AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #1 Skrevet 9. mars 2023 Jeg tenker så mye på hvordan jeg burde levd den barnløse tiden annerledes.. ingenting får jo endret det, men veldig frustrerende at jeg ikke skjønte hvor fri jeg var til å flytte hvor som helst, ta alle mulige slags jobber og sjangser og prøvd meg frem. I stede har jeg bodd på samme plass og hatt en kjedelig trygg jobb og fått barn med en partner jeg irriterer meg mer og mer over. Føler jeg mister kontroll over livet og at fremtiden ser mer og mer dyster. Innimellom, som når jeg sitter oppe og ikke får sove som må tenker jeg på å si opp jobben, selge leiligheten, gjøre det slutt med samboer og flytte. Anonymkode: 0a836...52f
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #2 Skrevet 9. mars 2023 Hvor gammel er baby? Kanskje du har fødselsdepresjon. Anonymkode: 3604b...0a9 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #3 Skrevet 9. mars 2023 Gå til fastlegen og fortell så får du litt hjelp med tankene dine❤️❤️❤️ Anonymkode: ec72e...96a
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #4 Skrevet 9. mars 2023 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Jeg tenker så mye på hvordan jeg burde levd den barnløse tiden annerledes.. ingenting får jo endret det, men veldig frustrerende at jeg ikke skjønte hvor fri jeg var til å flytte hvor som helst, ta alle mulige slags jobber og sjangser og prøvd meg frem. I stede har jeg bodd på samme plass og hatt en kjedelig trygg jobb og fått barn med en partner jeg irriterer meg mer og mer over. Føler jeg mister kontroll over livet og at fremtiden ser mer og mer dyster. Innimellom, som når jeg sitter oppe og ikke får sove som må tenker jeg på å si opp jobben, selge leiligheten, gjøre det slutt med samboer og flytte. Anonymkode: 0a836...52f Kan høres ut som du er inne i en negativ spiral nå. Ta en dag om gangen. Baby-småbarnslivet kan være tøft. Også for barnefar. Det er lettere å irritere seg over hverandre i denne tiden. Kanskje ting vil løsne etterhvert. Kanskje han finner rollen sin bedre som småbarnspappa enn med baby. Kanskje dere ikke hadde forberedt dere godt nok på tilværelsen dere hadde i vente. Kjenn etter om du fortsatt har følelser for samboeren din, innerst inne. Kjenner du at følelsene har forsvunnet helt, blir det noe annet. Da ville jeg anbefalt parterapi av et eller annet slag og/eller råd hos familievernet. Uansett, en dag av gangen. Det kommer tunge dager og det kommer lettere dager. Styr unna drastiske avgjørelser på de tyngste. Ang friheten du mistet. Ja det har du helt rett i. Den blir aldri den samme med barn. Men i stedetfor å sørge over tapt frihet, tenk på gaven du fikk i bytte. En kjærlighet du aldri noensinne vil oppleve like sterkt noen gang i løpet av livet. Ville du vært foruten denne kjærligheten? Om ca 18 år kan du fortsatt ta opp studier og reise verden rundt. Da får du i pose og sekk med frihet og kjærlighet☺️ Anonymkode: 8a7cc...aef 1
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #5 Skrevet 9. mars 2023 Takk for svar dere ❤️ Er nok ikke en depresjon, men at jeg tar litt inn over meg en ny livssituasjon. Jeg vil jo ikke være foruten babyen min, men kunne ønske jeg hadde gjort noen andre valg i veien til der jeg er nå. Kanskje jeg da ikke ville følt meg like fanget. Selvom vi har gode stunder i parforholdet så tror jeg det er et tidsspørsmål om når det ryker. Vi går allerede til parterapi ved familievernkontoret. 1 samtale hver 6 uke hjelper, men er litt som å bruke plaster på ett kjøttsår. Hadde vi hatt råd ville vi nok betalt for å få ukentlige samtaler med terapeut. Jeg er nok ikke første eller siste som tenker de bomma litt på valg av partner. Føler jeg må stå i det litt ekstra siden vi har barn. Anonymkode: 0a836...52f
AnonymBruker Skrevet 9. mars 2023 #6 Skrevet 9. mars 2023 AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Takk for svar dere ❤️ Er nok ikke en depresjon, men at jeg tar litt inn over meg en ny livssituasjon. Jeg vil jo ikke være foruten babyen min, men kunne ønske jeg hadde gjort noen andre valg i veien til der jeg er nå. Kanskje jeg da ikke ville følt meg like fanget. Selvom vi har gode stunder i parforholdet så tror jeg det er et tidsspørsmål om når det ryker. Vi går allerede til parterapi ved familievernkontoret. 1 samtale hver 6 uke hjelper, men er litt som å bruke plaster på ett kjøttsår. Hadde vi hatt råd ville vi nok betalt for å få ukentlige samtaler med terapeut. Jeg er nok ikke første eller siste som tenker de bomma litt på valg av partner. Føler jeg må stå i det litt ekstra siden vi har barn. Anonymkode: 0a836...52f Hva tenker du at du ville gjort før du fikk barn? Hva er det du tenker på? Og man skal aldri presse seg til å være med en annen om det ikke fungerer, barn eller ei. Anonymkode: f8c30...efa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå