1-åringen syns det er gøy å slå og bite meg

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd at hun gjør det med noen andre. Men hun liker å slå meg i ansiktet og se reaksjonen min (jeg sier ofte au! Spontant). Deretter stopper jeg hånda hennes og sier at det ikke er lov å slå. Gjør ikke noe mer big deal ut av det. Hun kan også finne på å bite meg i skulder og i brystet, dette kan ofte skje når jeg opplever henne som litt "uregulert" altså at hun har f.eks. veldig mye energi hun ikke vet hvor hun skal gjøre av, eller i situasjoner hvor jeg holder henne fast (tørking etter bad, skifte bleie stående, osv). Hun står ikke i ro et sekund når hun egentlig skal det😅 er bare heeelt gele og rabagast hvis jeg skal skifte bleie f.eks. 

Er dette normalt? 

Anonymkode: 7ba6e...f56

[AnonymBruker]

Lik som min ettåring😅 De er noen voldelige vesener. Merker bitingen er verre når det er tenner på vei. Ellers er det ekstra gøy å slå om det lager et klask.

De har ikke mye språk, og derfor bruker de kroppen til det det er verdt.

Anonymkode: 81e7e...01a

[AnonymBruker]

Helt normalt ja

Anonymkode: 1515c...56c

[AnonymBruker]

Hun vil nok teste hva som skjer, reaksjonen din og hvordan mimikken din endrer seg. Så lenger du stopper henne og dermed setter grenser så går nok denne fasen over. 

Å bare se seg lei seg ut og vise ubehag holder ikke. Noen tror barnet da vil få medfølelse og derfor slutte, men det skjer ikke. Det gir snarere følelsen av at barnet har kontroll over deg og barnet blir usikker på rollene. 

Anonymkode: 51380...294

[AnonymBruker]

Godt å høre syns dere jeg reagerer fornuftig? 

Anonymkode: 7ba6e...f56

[AnonymBruker]

Velkommen til mamma-livet. 

Anonymkode: 12fe6...701

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. Hun er trygg nok på deg til å utagere. Men er viktig at du slår hardt ned på det og ikke godtar det. At hun ler er et tegn på at hun er usikker på reaksjonen din. Det er normalt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har ikke opplevd at hun gjør det med noen andre. Men hun liker å slå meg i ansiktet og se reaksjonen min (jeg sier ofte au! Spontant). Deretter stopper jeg hånda hennes og sier at det ikke er lov å slå. Gjør ikke noe mer big deal ut av det. Hun kan også finne på å bite meg i skulder og i brystet, dette kan ofte skje når jeg opplever henne som litt "uregulert" altså at hun har f.eks. veldig mye energi hun ikke vet hvor hun skal gjøre av, eller i situasjoner hvor jeg holder henne fast (tørking etter bad, skifte bleie stående, osv). Hun står ikke i ro et sekund når hun egentlig skal det😅 er bare heeelt gele og rabagast hvis jeg skal skifte bleie f.eks. 

Er dette normalt? 

Anonymkode: 7ba6e...f56

Hun tester grenser, og kommer nok til å slutte av seg selv, men fortsett som du gjør. Jeg har en erfaring av at så små barn også syntes det er mer morsomt, jo flere ganger du sier «nei» 😂. 
 

Tantebarnet mitt sluttet å lugge og klore etter hun startet i barnehagen, for da ble andre ting mye gøyere og utviklingen gikk videre. Nå er det aller morsomste å kle av og på skoa, hundre ganger løpet av en dag. 

Anonymkode: 4c0db...540

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (5 timer siden):

Helt normalt. Hun er trygg nok på deg til å utagere. Men er viktig at du slår hardt ned på det og ikke godtar det. At hun ler er et tegn på at hun er usikker på reaksjonen din. Det er normalt. 

Usikker som utrygg?

Anonymkode: 148da...fe7

[Rotemor]

Du får stålsette deg og endre reaksjon til «kjedelig» så skal du se det går over😊

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Usikker som utrygg?

Anonymkode: 148da...fe7

Små barn er ikke følelsesmessig moden. Så når de ser at du får vondt/blir sint er reaksjonen deres å smile le fordi de er usikre på hvordan de skal reagere. Er faktisk voksne som også får en sånn reaksjon. 

Det er ikke at de koser seg fordi de påfører smerte/vonde følelser: de bare sliter med å takle at de har gjort det og det å le/smile er en forsvarsmekanisme som slår inn når de ikke vet hvordan de skal reagere. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (59 minutter siden):

Små barn er ikke følelsesmessig moden. Så når de ser at du får vondt/blir sint er reaksjonen deres å smile le fordi de er usikre på hvordan de skal reagere. Er faktisk voksne som også får en sånn reaksjon. 

Det er ikke at de koser seg fordi de påfører smerte/vonde følelser: de bare sliter med å takle at de har gjort det og det å le/smile er en forsvarsmekanisme som slår inn når de ikke vet hvordan de skal reagere. 

Trodde de lo fordi de synes reaksjonene er morsom jeg. 

Anonymkode: 148da...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trodde de lo fordi de synes reaksjonene er morsom jeg. 

Anonymkode: 148da...fe7

Det trodde jeg og

Anonymkode: 7ba6e...f56

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trodde de lo fordi de synes reaksjonene er morsom jeg. 

Anonymkode: 148da...fe7

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det trodde jeg og

Anonymkode: 7ba6e...f56

Kan lese litt mer utdypning her. 

 

https://forskning.no/psykologi-spor-en-forsker/spor-en-forsker-det-usikre-smilet/675972

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (7 minutter siden):

 

Kan lese litt mer utdypning her. 

 

https://forskning.no/psykologi-spor-en-forsker/spor-en-forsker-det-usikre-smilet/675972

Huff da, da har jeg nok gjort babyen min usikker/redd et par ganger😢

Anonymkode: 148da...fe7

[AnonymBruker]

Hadde bitt tilbake for å vise hvem som er dominant her.

Anonymkode: 2feb3...076

[~white lady~]

WhisperingWind skrev (15 timer siden):

Helt normalt. Hun er trygg nok på deg til å utagere. Men er viktig at du slår hardt ned på det og ikke godtar det. At hun ler er et tegn på at hun er usikker på reaksjonen din. Det er normalt. 

 

WhisperingWind skrev (4 timer siden):

Små barn er ikke følelsesmessig moden. Så når de ser at du får vondt/blir sint er reaksjonen deres å smile le fordi de er usikre på hvordan de skal reagere. Er faktisk voksne som også får en sånn reaksjon. 

Det er ikke at de koser seg fordi de påfører smerte/vonde følelser: de bare sliter med å takle at de har gjort det og det å le/smile er en forsvarsmekanisme som slår inn når de ikke vet hvordan de skal reagere. 

 

WhisperingWind skrev (1 time siden):

 

Kan lese litt mer utdypning her. 

 

https://forskning.no/psykologi-spor-en-forsker/spor-en-forsker-det-usikre-smilet/675972

Det er eldre barn som kan vise usikkerhet ved å smile og le, ikke ettåringer. Når et såpass lite barn slår mamma, er det fordi hun synes lyden og reaksjonen er morsom. Ikke mer komplisert enn det. 

Du har helt riktig i at småbarn er emosjonelt umodne, men samtidig tillegger du de kognitive evner de ikke har. 

Artikkelen du refererte til er over ti år gammel, forresten. Og omhandler ikke småbarn.

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Huff da, da har jeg nok gjort babyen min usikker/redd et par ganger😢

Anonymkode: 148da...fe7

Det har du ikke.

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde bitt tilbake for å vise hvem som er dominant her.

Anonymkode: 2feb3...076

Det er i hvert fall ikke riktig måte å håndtere det på. Å bruke ordet "nei", og ta hånden vekk, er tilstrekkelig. Dette er en periode, og går over etterhvert som barnet modnes.

[Gjest WhisperingWind]

~white lady~ skrev (3 timer siden):

 

 

Det er eldre barn som kan vise usikkerhet ved å smile og le, ikke ettåringer. Når et såpass lite barn slår mamma, er det fordi hun synes lyden og reaksjonen er morsom. Ikke mer komplisert enn det. 

Du har helt riktig i at småbarn er emosjonelt umodne, men samtidig tillegger du de kognitive evner de ikke har. 

Artikkelen du refererte til er over ti år gammel, forresten. Og omhandler ikke småbarn.

Den nevner små barn også. Poenget er at det handler om usikkerhet. Det har ikke endret seg på 10 år. 

Mulig en 1 åring også finner lyder underholdende, men mange små barn slår, biter, dytter godt opp i bhg alder og de vet at vold faktisk ikke er akseptabelt. Men de sliter ofte med å utrykke seg og følelser tar overhånd og de ender opp med å bruke vold. Latter og smil til tilsnakk, kjeft eller irettesettelse er fordi de blir usikre på hvordan de skal håndtere det. 

Igjen er dette også noe som kan skje med voksne mennesker.