Kjærlighetssorg i over 20 år

[Ingalilla]

Min X driver å tar kontakt for tiden, han har samme samboer (siden 90-tallet) og de har to barn som nå begynner å bli voksne.

Jeg møtte han først i 1988 og han sier at han aldri har vært så forelsket i noen noensinne. Han forteller videre at han ikke klarer å slutte å tenke på meg og at tema rundt meg har blitt en besettelse i livet, han sier at han føler at følelseslivet hans er blitt varig skadet pga den sterke forelskelsen han hadde, og at det ikke ble oss.

Vi har snakket på meldinger noen ganger og nå spør han om jeg kan tenke meg å møte han? Han vil bare ligge å holde rundt meg med klær på, ikke noe sex, han vil bare lukke øynene og føle om det fremdeles er det samme. Han ønsker å prøve å leve i den drømmen han har hatt i så mange år. 

Jeg har sagt til han at det beste han egentlig kan gjøre er å ta kontakt med en samtaleterapeut for å se om det går an å løsne i noen av disse tvangstankene han åpenbart har levd med så lenge.
Han sier at det er ikke så lett siden de bor på et relativt lite sted og han har en av de høyeste stillingene i kommunen så det er vanskelig i så måte. 
 

Jeg er litt sånn todelt for egentlig så er jo ikke dette mitt problem men så synes jeg oppriktig og hjertefølt så utrolig synd på han, og på en måte så handler dette om meg også føler jeg. Jeg er singel og jeg har ingen forpliktende tanker rundt en partner slik som han men jeg føler jo i mitt moralske kompass at dette blir feil med tanke på samboeren hans. Hva ville du gjort?

[ESFP]

Dette handler ikke om deg, men en fantasi han har om deg.

Hvis du synes synd på ham og ønsker ham det beste, så lar du ham ikke mate fantasien sin ved å ha kommunikasjon og fantasere om å ligge inntil hverandre. 

[AnonymBruker]

Wow, det der høres ikke friskt ut fra hans side. 

Og det er jo ikke lengre deg han er forelsket i, men fantasiversjonen av deg som han har finjustert i hodet. 

Han ville antakelig blitt skuffet over å bli kjent med ordentlige deg. Og om det er din jobb å hjelpe han videre i livet? Tja, nei?

Tror jeg selv hadde kuttet ut kontakten totalt, han høres ut som trøbbel 

Anonymkode: 6ea41...ad7

[AnonymBruker]

Det beste for han er nok å kutte kontakten med deg helt. Jeg var så uheldig for noen år tilbake å bli forelsket i en annen en min kone. Absolutt ikke noe jeg ville, men man styrer ikke sommerfuglene i magen. Jeg var helt fra meg for jeg ville egentlig ikke gå fra min kone og barn som jeg er veldig glad i.

 

Løsningen for meg ble å bryte all kontakt med den andre kvinnen. Vi hadde aldri et forhold, ingen utroskap, ingen kroppskontakt. Forelskelsen gikk over. Jeg tenker veldig sjelden på henne, og jeg lever lykkelig med familien min.

 

Litt annen situasjon, men poenget er at det å bryte all kontakt funket veldig bra.

Anonymkode: c51ee...f2a

[AnonymBruker]

Ingalilla skrev (21 minutter siden):

Min X driver å tar kontakt for tiden, han har samme samboer (siden 90-tallet) og de har to barn som nå begynner å bli voksne.

Jeg møtte han først i 1988 og han sier at han aldri har vært så forelsket i noen noensinne. Han forteller videre at han ikke klarer å slutte å tenke på meg og at tema rundt meg har blitt en besettelse i livet, han sier at han føler at følelseslivet hans er blitt varig skadet pga den sterke forelskelsen han hadde, og at det ikke ble oss.

Vi har snakket på meldinger noen ganger og nå spør han om jeg kan tenke meg å møte han? Han vil bare ligge å holde rundt meg med klær på, ikke noe sex, han vil bare lukke øynene og føle om det fremdeles er det samme. Han ønsker å prøve å leve i den drømmen han har hatt i så mange år. 

Jeg har sagt til han at det beste han egentlig kan gjøre er å ta kontakt med en samtaleterapeut for å se om det går an å løsne i noen av disse tvangstankene han åpenbart har levd med så lenge.
Han sier at det er ikke så lett siden de bor på et relativt lite sted og han har en av de høyeste stillingene i kommunen så det er vanskelig i så måte. 
 

Jeg er litt sånn todelt for egentlig så er jo ikke dette mitt problem men så synes jeg oppriktig og hjertefølt så utrolig synd på han, og på en måte så handler dette om meg også føler jeg. Jeg er singel og jeg har ingen forpliktende tanker rundt en partner slik som han men jeg føler jo i mitt moralske kompass at dette blir feil med tanke på samboeren hans. Hva ville du gjort?

Egentlig så er det ikke så dumt å hjelpe ham med dette. Det er forferdelig å ha besettende tanker om noen og disse er oftest et langt steinkast unna virkeligheten; en lengsel man har funnet trøst i og som fantasien har spunnet videre på. Jeg tror at ved å holde rundt deg, kjenne etter og snakke med deg så ville ikke du vært den samme som i tankene hans. Virkeligheten og fantasien hadde hatt en grøft mellom seg. Du er jo også langt fra den du var som ung. Vi endres. Og glorifiserer fortiden. 

Husker jeg hadde en slik crush som yngre. 3 år gikk før han ble interessert. Det tok 30 min og finne ut at han var langt unna den jeg hadde laget han til å være i tankene mine. 

Anonymkode: 1e9ac...f2b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at for deres begges del bør du bryte kontakten med ham. Han er jo en syk mann som er besatt av en kvinne han var sammen med for 30 år siden. Det er jo ikke deg det handler om en gang, men fantasien om deg.

Han får gå til psykolog eller noe, men det er faktisk ufint av ham å blande inn deg i dette. Du skal hverken være terapeuten hans eller noe annet. Ekkelt at han foreslår dere skal møtes også skal han ligge å holde rundt deg og late som dere er kjærester. Hva så om han føler det samme? Du er vel ikke interessert i ham uansett, og han er like mye gift uansett. 

Man kan jo håpe at et møte skal ta knekken på forelskelsen, men det kan man jo ikke vite. Kanskje blir han enda mer besatt. 

Anonymkode: 44744...682

[Bombasi]

Høres ut som om at han har dyrket kjærligheten og kjærlighetssorgen, og på veien skapt en fantasi, en drøm, en trøst og et savn han bare ikke klarer å gi slipp på. 

Dettes hørtes psykelig ut. 

Det er ikke ditt problem og ditt ansvar, og du er ikke skyldig han noe.

Du bør faktisk holde avstand, for begges del.

Endret 10. mars 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Nei, ts, dette handler ikke om deg. 
Andre mennesker velger sine egne liv og sine egne følelser. Om de velger å sentrere følelser, drømmer eller ønsker rundt deg? Det er et valg de tar, som de har ansvar for. 
Denne tanken at «det dreier seg om meg» er farlig. Ikke primært for deg, men for den andre parten. Man har alltid 100% ansvar for seg selv og skal alltid ta 100% ansvar. Om noen (som deg) tar deler av ansvaret fra en så gjør dette personen mindre myndig, mindre ansvarlig. Det lar folk si ting som «hun fristet meg» eller «følelsene mine tok over». Som er rent sprøyt. 100% av alt vi foretar oss er valg. Inkludert å ikke oppsøke medisinsk hjelp for psykisk uhelse. 
 

Så sperr nummeret hans. Ikke si fra, bare gjør det. Slett han fra SoMe - varsle familie, venner og arbeidsgiver om at han muligens er tilbøyelig til å ta kontakt via dem, men at de ikke har lov si noe om deg særlig, men ikke begrenset til, hva du gjør og hvor du er. 

Og neste gang noen forsøker si at du er ansvarlig for noe de velger å gjøre, tenke eller føle? Avslutt bekjentskapet uten videre opphold.

Anonymkode: a8385...73e

[Kalikalinka]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det beste for han er nok å kutte kontakten med deg helt. Jeg var så uheldig for noen år tilbake å bli forelsket i en annen en min kone. Absolutt ikke noe jeg ville, men man styrer ikke sommerfuglene i magen. Jeg var helt fra meg for jeg ville egentlig ikke gå fra min kone og barn som jeg er veldig glad i.

 

Løsningen for meg ble å bryte all kontakt med den andre kvinnen. Vi hadde aldri et forhold, ingen utroskap, ingen kroppskontakt. Forelskelsen gikk over. Jeg tenker veldig sjelden på henne, og jeg lever lykkelig med familien min.

 

Litt annen situasjon, men poenget er at det å bryte all kontakt funket veldig bra.

Anonymkode: c51ee...f2a

Bra løst! I et langt samliv skal det mye til for at man ikke møter noen andre man har litt for god kjemi med, men det er hva man velger å gjøre (eller ikke gjøre) med det som teller. 

[Nymerïa]

Ingalilla skrev (45 minutter siden):

Hva ville du gjort?

Jeg villa ha spurt han om hva samboeren syntes om at han hadde slike samtaler med andre. For jeg hadde ikke trodd at jeg var den eneste han prøvde seg på. Jeg regner med at han da hadde gått videre til nestemann på lista over folk han kunne bruke for å pumpe opp egoet sitt. Jeg hadde ikke under noen omstendighet tatt oppmerksomheten som et kompliment, heller som en fornærmelse.

[AnonymBruker]

Be ham sjekke ut begrepet limerence, det er en besettelse med deg i fokus som en flykt fra ham selv og det livet han har,  i morgen kan det like godt bli postmannen eller Sandra Bullock, poenget er å drømme og lengte etter noe uoppnåelig for ikke å ta tak i nåværende liv

Anonymkode: 94b8e...67c

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det, er du tidsmaskinen som får ham til å reise 35 år tilbake i tid.

Anonymkode: 96e2c...695

[AnonymBruker]

Hvorfor har han da levd med feil kvinne halve livet? Spør han om det. Dette svarer han: pga barna.

Anonymkode: 69d89...93d

[Gjest Lurven]

Hvis han møter deg går det kanskje over. Han var forelsket i den du var for 35 år siden 

[AnonymBruker]

Har han blitt voksen? Ligge å holde rundt deg høres litt barnslig ut.

Anonymkode: 4d01b...72d

[AnonymBruker]

O.A filibombombom skrev (11 minutter siden):

Hvis han møter deg går det kanskje over. Han var forelsket i den du var for 35 år siden 

Det kan gå over, men det kan også forsterkes og bli verre. Jeg synes ikke TS skal ta den sjansen. Hun skylder ham ingenting. 

Anonymkode: 44744...682

[AnonymBruker]

Bryt kontakt. Det handler ikke engang om kjærlighet dette her men at han fikk seg en knekk i egoet og vil ha bekreftelse på at du fortsatt vil ha han 

Anonymkode: f949d...063