving på det nivået der vi snakker om.

Det er ikke FARLIG for meg å si hva det gjelder, jeg vil bare ikke ha noen debatt om mine private synspunkter. Jeg mener prinsippet her bør stå fast: Foreldrenes uttalte ønsker bør respekteres når brna er små, enten det gjelder våpenleker, fiskestenger til små veganer (jeg skjønner poenget godt!), barbie hvis man rent etisk har valgt det bort etc.

Litt av poenget her var da også at dette ikke har vært noe ønske fra BARNETS side, dermed er det liksom ingen VITS i å gi det! Det er fordi det er "morsomt" for giveren.

Gaven er pakket vekk, effektivt etter at barnet hadde sovnet julekvelden. Det har familie reagert på, enkelte mener vi burde fire på prinsippene når skaden først var skjedd (=gaven var i hus), av hensyn til giveren. Dette mener ikke jeg, jeg mener hensynet til våre regler og hva vi mener er best for våre barn bør gå foran hensynet til en voksen person som handlet i strid med våre uttalte ønsker.

Godt å høre at andre har kastet uønskede våpenleker, føler det gir meg litt moralsk ryggdekning:)

[Iceglow]

Om jeg forstår deg rett, så savner ikke barnet leken heller, og da klarer jeg ikke med min beste vilje se hvorfor det skulle være noe problem å fjerne leken diskret.

At andre legger seg opp i barneoppdragelsen til andre, er ikke til å unngå, og jeg ser ikke alltid noe negativt i det, innspill fra andre kan sikkert være positivt på dette området som så mange andre. Problemet blir når giver her ser ut til å ha brukt gaven til ditt barn, som en markering for sitt standpunkt, for å “skade” foreldrene. Det blir feil. Har man problemer med at barnet ikke får ditt, og ikke får datt, så still nysgjerrigheten med ta det opp med foreldrene, og hør hva grunnen er. Ikke press fram en diskusjon eller krangel hvor barnet havner i midten.

Forresten, takk for støtten

[Gjest Carmensita]

Trådstarter her.

Gaven er pakket vekk, effektivt etter at barnet hadde sovnet julekvelden. Det har familie reagert på, enkelte mener vi burde fire på prinsippene når skaden først var skjedd (=gaven var i hus), av hensyn til giveren. Dette mener ikke jeg, jeg mener hensynet til våre regler og hva vi mener er best for våre barn bør gå foran hensynet til en voksen person som handlet i strid med våre uttalte ønsker.

←

Enig med deg. Jeg hadde gjort akkurat det samme! Synes det er veldig respektløst av giver. Og det er da faktisk foreldrene som bestemmer hva som er riktig for sine barn.

[Gjest Pet]

Nå lurer jeg veldig på hva den gaven var, men så er jeg fryktelig nysgjerrig også, da. :icon_question:

[Gjest Gjest]

De er det da helt naturlig å kaste!