Andre som har blitt forlatt av mannen som har mistet følelsene for deg?

[Sologvår]

Jeg skriver her, fordi dette synes jeg er vanskelig å snakke med de rundt meg om. Men mannen min og jeg gikk fra hverandre, og han virket raskt lettet og sa han ikke føler det samme for meg mer og vil skilles når vi har vært separert et år.

Selv om jeg ikke var lykkelig på slutten så prøvde jeg, og jeg var ikke der at jeg ønsket å gi opp heller. Vi har barn sammen, så jeg ønsket å virkelig føle at alt var prøvd før vi gikk fra hverandre. Og det er jo han jeg vil ha, på tross av alt. Men han sa han ikke hadde overskudd til å prøve. Han ble med til par-terapi, men han innrømme at han la ikke store innsatsen ned. 

Jeg sitter igjen og er knust. Ekteskapet og familien gikk i knas. Han jeg trodde skulle elske meg, og jeg han, er over. Sorgen er helt overveldende. Enda verre er det med barna som har delt hjem. De er his meg mest, da mannen ikke følte overskudd til 50/50, men jeg er så lei meg for hvordan ting ble.

Jeg har lest her inne, og har lest få tråder der kvinnen blir forlatt når det ikke er noen ny i bilde. Men er det andre her som har vært i samme situasjon? 

Jeg søker egentlig ikke råd, heller støtte fra andre som er blitt forlatt på at det er en vei ut av det. En vei til aksept og bygge et nytt liv?

[AnonymBruker]

Jeg er litt samme sted som deg. Han er ikke lykkelig og vil ikke mer. Vi har avtalt flere ganger å prøve mer, parterapi og alt, men han gjør ikke jobben. Ikke i lengden. Jeg har ikke gode råd til deg dessverre, da jeg ikke er kommet noe lengre i prosessen selv. Men jeg vet hvordan du har det. Det er en lammende sorg. 

Anonymkode: c1185...a73

[Sologvår]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er litt samme sted som deg. Han er ikke lykkelig og vil ikke mer. Vi har avtalt flere ganger å prøve mer, parterapi og alt, men han gjør ikke jobben. Ikke i lengden. Jeg har ikke gode råd til deg dessverre, da jeg ikke er kommet noe lengre i prosessen selv. Men jeg vet hvordan du har det. Det er en lammende sorg. 

Anonymkode: c1185...a73

Det er både godt å leit å høre om andre. Godt å ikke føle at dette er bare noe som skjer meg, at det kanskje ikke bare er meg det er noe galt med. Men samtidig så trist å høre at du er i en lignende situasjon, jeg ville ikke unnet min værste fiende dette. Lammende sorg, er akkurat hva det er. Jeg ble så sliten å prøve å dra skuta i havn alene, samtidig var jo ikke det nok, det må være begge to som prøver. 

Jeg hadde håpet at når vi flyttet fra hverandre at han ville kjenne på savnet og bli motivert til å jobbe for forholdet. Men så ble han heller lettet av å ikke ha meg mer. Når vi var sammen, og han så jeg var trist, så sa han at han ble så umotivert til å prøve.

Jeg prøver å slukke drømmen om at han sier: «det er deg jeg vil ha» og å ikke gruble over hvorfor han ikke vil være med meg mer, men det er søren meg ikke lett.

[Hjelpsom]

37 minutter siden, Sologvår said:

Jeg skriver her, fordi dette synes jeg er vanskelig å snakke med de rundt meg om. Men mannen min og jeg gikk fra hverandre, og han virket raskt lettet og sa han ikke føler det samme for meg mer og vil skilles når vi har vært separert et år.

Selv om jeg ikke var lykkelig på slutten så prøvde jeg, og jeg var ikke der at jeg ønsket å gi opp heller. Vi har barn sammen, så jeg ønsket å virkelig føle at alt var prøvd før vi gikk fra hverandre. Og det er jo han jeg vil ha, på tross av alt. Men han sa han ikke hadde overskudd til å prøve. Han ble med til par-terapi, men han innrømme at han la ikke store innsatsen ned. 

Jeg sitter igjen og er knust. Ekteskapet og familien gikk i knas. Han jeg trodde skulle elske meg, og jeg han, er over. Sorgen er helt overveldende. Enda verre er det med barna som har delt hjem. De er his meg mest, da mannen ikke følte overskudd til 50/50, men jeg er så lei meg for hvordan ting ble.

Jeg har lest her inne, og har lest få tråder der kvinnen blir forlatt når det ikke er noen ny i bilde. Men er det andre her som har vært i samme situasjon? 

Jeg søker egentlig ikke råd, heller støtte fra andre som er blitt forlatt på at det er en vei ut av det. En vei til aksept og bygge et nytt liv?

Jeg er mann da, men har "akkurat" samme opplevelsen. Eksen var ikke villig til å prøve, eller fikk vite under bruddet at hun hadde prøvd, men glemt å "informere" meg og ikke tatt meg med i å prøve og jobbe sammen🥴. 

Jeg sitter også igjen knust, alt gikk i knas og vi har det verre en noen gang nå enn før separasjonen. Vi klarer heldigvis å samarbeide om barnet, men alt annet går bare i stå og vi ender opp som bitre fiender som fordeler skyld.

Er tungt å lese at du fortsatt er knust etter ett år... Får meg virkelig til å frykte fremtiden. Jeg har barnet 50%, så det er jo et lyspunkt i hverdagen og uten han så tror jeg rett og slett jeg hadde gått til grunne den første måneden. 

Det finnes nok en vei utav det, jeg prøver og ta mere vare på meg selv. Fornyer meg med litt nye klær og litt ny stil. Endret mønster i livet og lagt fra meg gamle uvaner som å sove på ettermiddagen, får meg mere søvn og setter av mere kvalitetstid til barnet. Jeg prøver også å finne på nye ting å gjøre. Det går sakte fremover, men det går bittelitt bedre for hver dag, selv om jeg føler meg knust i enkelte perioder på dagene. Jeg prøver rett og slett å gjøre det beste ut av det. Jeg fikk også på ny kontakt med den dame jeg traff på 17. mai og prater med i flere timer🤗. Det ga en enorm boost og fikk meg til å se mere fremover.

Kanskje du har en gammel "flamme" du kan kontakte, eller kanskje en venn som er fri å frank og du liker ekstra godt som du kan prøve å skape en relasjon med?  

[Sologvår]

Useless skrev (13 minutter siden):

Jeg er mann da, men har "akkurat" samme opplevelsen. Eksen var ikke villig til å prøve, eller fikk vite under bruddet at hun hadde prøvd, men glemt å "informere" meg og ikke tatt meg med i å prøve og jobbe sammen🥴. 

Jeg sitter også igjen knust, alt gikk i knas og vi har det verre en noen gang nå enn før separasjonen. Vi klarer heldigvis å samarbeide om barnet, men alt annet går bare i stå og vi ender opp som bitre fiender som fordeler skyld.

Er tungt å lese at du fortsatt er knust etter ett år... Får meg virkelig til å frykte fremtiden. Jeg har barnet 50%, så det er jo et lyspunkt i hverdagen og uten han så tror jeg rett og slett jeg hadde gått til grunne den første måneden. 

Det finnes nok en vei utav det, jeg prøver og ta mere vare på meg selv. Fornyer meg med litt nye klær og litt ny stil. Endret mønster i livet og lagt fra meg gamle uvaner som å sove på ettermiddagen, får meg mere søvn og setter av mere kvalitetstid til barnet. Jeg prøver også å finne på nye ting å gjøre. Det går sakte fremover, men det går bittelitt bedre for hver dag, selv om jeg føler meg knust i enkelte perioder på dagene. Jeg prøver rett og slett å gjøre det beste ut av det. Jeg fikk også på ny kontakt med den dame jeg traff på 17. mai og prater med i flere timer🤗. Det ga en enorm boost og fikk meg til å se mere fremover.

Kanskje du har en gammel "flamme" du kan kontakte, eller kanskje en venn som er fri å frank og du liker ekstra godt som du kan prøve å skape en relasjon med?  

Ja, jeg kunne gjort den overskriften mere kjønnsnøytral. Det er jo like vanskelig å bli forlatt uavhengig av kjønn. 

Min mann gikk nok lenge å ikke følte at han hadde rette følelser, men han «ville ikke innse det» som han sa. Samtidig måtte jeg jevnlig bekrefte han at jeg elsket han. Men det måtte jeg vel siden han ikke gjorde det mere.

Tror nok både din og min x-partner er av det konfliktskye slaget. Og det er jo det som svir. At ting ikke ble snakket om, og så kommer ting frem nå som det er alt for sent til å gjøre noe med saken. 

Selv om jeg drømmer om at mannen min skulle ombestemme seg, så kan jeg ikke helt se for meg heller at vi ble sammen igjen heller. Jeg føler han har snudd ryggen til meg og sveket meg, og jeg ville aldri bli trygg på at han ikke gjorde det igjen.

Vi er ikke fiender, det har gått seg til. Og jeg vet at hvis jeg vil se barna evt i hans helg (hvis det skjer noe spesielt og det er naturlig å invitere) så MÅ vi være venner. Det motiverer meg veldig til å legge lokk på ting, og konfliktsky som han er, så spiller han med på at «alt er greit». Men det er jo ikke det, og jeg gråter ofte etter å ha sett han. Her er jeg noe rådløs på hvordan få dette til.

Ellers er du veldig flink til å gjøre ting som er bra for deg! Og veldig god innstilling på å gjøre det beste ut av det. Det tror jeg er veldig viktig, og hyggelig det å ha noen du kan snakke med. Noen som gir litt hyggelig oppmerksomhet. Jeg vet ikke om jeg er helt der. Men kanskje det er bare å hoppe i det.

Vi har foresten ikke vært separert 1 år, det er under det er under 6 mnd siden. Det er bare at han er tydelig nå på at han vil skilles så fort det lar seg gjøre. 

[Hjelpsom]

56 minutter siden, Sologvår said:

Selv om jeg drømmer om at mannen min skulle ombestemme seg, så kan jeg ikke helt se for meg heller at vi ble sammen igjen heller. Jeg føler han har snudd ryggen til meg og sveket meg, og jeg ville aldri bli trygg på at han ikke gjorde det igjen.

Føler vel litt det sammen, at hun svek meg. Samtidig kan jeg forstå henne, det siste året var vanskelig og spesielt det siste halvåret. Det som svir mest og føles som det største sviket er at hun sa hun elsket meg frem til det siste. Jeg nekter å tro at ene dagen elsker du en person og dagen etter så er det bare forakt igjen... 🙄

56 minutter siden, Sologvår said:

Men det er jo ikke det, og jeg gråter ofte etter å ha sett han. Her er jeg noe rådløs på hvordan få dette til.

Jeg sliter med det samme, jeg blir glad for å se henne, men gråter når jeg kommer hjem og får en enorm isklump i magen. Har ikke funnet ut hvordan jeg skal få taklet denne ennå. Men jeg har fått litt hjelp ved å faktisk skrive her på KG, man får ut litt tanker og kan også gi råd ut fra egne erfaringer og da kanskje gi litt råd til andre der forholdet ikke har krasjet helt ennå.

Føler så inderlig med deg og håper du kommer deg igjennom situasjonen din. Heier på deg og kanskje vi begge finner en ny som kommer seilende inn i livet vårt og tar oss med storm 🤗

Endret 8. mars 2023 av Useless

[AnonymBruker]

Sologvår skrev (1 time siden):

Enda verre er det med barna som har delt hjem. De er his meg mest, da mannen ikke følte overskudd til 50/50, men jeg er så lei meg for hvordan ting ble.

 

"Følte ikke overskudd"

For noe tull! Har du barn,så har du barn. Da må man bare stille opp, ferdig med det.

Anonymkode: fc4f5...f1a

[AnonymBruker]

Jeg er vel delvis denne mannen som har gått pga. manglende følelser. Ingen barn i bildet da. Hun er ei kjempebra dame, men jeg hadde det ikke bra, mye fordi jeg ikke det helt til å stemme med seksuell tiltrekning. Bruddet var, og er fortsatt, vondt og sårt. Egentlig ønsker jeg meg kun at hun har det bra. Også i den forstand at jeg hadde blitt veldig lykkelig om hun fant seg en superbra mann å dele livet med. 

Anonymkode: c3d38...818

[Hjelpsom]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

"Følte ikke overskudd"

For noe tull! Har du barn,så har du barn. Da må man bare stille opp, ferdig med det.

Du så hermetegnene ikke sant?! Er jo ikke hun som påstår dette, men mannen som gikk. Da blir det søkt å "angripe" henne 🙄

Eller missforsto jeg hva du prøvde å si? 🤔

[AnonymBruker]

Ja, min eks gikk fordi han mistet følelser.

Og så ble han sjalu da jeg fant en annen 😄

Forhold er rare saker.

Anonymkode: 7c1c9...1f4

[AnonymBruker]

Useless skrev (32 minutter siden):

Føler vel litt det sammen, at hun svek meg. Samtidig kan jeg forstå henne, det siste året var vanskelig og spesielt det siste halvåret. Det som svir mest og føles som det største sviket er at hun sa hun elsket meg frem til det siste. Jeg nekter å tro at ene dagen elsker du en person og dagen etter så er det bare forakt igjen... 🙄

Jeg sliter med det samme, jeg blir glad for å se henne, men gråter når jeg kommer hjem og får en enorm isklump i magen. Har ikke funnet ut hvordan jeg skal få taklet denne ennå. Men jeg har fått litt hjelp ved å faktisk skrive her på KG, man får ut litt tanker og kan også gi råd ut fra egne erfaringer og da kanskje gi litt råd til andre der forholdet ikke har krasjet helt ennå.

Føler så inderlig med deg og håper du kommer deg igjennom situasjonen din. Heier på deg og kanskje vi begge finner en ny som kommer seilende inn i livet vårt og tar oss med storm 🤗

Men, hun elsker deg sikkert enda. Men, det betyr ikke at hun har romantiske følelser for deg. 

 

Jeg har jo også følelser for min eks. Men, de ligner mye mer på søsken- kjærlighet enn noe annet. Og jeg er ikke interessert i å  fortsette å leve år inn og år ut, med noen som jeg ikke engang klarer å samarbeide med, og som jeg ikke klarer å ha sex med! 

Det blir to ganske viktige aspekter av et samliv. 

(Hilsen kvinne, som "forlot" mann) 

Anonymkode: 62467...1c3

[AnonymBruker]

Jeg fikk et godt tips av en terapeut; du skal ikke være klengete og be om flere sjanser. Du skal ordrett si «Åja, bare gå du. Jeg klarer meg fint alene. Lykke til». 
Terapauten nevnte at dette blir motsatt psykologi ovenfor partner. Partneren din forventer at du skal be på dine knær. For han blir du mer tiltrekkende om du viser at du fint klarer deg selv uten han. 

Anonymkode: 12fb8...054

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er vel delvis denne mannen som har gått pga. manglende følelser. Ingen barn i bildet da. Hun er ei kjempebra dame, men jeg hadde det ikke bra, mye fordi jeg ikke det helt til å stemme med seksuell tiltrekning. Bruddet var, og er fortsatt, vondt og sårt. Egentlig ønsker jeg meg kun at hun har det bra. Også i den forstand at jeg hadde blitt veldig lykkelig om hun fant seg en superbra mann å dele livet med. 

Anonymkode: c3d38...818

Dersom du går fra noen som har følelser for deg kan du banne på at hun hadde tatt det som ren fornærmelse at du ønsker hun får det bra med noen andre. To av mine ekser har sagt dette til meg ved brudd: at de håpet jeg ble lykkelig med noen andre. Det var utrolig sårende og føltes bare fullstendig respektløst i forhold til at verden faktisk ikke fungerer sånn at jeg bare kan bytte en mann mot en annen og så blir alt bra. Helt ærlig så hadde jeg bare lyst til å fike til dem for å ha vise så liten forståelse for min sorg..

Anonymkode: 8252b...d68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Dersom du går fra noen som har følelser for deg kan du banne på at hun hadde tatt det som ren fornærmelse at du ønsker hun får det bra med noen andre. To av mine ekser har sagt dette til meg ved brudd: at de håpet jeg ble lykkelig med noen andre. Det var utrolig sårende og føltes bare fullstendig respektløst i forhold til at verden faktisk ikke fungerer sånn at jeg bare kan bytte en mann mot en annen og så blir alt bra. Helt ærlig så hadde jeg bare lyst til å fike til dem for å ha vise så liten forståelse for min sorg..

Anonymkode: 8252b...d68

Ja, det er en merkelig ting å si. Men de skjønner jo ikke hvordan den andre har det i det hele tatt. 

Min ene eks sa "Du som er så pen, finner nok snart noen andre". Som om han hadde et overflatisk syn på kjærlighet (som en vare man kan finne omtrent til samme pris et annet sted).

Nå fant jeg meg faktisk noen andre - en som var helt motsatt ham....Men det tok lang tid å stole på at denne andre faktisk ville meg vel og ikke bare ville stikke etter noen år.

Anonymkode: 7c1c9...1f4

[Hjelpsom]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Dersom du går fra noen som har følelser for deg kan du banne på at hun hadde tatt det som ren fornærmelse at du ønsker hun får det bra med noen andre. To av mine ekser har sagt dette til meg ved brudd: at de håpet jeg ble lykkelig med noen andre. Det var utrolig sårende og føltes bare fullstendig respektløst i forhold til at verden faktisk ikke fungerer sånn at jeg bare kan bytte en mann mot en annen og så blir alt bra. Helt ærlig så hadde jeg bare lyst til å fike til dem for å ha vise så liten forståelse for min sorg..

Må si meg enig i denne. Det er vel som å få et ekstra spark mens man ligger nede. Men om man er enige om å gå fra hverandre så hadde det vært noe annet tenker jeg. 

[Sologvår]

Useless skrev (15 timer siden):

Føler vel litt det sammen, at hun svek meg. Samtidig kan jeg forstå henne, det siste året var vanskelig og spesielt det siste halvåret. Det som svir mest og føles som det største sviket er at hun sa hun elsket meg frem til det siste. Jeg nekter å tro at ene dagen elsker du en person og dagen etter så er det bare forakt igjen... 🙄

Jeg sliter med det samme, jeg blir glad for å se henne, men gråter når jeg kommer hjem og får en enorm isklump i magen. Har ikke funnet ut hvordan jeg skal få taklet denne ennå. Men jeg har fått litt hjelp ved å faktisk skrive her på KG, man får ut litt tanker og kan også gi råd ut fra egne erfaringer og da kanskje gi litt råd til andre der forholdet ikke har krasjet helt ennå.

Føler så inderlig med deg og håper du kommer deg igjennom situasjonen din. Heier på deg og kanskje vi begge finner en ny som kommer seilende inn i livet vårt og tar oss med storm 🤗

Tusen takk for veldig fine innlegg. Ja det hjelper veldig å snakke evt skrive om hvordan jeg har det. Og det å møte noen i tilnærmet lik situasjon var godt. Jeg blir litt fanget i mitt eget hodet og blir sprø av det. Tenker for mye innover og noe er galt med meg. Men min også lovet en hel haug av ting på slutten og dedikerte sine følelser, for så å plutselig «ombestemme» seg og bli kald.
 

Og det er jo lov å ombestemme seg men jeg tviler sterkt på at det kom så plutselig som mannen hevder da. Men han om det, jeg må legge fortid bak meg å se fremover. Ikke grave meg lengre ned nå men rette blikket utover, og vekk fra mitt indre. Som du sa, gjøre det beste ut av det.

Jeg vet ikke om jeg er helt klar for å åpne opp for noen ny enda. Men kanskje jeg kan finne en måte å ta meg selv med storm! Eller kanskje det holder å bare leve hverdagsliv, finne de små gledene.
 

Uansett, takk for at du heier på meg. Heier på deg og og tror på en lysere fremtid der det er enklere fir oss å omgåes eksene!

[Hjelpsom]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk et godt tips av en terapeut; du skal ikke være klengete og be om flere sjanser. Du skal ordrett si «Åja, bare gå du. Jeg klarer meg fint alene. Lykke til». 
Terapauten nevnte at dette blir motsatt psykologi ovenfor partner. Partneren din forventer at du skal be på dine knær. For han blir du mer tiltrekkende om du viser at du fint klarer deg selv uten han. 

Anonymkode: 12fb8...054

Har hørt om dette før. Alle klarer seg vel fint alene, men når du mister den som betyr mest for deg, så påvirker det deg enormt. Man kommer seg videre, men det tar tid for noen og mange finner lykken på nytt. Det er ikke sikkert man blir mere tiltrekkende heller om man er likegyldig, det er vel litt avhengig av hvor lenge man har vært partnere.

Det er en enorm omstilling og noe takler det bedre en andre og da er det ikke så lett å nonsjalant si "bare gå". 

[Sologvår]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

"Følte ikke overskudd"

For noe tull! Har du barn,så har du barn. Da må man bare stille opp, ferdig med det.

Anonymkode: fc4f5...f1a

Uff, jeg burde ikke skrevet det om han. Han fortjener ikke at jeg var så negativ. Det er det værste å kritisere den andre som foreldre. Han er strålende til å hjelpe meg når jeg er syk. Da er han ikke kjip og sier «det er ikke min dag». Men ja, han sier Jannicke har kapasitet til 50/50. Og det er jeg jo takknemlig for hvert øyeblikk med barna. Skulle jo helst hatt de 100%, men selvfølgelig må de ha tid med far. Vi er like viktige som foreldre uavhengig av sammværsprosent.

[Sologvår]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er vel delvis denne mannen som har gått pga. manglende følelser. Ingen barn i bildet da. Hun er ei kjempebra dame, men jeg hadde det ikke bra, mye fordi jeg ikke det helt til å stemme med seksuell tiltrekning. Bruddet var, og er fortsatt, vondt og sårt. Egentlig ønsker jeg meg kun at hun har det bra. Også i den forstand at jeg hadde blitt veldig lykkelig om hun fant seg en superbra mann å dele livet med. 

Anonymkode: c3d38...818

Det er jo fult forståelig, det er en menneskerett å kunne skille seg/gå fra partner. Jeg har jo ingen menneskerett på ekteskapet når han vil ut. Det er en ærlig sak. Det er bare så innmari vondt, spesielt med barn i bildet. Sånn sett synes jeg du var veldig fornuftig som gikk nå og ikke ventet til etter barna kom.

Min gikk fra meg av samme grunn som han ble sammen meg for, så det var jo ikke noen sider ved meg som kom som en overaskelse på han. Sånn sett skulle jeg ønske han gikk før barn. (Men vil ikke vært uten barna mine så føler ikke på anger heller)

[Sologvår]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ja, min eks gikk fordi han mistet følelser.

Og så ble han sjalu da jeg fant en annen 😄

Forhold er rare saker.

Anonymkode: 7c1c9...1f4

Hahaha, ja det var pussige saker. Håper du er lykkelig i nytt forhold:)